psAico

At Buck 110 og diverse kloner ser ut til å dukke opp titt og ofte i en tråd om lette kniver er …vel, ikke helt hva jeg forventet. Kanskje er det bare ulike referanser som gjør at den enes lett er absurd tungt for en annen, eller som en amerikaner vil avføye hele diskusjonen med; hvis du synes Buck 110 er for tung er det du som er for pinglete. 110 er uten tvil en viktig milepæl innen foldekniver, såpass betydningsfull at den hører hjemme hos enhver kniventusiast. Vel vitende om hvor pinglete jeg er valgte jeg lillebroren, Buck 112, men selv den oppleves som ett blylodd i lomma. Nå har det kommet flere oppdaterte varianter av 110 i lettere materialer, men da forsvinner også litt av sjarmen og etter min mening finnes det nyere design som utnytter disse materialene bedre. Min absolutte favorittkniv er Spyderco Dragonfly, nettopp fordi den er latterlig lett, forsvinner i lomma, men er allikavel en fullgod kniv som er god å bruke. Det tok litt tid å bli vant med den og jeg eide basisutgaven i VG-10 i flere år før den ble fast inventar i lomma. Til jakt og friluftsliv blir den ofte litt for «tasjhlaitt» som vi sier her omkring, men til nesten alt annet er den fast inventar i lommen.

Kan ikke annet enn si meg enig med TS. Foldekniver er ikke noe jeg har vokst opp med, så det var en mental barriere som måtte brytes før jeg klarte å legge fra meg slirekniven, men etter den barrieren var brutt så ser jeg meg sjelden tilbake. En god foldekniv er som regel kapabel nok til det jeg må ha en kniv til, og de lette foldeknivene i forsterket nylon/zytel, uten stål-liner er de klare favorittene til friluftsliv. Ett lite utvalg av det som etterhvert har blitt flaut mange kritiske oppgaver håndteres med en letthet som får slireknivene til å skjelve

rask åpning av konvensjonelle lommekniver er mer teknikk enn teknisk løsning. For de fleste vanlige låsemekanismer så er muligheten til å skyve knivbladet ut i stor hastighet ett resultat av detent/motkraften som holder bladet lukket. Jo større moment som kreves for å overvinne lukkekraften, jo raskere kan knivbladet manipuleres ut av grepet. Ironien her er jo at hastigheten knivbladet skyves ut med ikke har noen beviselig relevans for hvor egnet den er som voldsprodukt, men en svak detent/motkraft vil gjøre kniven utsatt for å åpne seg i lommen, og således innebære stor risiko for brukeren. Selv det eksisterende forbudet mot springkniv burde blitt vurdert på nytt ifm. ny våpenlov. Markedet for springkniver ser helt annerledes ut i dag enn det gjorde da dette forbudet ble innført. Mange av springknivene som produseres i dag både egner seg- og er spesifikt laget for lovlige og nyttige formål. NOJS/Kammeret.no spilte inn argumenter for en slik revurdering i høringsrunden, men det virker å ha blitt kostet under teppet i all stillhet.

Mulig jeg bare er dårlig til å lete, men fant ikke info om styret på hjemmesida. Kanskje ikke det folk først og fremst ser etter når de er nysgjerrige på armbrøstskyting, så jeg skjønner prioriteringen, men greit å ha med for å fremstå seriøse.

Denne youtube-kanalen har alltid vært klar på at dette ikke er vitenskapelige tester, og at det er mange variabler som han ikke har kontroll på. Ikke dermed sagt at det er uten verdi. Selv med veldig liten sample size, ukontrollert testmiljø og en snever test som ikke nødvendigvis reflekterer normal bruk, så er det interessant å se at resultatene er forholdsvis repeterbare og at innbyrdes ranking mellom stålkvaliteter og knivmodeller stort sett plasserer seg som forventet. Men en må ikke ta det for mer enn det er. Som frittstående "forskning" er det i beste fall mangelfult, men som ett ekstra datapunkt i en større sammenheng er det bare positivt etter min oppfatning. En kan jo i grunnen si mye av det samme om CATRA testing også, selv om det er en veldig kontrollert test, så reflekterer den i liten grad normal bruk. Datapunkt er datapunkt. Ikke fasit.

Dette var off topic for lenge siden, men nå går selv avsporingen litt på kryss og tvers. Det er for så vidt greit det også, men da kreves det litt kontekst for å ikke ramle helt av lasset. Jeg kan forstå at du foretrekker rustfritt, @Jambi, det gjør jeg selv også til 90% av all utendørs bruk. Men valg av stål er alltid ett kompromiss, så en må bare velge det som har minst ulemper for en selv. Jeg blir småsprø av rust, og jeg klarer å få 3V o.l. til å ruste bare jeg tenker på å gå ut døra. Litt lett chipping på en brukskniv i rustfritt stål kan jeg lett leve med. Jeg har en Fällkniven WM-1 i VG-10 som har vært min foretrukne tur-, jakt- og fiskekniv i 23 år og en F1 i VG-10 som jeg har dæljet løs på i 10+ år som camp-kniv på ulike "tungpakker-turer". Jeg har mer fancy greier i Elmax, Magnacut, LC200N osv, men det er fortsatt disse to gamlingene som stikker av med storparten av bruken. Enkle og greie, og passelig disposable om noe skulle gå galt. Det er lett å overtenke dette med stål, men siden det alltid blir ett kompromiss uansett, er det er viktigere å rangere disse hovedegenskapene, finne en kniv du liker innenfor disse hovedrammene og komme seg ut, istf å bruke tida på å diskutere mikro-nyanser med andre tullinger på ett nettforum. Kan være fint det også, men å glede seg over egen bruk er tross alt viktigere enn å vinne diskusjoner.

Ingenting galt i å utfordre autoriteter, @Jambi det er ett sunnhetstegn. Da denne tråden ble vekket til live tenkte jeg ett øyeblikk at det kunne utvikle seg til en interessant diskusjon, men uten argumenter og kilder blir det bare irriterende støy. Som utfordrer ligger bevisbyrden hos deg, sånn er det bare. Tvilen kommer autoritetene til gode, iaf. i denne type sammenhenger, der det autoritære har opphav i faktiske meritter.

En skal huske på at mange av valgene produsentene tar ikke nødvendigvis er for å forberede ytelsen for den erfrane, men for å redusere effekten av brukerfeil og påfølgende sutring og reklamasjoner fra gjennomsnittskjøperen. For buskmakeri- og overlevelseskniver i økonomiklassen gir det derfor en viss mening med mikrobevel. Personlig er jeg helt agnostisk til temaet. Kjøper det jeg har lyst på, og havner til slutt på den geometrien jeg synes fungerer best til tiltenkt bruk.

Så vidt jeg har forstått er det bare de såkalte bushcraft modellene til Mora som har microbevel. Tull er det nok ikke, det blir vel i praksis litt som en konveks egg med "lav oppløsning". Dvs. en egg som er mer stabil, men fortsatt tynn nok bak eggen til å kutte med lav motstand. Men klart, det er jo noe dritt hvis mann kjøper noe sånt og vil ha ekte skandinavisk slip, da må det fjernes en god del stål før mann er i mål.

Jeg liker også den originale best, og en versjon i elmax høres jo flott ut, men jeg har nå mine tvil ifht. at en slik versjonen får full konveks slip. Og uten det så klarer jeg muligens å motstå fristelsen.

https://www.nortent.no/nettbutikk/8-teltovn/15-nortent-ultralett-sammenleggbar-teltovn/

jupp

Kjøpte Nortent Lavvo 6 og titanovn på våren i fjor. Planen var å ha det i hus før påske, å få testet litt på tampen av vintersesongen, men Nortent var tomme for telt i lange perioder i fjor, og det de få gangene de fikk påfyll var det tomt igjen etter ett kvarter. Ble noen test-turer på barmark i Mai og hot-tenting uten ovn i sommerferien. Selve ilddåpen kommer vel når jeg og ungene drar til fjells nå i vinterferien. Ovnen blir dødelig varm på itjnå tid, og har foreløpig ikke vist antydning til å smelte.

Klassisk, muligens. Dårlig ventilasjon, absolutt. Ny drenering på sikt, sikkert uunngåelig. Dette er dog ikke yttervegg, skal sies. Aner ikke hva som er på baksiden, mest sannsynlig har han som eier den andre halvparten ett ganske tilsvarende rom der (med langt færre våpen). Bedre/balansert ventilasjon er på blokka, ny drenering er ikke inne i budsjettet ennå.

Mitt våpenskap har stått i kjeller siden midt på 90-tallet. De første 10 årene i to ulike hus/soverom, med tynt gulvbelegg og panel/sponplate på vegg. Store variasjoner mellom dag og nattemperaturer pga. utlufting om natten, men aldri tegn til fukt. Skapet var skrudd fast i vegg begge plasser, men meget sparsomt - mer veltesikring enn tyverisikring. De neste 10+ årene stod det i uinnredet kjellerbod, direkte mot mur. Jeg fikk aldri somlet meg til å skru fast skapet. Ingen tegn til rust. Da jeg flyttet dit jeg bor nå, havnet skapet i ett delvis innredet kjellerrom; tynt gulvbelegg mot murgulv og malt murvegg. De første årene hadde jeg ingen til fukt eller rust, men da jeg etterhvert fikk somlet meg til å skru fast skapet på forskriftsmessig vis så skjedde det noe. Desverre var dette i en periode med litt laber aktivitet, så det skjedde faktisk ganske mye før jeg oppdaget problemet Den dominerende teorien er at fuktig luft kondenserte mot metalloverflaten når denne ble mer effektivt avkjølt mot kjellergulv/vegg etter skapet ble skrudd fast. Motgiften ble å lekte ut skapet fra vegg og gulv, samt montere ett lite varmeelement på innsiden. Uansett noen måtte mene om varm og kald luft - det lukter ikke mugg/kjeller i våpenskapet lenger og det er null problem med rust. Jeg skrev litt om denne "oppussingen" i åpen prosjekttråd: https://www.kammeret.no/topic/92101-åpen-prosjekttråd/?do=findComment&comment=1345608

Jeg har ikke erfaring med Sitka og Kuiu, men det er normalt at amerikanske størrelser er ca. en størrelse større enn tilsvarende fra Skandinavia/EU. Ingen regler uten unntak, selvsagt, og jeg synes det har gått litt inflasjon i størrelsene til noen merker som er vanlig her hjemme. Kanskje spesielt de som opplever en viss popularitet «over there».

Vi har ett generelt forbud mot bæring av kniv, med noen ganske diffuse unntak. Dette er ett perfekt system for å gjøre redelige og velmenende personer til "kriminelle", og kunne ha vært løst mer elegant. Kniv i kombinasjon med rus, på offentlig plass, er noe av det som utvilsomt omfattes av dagens generelle forbud som jeg trur det er overveldende støtte i befolkningen for å begrense. Det er også lett å forholde seg til da det er ganske definert grense som må krysses og aktverdige behov er uansett nærmest fraværende i en slik situasjon. Det er dessverre mange andre situasjoner som av bæreren vil oppfattes som aktverdig, uten at lovens representant nødvendigvis deler den oppfatningen. Dette er et klart problem ifht. rettsikkerhet og forutsigbarhet. Tja.. mer skade enn hva? kniver er ganske stigmatisert og holdningene til kniver og knivbæring fra politiets side virker å være ganske unyansert. Utførelsen av kniven (burde) ha(r) mye å si. En kniv kan være ubrukelig som våpen og fortsatt ha stor nytteverdi som verktøy. Dette samtidig som vi omgir oss med objekter som er mye mer egnet til kroppskrenkelse, som ikke vies tilsvarende oppmerksomhet da de ikke er stigmatisert på samme måte. Med en oppdatert lov som satte et tydelig fokus på forbud/begrensinger ifm. rus og klart definerte sosiale arrangement der du som publikummer typisk ikke vil kunne vise til aktverdig behov som f.eks. konserter, fotballkamper osv. trur jeg det hadde vært fult mulig å sette akseptable rammer for knivbæring som både er forutsigbare, ivaretar de fleste legitime/aktverdige behov, enklere å håndheve på en rettferdig måte og alt dette uten at vi vil oppleve en økning i knivvold.

Hvis stålkvalitet er oppgitt, kan det være ett hint. Stål er dyrt å frakte og land som har egen stålproduksjon praktiserer gjerne en eller annen grad av proteksjonisme, så med unntak av dyrere stål med spesielle bruksområder, benyttes gjerne stål fra samme land eller region. Hvis stålkvalitet ikke er oppgitt, er det også gjerne ett hint ...i retning Kina.

Jeg synes det er vanskelig å finne jaktklær som passer godt, og finne noe som både passer godt og fungerer godt er nåla i høystakken. Har en etterhvert aldrende Bergans Pasvik Light jakke som har fungert bra. Vil ikke si den er griselett, så tør ikke tenke på hvor stor og tung standardversjonen var. Modellen er utgått, så nå er det vel Hogna 3L som er det nærmeste en kommer. Trur den er tyngre, dessverre. 790 gram er mye å ha i sekken sånn just in case.. I forrige uke oppdaget jeg at vi har fått en Bergans-butikk i byen. Snublet innom en tur, uten å finne noe særlig interessant, men fant en bukse som ikke er i jaktkolleksjonen, men som jeg trur kan funke til jakt; Bekkely hybrid. En softshellbukse som er vanntett på de rette plassene kan være ett godt alternativ til en potte tett regnbukse. Rakk ikke å prøve den, men absolutt noe jeg vil vurdere hvis den passer greit. Norrøna sine jakker passer meg ganske bra (i motsetning til buksene), men siden jeg har Bergansjakken, så har det ikke vært behov for noen flere vanntette jakker. Har en Finnskogen hybrid jakke som nok er den mest brukte jakt-jakken. Nesten perfekt, men kunne vært enda perfektere med hette. Fra Härkila har jeg kun en gore-tex bukse; Pro hunter dog keeper, ett tungt navn på en like tung bukse. En av veldig få bukser som passet perfekt den gangen jeg var på utkikk etter vanntett jaktbukse (prøvde bl.a. Hogna og Finnskogen, men begge var alt for vide i bena til trommestikkene mine). At den også var satt ned til halv pris gjorde det litt lettere å ignorere det tykke og tunge stoffet. Funker uansett fint til posteringsjakt og trøndersk grisevær på senhøsten. Ikke en toppturbukse for varme septemberdager. Ikke prøvd jaktklær fra de andre merkene. Litt hit & miss erfaring med Arc'Teryx i andre sammenhenger. Noe er nesten bombesikkert, mens andre modeller har mer eller mindre de-laminert mens de har hengt i skapet, sveisede sømmer som har gått opp etter minimal bruk osv.. Ooops.. ble mye koking av kål her, jaja.. noe av det er kanskje on topic

Trening på fritiden MÅ ikke være enten eller. Det finnes gråsoner som er mer eller mindre akseptert av begge parter. En kombinasjon av høye krav, tilrettelegging og egeninteresse kan jo faktisk få folk/ansatte til å frivillig drive ferdighetstrening på fritida. Stillinger som har krav til fysikk f.eks, vil i mange, kanskje også de fleste, tilfeller kreve at mann trener på fritiden. Jeg tviler også på at det finnes en eneste hundefører i Politiet som ikke trener på fritiden. Både fordi det gir bedre forutsetning for å bestå i stillingen, men også fordi det er høye forventninger til tjenesten hundeekvipasjene leverer, og det er kjipt å drite seg ut. Hvis noen vil ha meg til å bære og i verste fall bruke våpen i offentligheten, så ville nok det ansvaret ført til at jeg satte helt vanvittige forventninger til meg selv. Og jeg hadde forventet at omgivelsene hadde minst like høye forventninger til min kompetanse og vurderingsevne. Kan nesten ikke se for meg noe mer motiverende for egentrening enn tanken på å drite seg ut med våpen. Jeg vet lite om hvordan dette foregår i dag, men en balanse der arbeidsgiver tilbyr nok trening i arbeidstiden til at de aller fleste klarer grunnkravene, kombinert med høy tilleggsytelse for å bære våpen og lav terskel for å miste denne muligheten vil kanskje bidra til ønsket motivasjon og egeninnsats uten å bevege seg for langt utenfor den "aksepterte" gråsonen.

Gikk med hørselvern + demper på fuglejakta i høst. Kan ikke si at jeg merket forskjell på mine skudd og sidemannens skudd (fra udempet halvauto). Litt skuffende førsteinntrykk, men mer testing må nok til før jeg konkluderer den ene eller andre veien. Edit: kan legge til, som flere har antydet over her, at det den mangler i hørselsbevarende egenskaper tar den igjen i bøtter og spann med sine bestandsbevarende egenskaper. Traff eksepsjonelt mye luft.

Ganske åpenbart noe slektskap der ja

Det argumentet skjønner jeg ikke. Som jeg skrev, så er ikke store kniver min greie, men jeg har ikke noe problem med å se hvordan det kan være fordelaktig å ha denne muligheten. Selv på noen av mine små og mellomstore kniver har jeg en «finger choil» foran fingervernet, og selv om grepet bak fingervernet er ergonomisk overlegent det grepet jeg får ved å bruke choil`en, så endrer det både balansen og grepsvinkelen nok til at dette grepet er å foretrekke til noen oppgaver.

Det burde du ikke ...Kan bli dyrt Jeg har dog observert det samme, uten at jeg har brukt veldig mye energi på å finne ut hvorfor. Jeg har heller valgt den (kanskje) mest energieffektive metoden og praktisert litt ukvalifisert gjetting. På små og mellomstore kniver til næring, sløyd, friluftsliv og buskarbeid så er det typisk ganske kort avstand frem til eggen. Så lenge denne avstanden ikke blir for stor, så ser jeg på det som ett fordelaktig designvalg mtp. både sliping, samt for å redusere risiko for skader på håndtaket og at blod/gørr/dritt trekker inn mellom knivblad og grepsmaterialet. På større kniver for kamp og overlevelse trur jeg (virkelig TRUR jeg, for dette er to tema jeg kan ca. null om) at mann først og fremst har langt knivblad for lengre rekkevidde og mer hugg-kraft, og i mindre grad pga. behov for lang egg. Som et kompromiss kan man derfor ofre den innerste delen av eggen slik at mann har ett område for pekefingeren foran fingervernet. Ved å ofre denne biten med egg får mann en kniv som fortsatt har langt blad med de fordelene det har, samt at mann flytte grepet fremover for bedre balanse og kontroll ved "finarbeid" Ett ekstremt eksempel ser vi på overlevelseskniven fra Cold Steel - SRK: Samme tiltenkte bruksområde, men vesentlig høyere prisklasse og litt mer elegant løst på en TRC Apocalypse: Ser vi på en jaktkniv fra Cold Steel, så er det åpenbart at de kan å lage kniver med kortere uslipt del av bladet, så det er sannsynlig at det er bevisste vurderinger som ligger bak:

Flott og inspirerende innlegg, @22.Wmr Mitt eget jaktår utgjør ikke ett komma i denne forsamlingen, men artig å se og absolutt noe å strekke seg etter. God jul og godt nytt jaktår!