Hei, da kan jeg vel egentlig svare på spørsmålet selv. Hunden Spike (beagle) ble 2 år i mai. Så var rett over 2 år da jakten startet opp i år. Prøvde først noen dager på fjellet etter hare. Men han slet med å få harene ut av sete. Samt at han var litt skopusser.
Videre ble det Rådyrjakt i lavlandet etter dette. Han begynte med korte loser som i fjor, og ett søk på noen hundre meter. Slapp han til slutt på en kolle jeg visste det pleide å stå rådyr og hadde en kamerat som posterte der rådyra pleier gå. Ble en kort los før dyret lå i bakken. Hunden har tidligere vært litt lite interessert i rådyrskanker så jeg kallte opp min kamerat og sa at han fikk la hunden buste lit på dyret til jeg var fremme. Fikk da beskjed om at hunden kom til å nappe av all pelsen om jeg ikke kom snart. Slapp hunden påfølgende helg med nytt fall for ham, men da i ett annet terreng. Det kom frem 3 dyr på posten til jaktlederen. Det ene ble felt , og etter en kort runde med busting sendte jaktlederen hunden avgårde etter de to dyrene som ikke var blitt skutt. Etter dette siste fallet har hunden blitt mer eller mindre jakt idiot. Sender ham ut på søk, han finner rådyr, men når disse går ut av terrenget så henger han gjerne på et par timer før han kommer til meg som hundefører. Jeg lurer på om han kan bli flinkere med alderen til å forstå når slaget er tapt? For nå er støkka rådyr like gøy som de rolige i terrenget.