Fritz

Leste gjennom bloggen din, og jammen holder vi ikke til i samme by. Verden er ikke stor. Fin blogg foresten.

Er det ikke metervis med snø i rypefjellet på våren? Er det truger eller ski som gjelder da?

Agressjonsproblemet - om det nå er et problem- håper jeg fuglehundinnstruktøren på kurset kan vurdere og forhåpentligvis komme med råd til hvordan vi kan håndtere. Ønsker å komme inn i fuglehundmiljøet her jeg bor, og da er jo ikke oppskriften å stille med ei bikkje som smiler og henger seg fast i jaktchampionene i lokalmiljøet Takker for alle tips så langt. Skal prøve å holde dere oppdatert på utviklinga videre.

Det går fremover med ho ja. Må påpeke at jeg hadde ho i langline hele helgen. Holdt ikke i lina, men kalte henne inn før hun kom utenfor synshold, og vet dermed ikke hvordan hun fungerer i et normalt søk. Men nå er hun jo uansett både til glede og hjelp på jakt, så målet er jo egentlig allerede nådd. Som man vet, mye vil ha mer, og veien blir til mens man går, og så videre. Siden ting har gått over all forventning settes nye mål. Jeg ønsker å kunne slippe bikkja i normalt søk, uten line, og stole på at hun står til jeg kommer opp, selv om hun er 50- 60 meter unna. Hun holder ekstremt bra kontakt når hun kalles inn med gjevne mellomrom, så det blir ikke snakk om å stå i evigheter. Om hun forfølger på egne støkk når jeg er langt unna kan jeg leve med, men ikke at hun gårtilbake til å vispe opp fugl, og rase som en gal rundt i skogen. Jeg har klart å følge fuglehundtrenerens råd om å ikke la henne få sjansen til å rampe, men skal klare å ta dette et skritt videre må jeg jo la det stå til og forsøke. Jeg vil jo gjerne slippe henne lenger ut for å effektivisere jakta, øke muligheten for fuglesituasjoner og fellinger, men vil for alt i verden ikke ødelegge fremgangen. Jeg har laget en liten plan, og ønsker innspill på denne. Ha i tankene at jeg kun jakter skogsfugl, og går konsekvent i terreng hvor har håp om gamle svarten sitter. Vet dette ikke er optimalt for bikkja, men jakta er kort, og kan ikke bruke tid på dette rypetullet Planen går som følger; fortsette med langlina ut sesongen. (Blir neppe mer enn 3-4 dager til denne jakta) Trene på litt tamfugl under kontrollerte former utover senhøsten og vinteren. Ta litt tamfugl og augustryper før vi stikker til skogs neste år. Om ting fungerer som nå eller bedre på tamfugla, slippe henne i normalt søk i rypefjellet. Her kan jo avstanden være større enn i skogen, samtidig som man har litt kontroll når man ihverfall ser bikkja. Ta en ny vurdering neste høst, om det er smart å slippe opp tøylene i skogen. Skal også på et fuglehunddressurkurs denne helga, i håp om å få enda bedre kontakt og kontroll over frøkna. Dressuren fortsetter utover vinteren og helt frem til neste høst. Hva tenker folket om slagplanen?

Neppe.. Hadde vel løpetid i sommer. Juni/juli tror jeg. Hun har jo hatt løpetid før også, uten noe problemer. Har selvsagt hold ho unna fra jeg har sett blod, og frem til et par uker etter, men tiden før løpetida har vært uproblematisk.

Hei. Jeg er en kar på 35 år fra Østfold. Jeg har jaktet i fugl i mange år, men ønsker å utvide horisonten litt. Har ingen erfaring fra harejakt, bortsett fra en støkket hare som havna i sekken under fuglejakt for noen år tilbake. Er det noen som har en ledig plass på et jaktlag, eller vil ha med en ekstra er jeg interessert. Betaler selvsagt jaktkort eller andel i laget. Mvh Svein Arne Haugen

Nå har vi trenet dressur og praktisk jakt i line så mye jeg har rukket. Har hatt tre fine stander i skogen i helga, med ro i oppflukt. Kun smart fugl og dårlig skyting på en av situasjonene har hindret felling av første fugl for bikkja. MEN på søndag møtte vi på en elghund i skogen. Han var av den innpåslitne typen og etter å ha tredd nesa i rumpa på bikkja mi tre ganger hadde hun fått nok. Hun hoppet rundt, smilte med alle tenna og prøvde å ta en bit av elgpølsa. Han tok ikke dette ille opp, bare tok seg en runde og kom tilbake. Dette gjentok seg en gang til, hvorpå jeg tok bikkja i bånd og gikk tilbake mot bilen. Elghunden hang på og fulgte med helt ned til veien. 40min gange. Der ble den plukket opp av en elgjeger som peila den. Vi kjørte litt lenger inn i terrenget og fortsatte der. Etter litt, ny elghund, denne gangen tispe. Nå var tydeligvis bikkja mi dritt lei gråhunder. Ingen hilsing, smilte og knurra så fort elghunden var innenfor en to-meters radius av bikkja. Heller ikke denne bikkja syntes elg var så moro, og måtte følges ned til veien for å hentes av samme peilerkaren. I går, på mandag var vi ute og gikk tur i nabolaget og bikkja knurra og bjeffet mot to hunder vi møtte. Ingen hilsing, rett i forsvarsposisjon. Dette har aldri skjedd før. Hva skjer med bikkja? Eneste jeg har opplevd før er ho har sagt ifra med knurring og bjeffing om hanhunder har vært alt for ivrige på snusing i rumpa, men kun unntaksvis og etter overdriven snusing. Ellers har hun omgås med andre hunder hele livet, uten noe form for agressjon. Både tisper og hanhunder. Hvordan angripe dette nye problemet? Kan møte med elghunden ha utløst adferden, eller har den ligget der hele tiden. Er slik oppførsel akseptabel?

Etter to treninger på tamfugl i line står hun som en påle på rapphønsa, men duene vil hun frem og ta. Fester en kort stand, men går så på. Lukter de anderledes enn rapphønsa? Har strammet inn mye på grunndressuren jeg mente var bra, og fuglehundmannen mente var ræva.. Hehe.. Provokasjonene mine var tydligvis ikke til å sammenligne med lukten av fugl. Nå sitter hun fint ved fot når det letter en 4-5 ender på 10 meters hold. Alt av duer og rask vi kommer over når vi er ute får jeg satt henne på greit. Jeg skal ta en økt til hos fuglehundkaren om 14 dager. I tiden frem til det skal det drives så mye dressurtrening jeg rekker. Minst et par timer om dagen. Er det andre ting jeg kan gjøre mens jeg venter på å få trent under kontrolerte forhold? Hunden er forøvrig en Breton.

Jeg har snakket med en tamfuglkar, og skal dit og trene både meg og bikkja på mandag. Tror jeg holder den unna alt som heter fugl frem til han har fått titta på utgangspunktet og kommet med sine vurderinger. Litt lettere å komme med råd etter man har sett monsteret i aksjon. Grunndressuren er vel grei den. Sliter litt med å sette seg rett ned på avstand, noen ganger kommer hun heller 10-20 meter mot meg før hun setter seg, men innkalling funker fjellstøtt selv om hun er i los etter en støkka fugl. Årsaken er mangelfull og feil trening fra min side. Slapp henne vel mer eller mindre bare løs i skogen og håpet på det beste. Det fungerte dårlig med denne hunden. Grunndressuren har vi jobba med helt fra jeg fikk henne som valp, mens jakttreningen har av diverse årsaker blitt alt for sporadisk. Jeg takker for alle gode råd. Og trøster meg med Kristoffersens innlegg. Da er det hvertfall i enkelte tillfeller mulig å få noe ut av en tilårskommen hund.

Hei. Jeg har en 4 år gammel stående fuglehund. Hun tar synsstand på alt som flyr når hun går i bånd. Hun har også hatt korte stander i skogen, men som regel går hun på så hardt at hun støkker skogsfuglen. Mange ganger ser hun ikke engang at hun har støkka dem, bare søker videre. Jeg kan ikke si med sikkerhet om hun er på sporet av fuglen, eller om hun tilfeldigvis løper på fuglene. Om hun ser at fuglen flyr, går hun etter og halser som en harehund på hareuttak. Om hun er innenfor synshold når fuglen går stopper jeg henne greit med sitt, eller kom, men er hun utenfor synshold bryr hun seg ikke om meg overhode og setter etter med full los i ca 20 sek. Samme er det med rådy, hun støter ut og loser i et par minutter før hun kommer blid og fornød tilbake. Hun interesserer seg for lukta av fugl, og roter rundt i setet så hun vet hvordan ting lukter, og hvorfor vi er på tur. Dette er neppe noe ideelt utgangspunkt for å få en jaktchampion, men er det håp om å få noe annet enn en turkammerat ut av henne? Og hvordan går jeg frem? Har forhørt meg om noe tamfugltrening i området her jeg bor uten å ha fått noe svar enda. Jeg skal jakte fra i morgen til neste onsdag. Skal jeg slippe henne i terrenget for å gi henne erfaring og se hvordan det går, holde henne ved foten og gå på støkkjakt, eller la henne ligge hjemme og vente på meg? Det siste håper jeg jeg slipper, men om det kan gjøre ting ytterligere vanskelig senere ved å la henne støkke videre er det kanskje best? Alle tips tas imot med stor takk.