Jump to content

ABC for ferske mårfangere


knutis

Recommended Posts

I mårfangsttråden er det mange spørsmål som går igjen. Hvilken felle? Hvor skal den plasseres og hva skal brukes til åte er av de vanligste. Jeg skal her prøve å gi en innføring i noe av det viktigste. Det er mange måter å gjøre dette på. Jeg bygger på de erfaringene jeg har gjort, i tillegg til det erfarne fangstfolk har skrevet. Jeg tar her med de viktigste tinga, det man bør vite før man setter i gang. Jeg håper tråden kan forbeholdes "fagprat". Rene fangstrapporter legges heller i mårfangsttråden. Dette er ikke "min" tråd selv om jeg har startet den. Det er selvsagt fritt fram for andre å vise gode sett og komme med gode tips! Hadde spesielt vært bra om noen kunne bidratt med gode bilder av forskjellige sett. Blant annet mangler bilder av sett med syning, haugen og kania!

 

Hvilken felle?

 

Det finnes ikke noen typegodkjenning for feller i Norge. Men det defineres noen krav til slagfellene som brukes. De skal drepe øyeblikkelig og slaget skal komme ovenfra og treffe bakhode/nakke, eller som et sakseslag. Aktulle felletyper er conibear 120, 155,160 og 220, syning, kania og haugenfella. Syning, kania, aasebø og haugenfella er enkle i bruk og derfor å anbefale for nybegynnere. Ulempen er prisen. Conibear er billigere, men mer krevende i bruk. Er du fersk og ønsker å bruke conibear vil jeg anbefale belisle 120, oneida victor 120 eller northwood 155 i kasse. 160 av belisle og victor er også bra. Nye conibear er innsatt med en svart oljeaktig guffe som bør fjernes. kaustisk soda og varmt vann funker flott. I tillegg kan det lønne seg å dye dem. Speed dipp dye er enklest i bruk.

(conibear er egentlig et navn på "bodygripper" feller av et bestemt merke, men brukes i Norge om alle feller som fungerer på denne måten. Conibear og conibear kan dermed være av svært ulik kvalitet. Jeg vil fraråde billigutgavene, de blir fort for svake og må ofte justeres mye på før de fungere tilfredstillende)

Feller som fanger mår levende er ikke tillatt til mår. Mår som går i slike feller oppsatt for andre dyr, f.eks. revebås, skal slippes ut igjen. Hvilken felle som er best er et vanlig spørsmål, etter min mening umulig å svare på ettersom de ulike fellene egner seg til ulik bruk. Den som er best for meg er ikke nødvendigvis best for deg. Det enkleste svaret er nok at fangstmuligheten er størst i den fella som står best plassert!

 

Hvor?

Plasseringen av fella er nok den enkeltfaktoren som er viktigst for om det blir noe fangst. Det første du må tenke på er å skaffe dag grunneiers tillatelse i det området du har sett deg ut. Noien steder selges det egne rovviltkort som blant annet gjelder slik fangst, andre steder må du spørre grunneier direkte. En grei hjelp for å se hvor ulike eiendommer er og hvordan grensene er finner du her: http://kart.statkart.no/adaptive2/default.aspx?gui=1〈=2 Her kan du hoppe mellom vanlig kart hvor alle grenser er inntegnet, når du zoomer inn, og norgeibilder.

Måren liker naturskog best. Helst skikkelig urskog. Om det er gran, furu, bjørk, or eller eikeskog har ikke så mye å si så lenge den gir både skjul og mat. Måren oppsøker gjerne steder i landskapet som skiller seg ut. Bekkedaler, steinurer o.l. er typiske eksempler. Den vandrer mye innenfor territoriet sitt og på disse vandringene følger den ofte bestemte ruter. Det er langs disse rutene fella bør plasseres. Disse vandringsrutene er innom slike plasser som nevnt ovenfor. I tillegg er det verdt å merke seg at måren unngår åpne områder slik som hogstfelt, myrer og islagte vann. Skogkorridorer mellom slike områder er ofte sikre plasser. Et nyttig hjelpemiddel er norgeibilder.no. Her får man oversikt og kan se de stedene er mår på vandring er nødt til å passere.

Det aller beste tipset er å komme seg ut i skogen når det er sporsnø. Når du gjentatte ganger finner spor samme sted er selvsagt det en god plass!

 

044.JPG

 

Hvor langt det skal være mellom fellene varierer mye. Er det en spesielt god plass kan det lønne seg å ha to feller der, gjerne plassert slik at måren passerer mellom dem og er nødt til å kjenne lukt fra minst den ene. Hvordan du organiserer fangsten er også av betydning. Går du til fots/på ski blir det naturlig med mindre avstand enn hvis du bruker bil. Det viktigste er uansett at fellene står på gode plasser! Desto mer du sprer fellene, desto flere ulike mår fangster du etter!

 

Et par eksempler med bilder fra norgeibilder.no

Adaptive_print.jpg

Dette er et typisk lappeteppelandskap der det drives en del hogst. Legg merke til den mørke stripa med storskog mellom veiene oppe til venstre. Her går måren! På nordøstsida av det store hogstfelte i sør med skogklatt i midten er det en fin passasje. Det samme har vi i begge hjørnene på sørsida av samme feltet. Veien sørøstover fra krysset er derimot dødområde bortsett fra de aller første meterne fra krysset.

 

Adaptive_print%2520%25281%2529.jpg

Her har vi en typisk overgang der ei lita elva med skog rundt krysser myra.

 

Hvordan

Når du har valgt område for fella skal den plasseres på en god måte. Her er det to hovedmåter. Enten i et tre eller på bakken. I følge regelverket skal fella minst 1,5m opp fra bakken eller den skal bygges inn i kasse eller lignende med åpning på maks 9cm og inngangstunell på 30cm. Det vanligste og enkleste er å plassere fella på en trestamme eller på en skråstokk. Når måren er sær kan det være en løsning å sette fella på bakken. Ulempen er mer arbeid og at åtet lettere blir spist av mus. Mus kan dessuten ødelegge måren og fella bør dermed ses til oftere enn minimumskravet som er en gang i uka.

En ting du bør ta hensyn til er vindretning. Hvordan blåser vanligvis vinden på stedet? I bekkedaler er det vanlig med trekk nedover. Passerer måren på losida av fella kjenner den ikke lukta og går rett forbi.

Ofte er det lurt å plassere fella slik at den er litt skjermet for vær og vind.

Feller som syning, haugen og kania kan festes rett på trestammen. Her ei aasbøfelle:

 

PB116072.JPG

 

 

Det er viktig at de festes godt! Mange bruker en såkalt oppgangstokk, en stokk som stilles på skrå mot treet rett under fella, når fella plasseres på en loddrett stamme. Conibear krever litt mer arbeid. Kassesett er det enkleste for begynnere. Her plasseres fella i en langsmal trekasse. I siden er slisser til fjærene. Bakenden av kassen tettes med netting e.l. Åtet plasseres bak fella. Altså ikke på utløseren. Jeg foretrekker å plassere disse på en skråstokk, et vindfall e.l. Det er viktig at fella ikke plasseres helt i bunnen av slissene. Fjærene skal slå fritt!

 

Her en kasse plassert på en skråstokk. Denne kassen har plate med inngangshull, derfor står fella ganske langt inn, men ikke lengre inn enn at fjærene kan slå fritt. På kasser med åpen inngang står fella helt ytterst.

008.JPG

 

Skal du ha kassen på bakken eller under 1,5m over bakken skal inngangshullet være maks 9cm og avstanden inn til fella 30cm. Dette for å unngå at f.eks hunder går i fella.

 

 

 

Skal du kun bruke kassen oppe i trær kan du selvsagt droppe luka og dermed også gjøre kassen kortere. Står kassen på en skråstokk eller vannrett er det ikke nødvendig å feste fella mer enn det du klarer ved å klemme fjærene mot slissekantene. Skal fella stå på en bratt skråstokk eller loddrett på trestamme kan du feste i lita list på tvers i bunnen av kassen som bøylene klemmer rundt. Spikertrikset nevnt under funker også, men egner seg best når fella står helt i åpningen på kassa.

 

Er du av typen som vil ha ganske mange feller på en runde du går til fots får du fort en utfordring med de setta jeg har omtalt ovenfor. En løsning da er å feste fella rett på en skråstokk ved hjelp av tre spiker. Åte kan du feste i ei avkappa brusflaske rett bak. En annen variant er å bruike f.eks en ølboks. Denne fyller du med åte og slår små hull i. Musesikkert og beskyttet mot vær og vind. Over det hele og på sidene bruker du bar eller annen kvist slik at det blir en slags tunell. Eller enda enklere, en y-formet kvist opp ned over fella slik at måren ikke kan hoppe over. Merk at fjærene bør bøyes opp eller ned, står de rett ut kan måren bruke dem til å klatre rundt på. Min erfaring er at dette settet fungere best på ganske tynne stokker, ca 10cm er bra. På store stokker blir det lettere for måren å klatre rundt.

cbfeste.JPG

 

skr%25C3%25A5stokk.JPG

 

Som åte kan mye brukes. Honning er kanskje det vanligste. Selv bruker jeg mest honning i en liten pose laget av nylonstrømpe.

 

PB116073.JPG

 

 

Ellers kan du bruke kjøtt, fisk, fiken, eple mm. Litt åte rundt fella er ikke feil. Begynner den å spise av dette vil den gjerne ha mere. Å smøre honning på trestammen er bra. Jeg har ofte varmet opp honning slik at den blir tyntflytende og hatt med på termos. Fint å dynke stokken med dette! Litt luktestoff som supplement kan være en fordel, spesielt når det er kaldt. Dette er det en egen tråd om!

Måren er ikke spesielt var ovenfor menneskelukt. I alle fall ikke om du sammenligner med reven! Men litt forsiktighet skader ikke. Unngå å spytte eller å slå lens nær fella. Mange bruker hansker når de jobber med fellene. Lager du kasser er det en fordel at materialene ikke lukter butikk. Å lage de i god tid slik at de blir kvitt lukta før sesongstart er dermed en god ide. Eller å bruke materialer som har ligget ute ei stund.

Noe mange opplever er å finne mårspor ved fella uten at måren går i. Hvis dette gjentar seg bør du gjøre noe. Skifte åte, flytte fella til et annet tre eller ned på bakken.

 

Tobeint problem

Mange opplever desverre tyveri og hærverk av mårfellene. Dette er spesielt viktig å ha i tankene når du fangster der mange ferdes. Har du fellene langs en vei bør du prøve å skjule spora dine best mulig. Et skikkelig hopp fra veien og innunder et grantre funker! Selve fella bør også kamufleres, f.eks med bar. Det er også gunstig å kunne sjekke fella på litt avstand slik at stien bort til fella ikke blir mer synlig enn nødvendig. Bruker du conibear kan det lønne seg å bytte ut trekassen med nettingbur, mye mer diskre, noe du kan se på bildet under:

111724_s.jpg

 

Taktikk og forvaltning

Hvordan skal man legge opp fangsten? Hvor lenge bør fella stå på samme plass? Dette er det vanskelig å gi et klart svar på. Min erfaring er at sjansen for fangst er klart størst de 2 første ukene ei felle står ute. Deretter virker det på meg som om sjansen for fangst er ganske jevn. En ting som påvirker mulighetene for fangst er helt klart forholda. Snø gjør det vanskeligere for måren å finne mat og dermed går den lettere i fella. Negativt er regn, store snøfall og streng kulde. Jevnt ikke alt for kaldt vintervær pleier å være best. Har man gode forhold en måneds tid uten å merke tegn til mår ved fella kan det lønne seg å bytte plass. Et unntak her kan være på ettervinteren da mange ungmår er på vandring for å finne territorium. Ikke uvanlig at det på denne tida dukker opp mårspor på steder hvor det ikke har vært spor tidligere på vinteren.

Måren er et dyr med ganske lav formeringsevne sammenlignet med mange andre små rovdyr. Dette sammen med at den er relativt lett å få i feller gjør at den kan være utsatt for overbeskatning. Måren ble faktisk nesten utryddet pga jakt og fangst og var fredet i mange år. Dette kan fort skje igjen hvis fangstfolket ikke bruker vett i fangsten. Spesielt lokalt kan mårstammen raskt bli kraftig redusert av dyktige fangstfolk. Har man mulighet til det kan det lønne seg å bytte på hvilke områder man fangster i slik at noen områder får hvile en sesong. Dette er vanskelig når det er flere som fangster i et område. Da bør man vise måtehold å droppe fangsten hvis mårspora blir sjeldne! Det er en del som har opplevd å fange mange mår i et område første året, mens fangsten deretter går kraftig ned. Det gjelder å finne balansen! Hvor mye man kan ta ut i et område varierer svært mye. Ei frodig vestlandsli med masse kratt, bekkedaler, urer osv kan ha en mye tettere mårstamme enn skrinne furumoer på indre østland. Måren er territoriell og størrelsen på territoriet varierer svært mye. I optimale områder kan et territorium være på bare 1 kvadratkm. Andre steder kanskje opp i 20! Dermed kan et uttak på f.eks 0,5 mår på kvadratkm være bærekraftig i optimale områder, mens det mange andre steder kan utradere stammen i løpet av en sesong!

Måren er et av dyra som beskatter bl.a. skogsfugl. Men jeg tror nok de fleste vil bli skuffet hvis man tror at bare man blir kvitt måren blir det mye fugl. Reven er adskillig verre. Og samtidig den viktigste predatoren på mår sammen med fangstfolket. Under verste reveskabben var det mange steder bra med skogsfugl og samtidig mer mår enn nå. Med å jakte rev kan man både få mer mår å fangste på og også mer skogsfugl og annet småvilt.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Er det påbudt med inngangstunnel på mårfella også?? Trodde det var kun minken det var påbudt på :?:

 

Kravet er 9 cm inngang og 30cm inn til fella. Dette kravet gjelder kun når fella plasseres på bakken. Intensjonen er i alle fall den at andre dyr som f.eks. en hund ikke skal kunne skade seg i fella. Ut fra forskriften virker det som om hvordan man får til inngang på 9cm og 30cm ikke er så nøye. Formuleringen "og lignende" er jo relativt åpen. Vil tro du kan bygge noe av materialer de finner på stedet så lenge inngangen er liten nok og avstanden inn lang nok. I tillegg til at det bør være såpass holdbart at en hund ikke graver det opp på kort tid.

 

Her er teksten hentet fra forskriften:

Mink- og mårfeller som plasseres på marknivå bør bygges inn i større kasser,

truter og lignende som sikrer at kun minken/måren kan passere, eller de må

påsettes inngangstunnel som sikrer at fellen bare kan utløses av mink eller mår.

Inngangstunnelen må være minst 30 cm lang. Andre større dyr, hund eller katt skal

ikke kunne utløse fellen. Åpningen/ inngangstunnelen for minkfeller skal ikke være

større enn 70 mm i diameter. For mårfeller skal inngangsåpningen ikke være større

enn 90 mm i diameter. Settes mårfellen lavere enn 1.5 meter over bakken skal den

påsettes inngangstunnel med samme diameter.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Jeg bytter kun åte hvis det er ødelagt eller musa har forsynt seg med alt.Ser ikke vitsen med og bytte åter som ser bra ut har hatt samme åte i den ene fella siden 2 januar og dette har jeg tatt 3 mår på .Det jeg gjør er og kjøpe ei flaske flytende honning og helle noen dråper ned i åtekammeret ca en gang hver 14. dag.har også med meg noen eplebiter som jeg strør på bakken rundt fellene og fester i trærne rundt fella.Har lagt merke til at de fellene som jeg har lagt epler rundt fanger bedere enn de uten(ca ett eple per felle hver 14. dag)veit at enkelte drysser kjøtt eller hundemat rundt fellene men jeg er redd dette kan tiltrekke seg rev :?

GOD FANGST :D

Link to comment
Share on other sites

  • 5 months later...
  • 2 weeks later...

Kravet er 9 cm inngang og 30cm inn til fella. Dette kravet gjelder kun når fella plasseres på bakken.

 

Her er teksten hentet fra forskriften:

For mårfeller skal inngangsåpningen ikke være større

enn 90 mm i diameter. Settes mårfellen lavere enn 1.5 meter over bakken skal den

påsettes inngangstunnel med samme diameter.

 

Det er mulig jeg har tungt for det, men betyr siste setning i det du siterer fra forskriften at man også må bruke en inngangstunnel med 90mm åpning på kassen hvis de settes under 1,5 meter? Eller er det tilstrekkelig at kassen selv er en slik inngangstunnel (altså 9cm i diameter åpning inn i kassen, og deretter 30 cm fram til fella inne i kassen)?

 

Edit: presiserte avstand fram til felle inne i kassen

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Ta syningsfella som eksempel den har inngang på 90 mm i diameter.

Da kan den settes lavere enn 1,5 m over bakken, men bruk sunn fornuft du setter ikkje ei syningsfelle med åpningen vend utover 50 cm over bakken og lader fella med kjøtt!!

kommer det dachs/foxterrier og lignende hunderaser forbi vil disse stikke snuten inn i fella i fin høyde og du har da lagd deg eit problem!!

 

Setter du den samme syningsfella på bakken skal den ha 30 cm inn til slagmekanismen :D

 

Håper dette hjalp deg og forstå :)

Link to comment
Share on other sites

@Ripp 90: Nei, det hjalp ikke så mye. At syningfella ikke kan brukes på bakken uten inngangstunnel forstår jeg, for der er det mindre enn 30 cm fram til fella.

 

Spørsmålet mitt (som kanskje ikke kom godt fram, så jeg har forsøkt å presisere mitt forrige innlegg) var om hvorvidt kassen alene kan regnes som inngangstunnel (gitt at det er minst 30 cm avstand fra åpning og fram til fella), eller om man må lage en egen inngangstunnel på minst 30 cm inn til kassen der fella står.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
  • 1 month later...

Har kjøpt mine første feller idag, syningfella av den rustfrie typen... 2 stk i første omgang men vil nok supplere med flere. Det jeg lurer på om jeg må bruke dye på disse? lest meg helt blind på dye å er mange meninger men siden denne er rustfri er kanskje ikke behovet like stort?

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Virkelig en bra tråd dette. Mye gode råd til oss ferske i faget. Tusen takk for godt iniativ trådstarter.

 

Har et spørsmål. For de av oss som bor i de delene av landet med lite sporsnø, hvordan finner vi gode fangstområder for mår? Hva skal vi set etter når vi leter etter gode plasser å sette opp fellene?

 

Alle tips mottaes med takk

Link to comment
Share on other sites

Legg ut åtestasjoner i terrenget hvor du trur det kan være et plasseringspunkt for mår. Studer og følg med på disse, så ser du etterhvert hvor åtet blir besøkt.

 

Et tips er å bruke et slags honningåte som du henger litt opp i treet, gjerne på en kvist slik at mus ikke får tak i det.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Når kan en begynne med innforing og forsøk på å spore opp måren. Kan en begynne allerede nå på vårparten for eks å sette ut kasser uten feller og legge litt godbiter opp i utover våren og sommeren for så å montere fella når fangsten skal begynne? Tenkte for å gjøre måren vant til fellekassen og til at det kan være mat å finne der.

Link to comment
Share on other sites

  • 9 months later...

Heisann!

 

Super tråd! Men av en eller annen grunn har bildene forsvunnet. Er det mulig å laste opp de igjen?

Skulle gjerne sett de bildene der du viser hvor det er mest sannsynlig at måren går :)

Jeg har ikke drevet med fangst av mår før, men syntes det ser veldig spennende ut!

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Heisann! lure på å kjøpa meg ett par slike http://jaktfall.no/produkt/slagfeller-f ... le-for-mar

 

har då tenkt å montera dei rett på eit slikt tre som står på skrått opp på eit anna.. funkar dette..? eller MÅ eg lage meg ein slik boks..?

 

lure på å kansje kjøpe eit par slike http://jaktfall.no/produkt/slagfeller-f ... gst-av-mar

 

kan desse monterast rett opp på eit tre..? eller må ein ha boks eller montere på eit tre som er hogd ned og støttar seg på eit anna..?

Link to comment
Share on other sites

Enkelte mår trasker rett inn i fella selv om det er mulig å gå bakveien ved å klatre opp i støttetreet og ned skråstokken. Andre kan være rene akrobater å komme seg forbi fellene selv på smale stokker. (Jeg har en slik åtetyv gående rett oppi skogen her. Den skal få ei stokkfelle å prøve seg på!) En tynn stokk uten mulighet for å gå bakveien er ett godt utgangspunkt. Et tre som er bøyd pga stor snøbelastning kan være fint. Åtet bør beskyttes med f.eks. ølboks eller avkappa flaske. Det beste er nok å bruke kasse, men skal du gå langt med mange feller kan det bli mye å bære!

Link to comment
Share on other sites

Trur nok du berre skal prøve sånn :D 120 felle.

2qdn0uf.jpg

Ølboksa sitter fast og er fylt med alt som skal til både for +/- grader

Legg anna åte av det du trur kan brukast løst ved sida av ølboksa.

 

Denne kassa blir ståande fra år til år og blir brukt som forings plass,

Når skinnet får vinter kvalitet og du ser at nokon spiser honning så setter du fella i.

Følg litt med i hvor mange dyr du tar ut,, kansje kvart 2 år skal du

ha felle på samme staden :)

 

http://ajungilaq.blogg.no/

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...