Jump to content

Hjortegevir, legendariske fra tidligere tider


C.E.A.

Recommended Posts

Der finnes noen få men velkjente hjortegevirer fra tidligere tider. Disse nevnes ofte i eldre norske skrifter. Det ene er Valeberghjorten fra Kaupanger felt i 1934. Jeg har aldri sett noen måling etter gjeldende regler på på dette geviret men der står litt i teksten på bilde under her:

 

IMG_0001-6.jpg

 

 

 

Den andre er Ramvikhjorten fra Lysekloster, sørvest for Bergen, når den er felt vites ikke, se omtale på bilde under:

 

IMG_0002-6.jpg

Link to comment
Share on other sites

Artig tråd C.E.A.

Er dei målt og bedømt nokon gong?

 

Som nevnt så kjenner jeg ikke til målinger av disse.

 

Artikkelen de står i har også med et annet gevir, Nesset geviret fra Romsdal (forfatteren roter litt her og blander denne og Ramvikhjorten). Jeg tror målene over bildet av Ramvikhjorten tilhører geviret fra Nesset, se selv, ikke til å bli klok av.

 

Her er fortsettelsen av teksten fra mitt første innlegg:

 

 

IMG_0003-1.jpg

 

Her den videre tekst og bilde av geviret, artikkelen er skrevet av den legendariske Robert Kloster ved Bergens Museum, Vi har veldig mye å takke ham for når det gjelder dagens hjortestammer. Han kjempet en hard kamp for hjorten fra siste del av 1920tallet og oppover. Han var langt forut for sin tid

 

IMG_0004.jpg

Link to comment
Share on other sites

Ja, Ramvik kan blandes med med Ranvik, som jeg heller til at Nessetbukken ble skutt. Det er forresten på andre siden av fjorden her (Langfjorden). Peder Myrvang har også lagt ned en grov bukk fra samme plass. Han holder vel stand på NJFF`s topp-10 liste enda.

Link to comment
Share on other sites

Flott og spennende tråd! Også behagelig å tenke på at rekordgevir høstes den dag i dag. Med litt forvaltningsmessig innsats, er jeg temmelig sikker på at det er relativt enkelt å høste en med 200+ poeng også i Norge.

 

For folk som er like dedikert til hjort, hjorteforvaltning og hjortens gevir som meg selv, vil jeg på det varmeste anbefale en film i serien Hunters video: Jakt på Berleburg. Her gis seer et strålende eksempel på hvilke fantstiske resultater det gis å sellektere på gode anlegg og å la bukken bli gammel nok.

 

Når det gjelder norske gevir, har jeg et hjertesukk til hjemlige dommere: Kvaliteten på det de leverer av måleresultater er mildt sagt varierende. Selvsagt finnes det gode representanter, men altfor mange er i overkant inkonsekvente ved måling. Siden det er hjortegevir som er tema, vil jeg spesielt påpeke variasjon i poenggivning for krone. Det kan spilles på 10 poeng, og altfor ofte har jeg sett at man gir i overkant godt betalt for enkelte kroner. Et nærliggende eksempel er hjorten avbildet i avataren min. Ved første måling fikk den 3,5 poeng for krona. Ved senere måling av annen dommer, fikk samme gevir 7,5 poeng. Dersom jeg hadde valgt siste måling, ville dere hatt gleden av å finne geviret rundt midten av 50 på topp lista. Ser man imidlertid på måleinstruksen, vil man trolig oppdage at 3,5 poeng er nær det korrekte.

Link to comment
Share on other sites

Angående det med poeng for krona på et hjortegevir så bruker jeg konsekvent CIC oppsett som er slik :

 

 

Number of tines that make up the two crowns Points

5-7 short tines 1-2

5-7 medium length tines 3-4

5-7 long tines 4-5

8-9 short tines 4-5

8-9 medium length tines 5-6

8-9 long tines 6-7

10 and greater, short tines 6-7

10 and greater, medium length tines 7-8

10 and greater, long tines 9-10

 

Short er 5 - 10cm

Medium er 10 - 15cm

Long er 15cm og lengre

 

Så hvis ditt gevir, Peter, har 6 tagger over 15cm så skulle det gitt 4,5p. Hvis f.eks. 4 - 5 av taggene er mellom 10 og 15cm så blir nok 3,5p rett.

Link to comment
Share on other sites

Peter: Det eg har lese av faglitteratur, så har (hadde...) den norske hjorten dei tyngste slaktevektene i Vest-Europa!

 

Når det gjeld gevir-størrelsen, er det annleis. Som Peter skriv, så kan dette truleg påverkast ved selektering på anlegg og ved at bukkane vert skotne i "korrekt" alder. Når det gjed selektering, så er det neppe råd å utføra anna enn i oppdrett og i hegn. At bukkane får tilgang på "korrekt" for, dei rette minerala og sporstoffa, kan truleg også verka inn.

 

Men den viktigaste grunnen til mindre gevir hjå oss, skulle visstnok vera lysmengda her i nord, hjå oss? Kan nokon stadfesta dette?

 

(Åfftopikk, men eg tykkjer me skal fokusera meir på slaktevekt og mindre på gevirstørrelse i forvaltninga!)

Link to comment
Share on other sites

Peter: Det eg har lese av faglitteratur, så har (hadde...) den norske hjorten dei tyngste slaktevektene i Vest-Europa!

 

Når det gjeld gevir-størrelsen, er det annleis. Som Peter skriv, så kan dette truleg påverkast ved selektering på anlegg og ved at bukkane vert skotne i "korrekt" alder. Når det gjed selektering, så er det neppe råd å utføra anna enn i oppdrett og i hegn. At bukkane får tilgang på "korrekt" for, dei rette minerala og sporstoffa, kan truleg også verka inn.

 

Men den viktigaste grunnen til mindre gevir hjå oss, skulle visstnok vera lysmengda her i nord, hjå oss? Kan nokon stadfesta dette?

 

(Åfftopikk, men eg tykkjer me skal fokusera meir på slaktevekt og mindre på gevirstørrelse i forvaltninga!)

 

Kanskje fôring er tingen :-) Fra spøk til alvor så er jeg rimelig sikker på det er 3 ting som påvirker slaktevekt og litt på gevirvekst, det er : Tilfeldigheter, miljø og mattilgang. Der vi idag finner mange av de største hjortegevirene er der hvor hjorten er relativt nyetablert, der er få dyr og åpenbart gode beiter (deler av Telemark, midtre/indre Nord-Trøndelag og mange andre steder)

Jeg vil kaste ut en en privat teori om den norske hjortens gevir og det er et den de siste 4-500år kun har hatt tilhold på Vestlandet og litt i Trøndelag. På Hitra har der alltid vært stor tetthet, veldig kort vårspiring og ikke fjellbeite o.s.v. Jeg tror at hjorten på Vestlandet ble selektert slik at den etterhvert fikk mindre gevir som var tilpasset terrenget den lever i. Det hadde vært veldig upraktisk med et 12kg 20taggers rotvelt på hode i bratte tette vestlandslier. Der finnes et veldig stort fallgevir fra flatbygdene på Østlandet, trolig fra flere tusen år tilbake som der er skikkelige dimmensjoner over. Igjen må jeg vise til boka vår om hjortens historie, der er dette avbildet.

 

Heldigvis har gen-forskerne på forumet ramlet av den senere tid. Genene i den norske hjorten hadde nok kvalifisert til verdensrekorden om de ble født og vokste opp på N.Z. Se hva det ble av pinglene de sendte fra Skotland i sin tid.

Link to comment
Share on other sites

Er nok rett at den britiske varianten av hjort som vi har, har vel så god kondisjon som den mellomeuropeiske varianten som vi ellers finner i fastlandseuropa.

 

Når det gjelder fokus på kondisjon(les slaktevekter) framfor gevir, så vil jeg til den norske kjøttjegeren si at man da bør fokusere på gevir. Det er klar korrelasjon mellom gevirstørrelse og kroppsvekt. Joda, det finnes lette dyr med flott gevir og vice versa, men når n= stort nok, vises en streng korrelasjon ml. god kondisjon og stort gevir.

 

Videre har hjortebukken utholdende vekst til rundt 12 års alder. Bukker som tillates bli så gamle vil normalt være tunge, ha stort gevir, og ha bidratt i avl på god måte i mange år. Med naturens innretning om survival of the fittest, vil man ved å sikre konkurrenter til denne bukken, også sikre selleksjon av genmatreiale rettet mot størst og sterkest. Med en norsk tradisjonell hodeløs avskytning, blir svært få dyr gamle nok. Vi jegere går inn for tidlig, og luker ut genmateriale helt tilfeldig.

 

Om man er kjøttjeger eller er opptatt av store gevir, vil min anbefaling være at vi alle blir trofejegere. Vi skal jakte mot å få de største gevirene på rot. Derigjennom vil vi oppnå bulende frysere og klirrende medaljer.

Link to comment
Share on other sites

Jeg fant en bok av Meisingseth ute på en platform, der stod det at det var skjeldent med mer enn 12 tagger i Norge.

Her på Tysnes skytes det nesten hvert år bukker med mer enn 14 tagger. Jevne 16 taggere er ikke uvanlig, og man har funnet fallhorn fra ny tid med optil 10 tagger per horn. Det samme gjelder mange av distriktene rundt, Kvam, Fusa og Kvinnherad.

Det er ikke tvil om at man ved å la bukkene nå voksen alder og drive avskyting på bukker med dårlige horn vil kunne nå svært store gevirer.

 

 

Om man er kjøttjeger eller er opptatt av store gevir, vil min anbefaling være at vi alle blir trofejegere. Vi skal jakte mot å få de største gevirene på rot. Derigjennom vil vi oppnå bulende frysere og klirrende medaljer.

Suverent! Store trofeer er selve beviset på en sunn og god stamme!

Link to comment
Share on other sites

Her var det ein del hypotesar til korleis gevira kan bli større. Eg føler mykje av dette vart teoriar som ikkje er godt nok begrunna. Men sidan eg med "lys-teorien" min heller ikkje kan visa til forskning, så bør eg vel gå stillt i dørene, enno.

 

Elles føler eg at C.E.A. motseier seg sjølv. Først seier han at hjorten på Vestlandet gjennom dei siste 400-500 år har vorte selektert til å få mindre gevir. Deretter at dei hadde vorte til hjort med rekordgevir viss dei vart flytte til New Zealand. Men eg beklagar viss eg har mistolka dette.

 

Å spara dei største bukkane vil me visst alle. Siterer Ibsen: "Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det!"

 

Denne utplukkinga av dei største hjortane like før dei blir "returbukkar", kan nok gå i parkar og hegn. Men vanskeleg å utføra under "fri" jakt. Ordet "returbukk" tykkjer eg blir svært lemfeldig brukt, mange gonger. Passar det oss, så er det ein returbukk. Passar det ikkje, så er det ikkje ein returbukk.

Link to comment
Share on other sites

Elles føler eg at C.E.A. motseier seg sjølv. Først seier han at hjorten på Vestlandet gjennom dei siste 400-500 år har vorte selektert til å få mindre gevir. Deretter at dei hadde vorte til hjort med rekordgevir viss dei vart flytte til New Zealand. Men eg beklagar viss eg har mistolka dette.

 

Ja jeg tror du gjør det, jeg mener at når de små skotske hjortene som ble satt ut i N.Z. kan blir til verdensrekord-gevirer. Hva ville skjedd om man satte ut norske som normalt er noe større enn de skotske.

 

Fossdal:

Jeg har liten tro på at det en slik eminent forvaltning og jegerne i områdene du nevner som har gjordt at der stadig dukker opp svære gevirer på Tysnes, Fusa, Kvam m.fl. Hovedårsaken er nok at der finnes endel gode ting for gevirbygging i jordmonnet i området og at der er tilgang til fjellbeite om sommeren m.m. De store bukkene på Tysnes kan jo svært gjerne komme fra Voss og enda lengre vekk, de kan ha vokst opp helt andre steder også, hva vet vi??

Link to comment
Share on other sites

Synes det blir passivt å skrive at sellektiv jakt for å fremme høy kvalitet, kun kan skje i parker og hegn. Ikke rart vi sliter med holdninger om at "hvis jeg ikke skyter den store bukken, så kommer naboen til å gjøre det".

 

Som en parallell kan jeg referere til ogen råviltforvaltning. Her forvaltes det med tanke på trofé. Gjennom vinterfôring, og å la vær å skyte bukkene før de oppnår ønsket alder, er det skutt 16 medaljegevir på like mange år. Etter hvert som jeg har fått mer "is i magen" har gjennomsnitts poengsum også gått opp, der de tre siste er 2 gull og en sølv(tatt ut pga. skade). Med "is i magen" henviser jeg til at jeg har ca. 1500 daa elendig arrondert rådyrterreng - formet som en lang smal kile. På begge sider av egen eiendom finnes to teiger eiet av det offentlige, der det er en kamp for å komme til for å jakte, og der nyttemaksimeringsfokuset er topptrimmet. Mitt motto er, som skrevet i tidligere post, bukkene må bli gamle nok for å sette opp stort gevir (og det er ingen ubegrunnet hypotese). Hvis jeg må sikre meg bukken for å forhindre at naboen tar den, vil den jo aldri bli gammel nok. Blir derfor til at man sparer og baserer seg på naboens udugelighet.

 

Denne strategien kan selvsagt benyttes for annet hjortevilt også. Imidlertid har jeg små problemer med å innrømme at dette aldri vil være optimalt. En langt bedre løsning er å inngå avtaler for større områder. Er arealet stort nok, og disiplinen god, er jeg overbevist om at det ikke er nødvendig med inngjerding for å få fram tunge bukker med stort gevir.

 

Beklager til trådstarter for avsporingen jeg har bidratt til. Temaet er imidlertid så interessant at jeg ikke kan la være.

 

Til tema: Jeg er gjort kjent med et gevir som i hvert fall er legendarisk lokalt, og er i fra litt tidligere tider. Bukken er felt i samme terreng som jeg felte min "rekordbukk" i Telemark. Er usikker på årstallet, men tipper rundt 1990. Så vidt jeg vet er det kun utført uoffesiell måling av en preparant. Denne hevdet bukken har en poengsum som drar den inn på topp 10 i Norge. Har ikke sett den selv, men skytteren og flere andre jegere som kjenner nevnte bukk, var til stede da jeg felte egne bukk. Min er på 176,75 - 183,1 poeng( 2 målinger), og samtlige er klare på at Aslandbukken er tydelig større. Geviret henger i dag på en hytte langt til fjells, men har invitasjon, og regner med å se geviret til sommeren. Har også overtalt eieren til å gjennomføre en offesiell måling.

Link to comment
Share on other sites

Eg har ikkje skrive at selektiv jakt for å fremme høy kvalitet kun kan skje i parkar og hegn.

 

(Utan å blamera har me td hatt som regel i valdet vårt å unngå å skyta dei største med det største geviret.)

 

Men å sjå ein hjort i skogen, og der og då avgjera om dette er ein bukk på høgda av karrieren, det trur eg neppe nokon kan.

Link to comment
Share on other sites

 

Men å sjå ein hjort i skogen, og der og då avgjera om dette er ein bukk på høgda av karrieren, det trur eg neppe nokon kan.

 

Er enig i at det kan by på utfordringer, men du skisserer selv noe som langt på vei imøtekommer min "utopi" i parantesen i ditt siste innlegg.

Link to comment
Share on other sites

Elles føler eg at C.E.A. motseier seg sjølv. Først seier han at hjorten på Vestlandet gjennom dei siste 400-500 år har vorte selektert til å få mindre gevir. Deretter at dei hadde vorte til hjort med rekordgevir viss dei vart flytte til New Zealand. Men eg beklagar viss eg har mistolka dette.

 

Ja jeg tror du gjør det, jeg mener at når de små skotske hjortene som ble satt ut i N.Z. kan blir til verdensrekord-gevirer. Hva ville skjedd om man satte ut norske som normalt er noe større enn de skotske.

 

Fossdal:

Jeg har liten tro på at det en slik eminent forvaltning og jegerne i områdene du nevner som har gjordt at der stadig dukker opp svære gevirer på Tysnes, Fusa, Kvam m.fl. Hovedårsaken er nok at der finnes endel gode ting for gevirbygging i jordmonnet i området og at der er tilgang til fjellbeite om sommeren m.m. De store bukkene på Tysnes kan jo svært gjerne komme fra Voss og enda lengre vekk, de kan ha vokst opp helt andre steder også, hva vet vi??

 

Nå har vi en kapitalbukk gående i terrenget, ved 2 anledninger i fjor lot jeg den gå, jeg har også sett den utenfor jakttid i 2-3 år og har foretatt et klart bevisst valg med full støtte i laget.

Nå er den nok på retur i løpet av et par år så den er nok ikke fredet evig, det er klart den største jeg har sett og det koster endel å la den gå men vi har tatt ut andre dyr.

Det medfører noen fordeler med å la den gå, kontra en kortsiktig glede med å ta den ut, klart det blir vanskelig å avgjøre når den evt er på retur men vi lar den nå få noen år, det skader hvertfall ikke å la den gå litt til...

 

Jeg har inntrykk av at de fleste lag i distriktet her tenker slik men at det er grunnlaget for store bukker i Fusa, Kvinnherad og Kvam har jeg vel ikke grunnlag for, men igjen...det skader nok ikke...

Link to comment
Share on other sites

Flott og spennende tråd! Også behagelig å tenke på at rekordgevir høstes den dag i dag. Med litt forvaltningsmessig innsats, er jeg temmelig sikker på at det er relativt enkelt å høste en med 200+ poeng også i Norge.

 

Det er laaaangt opp fra 170-180+- til over 200+ grensa, så relativt enkelt blir det nok ikke :wink: men liker tanken :D

Link to comment
Share on other sites

Har filosofert over følgende sammenheng med hjortebestand og kvalitet. Der hjorten er nyetablert virker det ofte som både kroppstørrelsen og gevirstørrelsen er meget god i starten, for siden å bli litt redusert når bestanden blir større og jakten blir mer populær. Dette har jeg hørt har vært tilfelle fra Vestlandet før i tiden også når hjorten var på tur inn i nye områder.

 

Slik sett skulle genmaterialet for god kvalitet på gevir være i orden hvis man holder bestandene og avskytingsmodellene på et riktig nivå. Men så var det praksisen da...

Link to comment
Share on other sites

Legger ved bilde av en kjempehjort som en venn av meg tok bilder av 8.aug. 2004, på den tid på året hvor de fleste bukkene har bast, denne er som man ser svartfeid allerede. Bildene er tatt i lille Haugesund Komm. Her snakker vi nok om et bra gullgevir. Der er flere bilder om man trykker på tallene over, fra #13 er der bilder av noen småbukker som han fotograferte sammen med meg under jakta 2006.

Jeg har ikke hørt om at den store bukken er skudt men som viltansvarlig i kommunen så har jeg snakket med jegerne i området som alle har sett den i jakta men latt den gå.

 

 

http://www.fotonatura.no/Hjort/slides/2 ... 2_387.html

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund

Har en liten hjort og på 15 ender og slaktevekt på 156 kg som er skutt på Ropeidhalvøya i 1973 av undertegnede. Så det finnes bra bukker borti der. Mauser68 legger ut bilde igjen, stor takk til han som gidder og hjelpe oss gamlekara som ikke får dette til :D:D

C.E.A. kjenner også til denne.

 

normal_Baard_trofe2.jpg

Link to comment
Share on other sites

 

Fossdal:

Jeg har liten tro på at det en slik eminent forvaltning og jegerne i områdene du nevner som har gjordt at der stadig dukker opp svære gevirer på Tysnes, Fusa, Kvam m.fl. Hovedårsaken er nok at der finnes endel gode ting for gevirbygging i jordmonnet i området og at der er tilgang til fjellbeite om sommeren m.m. De store bukkene på Tysnes kan jo svært gjerne komme fra Voss og enda lengre vekk, de kan ha vokst opp helt andre steder også, hva vet vi??

 

Nei, det er det da ikke, og det har jeg vel heller aldri sagt noe om. Det var mer som en kommentar til Meisingseths bok som hevder at norsk hjort svært skjelden får mer enn 12 tagger. At hjorten vandrer er helt klart, men vi følger med mange bukker som er temmelig stedbundet også.

 

Men hva med å frede 10 og 12 taggere? Og alle de man ikke har mulighet å telle taggene på? Det ville gi mange store til å ta seg av de kommede generasjoner, og det ville også bli langt flere med mer enn 12 tagger som kunne høstes.

Link to comment
Share on other sites

 

Der var den karen igjen ja...Flott hjort :D

Hadde vært kjekt å visst alderen på an og alderen på den som er på bilde nr 20 og utover....... :?:

 

Den store er det nok litt vanskelig å bestemme alder på men skulle jeg tippe så er den nok 10-12år da bildene ble tatt, den har alle tegn til å være helt på topp.

 

Den du nevner fra #20 og utover er trolig 5 kanskje 6år da bildet ble tatt. Man ser den er i veldig godt hold, bakende som en liten hest rund og fin, ingen knekk ved hoftene som unge bukker ofte har.

Link to comment
Share on other sites

 

Men hva med å frede 10 og 12 taggere? Og alle de man ikke har mulighet å telle taggene på? Det ville gi mange store til å ta seg av de kommede generasjoner, og det ville også bli langt flere med mer enn 12 tagger som kunne høstes.

 

 

For at bukkefredning skal fungere i tradisjonelle hjorteområder må det lages regler som alle involverte må holde. Da er det like greit å totalfrede alle eldre hanndyr (gjerne også eldre hodyr) over et merkbart tidsrom.

Link to comment
Share on other sites

Mulig jeg sporer litt ut til siden nå, men hvis vi ser på den skotske hjorten så har man jo der nokså oversiktlige bestander.

 

Uten å ha vært der så har jeg forstått at det skytes kun ut de riktige bukkene, dvs gamle, skadde, syke og de med dårlige anlegg. Svært sjelden blir trofedyr tatt ut. Det skytes også ut et gitt antall hunndyr og kalver selvfølgelig.

 

Er det noen som har erfaringer om hvilke resultater dette har gitt, størrelses- og gevir-messig? Personlig sitter jeg med en følelse av at trofekvaliteten er omtrendt som her til lands, tross denne "ideelle" avskytingsmodellen.

Link to comment
Share on other sites

Egentlig et meget relevant spørsmål. Egentlig så burde de skotske vært enorme når vi tenker på hvor lenge de har vært foredlet på den måten, men det er tetthet, mattilgang og miljø som styrer dette, sikkert også jordmonnet hvilke mineraler de får i seg.

Jeg mener å ha lest at de tyske hjortene som ble satt ut på Otterøya i 1902 ikke produserte større gevir enn norske hjort samme sted.

Jeg tror at hva vi jegere gjør her i Norge har liten betydning på hvor store gevirer vi får, men det kan kanskje være hyggelig å tro det og ikke minst skryte av det. Men å spare bukkene til de er rundt 10-12år kan nok være lurt, da er nok gevirveksten størst, men genene er nok de samme som den dagen de ble født.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror at hva vi jegere gjør her i Norge har liten betydning på hvor store gevirer vi får, men det kan kanskje være hyggelig å tro det og ikke minst skryte av det. Men å spare bukkene til de er rundt 10-12år kan nok være lurt, da er nok gevirveksten størst, men genene er nok de samme som den dagen de ble født.

 

Helt riktig! Den største utfordringen vi har med det norske hjorteviltet...nei det er feil... Prøver på nytt: Den største utfordringa vi har med norske grunneiere og hjorteviltjegere er å klare å spare bukkene/oksene til de blir gamle nok. Gjennom høy nok alder vil dyrene oppnå maksimal vekt og gevir. I tillegg vil naturlig selleksjon medføre videreføring av kvalitativt gode egenskaper.

 

Selvsagt rett at bukkenes gener er det samme ved 12 års alder som ved fødsel. Det som imidlertid kan ha avgjørende betydning ved satt alder, er at da kommer det tydeligere fram hvilke bukker som innehar de mest interessante genene for paringsvillig hind. Gjennom dette har jeg tro på at vi over tid vil bedre kvaliteten og at det derfor ikke nødvendigvis er spesilet optimistisk å håpe på gevir med 200+ poeng.

 

Men så var det oss jegere da. I den anledning har jeg lyst til å referere til en episode jeg opplevde for noen år siden. Var og holdt foredrag om elgforvaltning i en telemarkskommune. Som avslutning sa jeg at vi hadde to hovedutfordringer innen elgforvaltninga: Det ene er elgen, det andre er elgjegeren. Som respons på dette, reiste en eldre herre seg, kremtet og sa: Jau, og då e elgen den enklaste, for den kan me tross alt skjote...

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Må si at jeg har stor tro på at viss man i større grad sparer mellomstor hannhjort og har som regel at hjort med 12 takker og mere er skytbare. I tillegg bør det være mulig å ta ut skrapdyr på eldre bukk og på spissbukker. En sånn avskyting vil føre til at vi får en enorm tilvekst på stor og eldre bukk. Ja det vil bli skutt mange store flotte hjorter, men det blir desto flere av dem og. Noe som vil føre til at det blir mye flere eldre hanndyr som overlever jakta hvert år. Dette vil føre til mere spennende og attraktiv jakt der det er større sjans for å skyte seg en fin trofehjort.

Link to comment
Share on other sites

Har folket gløymt dette argumentet:

 

Store bukkar kjem tidlegare i brunst - Dette påverkar kollene til tidlegare eggløysing - Det gir tidlegare paring - Tidlegare befruktning - Tidlegare fødsel - Større kalvar om hausten som er betre rusta til å takla den vanskelege vinteren.

 

Hjortestamma kjem med andre ord inn i ein positiv sirkel og me får generelt større og kraftigare dyr - av begge kjønn.

 

Dette vart visstnok først påvist hjå villrein.

Link to comment
Share on other sites

Har folket gløymt dette argumentet:

 

Store bukkar kjem tidlegare i brunst - Dette påverkar kollene til tidlegare eggløysing - Det gir tidlegare paring - Tidlegare befruktning - Tidlegare fødsel

 

Joda, under kontrollerte forhold inntil 5dager tidligere.

Link to comment
Share on other sites

Jeg nevnte innledningsvis under denne tråden et fallgevir som ble funnet på Ringerike for vel 100år siden. Alle norske hjorters stamfar?? På bildet er det sammenlignet med et vanlig norsk gevir (1909) Det er ganske enkelt enormt. (beholdt det slik på siden ellers ble det litt deformert)

 

IMG-11.jpg

 

Jeg lurer på hvordan de forvaltet dengang i steinalderen. Det er nok helt klart andre ting i naturen som er veldig avgjørende. På denne hjortens tid trodde man, ihvertfall tidligere, at der var ganske varmt klima. Så kanskje dagens klimaproblemer kan gi oss større gevirer på sikt, hvem vet?

Link to comment
Share on other sites

C.E.A.: Filosofen Peter Wessel Zapffe forklarte i si dokteravhandling kvifor den forhistoriske hjorten med sitt ENORME gevir døydde ut. Og at dette kan overførast til oss menneske. Viss me er "overutrusta" så kan det bli vår bane.

 

(Håpar eg hugsar rett. Dette kan sikkert googlast.)

 

Du kan ma. lesa om det her: http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10 ... thesis.pdf

Link to comment
Share on other sites

Er ikke disse gamle legendariske hjortene fra tiden da viltbestandene var langt mindre tallrike, og kanskje nettopp et resultat av det. I tillegg har de vært unntatt de fleste former for forvaltning. Kan det være så enkelt at både hjorten og jegerne var færre? Ulven var sikkert tilstede som forvalter og holdt bestandene nede også.

Link to comment
Share on other sites

C.E.A Fornøyelig lesing :!:

 

Sjansen for at det blir fellet større hjorte trofeer i Norge en disse er pr. dags dato meget stor.

( Med untak av den omtalte romerikshjorten fra hva vi kan kalle "forhistorisk tid". )

 

Tipper vi snart vi får se flere som runder 200. poeng.

 

Hjortens inntog på østlandet og i trønderlag har sørget for det :!:

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Bukk fra Telemark - Tinnsjøen 2008, ihelstanga og til revemat. Visstnok 16 tagger. Mobil bilde fra et jaktlag der.

Dessverre dårlig oppløsning..

Hvis noen vet om denne ble montert så kan kanskje et bedre bilde/info fremskaffes

(klikk for større bilde)

DSC00309.jpg

Link to comment
Share on other sites

  • 8 months later...

får ta opp igjen diskusjonen her:)mykje bra lesning!

 

her eg jakter, jakter vi i jaktlag med postering og jaging:)vi er 17 mann som går..vi har veldig mykje bra bukkar og masse brøling!har og hatt veldig stort antall hjort dei siste åra, men har hatt store nedskytingar die siste to åra for og få ned antallet..

 

ein ting som eg trur har mykje og sei for at bukkebestanden vår er så bra som den er, det er at vi jaktar i jaktlag med postering og jag..dei smartaste og største bukkane overlever fordi dei er for lure for oss!vi går ikkje spesielt etter store bukkar og tar ut prakteksemplara, men vi skyt dei bukkane som kjem på post..og dei gjer som regel aldri dei største beista..dermed har vi mange store bukkar som går igjen og kan gi gode gener videre i hjortestammen

 

her er bilde av ett fallgevir som er funne her i området, bukken har adri blitt observert før i år!

DSC00669.jpg

DSC00672.jpg

 

detta fallgevirer vegde meir ein 9 taggaren eg skaut ifjor med heile skallen på!ein renska, men ukappa skalle

 

her er eit anna bra fallgevir og, funne året før..9 taggar:)

07112009137.jpg

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...