trammos

Disse falske sluttskivene avsløres lett ved bruk av UV-lys, da blir de lysende hvite i motsetning til de ekte som fremtrer blekt gulaktig. Dette kan være en grei test hvis en er i tvil om papir/trykksaker er så gammelt som det utgir seg for. Slikt fosforiserende papir kom vel på 1960 tallet, men her må eksperter på det området hjelpe oss med å forklare nå slik prosess i papirproduksjonen startet.

Salgskontoret RANO ble opprettet 1967.

Meget godt bilde, så bra at jeg mistenker hylsen å være av stål merket R.A. - 1945 - ? Det året ble det produsert både messing og stålhylser. På eldre patroner kan dobbel nitting forekomme, gamle kuler ble trukket og nye satt inn med påfølgende ny nitting.

Mitt svar kom litt uheldig ut, sitatet gjaldt bare setningen der alle "lotnr" inneholdende bokstavene A og B stod, men programmet dro med seg hele innlegget. Poenget er at alle dine opplistede lotnr med unntak av 2A7 eksisterer ikke!! Men ditt resonnement er riktig fra bokstav C. Når først faktaopplysninger kommer på nettet er det nesten umulig å luke feil bort i ettertid, siden mye blir kopiert/brukt i annen sammenheng i artikler etc. Ha en fortsatt god bunnmerkingsjakt.

Dette er bare sprøyt, finnes ikke, les nøye hva jeg skrev i forrige innlegg.

Versailles-diktatet regulerte sterkt mengde ammunisjon Tyskland fikk lov å produsere, nemlig kun 33,66 mil 7,92 årlig, mot ca 2500 mil under krigen. Det antallet økte til 40 mil i 1932 og 50 mil i 1933. Fra 1934 ble det en enorm økning. Produksjonen kom først i gang i 1923, Polte ( P ) var desidert største produsent. Hver lot var 1 mil patroner, høyeste kjente lotnr. i 1927 er 18 og i 1928 20. sS kulene ble først innført som standard både for MG og gewehr i 1930, de fikk grønn tennhetteforsegling, noe som jo stemmer med dine patroner. Jeg ser at det også er hylser med lot nr. 2 og 8 28. Alle disse lotnr har dukket opp i Norge av en eller annen "tilfeldighet"!? Eskene dine er i god stand og fulle så de er mye sjeldnere enn de vanlige eskene som "reker" rundt. Kunne vært artig å få vite hva klipsene er merket med, og om de er "massive". Produksjon i "det skjulte" startet først siste halvdel av 1920-tallet og da av "sonderamunition", videreutvikling av spesielle kuletyper/bruksområder.

Så enkelt er det nok ikke. De første RANO merkede hylsene hadde "lotkoden" klokken 6. Det er kjent 2A7, 3A1, 5A8, 6A4, 0B6, 1B9, 4B3, 8B2, 9B0. Forvirringen er at de kom ikke ut i den rekkefølgen!! På spørsmål til Raufoss/RANO ble det først sagt at det var en intern kode (hemmelig?), så ble det antydet ulike koder for metall/leverandør/produksjonsprosess. Da bokstaven C ble tatt i bruk er det mest sannsynlig at det ble et fortløpende lotnummer hvor muligens tallet 2 beskriver en standardisert hylsefremstilling. Bokstavene havnet nå klokken 6 og 2 tallet kl.9 . Fortløpende tall kl 3 fra 0 til 9. Laveste lot er 2C1 og høyeste er 2M1. Patronene kom for salg i kronologisk rekkefølge. De seneste merkingene kom til forsvaret. Noen få tilsvarende merkinger finnes også på 30-06 og 308.

A/S Norma projektilfabrik , Økern solgte/markedsførte disse til skytterlagene i DFS på 1960 tallet før salgskontoret RANO ble dannet. Denne sølvfargen var en reklamegimmik som markedsførte en lettere/raskere lading av kragen og som samtidig skulle bidra kun til omladning på fabrikk. På eskene står det: "SPESIALKONSTRUERT FOR FABRIKKOMLADNING Hylsene må kun omlades av Norma. De gjennomgår en spesiell prosess før omladningen". I praksis ble det nok slik siden ferdige hylser fikk påført dette belegget også i tennhetteleiet, med resultat at tennhettene satt utrolig hart. Sølvfargen skal etter sigende fremkomme etter en prosess med kadmium, samme prosess fortsatte de første årene med RANO-hylser (og gamle Raufoss) til bråstopp i 1971 da man tenkte på helserisikoen i produksjonen. Omladde hylser får en betydelig mørkere farge. Silverhylser ble også solgt i Sverige og i Danmark var det praktisk talt enerådende siste halvdel av 60-tallet. På de norske eskene står det: "kule: koppernikkel".

Den tsjekkiske er med S-prosjektil, svart ringfuge på tennhette, sS har grønn. Smk-H 'en finnes også med nikkelmantlet prosjektil fra samme fabrikk. Derimot tviler jeg på at den i midten er en SmE-lg , ingenting tyder på annet enn vanlig SmE.

Håpløst med så sparsommelige opplysninger, det finnes et utall alternativer i dette området. Den siste er derimot karakteristisk, Cattle Killer Mod.30 fra Schermer. Riktignok står det "Blank" (løspatron) i kildene dine, men hvem har bruk for en slaktemaskepatron (drivpatron for bolt) i løs?? Nok en inkurie i oversettelsen fra tsjekkisk.

Forutsetter at NORMA står kl.12 og S kl. 6. Eneste kjente merking er på 6,5 krag, (6,5x55). Finnes i både messing og "hvitvasket" messing produsert på 1960-tallet.