Peddyslate

Vi får se! Hadde ikke planlagt noe brått innkjøp, og jeg skjønner jo at jeg må regne litt på oppgraderinger og litt børsemakerarbeid for å få den til å fungere optimalt. At den ikke duger til hjort er helt ok. Jeg må innrømme at det har blitt sørgelig få turer etter storvilt gjennom årene. Det er mest tusling alene og litt plaffing på det jeg måtte komme over (Neida. Jeg jakter lovlig, jeg er bare så himla glad i å gå rundt og tråkke i skauen alene!) Kikker litt på prosjektene til Rafdal og endel ombygde Krager, jaggu mye fint der ute! Får litt hot-rod vibber av noen!

Nå drar du argumentet for langt. Jeg vil påstå at det ER rasjonelt og fornuftig å gå på jakt. Jeg er opptatt av både dyrevelferd og bærekraft. Å skyte et dyr som har levd et godt liv og ikke påført verden utslipp i form av kraftfor, oppvarma hus og transport, synes jeg høres fornuftig. Men økonomisk sett er det langt fra fornuftig. Men man skal ikke kimse av hva følelsene har å si heller. Men ideen om Krag er ikke helt lagt i grus. Hvem sa at man bare må ha et våpen? Jeg kan fire på kravene om å felle hjort. Fattern har en Sako i 30-06 fra åttitallet som han ikke bruker mer. Men det som kan felle en ideen for godt er om det er vanskelig å få den kort. Men uansett om jeg skaffer meg ei ny eller gammel børse, så ønsker jeg noe relativt lett og kompakt. T3X og Model Seven er det jeg har i siktet dersom jeg skal kjøpe nytt. Jeg ser jeg kan for lite om Kragen og må nok lese meg litt opp. Det kan hende jeg må gjøre litt argumentasjonsakrobatikk og heller forandre argumentasjonen/behovet etter børsa jeg vil ha...

Jeg kan litt mer enn absolutt ingenting om Krag. Det var et i fall av jåleri at jeg tenkte på den som bruksvåpen. De som kjenner meg ville sagt det var typisk... Men jeg ville ikke valgt et dårlig alternativ dersom det er mindre funksjonelt, ikke like godt mtp presisjon og pålitelig ytelse, og ikke minst sikkerhet! Da var drømmen lagt i grus allerede på idéstadiet. Sparer videre til finsk grombørse da! Sent fra min SM-G389F via Tapatalk

Jeg liker ting som ser litt fine ut. Også jaktvåpen som er litt retro appellerer veldig til meg. Som museumsmann er jeg dessuten fryktelig glad i historie og tradisjon. Det burde da si seg selv at Kragen alltid har fascinert meg. Jeg lurte rett og slett på om den er funksjonell og grei nok til å fungere som ei helt vanlig jaktrifle? Altså den man griper til i 80% av tilfellene. Jeg har farta litt rundt om kring men endt opp på nordvest-landet med gode forhold for jakt på rådyr og hjort. Valpen (en kleiner munsterlander) responderer også jævlig bra på sportrening. Jeg fantaserer litt om en karabin/scout-krag med retrostuk. Har den noen trekk som vil gjøre den uegna? Hva må man huske på? Kan jeg sette ei enkel skinne oppå kassa for å få litt enklere montering av sikte?

Det er så mye mer fuglejakt enn hjort og rådyr jeg skal jakte på... Som sagt er hårvilt (unntatt hare) kun som gjest hos andre. Det er helt nytt for meg, og jeg gidder ikke satse der før jeg har brukt litt tid på det. Kanskje hund nr. to. Dessuten får jeg litt hetta av hunder som loser, men det er en vanesak. Jeg vil ha fuglehund, det er det jeg er vokst opp med, det er det jeg "forstår". men i motsetning til altfor mange jakthunder som vansmekter store deler av året, vil jeg ha en leken, lærevillig kompis ellers. Men det skal fremdeles være en fuglehund! Jeg har ikke de enorme forhåpningene om å bli proffjeger med et bikkjekjøp. Jeg vil øke sjangsene mine litt og ha litt godt selskap på jakt. Rasene jeg har nevnt appelerer alle veldig, og det blir nok en av disse. Til en viss grad er jeg og forberedt på å tilpasse meg bikkja, istedenfor å prøve å tvinge den til å gjøre som jeg vil. Allsidig fuglehund, altså. Ikke bare "allsidig hund" Jeg tror Geco5 kom med noen veldig gode tips. Jeg ville mest ha bekreftelse til at det er nok variasjon innenfor rasen til at jeg kan "spisse" i den ene eller andre retningen, uten at det noensinne skal trekkes langt mot verken driv eller los. Jeg tror nesten jeg bare skal oppsøke hundemiljø og jegere på Fosen og snakke med de. Mulig de klarer å overtale meg til beagle eller noe sånt, men i utgangspunktet kommer det til å være en vanskelig jobb så lenge det bare finnes litt forskjellig fugl der! Og... Tross alt. Det må jo være litt lov å velge med hjertet og? Jeg prøver jo tross alt ikke rasjonalisere chihuahua heller...

Takk for tips og gode råd! Jeg skal notere meg og undersøke videre! Og ja, jeg vet jo at jeg ikke skal velge brukshund etter utseende. Jeg skal heller ikke velge for bredt bruksområde, jeg må bare få snakka med de lokale jegerne for å få vite hva som egentlig er mest aktuelt på Fosenhalvøya, og hva jeg kommer til å reise etter. Jeg har fått med meg at Breton er allsidig, men på klm messes dette på om att og om att, så det er litt vanskelig å heve seg over all støyen og få et litt objektivt inntrykk av hva som passer til hva. Å gå inn på rasesidene gir litt følelsen av å være på hjemmesidene til supporterlag... Men uansett, hare er en av de tingene jeg svært gjerne vil jakte. Storfugl og and står også høyt i kurs, men jeg prøver å venne meg litt av å jakte rype i mengder. Det eneste jeg vet sikkert er at jeg ikke trenger hund så mye på høyfjellet. Der bruker jeg kraftig kikkert og langtrekkende finkalibret rifle til å finne og ta ryper. Den oppskrifta funker godt nok for meg. Noe annet jeg er rimelig sikker på, er at jeg kommer til å spenne hunden foran en lett pulk (først bikkja, så meg, så pulken), kjæresten, og et lite kløv. Men jeg forventer alldeles ikke noe spisshund! Men med mine erfaringer fra både setter og vorsteh, så er jeg rimelig sikker på at så nær alle jakthunder oppfyller mine krav på dette området. Heller er det mer sporsøk enn blodsøk jeg er interessert i. De gangene jeg skal på jakt etterhårvilt, så er det som "gjest" i andre miljø. Så jeg det blir ikke spesielt smart tidbruk for en ren fugl/småviltjeger som meg å trene bikkja opp til å spore skadeskutt vilt - selv om det sikker kan være kjekt den gangen harepus ikke datt med en gang.

Joda, det er en diskusjon om innblanding av amerikansk blod i norske hunder. Søker man så finner man fort at noen er for, mens andre er mot. Fant og et forum hvor noen sa at den norske klubben haddefått kritikk fra hjemlandet, nettopp for å ikke følge rasestandarden nært nok. Jeg syns breton er en svært spennende hunderase, men desto mer spennende er den med de kvalitetene som amerikanerne sier de går for i sin variant. Men import er litt risky. Å kjenne bakgrunnen kan være vanskeligere, og så er det jo det at man vet at norske breton fungerer under norske forhold. Men derfor spør jeg og, når jeg "vet" at det finnes amerikansk blod i norge. Jeg vet det er helt feil grunnlag å velge hund etter oppsynet, men jeg blir ikke helt fortrolig med hodefasongen på noen, de ligner litt for mye på de minste spanielene. Men det er og nok variasjon i Norge til at jeg egentlig ikke føler at import overhodet skulle være nødvendig. Nå er vi på flyttefot til nye jaktmarker, og jeg er ikke helt bestemt meg for hva jeg vil satse på. Før jeg kjøper hund skal jeg snakke med lokale hundefolk og jaktlag. Vi har hatt settere, så jeg håper at jeg finner en hund som kan stå som og kan brukes til andre ting. Breton appelerer så sterkt fordi det vil ikke mangle på ting å finne på utenom all jakta heller! Med mellom jaktspringer, kleine münsterlender og breton regner jeg at jeg skal ha triangulert de jaktformene som jeg vil drive med uansett. EDIT: Men for å glemme dette med utseendet, jeg vil ikke la det bestemme... Det som frister med klm er allsidigheten, det er det som gjentas i det uendelige når man søker på rasen. Mens jeg sliter litt med å finne ut nøyaktig hvor allsidig breton egentlig er. Jeg vet jo at den er allsidig, men det er fryktelig vanskelig å sammenligne. Men i korte trekk så tror jeg at det blir for det meste nesten utelukkende fugle- og harejakt. Hårvilt er jeg altfor uerfaren med selv til at jeg tør å la det bestemme. Men det kan bli aktuelt å trene hunden på søk!

@Porkpicker: Jo, takk takk Alt vel, bortsett fra at jeg skulle så inderlig gjerne fått has på den bevern en gang... Hyggelig å høre at du har skaffa deg bra hund og! Vorsteh hadde stått høyere på lista om det ikke var for fjørkre på gården. Det er mulig det hadde gått helt fint det, de mest veloppdragne fuglehundene jeg vet om er vorsteh. Er bare litt ubesluttsom, og da er det at en allsidig bikkje som wss høres så forlokkende ut. Jaggu ikke feil de working cocker spanielene heller. Kanskje litt for små, bare? Må være slitsomt å være liten i kratt og snø. Det teller veldig tungt at ess/wss får så mye skryt som familiehund! Hadde alt vært som jeg ville det, så kunne det nok blitt en vorsteh. Men da skulle vi bodd litt annerledes og hatt en annen natur rundt oss, og bestemt gårdsdyra selv (vi leier i første omgang).

Helt usaklig så er utseendet en ikke uvesentlig faktor i at jeg heller vil ha ESS enn breton... Desverre. Men det er noe med det litt karnøflerte ansiktet som ikke tiltaler meg. Jeg ser at amerikanerne har dratt linjene en annen retning - og fått fram noen veldig, veldig fine hunder. De ser litt ut små, tettere münsterlendere, men oppfører seg jo som breton. I norge er disse linjene dels populære, men de møter motstand fra klubber som vil fortsette på den franske rasestandarden. Men det er ikke det som er hovedgrunnen heller. Men det hadde vært jevnere om norske bretoner var mer amerikanske. Jeg etterlyser og litt informasjon og erfaring med slike bretonlinjer i Norge.

Hunden skal IKKE brukes til utstilling eller bare ligge hjemme og bli feit fordi det er koslig! Det er også derfor jeg er mer opptatt av working-typene (jaktspaniel og "amerikansk" breton), enn rasestandarden. Vi kunne skaffa hund for lenge siden, men har latt være fordi vi ikke syns at det å bo å blokk er forenlig med godt hundehold - selv om det kan gjøres. Vi tar dette alvorlig, og har tenkt å legge best mulig til rette. Vi har flere alternativer med kyndige folk som kan passe godt på hunden om vi skulle trenge det, den skal tilbringe minst mulig tid innelåst enten i stua, eller bli stående mens vi bruker altfor lang tid på kjøpesenter eller kafé... Jeg kommer fra Nord-Norge og er vant til å jakte rype med engelske settere. Nå flytter jeg til Fosenhalvøya på Sør-Trøndelag, og er faktisk litt i det blå hva jeg skal jakte! Jeg er minst like interessert i å "bare ha hund" for en turkompis, siden jeg går ganske mye på tur bare for å gå på tur Jeg ser for meg at det blir endel jakt på hårvilt hos svigers; rådyr og hjort. De jakter primert på post, så jeg tror heller at jeg vil ha en ettersøkshund enn los. Dessuten er jeg uvant med typiske los-hunder, og de treffer meg ikke i hjertet sånn som mange av fuglehundene gjør. Ellers ser jeg for meg at når jeg jakter alene, så blir det litt blanda fugl. Kanskje mest ender og gjess, men og litt toppjakt. Det er verdt å nevne at jeg både på fritiden og jobben er mye på sjøen langs kysten. Det blir mange muligheter til å ha med seg hunden på jobb. Men minst like viktig er det at kjæresten min får en hund som er snill og lydig nok til at hun kan trene og leke litt med den. Hun vil ha en sosial hund, som man kan trene litt lydighet på amatørnivå med. Breton er alternativet hvis jeg vil holde meg til det jeg "kjenner" hjemmefra. Ess er alternativet som vi tror er den beste allrounderen. Vi har sett på mye rart, tollere, collier (foreldrene hennes har sau), münsterlendere, pudler osv. Men det er alltid noe som ikke stemmer helt, men med ESS og Breton er det mest som treffer. Det eneste som gjør meg litt urolig, er at jeg ikke klarer å finne noe bekreftelse på hvordan breton er på gård blandt andre dyr, spesielt høner. ESS har jeg funnet bekreftelse på at skal enkelt klarer å skille på gårdsdyr og vilt dersom man begynner treninga tidlig og er konsekvent. På den annen side, jeg vet om settere som ikke skader en fjær på høns. Jeg er altså litt i villrede, men det er jo tydlig hva jeg heller mot. Alle spørsmål som kan utfordre dette eller klarere setter jeg stor pris på!

Kanskje jeg tråkker litt i salaten her nå, men jeg må jo spørre for å lære... Jeg vurderer å skaffe meg en breton, men etter å ha sett noen av de amerikanske variantene, så har jeg fått mer lyst på en slik enn en som lever opp til den franske rasestandarden. Er dette kontroversielt? Hvilke erfaringer har man her til lands med det som amerikanerne kaller "working" type?

Endelig flytter vi ut på landet, og hverdagen gir nok tid, penger og overskudd til å ta vare på en hund slik den fortjener! Er det noen oppdrettere i norge som driver med slike? Jeg skal bestemme meg for en av disse to rasene, men klarer ikke helt å bli fortrolig med rasestandarden. I USA spesielt, ser jeg at de har avlet på rene bruksegenskaper, og disse variantene tiltaler meg veldig. Det er visst ikke helt populært i alle krester, ettersom noen mener at man ender opp med variasjoner over temaet "engelsk setter", men jeg syns nå engang denne varianten appellerer mest til meg. Kan dere kanskje belyse temaet litt og hjelpe meg?

PCP rykker stadig fram i køen... Virker som at Sverige kan være et bra sted å kjøpe, for meg som ikke vil ha mer enn 175m/s uansett! God pris og. Forsåvidt, kjøper gjerne i Norge om de har det jeg vil ha! Men jeg lurer litt på om jeg kanskje skal hoppe over Typhoon, har leita litt, og det virker som at omfanget av aluminium i rifla gjør at den er sårbar for skader. Benjamin Marauder vender hele tiden tilbake, men det er jo en vannvittig jungel av merker der ute, og jeg kjenner ingen av de. XXL Har inne BSA Buccaneer - ny modell fra det som mange tydeligvis mener er et bra merke. I samme prisklasse som Marauder, et alternativ?

18 år gammel mann tatt for ulovlig jakt på 70 ender Mann og mann, han er ikke mer mann enn han er noen forbilledlig jeger i mine øyne... EDIT: *kremt* Ja, altså sånn som Sako35 sa

Meeenne, altså... Ingen som eier eller har prøvd 700 Mountain SS?