Høringsuttalelse-forskrift om forbudte og halvauto våpen

[Stu]

Det er ikke så lett å bli enige når utgangspunktet er så forskjellig.

 

Noen (f.eks meg) syns det er veldig greit å slippe å kjøpe nytt våpen når noe man har før er egnet til jobben.

Andre (f.eks hassel) er mer å regne som samler, uten at det er noe negativt i det.

 

Jeg forstår at hassel er redd for å møte argumentet om at han ikke trenger ny westernbørse til jakt, når han har x nesten like westernbørser fra før, men for meg er det totalt underordnet de pengene/plassen/ekteskapet jeg selv vil spare på litt fleksibilitet.

 

Men som jeg forsøkte å påpeke tidligere, så lenge man også bruker børsa til det den ble ervervet for, så er ikke dette et faktisk problem? Det er kun når man jukser med ervervsgrunn at dette faktisk blir noe som kan bli slått ned på.

[Erlend Meyer]

Det er kun når man jukser med ervervsgrunn at dette faktisk blir noe som kan bli slått ned på.

Det er den tolkningen jeg forventer POD legger til grunn, men som sagt er ingen av oss tankelesere. Om POD ikke ser på dette som et problem (eller i det minste ikke en bindende kontrakt) er hele diskusjonen meningsløs, selv om man skulle mene at en slik tolkning er i vår interesse hjelper det lite om forvaltningen ikke er enige. Vi kan ikke tvinge de til å dele vårt syn, selv om vi selvfølgelig kan terge frem innskrenkinger om de mener vi prøver å omgå reglene. Men da er det deres tolkning som vil ligge til grunn, ikke vår.

[Hassel]

Hva har egentlig POD med saken å gjøre? Jeg diskuterer lovverket.

[Erlend Meyer]

Og hvem tolker lovverket da? Du snakker jo selv om at hvordan vi håndterer dette vil kunne påvirke hvordan POD vil tolke reglene i fremtiden?

Eller var poenget at denne kontrakten binder oss selv om motparten ikke ser det slik? Bryter man en avtale om ingen av partene oppfatter den som bindende?

[Varegg]

Det er ikke så lett å bli enige når utgangspunktet er så forskjellig.

 

Noen (f.eks meg) syns det er veldig greit å slippe å kjøpe nytt våpen når noe man har før er egnet til jobben.

Andre (f.eks hassel) er mer å regne som samler, uten at det er noe negativt i det.

 

Det koker vel egentlig ned til at har du ervervet et våpen til jakt så bruker du det til jakt, har du ervervet for konkurranse så er det du bruker det til. At noen klarer seg med ett våpen mens andre føler de trenger 25 har ingenting med saken å gjøre.

 

Det er dette du har signert på som er en avtale mellom deg og den med signerende myndighet for politimesteren i ditt distrikt.

 

I utgangspunktet spiller det ingen rolle hva som står på skjema, som enhver annen kontrakt eller avtale er den bindende for begge parter så lenge ingen av partene bryter avtaleteksten, og etter Hassel, flere andre og min mening er det et avtalebrudd å bruke jaktvåpen til konkurranse eller omvendt ... dette i samme kategori som om du skulle bruke samlervåpen til jakt osv osv osv.

 

Et viktig prinsipp er at har du inngått en avtale så følger du denne, forandrer behovet seg fra å være et jaktvåpen er det ikke verre enn å søke bruksendring.

 

Og er det ikke ødelagt så ikke prøv å fix det.

[Erlend Meyer]

Varegg: En kontrakt er ikke verdt mer enn partenes vilje til å håndheve den. Hvis ingen av partene ønsker å håndheve deler av den så skjer det absolutt ingenting, så hva politiet/pod mener må vel være relevant? Og hva med legalitetsprinsippet? Er ikke det litt viktigere enn våpenloven?

[wheelgunner686]

Og hva med legalitetsprinsippet? Er ikke det litt viktigere enn våpenloven?

Du vet at legalitetsprnisppet heller ikke hjemlet i noe annet enn uskreven sedvane?

 

Det regnes riktignok som så innarbeidet at det må ansees å ha samme rang som paragrafer i grunnloven (konstitusjonell sedvane), men det er likefullt en uskreven regel...

[Erlend Meyer]

At prinsippet ikke er nedskrevet er litt problematisk, men som du også sier har i det minste deler av det samme rang som grunnloven. I praksis vil det vel si at man må ha svært gode grunner for å fravike det, og det ser jeg ikke i denne saken. Men her er vi vel alle på dypt vann, så litt ydmykhet er vel på sin plass.

 

Og igjen, finnes det noen dokumentasjon på at POD prøver å sette seg over legalitetsprinsippet i denne saken? Slik jeg har forstått saken er dette en tolkning som folk her inne har gjort basert på egen rettsforståelse, om POD ikke deler den er vel saken ganske grei? Eller tror noen at vi kan tvinge POD til å respektere en kontrakt under disse forutsetningene?

[Varegg]

Varegg: En kontrakt er ikke verdt mer enn partenes vilje til å håndheve den. Hvis ingen av partene ønsker å håndheve deler av den så skjer det absolutt ingenting, så hva politiet/pod mener må vel være relevant? Og hva med legalitetsprinsippet? Er ikke det litt viktigere enn våpenloven?

 

Nå er vel du ganske alene om å ikke ville håndheve den så jeg ser vel ikke helt argumentet ditt, og hva er det med en innvilget våpensøknad som du og Politiet har signert som strider med legalitetsprinsippet og/eller våpenloven?

 

Dette henger jo sammen og er ikke adskilt på noen måte slik du antyder, det er jo såpass enkelt som at hvis du bryter våpenloven i den forstand at du misligholder grunnlaget for våpensøknaden så kan du miste retten til å eie et eller flere våpen, politiet kan trekke tilbake våpenkortet ditt HVIS du blir tatt ... at du eventuelt ikke blir tatt har ikke noe med at politiet ikke har vilje til å håndheve avtalen.

 

Så langt POD er innblandet i denne prosessen er å legge føringer for håndhevingen, ikke selve håndhevingen eller utformingen av loven som skal håndheves ...

 

Du blander litt funksjonene til POD og politiet i denne tråden men igjen er det vel jeg som må skjønne hva du mener heller enn at du må ordlegge deg korrekt

[Varegg]

Prinsipper er viktige Erlend, det har du helt rett i men de er langt ifra hogd i stein på samme måten som grunnloven, legalitetsprinsipper er som regel førende i den forstand at domstolen f.eks har dømt en lignende sak tidligere og bruker den eller de som referanse ... men ikke misforstå dette som at det er hogd i stein for det er ikke en mal som skal brukes men en mal som kan brukes.

 

Men er vi ikke et godt stykke utenfor det tråden egentlig handler om?

[vingemutteren]

Gløtter litt på diskusjonen, og kanskje det er nevnt. Men bruk av konkurranse våpen til avlivning ved felle fangst er jo spesifisert som lovlig. Riktig nok ikke i samme lov, men dog gir det en pekepin på at det ikke er fullt så ille som man skal ha det til.

 

Loven er grei den, men i beste fall uklar på punkt som sekunder bruk. Det er klart at en jeger lovlig kan konkurrere med jakt rifla, og da må det nesten gjelde andre veien og.

 

Med tanke på at konkurranse skyttere i utgangspunktet kun får erverve 1 våpen, vil problemet være i utgangspunktet ikke eksisterende. Ja noen vil få en teoretisk mulighet til ett våpen eller tre mer tilgjengelig til jakt enn rene jegere. Men det har ingen betydning.

Det som har en betydning er om våpenet ervervet til konkurranse faktisk blir brukt til det omsøkte formål eller ei.og at det er hoved bruksområdet som man har inngått en avtale på.

 

Om man absolutt skal finne på en regel for å regulere dette, så er det bare å kreve at man har en ledig plass i sin jaktvåpen garderobe, om man skal benytte konkurranse våpen til tilfeldig jakt.

 

Alt dette er uansett foreldet tankegods, konkurranse våpen bør kun reguleres utfra behov og aktivitet. Hva man så ellers skulle finne på å bruke de til av lovlig aktivitet er da irrelevant.

Alt bunner i dagens foreldede våpenregister, med manglende rappoterings system og rutiner på alle nivå opp mot sportsskyting. Gi klubbene log in mulighet der de kan oppdatere medlems registeret inkludert aktivitet opp mot ett automatisert våpenregister, og sporten vil holde orden i eget hus.

[wheelgunner686]

Men bruk av konkurranse våpen til avlivning ved felle fangst er jo spesifisert som lovlig.

Nja, dette er det som står i Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst:

 

"§ 35. Avliving av fanget vilt

 

Ved tilsyn med fangstredskap som fanger viltet levende, plikter brukeren straks å avlive innfanget vilt. Avlivingen skal skje sikkerhetsmessig forsvarlig og på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødig lidelse.

 

For avliving av gaupe, jerv, rødrev, grevling og villmink som er fanget i bås eller fangstbur kan salongrifle, revolver eller pistol i kaliber 22 LR nyttes."

 

At dette må tolkes slik at "dette kan du bruke konkurransevåpenet ditt til hvis du har et", og at dette ikke burde regnes som et selvstendig behovsgrunnlag, er vanskelig utifra denne paragrafen alene. Det imidlertid oppgitt i våpenrundskrivet at det ikke skal innvilges håndvåpen til dette etter såkallt "sikker forvaltningenspraksis", uten at det er spesifisert nærmere hjemmel for denne tolkningen annet enn sedvane.

 

Det er ukjent for meg om det er prøvet for retten hvorvidt nevnte paragraf må regnes som behovsgrunn under våpenloven.

Edited July 22, 2013 by Guest

[Stu]

Det er dette du har signert på som er en avtale mellom deg og den med signerende myndighet for politimesteren i ditt distrikt.

 

I utgangspunktet spiller det ingen rolle hva som står på skjema, som enhver annen kontrakt eller avtale er den bindende for begge parter så lenge ingen av partene bryter avtaleteksten, og etter Hassel, flere andre og min mening er det et avtalebrudd å bruke jaktvåpen til konkurranse eller omvendt ... dette i samme kategori som om du skulle bruke samlervåpen til jakt osv osv osv.

 

Et viktig prinsipp er at har du inngått en avtale så følger du denne, forandrer behovet seg fra å være et jaktvåpen er det ikke verre enn å søke bruksendring.

 

Og er det ikke ødelagt så ikke prøv å fix det.

 

Jeg er enig i at ordlyden ved signaturfeltet tilsynelatende sier det du/dere hevder, men jeg har alltid gått ut i fra at dette er klønete formulert og ikke i tråd med intensjonen, og som Erlend påpeker, ei heller hjemlet i lov/forskrift.

Selv om Erlend setter det på spissen når han sier at det like gjerne kunne stått avhending av førstefødte eller tilsvarende, så har han faktisk et ganske stort poeng.

 

Jeg klarer ikke i min villeste fantasi å se at det skulle være ønskelig eller sannsynlig at det ble tatt ut straffereaksjon mot en aktiv leirdueskytter som drar med sporting hagla på stillestående jakt, eller når en DFS skytter tar med sin sauer når han blir invitert som postskytter på storviltjakt.

Jeg klarer heller ikke å forstå at noen hardnakket mener at disse må kjøpe nye dyre våpen istedenfor å benytte det man har fra før, som man allerede skyter bra med.

Jeg gjentar gjerne, problemet oppstår først når noen lyver om ervervsgrunnlag, ikke at man bruker våpen til flere formål.

 

Frykten for at konkurransevåpen skal bli brukt mot de som ønsker å erverve nye jaktvåpen er vel også ganske uforutsmessig blåst opp, da det er vanskelig å ikke ha forståelse for at noen ikke ønsker å utsette nøyaktige presisjonsinstrumenter (konkurransevåpen) for et hardt liv i en regnvåt eller frossen skog.

[Varegg]

At det står noe på våpensøknaden som ikke hører hjemme der kan du bare glemme, finnes ikke en bokstav for lite eller for mye som ikke er nøye veid først, såpass kan du stole på byråkratiet, så å gå utifra at det tolkes noe anderledes enn ordrett blir en fortolkning for egen regning hvis ikke politiet eller POD har lagt en føring for hvordan deler av søknaden kan tolkes annet enn ordrett.

 

På slikt vis kan definisjon på en lov eller forskrift faktisk være lenger enn ordlyden i den orginale teksten, det er ikke uvanlig!

[Tretvoll]

Slik jeg ser det er det litt subtilt... Og det er jo vanskelig.

 

Den norske våpenloven åpner for at man kan eie så mange våpen man har behov for. Kan man dokumentere ett behov, får man kjøpt et våpen for å dekke det behovet.

Tidligere ble dette håndhevet ganske strengt og uforutsigbart, noe som ga en del merkelige utfall. Ikke overraskende var en del av problemet saksbehandlers manglede kompetanse, og en kan misstenke en "hold i gjenn mest mulig" holdning.

 

Men slik våpenloven praktiseres i dag, trenger man i realiteten ikke å dokumentere ett behov. Det hoder med å dokumentere at man har en anledning til å bruke våpenet.

Jeg føler at jeg må utdype litt: Dersom du er jeger, har man laget en forenklet forvaltning som legger til grunn at en Jeger trenger intill 6 våpen for å dekke vanlig jakt.

Dersom du er konkurranse skytter legger man til grunn at du trenger ett våpen til hvert program, dersom programmene krever forskjellige våpen.

 

Du trenger derfor ikke lenger redegjøre for hvorfor du har behov for en rifle i .308 MOA i DSSN, når du har to .308 rifler til jakt fra før.

Man har fra forvaltningens side (Etter påtrykk/sammarbeid fra skytterorganisasjoner) lagt til grunn at det stilles andre krav til sports og jaktvåpen. Du trenger derfor ikke redegjøre, dokumentere for at "dine" to jaktrifler ikke egner seg for DSSN skyting, eller motsatt.

 

"hemmeligheten" her, er at dette er et system basert på tillitt. Man innser at det blir et veldig tungvint system for alle parter, dersom man ikke legger denne forutsetningen til grund. Dersom det blir vanlig å undergrave denne tillitten, faller systemet sammen.

 

Og her kommer det subtile...

 

Det er "greit" å konkurrere med et jaktvåpen.

Men det er ikke greit å kjøpe et "jaktvåpen" for å bruke det til sport..

(eller motsatt)

 

Dersom man jukser med denne subtile forskjellen, undergraver man hele tillitten som dette systemet er basert på, og "man" er nødt til å falle tilbake til å måtte redegjøre spessielt for hvert våpenkjøp.

 

Derfor er det også viktig at man endrer bruksområde, når man bytter/utvider bruk av våpenet.

 

Jeg fostår (ikke ) at mange klarer seg fint med en rifle, men det er viktig for de som ikke gjør det at dette forenklede systemet består!

 

Det er under 10 år siden man måtte krangle og klage for å få kjøpe en .223, hvis man hadde en .375 fra før... Uansett om du er "samler" eller ikke, så vil vi ikke tilbake dit ?

[Hassel]

Jeg forstår at hassel er redd for å møte argumentet om at han ikke trenger ny westernbørse til jakt, når han har x nesten like westernbørser fra før, men for meg er det totalt underordnet de pengene/plassen/ekteskapet jeg selv vil spare på litt fleksibilitet.

 

Jeg har ikke westernvåpen til jakt. En Marlin 1895 er ikke tilatt i noen form for konkuranse i regi av scandinavian wester shooters, bare for å ha det på det det rene.

 

Det som jeg blir litt forundret over, er at man kan få inntrykket av at mange er mer en villige til å ofre tungrodde prinsipper og andre jegere/skyttere for litt mer bekvemmelig forhold for seg selv.

 

Skal jeg koke ned hele min argumentasjon i denen tråden til en liten påstand er det denne.

 

"om skyttersiden velger å overse avtalen som ligger til grunn for innvilgelsen av et våpen til spesifiserte bruksområder, så åpner vi for at også den andre siden kan overse den gjensidige avtalen og innlemme konkurransevåpen i jaktvåpengarderoben."

 

Det blir for meg et grunnleggende og univerielt prinsipp, loven må gjelde for alle. For å sitere E. Kant

Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov

Det er ikke den lill 10% av mine skytevåpen som er innvilget til jakt jeg er bekymret for, til tross for at enkelte ser ut til å prøve å gjøre dette til en egen personlig agenda for meg.

[Varegg]

Hvis du strekker strikken litt er nok Tretvoll sitt innlegg det kompromiet vi lever godt med i dag, vil tro begge sider synes det er "greit" at vi ser igjennom fingrene med visse overtramp men at dette ikke bevisst blir brukt for å undergrave systemet ... er forskjell på å se igjennom fingrene og å tro at hånda er usynelig, det kan føre til at det strammes inn betraktelig, kall det gjerne skremselspropaganda men jeg kan ikke skjønne at å omgå reglene skal være fast kotyme og samtidig sette oss selv i en situasjon hvor vi risikerer en smekk på lanken fordi tilliten vi har opparbeidet oss blir kastet bort fordi vi ikke anså avtalen som viktig å overholde.

 

Er derfor flere med meg synes det er rart at man argumenterer for noe som kan sette oss i et dårlig lys og i verste fall ende med en mye strengere våpenlov enn den vi har i dag.

[Lindskog]

Hvis det du krysser av på i våpensøknaden er så bindende som dere mener så er det ikke lov å skyte en organisert jaktfeltkonkurranse med jaktbørsa. Det er konkurranse, ikke trening, og ifølge en del her forbudt. Men dette "vet" vi jo er feil, det er lov å skyte jaktfelt med jaktbørsa. Hvordan det da er mulig å komme til at det motsatte er forbudt er for meg komplett uforståelig.

 

Tretvoll nevner det subtile, at det er "greit" å konkurrere med et jaktvåpen, men det er ikke greit å kjøpe et "jaktvåpen" for å bruke det til sport. Helt enig der, og det er det jeg og Erlend Meyer har sagt hele tiden: Det er ikke snakk om å ljuge og søke på konkurranse kun for å unngå garderoben. Det er snakk om å jakte en gang i blant med et våpen ervervet til konkurranse som er lovlig også til jakt, typ Sauer 200STR. Og hvis det er lov å skyte jaktfelt med jaktbørsa (og det er vi vel faktisk enige om at er, eller?), ja så må det også være lov å ta med Saueren på post.

[wheelgunner686]

Jeg klarer ikke i min villeste fantasi å se at det skulle være ønskelig eller sannsynlig at det ble tatt ut straffereaksjon mot en aktiv leirdueskytter som drar med sporting hagla på stillestående jakt, eller når en DFS skytter tar med sin sauer når han blir invitert som postskytter på storviltjakt.

Det er det heller ikke og det er antagelig derfor denne mulighet etter loven er sovende, nærmest i koma. Det at lover kan ha utilsiktet effekt er ikke noe som er uvanlig, derav begrepet skjønn. Er man bekymret er det nok med et lite skriv til politiet om at man ønsker å dekke et ekstra behov med et eksisterende våpen, så blir det nok raskt besvart med "sett i gang". Da har man sitt på det tørre formelt.

 

Jeg klarer heller ikke å forstå at noen hardnakket mener at disse må kjøpe nye dyre våpen istedenfor å benytte det man har fra før, som man allerede skyter bra med.

Se punktet over.

[Erlend Meyer]

"om skyttersiden velger å overse avtalen som ligger til grunn for innvilgelsen av et våpen til spesifiserte bruksområder, så åpner vi for at også den andre siden kan overse den gjensidige avtalen og innlemme konkurransevåpen i jaktvåpengarderoben."

 

Igjen føler jeg behov for å etterlyse litt fakta. Vet vi at de ser på dette som en gjensidig avtale? Det er jo et helt sentralt premiss i argumentet ditt. Har det blitt vedtatt på et møte? Står det skrevet noe sted?

 

I tillegg sliter jeg med å se at denne avtalen er symmetrisk, den inneholder ingen klare forpliktelser for motparten, så hva kan vi egentlig gjøre om de plutselig snur i denne saken? Hvordan kan vi tvinge de til å respektere denne avtalen? Slik jeg ser det er det ingenting som hindrer de i å fjerne klausulen, om ikke vi kan vise til noen klar lovhjemmel som krever en slik begrensing er det vel ikke stort å gjøre. I følge avtalen frasier vi oss en frihet, men hva får vi egentlig i retur annet enn antagelsen om en gunstig praksis? Hva skjer om de lar kontrakten stå og likevel setter et tak på antall våpen? Som kjent er ikke våpenloven en rettighetslov, vi har dessverre ingen lovfestet rett til et ubegrenset antall våpen selv om vi skulle oppfylle alle kravene loven setter.

[wheelgunner686]

Men dette "vet" vi jo er feil, det er lov å skyte jaktfelt med jaktbørsa. Hvordan det da er mulig å komme til at det motsatte er forbudt er for meg komplett uforståelig.

Hvor i fra "vet" du dette? Kan du henvise til denne hjemmelen? Eller er det bare noe du antar basert på at "alle gjør det"?

[Hassel]

Lindskog - problemstilligen din er belyst og besvart for et par tider siden i tråden.

Skyter du jaktfelt med jaktvåpenet ditt kan det regnes som trening til jakt altså en del av det bruksområdet våpnet skal dekke.

 

Bruker jeg derimot 44 magnum marlinen min til jakt... da har jeg personlig om definert bruksområdet det ble innvilget til...

 

Igjen føler jeg behov for å etterlyse litt fakta. Vet vi at de ser på dette som en gjensidig avtale? Det er jo et helt sentralt premiss i argumentet ditt. Har det blitt vedtatt på et møte? Står det skrevet noe sted?

 

Jeg underskriver på at jeg ikke skal nytte et våpen til annet en det bruksområdet jeg har søkt om det til. Det ligger da til grunnat at avtalen også holdes, ergo har jeg da lov til å erveve et annet våpen (subsidiert endre bruksområde) til et annet bruksområde. Lovteksten beskriver nøye hava som kan gå på tvers av grener og forbund.

Problemstillingen er rent teoretisk og prinsippiell - men om vår side går inn for å overse avtalen, hva ofres, hva tjener vi på det?

[wheelgunner686]

Spørsmålet mitt var rent retorisk (men du har helt rett Hassel).

 

Jeg ønsket å illustrere at forholdet jakt/jaktfelt, av den grunn Hassel oppgir, ikke holder til å bevise påstanden om at du uten videre kan benytte våpen til annet enn det søknaden er innvilget for.

[Guest]

Jeg er også opptatt av nøyaktighet, og ærlighet, men det ville nok ikke vært noe problem i praksis med Marlinen til rådyrjakt, den er velegnet, og lovlig selv det kansje ville bli en slags om definering. Siden jeg er mest jeger/ konkurranse skytter med rifle for tiden er det meste av konkurranse/trening med jaktrifler av det gode som forberedelser til jakt. Ellers syns jeg dette har blitt mye prat om lite, og kan ikke se at støy om dette fører noe vei, annet en til enda mer byråkrati. Så lenge det varer har vi gode muligheter til en grei jakt garderobe selv om dennes begrensning er noe sprøyt.

[Hassel]

Så (satt på spisse) mark, du ser ikke noen grunn til unngå å skape presedens (eller legalitets prinnsipp) ved å begrense jaktvåpen garderoben til å også omfatte konkurranse våpen som kan nyttes til jakt?

[Guest]

Jeg ser denne. Nei, jeg vil ikke det, og jeg er helt enig i viktigheten i å overholde en kontrakt enten det er med staten eller ikke. Mao, så ville jeg ikke selv "omdefinere" en søknad i ettertid da jaktgarderoben er romslig nok for meg, i tillegg til dedikerte konkurranse våpen. Jeg er altså enig i det du bl.a. har sagt hittil i denne tråden. Jeg tror likevel ikke det ville blitt noen problemer ved en ev. kontroll, men man bør kansje være litt på tå hev for tiden.

[vingemutteren]

Først av alt så har jeg ikke påstått at felle fangst gir ervervsbehov for håndvåpen, det var kun ett eksempel på lovverk om forutsetter at man kan bruke hva man har som er egnet.

 

Ellers registrerer jeg Hassels tanker om jaktvåpen og konkurranse, (Trening til jakt) og kan ikke se noen feil i de.

 

Likefult er det klart at det enkelte sier om å skrive/ringe inn en bruksendring er utopi (I hvert fall på C\SunnMøre).

 

Jeg har faktisk forsøk å registrere enkelte våpen til kombinert jakt og konkurranse, med klart avslag med begrunnelse at så ikke er tillat og at systemet ikke åpner for det (Les våpenregisteret). Jeg kan heller ikke sjonglere med å endre ervervsgrunnlaget etter sesongens bruk, da en endring til jakt kun fordrer plass i garderoben, mens endring tilbake til konkurranse fordrer full søknad og dokumentasjon.

 

Beskjeden jeg fikk var å registrere erverv etter hva jeg i hovedsak skal bruke rifla til, og søke om omregistrering om dette behovet skulle falle bort. Med andre ord, er rifla i hovedsak brukt til konkurranse, skal den være registrert på konkurranse, og motsatt.

Det som var viktig var hovedbruksområdet, ikke eventuelle kortvarige lovlige sekundær behov som reserverifle til jakt i tilfelle jeg ramler med jaktrifla.

 

Siden dette har jeg fulgt ordren, og nesten alle mine langvåpen er registrert på jakt. Da dette er hovedbruksområdet, men nå kommer det en rifle som er skreddersydd til mitt konkurranse bruk, som samtidig fint kan gjøre jobben som reserverifle på storviltjakt/gåsejakt en hendig gang. Og jeg ser i utgangspunktet ikke noe problem i det.

Nå kan man jo si at nei, du må kjøpe deg en ekstra rifle til det bruket (Og det kunne jeg jo, har da plass i garderoben, men hvorfor skal jeg tvinges til å bruke penger når jeg selv er villig til å bruke konkurranserifla til backup våpen?

 

Og der er det jeg mener dagens praksis er fin, man erverver etter behov. Og man bruker etter behov. Med unntak av noen svært få som bevist registrerer våpen til DFS som de kun har tenkt å jakte med, fungerer dette greit. Med en eventuell pålagt rapportering/registrering av all konkurranse aktivitet, blir man kvitt det bittelille problemet også.

 

Når dette er sagt, det er ikke sikkert det slik loven skal tolkes. Jeg sier kun at det fungerer.

[Hassel]

Nettopp

Når dette er sagt, det er ikke sikkert det slik loven skal tolkes. Jeg sier kun at det fungerer.

Når forvaltningen begynner å tøyse, så er det lovverket som er vår støtte.

[Guest]

Litt mer tydelig av vingemutteren enn det jeg fikk frem i kveld. Jeg siktet til det samme, f.eks. banesauer ervervet til konkurranse/langthold brukt til felling av en rådyrbukk som en reserveløsning. Men jeg skjønner at dette i en spesiell situasjon kan bli galt, da å bruke hodet var kansje litt mer ok for noen år siden Ellers er lovverket det gjeldene ja, ikke en saksbehandler i dårlig humør.

[00000]

Tidligere ble dette håndhevet ganske strengt og uforutsigbart, noe som ga en del merkelige utfall. Ikke overraskende var en del av problemet saksbehandlers manglede kompetanse, og en kan misstenke en "hold i gjenn mest mulig" holdning.

Dette er din erfaring Tretvoll. Men mange av oss, som sognet til andre våpenkontor enn deg, hadde ingen slike problemer. Vi fikk, mer eller mindre, innvilget så mange jaktrifler vi måtte ønske. For oss er jaktgarderoben "a pain in the ass".

[Nooby]

La oss enes om at en innvilget søknad er en bindende avtale mellom øvrigheten og deg. På skjemaet kan du krysse av for om våpenet er godkjent til jakt. Søker du om en konkurranserifle, som er lovlig til jakt i Norge, krysser du ja her. Når innvilget søknad foreligger, står det svart på hvitt at våpenet er innvilget til konkurranse og at våpenet er godkjent til jakt.

 

Legg merke til formuleringen "[...] ikke skal brukes til annet enn det som er oppgitt i søknaden." Det kan bare forstås som søknaden sett under ett. Dermed er ikke hva du oppgir i rubrikken "Våpenet skal brukes til:" uttømmende. Man må se på søknaden som helhet.

 

Eller?

[Stu]

Det som jeg blir litt forundret over, er at man kan få inntrykket av at mange er mer en villige til å ofre tungrodde prinsipper og andre jegere/skyttere for litt mer bekvemmelig forhold for seg selv.

Nå skrev du ikke noen spesifikk mottaker til denne, men siden jeg ble sitert over velger jeg å anse den som rettet mot meg.

Jeg skrev spesifikt hvorfor det tenkte problemet ikke faktisk er et problem, men hvorfor er "vår" agenda om å gjenbruke våpen kontra å kjøpe nytt brått så fryktelig egoistisk, mens de som ønsker ekstra duplikate våpen selvsagt bare ønsker det beste for felleskapet?

Dagens løsning fungerer jo helt glimrende for alle, og det hypotetiske problemet har enda ikke vist seg å faktisk være noe problem, ikke sant?

 

Det er ikke den lill 10% av mine skytevåpen som er innvilget til jakt jeg er bekymret for, til tross for at enkelte ser ut til å prøve å gjøre dette til en egen personlig agenda for meg.

Nå brukte du deg selv som eksempel, og da må du nesten tåle å være eksempel videre, uten at du trenger å innta en offerposisjon. Det er såvidt jeg kan se ingen som har tildelt deg noen annen agenda enn den du åpenbart fronter.

Dersom du har fått inntrykk av noe annet, så var ikke det intensjonen.

 

Forøvrig oppsummerer Nooby den sagnomsuste signatur-problemstillingen ganske så greit, så da har vi vel ikke noen uoverenskomst lenger?

[Erlend Meyer]

Når forvaltningen begynner å tøyse

Hvilken autoritet eller innsikt gir deg rett i den konklusjonen? Vingemutteren beskriver en reell erfaring, det er det tragisk lite av i denne tråden. Og svaret han fikk er i god overensstemmelse med loven som skiller klart mellom behovskriteriene for jakt og konkurransevåpen. At man derfor bare kan registrere våpenet på ett bruksområde gir mening, også att en hver bruksendring må strengt tatt kreve full saksgang.

 

Jeg vet du ikker er enig i at denne tolkningen er gunstig, men har du noe som helst av fakta som motstrider den?

[Erlend Meyer]

En liten oppfølging: Ditt argument har hele tiden vært at så lenge vi følger "din" tolkning så vil ikke POD ha noen grunn eller åpning for å endre på den. Men hva om de skulle gjøre det likevel, har du da noen reelle tvangsmidler for å tvinge de til det? Hvordan skulle du klare det? Problemet slik jeg ser det er at "avtalen" kun holder vann så lenge begge POD ønsker, det øyeblikket de endrer mening har vi ingen virkelige pressmidler til å endre på det, selv om hver eneste skytter og jeger skulle følge den.

 

Will Rogers sa at "Diplomatikk er kunsten å si 'snill bisk' mens du leter etter en stein", du sier bare 'snill bisk' i håp om at hunden før eller siden vil tro på det.

[vingemutteren]

Jeg skjønner Hassels problemstilling godt jeg, kanskje ikke minst fordi jeg er av de som flittig benytter meg av nevnte lovtekst for å "tvinge" gjennom saker enten hos lokalt våpenkontor eller hos POD.

 

Tro det eller ei, men POD håndterer t.d. klager iht. lovverket. Petimeter nøyaktig faktisk, kan man dokumentere med henvisning til relevant paragraf, så får en stort sett innvilget.

 

Men problemstillingen Hassel viser til, kommer først i spill i det øyeblikk en fjerner våpeneiers rettighet til å erverve etter behov og program (Til konkurranse). I dag har vi en paragraf som sikrer oss dette, kombinert med en håndhevingspraksis som lar bruker bestemme om konkurransevåpenet i tillegg skal brukes til jakt eller ei.

 

Det viktige her er at det er den enkelte skytter selv som vurderer om konkurransevåpenet også skal brukes til jakt eller ei, og at dette er en mulighet som ikke tillegges noen vurdering av forvaltningen ved vurdering av ervervs behov.

 

Hassel er redd praksisen skal medføre endringer som gjør det aktuelt at jakt og konkurranse våpen blandes sammen igjen, slik at det ikke lenger er skytter men forvaltning som skal bestemme våpenets bruksområde, og påvirkning av eventuelt andre søknader.

Fullt forståelig, og gitt ett slikt scenario er det bedre at konkurransevåpen ikke får brukes til jakt. Selv om det er kontraproduktivt, da skaden for konkurranseskyttere kan bli svært stor.

 

Problemstillingen går på å få beholde dagens ervervsregime, kombinert med en klarere definisjon av sekundærbruk av konkurransevåpen som ikke blander ett eventuelt sekundærbruks behov opp mot ervervs behov.

Muligens koblet opp mot om man har ledig plass i jaktvåpengarderoben eller ei.

 

Jeg mener dette allerede ligger innbakt i dagens lovverk, da man i lovverket hele tiden kun fokuserer på ervervs behovet (Som skal eksistere hele tiden for konkurransevåpen) og bruk utover dette i liten eller ingen grad er tatt med uten om i Rundskriv 2009/009 (Som i hovedsak er POD sine tanker og meninger om lov og forskrift).

 

Hvordan kan jeg bryte med ervervsbehovet ved annen bruk i tillegg til ervervsbehovet, når slik bruk ikke er regulert ved lov?

(Forutsatt at jeg på søknad har krysset av at våpenet er lovlig å benytte til jakt).

[Varegg]

Hvis prinsippet blir at grensene skal være flytende ender vi opp med at erverv for spesielle behov forsvinner ... tror jeg ... og kanskje vi ender opp med en maxgrense på antall våpen uansett behov!

 

Hvis jakt og konkurranse ikke er noe klart skille lenger, f.eks. hva da med samlere som vil bruke sine våpen til konkurranse eller jakt ... de vil nok presse på for å oppnå samme prinsipp om flytende grenser, og når det til slutt flyter over VIL en endring måtte skje og hvem er villig til å vedde store summer at den endring vil være i vår favør?

 

Hassel snakker om prinsippet om å følge en kontrakt og hva eventuelle konsekvenser kan bli for oss hvis vi som "pålitelige" erververe bryter denne tilliten over tid, når en gruppe slipper unna med noe vil andre grupper kreve det samme og til slutt har vi alle ødelagt for hverandre i ytterste konsekvens.

 

Tror det er noen som sliter med å se det store bildet i sin argumentasjon kontra sitt eget behov her og nå.

[Hassel]

Takk for et godt innlegg fra vingemuttern som fokuserer på sak ikke person, i denne tråden.

 

For å prøve å få ting litt mer på spor igjen, slik vinge gjør. Jeg understreker også syns den praksisen som EM, Stu og fler illustrerer og beskriver er en grei, intuitiv, enkel og naturlig løsning. Problemet er at lovverket ikke forholder seg til greit, praktisk og intuitivt. Den forholder seg bare til seg selv, men den tolkes av både forvaltning og brukere. Men det grunnleggende prinsippet i lovverket er dette med behov. Og jeg mener at den åpneste og frieste forståelsen av loven er så banal som at ei rifle som er registrert til konkurranse ikke kan brukes til jakt uten at det inngås en ny avtale med forvaltningen. Men om samme våpen er registrert til konkurranse & Jakt, ja da er det ikke noe problem. Nå har det blitt antydet (før jeg hentet frem eksemplet selv) at jeg argumenterer ut i fra et eget ståsted, i og med at jeg faktisk eier svært mange jakt og konkurranse våpen. Men jeg krangler ikke her for å forsvare egen praksis, og må innrømme jeg syns det litt ufint å i det hele tatt nevne det som del av diskusjonen.

 

La oss ta et tenkt eksempel, satt litt på spissen - A) En forståelse av våpenlovverket er at man KUN kan bruke et våpen til det bruksområde (I dette tilfellet Jakt eller konkurranse) det er søkt på. Det åpner for at en person som har lyst på to kliss like rifler i samme kaliber kan kjøpe en til jakt og en til jaktfelt uten særlig videre dokumentasjon. To våpen to bruksområder, enkelt og greit.

 

Et annet syn er at B) Den avtalen og behovet som ligger til grunn for den innvilgede ervervstillatelsen ikke regulerer sekundært bruk. Men at man kan bruke våpen til det de lovlig kan nyttes til på tvers av omsøkte bruksområde. Man forutsetter da også at en som mener man har behov for to like rifler får kjøpt disse ved dokumentert behov.

 

Det jeg er bekymret for er at den almen aksept og prosedering av løsning B vil føre til at det blir lagt enda mer vekt på skjønn hos forvaltningen, (Det er allerede presentert eksempler i denne tråden på avslag på jaktvåpen da søker har våpen av samme type til konkurranse) og på sikt at det vil skape et grunnlag for de politiske krefter som ønsker å reduserer antall våpen generelt i samfunnet ved å innlemme alle våpen som kan nyttes til jakt i jaktvåpengarderoben. (Det vil altså kreve en forskriftsendring, ikke en endring i lovverket SVJV) SÅ jeg tror at det er ytterst viktig at vi holder på den mest krøkkete og rigide definisjonen av lovverket.

 

Ellers er vel egentlig valget, mellom A) Mulighet for å kjøpe en god del våpen så lenge man kan dokumentere behov og B) Mulighet til å kjøpe litt færre våpen, til tross for dokumentert behov. (Og det er at man ser ut til å ønske det siste som jeg ikke helt forstår)

 

Videre nevner

32-40 har et viktig poeng om ulik behandling, han tilhører de personene som fikk litt svarteper av jaktvåpengarderoben, på grunn av den lokale forvaltningens praksis. Mens trettvoll var en av de som bode i et meget restrektivt distrikt, hvor innehav av en 375 H&H ga avslag på en .223 rifle. Et godt eksempel på hvor ille det kan bli om man lar det bli presedens at forvaltningen får tolke lovverket slik det passer dem etter eget forgodtbefinnende. Og veien til Helvete er som kjent brolagt med de beste intensjoner... Jeg tror det er et essensielt kampområde for skyttersiden å forholde oss mest mulig til det som står i lov og forskrift - ikke åpen for vie tolkninger. Så får man heller omregistrere om det er et behov for det.

 

Så litt om skjemaet, som er den kontrakten vi underskriver på med "samfunnet" som en forutsetning for at vi skal kunne erverve skytevåpen. Det blir også en del av avtalen, om ikke av lovverket.

Avkryssingsboksen om våpenet er lovlig til jakt, er det for å nettopp avklare om våpenet er egnet til jakt, ikke om det er greit å jakte med det eller ikke. Dette på lik linje med boksen for Karabin eller ikke, som er tiltenkt å luke ut et spesifikt våpen - US karabin. Man vil altså unngå at folk kjøper våpen på jakttillatelse som ikke er tillatt til jakt (eksempelvis Walther G22 og AR15). Det handler altså her om en opplysning om våpnets beskaffenhet ikke om bruksområde. En tolkning som vel forsterkes av spørsmålet om våpnet er helauto...

 

Det er altså ikke slik at Jeg, Erlend Meyer, Trettvoll, Stu, Grevling1, Varegg, Win 32-40 osv ønsker noe annet en at norske skyttere og jegere får tilgang til de våpen de har dokumentert behov for, med minst mulig byråkrati. Det er hvordan vi som skyttere skal forholde oss til lov og praksis vi er uenige om. Ikke målet.

 

Jeg frykter (basert på utviklingen av lovverk, samfunnets holdning til skytevåpen, og de siste tiårenes utvikling i forhold til våpen) at om vi oppgir rigiditeten så åpnes det snarveier for ytterligere innstramninger i lovverket. Jeg er overbevist om at min rigide og krøkkete forståelse av det eksisterende regelverk er både legalt riktig, og vår sidens viktigste bastion for å bevare behov som ervevsrgrunnlag.

[Hassel]

Når forvaltningen begynner å tøyse

Hvilken autoritet eller innsikt gir deg rett i den konklusjonen? Vingemutteren beskriver en reell erfaring, det er det tragisk lite av i denne tråden. Og svaret han fikk er i god overensstemmelse med loven som skiller klart mellom behovskriteriene for jakt og konkurransevåpen. At man derfor bare kan registrere våpenet på ett bruksområde gir mening, også att en hver bruksendring må strengt tatt kreve full saksgang.

 

Jeg vet du ikker er enig i at denne tolkningen er gunstig, men har du noe som helst av fakta som motstrider den?

 

Tenkte jeg skulle ta tak i denne siden, slik at det ikke virker sopm jeg ignorerer den. For å presisere, når jeg skrev "når forvaltningen tøyser" mener jeg at de går utover det som står i loven og tolker urimelig og rare ting i det (Eksempelvis VM's bråk med spesielrevolver i magnumkaliber og trettvolls avslag på jaktvåpen fordi han har tilsvarende våpen registrert til konkurranse.

 

Jeg syns forøvrig det er urimelig å snakke om lite reel erfaring i denne tråden, med tanke på de eksemplene som er presenterte - Og siden jeg prøver å advare mot en mulig og sannsynlig (IMNHO) konsekvens som kan føre til ytterliger innstramminger, så er det jo umulig å presentere eksempler på at det har skjedd, med tanke på at det er noe som kan skje.

 

Jeg skjønner faktisk ikke helt hva du prøver å få frem i dette innlegget, slik jeg leste det så støtter du jo det jeg sier?

[evert]

.Et godt eksempel på hvor ille det kan bli om man lar det bli presedens at forvaltningen får tolke lovverket slik det passer dem etter eget forgodtbefinnende. Og veien til Helvete er som kjent brolagt med de beste intensjoner... Jeg tror det er et essensielt kampområde for skyttersiden å forholde oss mest mulig til det som står i lov og forskrift - ikke åpen for vie tolkninger. Så får man heller omregistrere om det er et behov for det.

 

Men- jeg lurer på en ting, som jeg ikke har sett nevnt. Dengang da, når jeg hadde forvaltningsrett på høyskolen, ble det nevnt tre "grunnprinsipper" i norsk all norsk forvaltningrett.

Jeg har selvfølgelig slettet de to første etter eksamen, men jeg beit meg spesielt merke i det tredje, og har fundert en god del på hva det vil si i praksis for oss skyttere: prinsippet om "Forvaltningens frie skjønn".

 

Kan noen med relevant juridisk kompetanse utdype for meg hva dette frie skjønnet egentlig betyr for oss skyttere? betyr det at den diskusjonen vi fører her om tolkning av lovverket er bortkastet tid, fordi det uansett er opp til forvaltningen å utøve skjønn hvis det finnes tvil?

[Hassel]

Nå har jeg ikke den kompetansen. Men du poengtere selvsagt noe viktig, og jeg er fortsatt overbevist om at det er dumt av oss å åpne for mer skjønnsmessige tolkninger av lovvereket. Vår bestione er det som faktisk står i lovverket, ikke hvordan tante våpenkontor mener det bør være.

[wheelgunner686]

Det står litt om fritt skjønn her, http://jusinfo.no/index.php?site=defaul ... /1317/1320" target="_blank

[Erlend Meyer]

det er dumt av oss å åpne for mer skjønnsmessige tolkninger av lovvereket

Hvis det er én ting jeg ikke er enig i (eller i det minste ikke forstår) er det at vi skulle ha så stor "makt". At aktiv omgåelse av regelverket vil medføre innskrenkinger kan jeg være enig i, men at vi skulle kunne forhindre innskrenkninger ved å kjempe for en annen tolkning enn POD legger til grunn ser jeg rett og slett ikke. Så dette avhenger av at begge parter er enige om denne avtalen, at det er en uttalt eller implisitt avtale om at så lenge vi gjør det på denne måten så vil ikke reglene endres. Du mener denne avtalen eksisterer, men jeg ser ikke noen klare bevis for det.

 

Det mest problematiske med din tolkning er faktisk at det legger opp til at folk ikke bare kan men MÅ ha flere våpen i hus for å dekke sine behov. Har vi noen eksempler på at POD ønsker regler som gir flere våpen? Jeg får det rett og slett ikke til å stemme, slik jeg erfarer de ønsker de i utgangspunktet færrest våpen i samfunnet. Å støtte din tolkning vil ikke oppnå det, så hvorfor skulle de legge opp til en slik praksis? Har vi noen som helst indikasjon på at dette er målet deres?

[Hassel]

Jeg ror du er inne på noe svært viktig her, selve krumtappen i vår uenighet:

Det mest problematiske med din tolkning er faktisk at det legger opp til at folk ikke bare kan men MÅ ha flere våpen i hus for å dekke sine behov.

Det er slik loven er definert ja. Men jeg arguemnterer også med at den foståelsen ikke stemmer, det krever bare at man får på plass en avtale (med "politimesteren") om at man også benytter et allerede ervevet våpen til et annet bruksområde. Så man må ikke ha to rifler, en til jakt og en til jaktfelt - men man kan, uten å undergrave jaktgarderobens begrensninger til 6 våpen, hverken reelt eller teoretisk. Ja det er selvsagt krøkkete om jeg blir invitert på rådyrjakt i tettbevokst skog og ikke har lyst til å drasse med meg Petran alle 444 marlinen, og heller tror 1894 winchestren min i .30-30 er mer egnet. Da må jeg for å ikek bryte avtalen jege har underskrevet på, kontakte den jeg har gjort avtale med og spørre om det er greit. Enten for akkurat den jakturen eller for all fremtid med en permanent bruksendring. Og da må jeg ogå være åpen for at 30-30 winchesteren kan regnes som et jaktvåpen i garderoben, ved senere kjøp.

Ulogisk? ja! Tungvint, Ja! men en beskyttelse mot at den andre siden omgår avtalen (og som jeg har dokumentert før, en underskrift på en avtale er juridisk bindende, i henhold til avtaleloven - avtalen trengs ikke å være hjemlet i den loven det som det avtales noe om regulerer. Dete vil du finne godt grunngitt i legalitetsprinnsippet.

 

Videre så understreker jeg nok en gang at i denne tråden, så driter jeg egentlig i hva forvaltningen, dvs lokale våpenkontor of Direktoratet mener (det tøyses alt for mye der uansett.) Det er lovverket jeg snakker om, og hva som står i det. Som Evert var inne på, vi må akseptere så lite skjønnsmessige vurderinger som mulig. for det er myndighetene som sitter med definisjonsmakten, og om vi bare står med lua i hånda og sier ja og ha, så er det de som får bestemme, uten å måtte gå igennom de parlamentariske prosessene for lovendring. Vårt forsvarsverk er loven, og hvordan den skal forstås. Og jeg mener den skal forstås ut i fra hva som faktisk står i den, ikke hva som en selv eller andre, skulle ønskes to i den.

[Varegg]

Det mest problematiske med din tolkning er faktisk at det legger opp til at folk ikke bare kan men MÅ ha flere våpen i hus for å dekke sine behov.

 

Noen MÅ faktisk det for å være konkurranseskyttere på toppnivå ... loven gjelder faktisk både for han som kun har ett våpen og for han som trenger 25 for å hevde seg i flere disipliner.

[Tretvoll]

Det mest problematiske med din tolkning er faktisk at det legger opp til at folk ikke bare kan men MÅ ha flere våpen i hus for å dekke sine behov.

 

Nei, bare at man har ett ryddig forhold til hva våpenet brukes til, og hva man har registrert det til.

[Lindskog]

Men dette "vet" vi jo er feil, det er lov å skyte jaktfelt med jaktbørsa. Hvordan det da er mulig å komme til at det motsatte er forbudt er for meg komplett uforståelig.

Hvor i fra "vet" du dette? Kan du henvise til denne hjemmelen? Eller er det bare noe du antar basert på at "alle gjør det"?

 

Vel, ifølge NJFF og det som går av jaktfeltkonkurranser så er det lov. Jeg skrev "vet" nettopp pga. sånne som deg.

 

Lindskog - problemstilligen din er belyst og besvart for et par tider siden i tråden.

Skyter du jaktfelt med jaktvåpenet ditt kan det regnes som trening til jakt altså en del av det bruksområdet våpnet skal dekke.

 

Belyst og besvart, fordi noen av dere mener det? Pøh. At dere klarer å finne på en tolkning som sier at det er greit med jaktvåpen til konkurranse, men ikke motsatt, det er for meg helt uforståelig.

 

En organisert konkurranse er nettopp det, en organisert konkurranse. Ikke trening. Men det er altså greit med et jaktvåpen?

 

Er det ingen som ser hvor inkonsekvent den tolkning er? Det er greit den ene veien, men ikke den andre?

[Guest]

Et godt poeng.

det er dumt av oss å åpne for mer skjønnsmessige tolkninger av lovvereket

Hvis det er én ting jeg ikke er enig i (eller i det minste ikke forstår) er det at vi skulle ha så stor "makt".

Dette er jeg enig i, satt på spissen kommer regjering, og stat kommer til å å gjøre som det passer dem, når det passer dem. Å ev. tro at bare vi følger loven pedantisk så blir det ikke flere innstramninger er vel i beste fall naivt.

[wheelgunner686]

Men dette "vet" vi jo er feil, det er lov å skyte jaktfelt med jaktbørsa. Hvordan det da er mulig å komme til at det motsatte er forbudt er for meg komplett uforståelig.

Hvor i fra "vet" du dette? Kan du henvise til denne hjemmelen? Eller er det bare noe du antar basert på at "alle gjør det"?

 

Vel, ifølge NJFF og det som går av jaktfeltkonkurranser så er det lov. Jeg skrev "vet" nettopp pga. sånne som deg.

Nå blander du sammen norsk lov med NJFFs konkurransereglement...

 

Se ellers mitt svar til Hassels svar på dette tidligere i tården.

[Lindskog]

Nei, jeg blander ikke sammen norsk lov og NJFF konkurransereglement.

 

Jeg linket til denne tråden viewtopic.php?f=8&t=79245 tidligere, men jeg kan jo poste de aktuelle sitatene her. Vømmøl tok kontakt med NJFF:

 

Hei!

 

Vet ikke om du leser noe på kammeret.no, men sender deg en link. viewtopic.php?f=8&t=79245&p=841308#p841308

 

Synes det er horribelt at det sitter folk på et lensmannskontor og påstår at du ikke har lov til å konkurrere med et jaktvåpen.

Hver gang dette kommer opp, så svarer jeg at det selvfølgelig er lov å konkurrere med et jaktvåpen. Og hvis ikke, så hadde det blitt tynt i rekkene på NJFF sine stevner.

 

Håper du har tid til å svare meg kort. Si ifra om du ikke vil bli sitert.

 

Mvh. ****** ******

****** jff

 

Hei!

Du kan konkurrere med et våpen som er registrert som jaktvåpen i våpenregisteret, og du kan jakte med et våpen som er registrert som konkurransevåpen (forutsatt at våpentypen er godkjent brukt på jakt).

Det er riktig som våpenkontoret i dette tilfelle har påpekt, at en ikke får registrert et våpen som «jakt og konkurransevåpen» i våpenregisteret. Påstanden om at våpenet ikke kan brukes til begge deler er som nevnt feil.

 

Det er et krav om at våpen som brukes i NJFFs jaktskyting skal være tillatt brukt på jakt, og de fleste våpnene som brukes er nok registrert med jakt som ervervsgrunnlag. Myndighetene har ingen interesse av å «tvinge» jaktskytterne til å skaffe seg egne konkurransevåpen for å skyte et jaktfelt- eller jegertrapstevne, men som godkjent skytterorganisasjon vil aktive konkurranseskyttere som kan dokumentere aktivitet ha mulighet til å skaffe seg våpen med konkurranseskyting som grunnlag.

 

Det finnes imidlertid noen tilfeller som avviker fra over nevnte praksis. F.eks. kan våpen som er registrert som samlervåpen kan ikke brukes til jakt- eller konkurranse. Da må de omregistreres og behovsprøves som bruksvåpen (jakt- eller konkurransevåpen). Myndighetenes begrunnelse for dette er at en samlerlisens ikke skal kunne brukes til å omgå behovskravene som stilles til jegere og konkurranseskyttere.

 

Det er en kjensgjerning at kompetansen på våpenkontorene varierer en del, og at det forekommer forskjellsbehandling. Dette er noe både NJFF og de andre skytterorganisasjonene er opptatt av å begrense, og de vanligste «problemområdene» blir jevnlig tatt opp med myndighetene.

 

Mvh

Vidar Nilsen

Jaktkonsulent NJFF

 

Dette blandet med bl.a. gjeldende praksis ga bakgrunnen for mitt "vet". Dette har ingenting med NJFF konkurranseregler å gjøre, så spar meg for forsøk på å fordumme og avfeie uttalelsene mine.

[Varegg]

Før Lindskog svarer på ditt svar Wheelgunner som er et svar på hans svar tidligere i tråden som forsåvidt også er et tilsvar på et svar fra en annen tråd hvor dette spørsmålet ble besvart fra en i NJFF om at jaktvåpen var greit å bruke til jaktrelaterte konkurranser.

 

Dette må jo forstås i lys av at jaktfelt er som trening å regne, kan ikke skjønne at NJFF ordlegger seg slik av noen annen årsak siden dette i utgangspunktet ikke er hjemlet i noen lovtekst men som en konsensus at slik "gjør vi det bare"

 

Edit: Og der kom Lindskog meg i forkjøpet med kopi av den aktuelle posten.