Jump to content

Knivstål FAQ


Edward

Recommended Posts

7 timer siden, Villmarksmannen skrev:

Har en Knivsmed I Strømeng fra slutten av 70 tallet , muligens 80 tallet en gang ,med 9 tommer blad.

Denne har et veldig hardt stål , og ruster ikke , får heller ikke den velkjente missfargingen som de vanlige karbonstålknivene som jeg har ved bruk.

Kan det være serier med storkniver fra Strømeng som er produsert i rustfritt tro ?

Virker som den tåler ganske store belastninger , men er vanskelig å få skarp. Eventuelt hva slags ståltype kan det være ?

De har brukt knivblader fra forskjellige produsenter og i forskjellige stål, men usikker på om de har hatt 9" i rustfritt noen gang.
At det ikke ruster kan komme av godt vedlikehold.

Link to comment
Share on other sites

43 minutter siden, Villmarksmannen skrev:

Det er en knivmakerbedrift i Kautokeino som kaller seg "SAMEKNIV" . Dette skal visst være etterkommeren av gamle BULJO samekniver.

Noen som vet noe om stål typen i disse sameknivene ?

Om det er samekniv.no du tenker på så er dette Strømeng.
Nå bruker de et ulegert karbonstål med relativt høyt karboninnhold om jeg har rett info.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Villmarksmannen skrev:

Det er en knivmakerbedrift i Kautokeino som kaller seg "SAMEKNIV" . Dette skal visst være etterkommeren av gamle BULJO samekniver.

Noen som vet noe om stål typen i disse sameknivene ?

Du mener kanskje Karasjok. Strømengfalilien begynte på produsere kniver der, på slutten av 17 hundre tallet. Og som metallurgen nevner, så er samekniv. no - Strømeng.  Men det har vært flere som har produsert "samekniver" i Finnmark, også i Østfinmark. En annen kjent kar/familie, mener jeg hadde tilhold i Varangerbotten, men den siste av dem har gått bort. R.I.P. Husker ikke navnet, men han er nevnt på dette foumet tidligere. De fleste av disse smedene innvandret fra Finnland og noen fra Sverige.

 

Tidligere så ble det vel vært innkjøpt stål fra forskjellige steder til de kjente smedene, det har vært nevnt svensk fjerstål og tysk fjærstål, m.f. Men da Strømeng bygde nytt og morderniserte bedriften til storskalaproduksjon, kjøpe de (i følge Metalurgen) knivbladene fra Brusletto. Men det var nok et bestillingsverk, med krav til stål, herding, form, størrelser, m.m. Usikker på om de fremdeles gjør det.

 

Det er vel få år siden, Strømeng kunne tilby "rustfrie" kniver. Så, det hadde de nok ikke på 80-tallet.

Link to comment
Share on other sites

Sitat

Så, det hadde de nok ikke på 80-tallet

Jeg har to like 9"ere som er kjøpt på slutten av 80-tallet, samtidig. Den ene er hard som glass, for hard egentlig, og den andre er mer egnet som trappegelender så bløt er den. Drittkniver begge to... Jeg håper de har bedre kontroll i dag.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Ok , da er nok min 9 Strømeng kniv i karbonstål, som har vanskelig for å ruste.( Og den er glasshard)

Når det gjelder  firmaet SAMEKNIV , så ligger bedriften i Kautokeino og eieren kjøpte opp alt av utstyr , stål etc.. av  tidligere eieren som het Per Josef Buljo tror jeg.

Buljo samekniver er jo nokså kjente kniver i alle fall nordpå ,og skal visst ha et bra stål , men hvilket stål det dreier seg om vet jeg ikke.

Derfor lurte jeg på om noen der ute visste om hva slags materiale som er brukt?

Eieren av dagens knivmakerbedrift(SAMEKNIV) i Kautokeino heter Nils Per Henrik Kemi.

Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Villmarksmannen skrev:

Når det gjelder  firmaet SAMEKNIV , så ligger bedriften i Kautokeino

Undrer på om kniven din og M67 sin, er 9 tommere, hvis de er fra Strømeng. :) Hvis jeg ikke tar feil, ble IKKE knivene levert med 9" blad før seint på 80-tallet, eller begynnelsen av 90-tallet. Strømeng laget vistnok  kniver med 9" blad noen år på bestilling, før dette også ble standard.  Ellers var 8" det største, som var standard.

 

9" kniver har 23 cm blad og 8" har 21 cm blad. I følge deres hjemmeside, har de brukt samme type stål (kullstoff/karbon) i mer enn 100 år og de skal ha en hardhet på 59 rockwell.

 

Tror du har feil informasjon angående denne knivprodusenten og så langt jeg vet fines det ingen andre av noe størrelse i Øst Finnmark. Strømeng har i alle fall vært og er i Karasjok. https://samekniv.no/norsk/om_oss/historikk/

 

Tror du tar feil når det gjelder innkjøp av stål.

Link to comment
Share on other sites

3 minutter siden, Lille Arne skrev:

Litt forvirrende at de har samme bedriftsnavn som Strømengs webadresse.

Hvor de har sin web adresse, er vel uinteressant.:( Er nok bare en annsatt, som styrer med internett og han behøver jo ikke sitte ha kontor på fabrikken. Husk noen mil, eller få ti-ltalls mil, er bare "rett borti gata/veien" i Finnmark. :) Er nok mer interessant hvor knivprodusenten har sin lokalitet og linken dit, har dere fått. 

 

Såltypen er opplyst på hjemmesiden.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en gammel Isak Strømeng Kniv fra 1970 som har et 23 cm blad , og jeg har hatt tre stykker av de .

Kjenner også noen som har 9 tommere ,fra senere på syttitallet og åttitallet.(stålkvaliteten har sikkert variert , men de fikk levert Sandvikstål fra Helle fabrikker på begynnelsen av 70 tallet i følge Steve Strømeng.)

 

Snakket akkurat med eieren av bedriften SAMEKNIV i Kautokeino , kjøpte et par kniver av han liksegodt.

Han fortalte at de brukte Finsk karbonstål (svart belegg , tror det er fra Laurimetalli) , og blankt seigt karbonstål i standardmodellene.

Eksakt ståltype /Benevnelse vet jeg ikke , så da fikk jeg jo delvis svar.

Edited by Villmarksmannen
rettelse for feilinfo
Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Er grønn på dette med knivstål, men lurer på hva HV5, og H12MF er? samt vanadis stål 10, og n690? Skal gå til innkjøp av ny jaktkniv. Står så mye forskjellig på nett at man blir helt surrete av alle disse tallene. Optimal hardhet på stål osv, de knivene jeg har sett på ligger på 60-63 hrc, men ser at enkelte ikke anbefaler å gå over 56?

Link to comment
Share on other sites

Fant ikke noe på HV5, men om det er en russisk kniv kan det kanskje være KHV5? Litt spesiell sammensetning, men minner nok mest om HSS.

H12MF er et russisk stål og  skal være tilsvarende D2. Et svært slitesterkt verktøystål, men også et av de sprøeste. Ville ikke anbefalt dette til en kniv.

N690 er en modifisering av 440C, og ligner mye på VG-10. Greit valg til jaktkniv hvis du ønsker rustfritt stål, men ikke egna for hardt bruk.

Vanadis 10 er en høylegert pulvermetallurgisk stål med svært høy slitasjemotstand (ikke rustfritt). Dette er ikke optimalt for kniv heller siden det er på den sprø siden så det trenger en butt eggvinkel. Ville heller anbefalt Vanadis 4E, og bruker det i jaktknivene jeg lager selv.

Om du vil ha rustfritt stål kan du se på RWL-34 og VG-10. S30V og S35VN bør også egne seg bra til jaktbruk, og er vanlig i amerikanske kniver.

Anbefalt hardhet kommer litt an på ståltype og bruk, men til en jaktkniv kan du gjerne ligge opp mot 60-62 HRC, men dette går på bekostning av slipbarhet og seighet, så du må behandle kniven dertil.
Den kan prestere fint til bruken selv om den er 58 HRC også, men om den er 56 HRC eller lavere må du regne med å brynen den opp relativt ofte.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Har en fin liten kniv det står merket M390 på bladet på. Skal etter hva jeg har hørt være et pulverstål med høyt nok innhold av krom til å gjøre det rustfritt, og dette er jammen et fantastisk stål!

Aldri hatt en kniv som har holdt eggen så lenge.

 

Noen som vet noe mer om dette flotte stålet, om det eventuelt er mulig å oppdrive? 

Og vil en vanlig våtstein bite på kniven min, eller trenger jeg diamantbryne?

Link to comment
Share on other sites

9 timer siden, M17 skrev:

Har en fin liten kniv det står merket M390 på bladet på. Skal etter hva jeg har hørt være et pulverstål med høyt nok innhold av krom til å gjøre det rustfritt, og dette er jammen et fantastisk stål!

Aldri hatt en kniv som har holdt eggen så lenge.

 

Noen som vet noe mer om dette flotte stålet, om det eventuelt er mulig å oppdrive? 

Og vil en vanlig våtstein bite på kniven min, eller trenger jeg diamantbryne?

Det er et rustfritt pulvermetallurgisk stål med høy slitasjemotstand fra Böhler. Litt høyere legert enn Elmax, men de vil oppføre seg rimelig likt.

Den høye volumfraksjonen karbider gir god slitasjemotstand, som igjen kan gi god eggholdbarhet så lenge eggen ikke er for spiss og man kutter mykere materiale/forsiktig.

Det er alltid et kompromiss melom slitasjemotstand og seighet, så dette stålet er relativt sprøtt og vil chippe lett om det blir brukt for hardt.

Det er populært for tiden, og blir mye brukt i dyrere foldere.

http://www.bucorp.com/media/Bohler_M390_Microclean.pdf

Du skal kunne slipe det med keramiske bryner, men kan få problemer med japanske vannsteiner. Det er viktig at eggen blir polert da små riper etter bryningvil øke faren for chipping i slike sprø stål.

Link to comment
Share on other sites

1 time siden, M17 skrev:

Har bestilt meg en #1000/3000 vannstein samt en lærstropp med noe tilhørende poleringsmedie.

Om ikke dette biter får jeg prøve noe fint våtslipepapir eller polering med diamantspray. 

Lærstroppen bør fungere fint, men kan være mulig vannsteinene ikke tar så godt. Du kan eventuelt se på de keramiske steinene til Spyderco.

 

Vær litt forsiktig med diamantbryner da de ikke alltid har så god siktig på korna, så det kan være noen grove diamanter som riper eggen.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Ser at Brusletto for sin Hunter Premium oppgir " Knivstål: 1.4116N ". Søkte hos http://zknives.com  hos men fant ikke dette der (har sendt en mail ). Søkte også i tråden her.  Googler og finner det også går under navnet 440M (se https://bircelik.com/en/category/440m-1-4116n-) .

 

Se: http://www.ugitech.com/uploads/ugitransfer/docs/GED_1980.pdf

Sakser fra PDFen:

Sitat

 

General presentation:  
The high carbon and nitrogen content of UGI® 4116N leads to a very attractive corrosion resistance versus hard-
ness properties. It can replace grades 1.4112 / 1.4125 (AISI 440B and 440C) in many applications.
 

Processing similar to type 1.4034 (AISI 420) stainless steel, therefore much easier than 1.4112 / 1.4125 (AISI 440B
and 440C) Recommended applications: pins, shafts, nozzles, wear resistant parts, etc. as a replacement of 1.4112/1.4125 or
AISI 440B / 440C.

 

 

Gammelt nytt eller nytt og "revolusjonerende"?

Link to comment
Share on other sites

Cliff Stamp skriver om 440M. Se: www.cliffstamp.com/knives/reviews/blade_materials.html   Siden hans viser til noen figurer (skjermdump) hvis link ikke funker. 

 

Sitat

 

Another comparison of coarse and fine carbide size is shown at the right showing 440M vs 440C. 40M is a Chinese bearing steel, same class as AEB-L :

the comparison steel is :

  • 0.63% C
  • 12.7% Cr

This was a steel designed to have similar properties as 440C in regards to hardness/corrosion resistance and to just lower the carbide fraction to enhance various bearing properties :

Recently, modified 440 type martensitic stainless steel (containing 0.63C-12.7Cr) has been developed. By reducing the content of carbons, chromium and controlling the size and amount of carbide particles, the properties of the new-developed material can still maintain as that of SUS440C type martensitic stainless steel.

-Microstructure and Mechanical Properties of 0.63C-12.7Cr Martensitic Stainless Steel,Chih-Chung Lina, Yuli Lin

Note again the very large carbides in 440C vs 440M.

 

 

Link to comment
Share on other sites

Både 1.4116 og 1.4116N vil være bedre egna til kniv enn 440C.

 

"M" i 440M refererer nok til at det er en modifisert 440, så 440M henviser nok ikke til samme legering hver gang.


Nitrogen har vært brukt i martensittisk stål en stund nå. Det kan delvis erstatte karbon for å gi hardhet, men bidrar også til korrosjonsmotstand (mens karbon reduserer dette).

Link to comment
Share on other sites

På 10/30/2017 den 8.32, Metallurgen skrev:

Både 1.4116 og 1.4116N vil være bedre egna til kniv enn 440C.

"M" i 440M refererer nok til at det er en modifisert 440, så 440M henviser nok ikke til samme legering hver gang.

Nitrogen har vært brukt i martensittisk stål en stund nå. Det kan delvis erstatte karbon for å gi hardhet, men bidrar også til korrosjonsmotstand (mens karbon reduserer dette).

 

Takk for svar. Fant ikke 1.4116N i databasen til zknives, men finner 1.4116 uten N.  zknives.com/knives/steels/steelchart.php?snm=1.4116

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...
  • 3 weeks later...

Limer inn spørsmålet her også i tilfelle det når tak i noen som ikke ville sett det ellers:

 

Skal smi en kniv (for å teste) og så en spydspiss til et skoleprosjekt. Har tilgang til to typer stål som jeg tror kan passe. Det ene er en gammel borrestang fra en fjellborremaskin (eller lignende) som jeg har funnet ut tar herding, men da jeg prøvde å herde forrige kniv ble det massevis av små sprekker. Det andre er en bit stål fra Bofors, jeg er ganske sikker på at det var B14 som stod på den. Jeg har fått med meg at det er en variant av verktøystål, men vil den fungere til mitt bruk, og være herdbar med minimal erfaring, enkle fasiliteter og helst vannkjøling?

 

@Erlend Meyer svarte dette:

Sitat

I følge 'Woldman's Engineering Alloys' skal Bofors B14 være et ganske enkelt karbonstål, ganske lik AISI 1070. Tipper du finner masse info om det stålet på nett. Uten å ha voldsomt med peiling på kniv tror jeg dette er bedre egnet til øks/samekniv/sverd etc, det vil nok være litt bløtere og seigere enn de klassiske knivstålene (1085/1095). Herding bør i det minste være enkelt.

 

Hva den borrestangen er laget av er ikke godt å si, du kan jo prøve å herde en testbit i olje om du brukte vann sist...

 

Slik jeg forstår stålegenskaper tolker jeg det dithen at det burde gi en kniv som er lett å skjerpe men som ikke holder eggen veldig godt, har liten tendens til å få slått ut biter av eggen eller knekke, og som uansett burde gi god nok kvalitet på spydspissen til å fungere som veggpryd. Jeg har ikke planer om piknik med kong Leonidas med det første.

 

Borrestangen kjølte jeg i vann, men jeg tenkte ikke på å normalisere den, og den var god og gul så jeg tipper den var i varmeste laget også. Attpåtil var det kanskje en millimeter eller halvannen mer stål i bladet enn strengt nødvendig. Burde jeg ha gode odds for å få en fungerende kniv om jeg gjør alt det annerledes og kjøler i olje?

Er det forresten noen sjanse for at det er et HSS-stål som jeg har forstått krever veldig høy anløpingstemperatur?

Link to comment
Share on other sites

Om B14 tilsvarer C70/1070 vil det være et fint stål til kniver også, og du skal kunne oppnå over 60 HRC.
Det vil eventuelt være vannherdende. Herdetemp ca 800 C og anløpes på 200-250 C.

Dette vil være bedre stål til en kniv en borstålet.

 

Det er tvilsomt at borrestanga er HSS eller noe annet høylegert.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Som fusker uten erfaring i faget; er "til det blir umagnetisk og noen sekunder til" et greit nok estimat på herdetemperatur? Og er det grossen katastrofen om jeg bommer med hundre grader ene eller andre veien? Jeg har null forutsetninger for å vurdere temperatur ut fra farge...

Link to comment
Share on other sites

Magneten vil slippe på rundt 730 C, og du skal opp på 800 C, så du må holde i 30-60 sekunder minst. Helst skal du holde på herdetemperatur i flere minutter.

Om du kommer opp i 850 C burde ikke det være krise, men det øker faren for sprekk når du bråkjøler.

Det finnes fargekart, og i et mørkt rom er nok de bedre enn magnet. Her er et fra Uddeholm:
http://www.uddeholm.no/files/Anlopningsfarger_fargtemperaturskala_1301.pdf

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg ble ikke stort klokere av det gitt. Har fått det for meg at når jeg herder stålet så skal en fil skli av, men her bet den så langt jeg kjente like godt etter bråkjøling som før. Kan jeg ha hatt for høy varme, eller må det ha vært for lav varme?

 

Jeg fikk også til å knekke skaftet, men der forstår jeg i det minste hvorfor (prøvde å rette ut slik jeg har sett på youtube, kunne spart meg bryet). Tenker å sveise det i morgen og prøve på ny.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er ganske sikker på at det ramlet av en del skall, men jeg la merke til at det var et lite område inne på bladet som var glødende relativt lenge (tre-fire-fem sekunder) etter at resten hadde svartnet.

Avkullingen som du nevner, @Metallurgen, må jeg langt opp i temp for det? Jeg var aldri oppi hvit varme, og ikke så mye oppi lys gul heller.

 

Jeg tenker at jeg prøver igjen i morgen, sveiser sammen skaftet og ser hvordan det blir. Kanskje jeg drar den litt lenger opp i temperatur før jeg kjøler. Bør jeg kjøle med bevegelse for å få raskere kjøling?

Link to comment
Share on other sites

Avkulling vil skje så lenge du er over 600 C, men det går fortere jo høyere temperatur du er på. Avkulling vil også skje under smiing, så om du har brukt lang tid på å smi ut bladet kan du ha mye avkulling.

 

Du bør bevege bladet, men beveg fram og tilbake (som du kutter vannet med bladet), ikke fra side til side.

Link to comment
Share on other sites

Det avkullede laget vil kanskje forsvinne som glødeskall etter hvert som jeg jobber med det? Det er vel uansett ikke et problem om det er der all den tid jeg kommer til å slipe det bort akkurat på eggen, om resten er litt mykt spiller ingen rolle. Om ikke det påvirker herdingen negativt da?

Jeg slipte ikke etter smiing, jeg var ute etter den råsmidde overflaten. Meningen var å lage en "kvinnekniv", vikingtypen som har en stålløkke som skaft. Jeg synes disse knivene bør ha en mindre "moderne" overflate.

Nå ligger et kvartferdig spyd og venter på at jeg skal bli ferdig med middagspausen, planen er å prøve en gang til på herding av kniven før jeg prøver meg på spydet. I verste fall venter jeg med å herde det til etter oppgaven den skal være en del av er vurdert.

Link to comment
Share on other sites

Normalt skal man ikke trenge noe som helst av remedier for å hindre avkulling. Men hvis du bruker 4-5 timer så vet jeg sannelig ikke, for det har jeg aldri prøvd? Du burde kunne smi ut en slik kniv på under 30 min, og med ikke alt for mange oppvarminger. Men jeg skjønner jo at du er i en prosess for å lære, og da tar gjerne alt litt ekstra tid. Kanskje spesielt om du må finne ut av alt selv. 

Med maskinhammer ville jeg antagelig brukt under 10 minutter og 2,5 oppvarming på en slik kniv.

50 minutter siden, SofaBamse skrev:

Jeg slipte ikke etter smiing, jeg var ute etter den råsmidde overflaten. Meningen var å lage en "kvinnekniv", vikingtypen som har en stålløkke som skaft. Jeg synes disse knivene bør ha en mindre "moderne" overflate.

Du børster vel bort glødeskallet etter hvert og i hvertfall når "formen" er ferdig til herding? Jeg ville holdt eggsiden litt tykk under smiingen og grovslipt eggen før herding. Her skal du uansett slipe til slutt. 

 

Det du også bør gjøre med bladet før herding er å varme det opp til rett over herdetemperatur og legge det i en brødboks med finpulverisert trekull. Der lar du det få ligge tildekket og i ro til det blir kaldt, som egentlig betyr dagen etter.

Link to comment
Share on other sites

Herdet en liten prøvebit nå nettopp, og det virker som om avkulling er synderen. Jeg skar biten av kniven rett før jeg herdet (kniven ble altfor stor og stygg) så den har fått omtrent samme behandling som selve kniven. Etter herding på "sådär" temperatur så var den myk og skuffende, men etter en liten runde på båndsliperen (passet på å kjøle ofte) så var den hard og fin. Kan hende jeg rett og slett bare filer av litt fra kniveggen og ser om den er hard. Jeg stiller ikke akkurat de største kravene til denne sånn rent mekanisk.

 

Det tar tid ja, jeg tror kombinasjonen utrent smed, digert emne og for lave temperaturer må ta skylden for det. Jeg var rett og slett litt for pinglete med gasskranen, så det var veldig tungt å få det ut.

 

Men nå må jeg uansett vente til i morgen, det begynte å bli lite gass og jeg må få vaktmesteren til å skifte.

 

 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...