jense

Må si meg enig med bobby. Ganske håpløst at det blir like rabalder hver gang i Norge når man skal verne en flik gammelskog, mens vi forventer tredje verden automatisk skal verne sin regnskop fordi noen rike bleikinger i vesten vil det. I co2 regnskapet hevder jo uansett også norsk gammelskog sin rett. Det er mye skog i Norge skriver ”can”, men de fleste jegere vet jo ”skog” er et rimelig bredt begrep. Uendelig kratthelvete med ungskog plantefelt er noe ganske annet enn skikkelig gammelskog både rent fysisk å ta seg fram i som viltmessig. Situasjonen til norsk gammelskog blir heller ikke særlig bedre når vi har en politikk der skogeier fortsatt får økonomisk støtte til å ta ut tømmer som før ikke var økonomisk lønnsomt pga tilgjengelighet. Før fungerte disse områdene som ”fri soner”, men nå er ikke lenger geografiske barrierer som bratte sider, juv osv og avstand noe hinder. Hogstmaskiner og veier tar seg frem læll, og plukkhogst er det slutt på. Selv om mye av skogen som hogges nå også er ”50-talls” skog, dvs plantefelter fra 50-tallet som uansett ofte bare er viltmessig ørken, såkalt monokulturer, med helt ensartet sammensetting, alt for tett mellom trærne og bare mose uten bærlyng, så hogges selv også siste rest av gammelskog med i samme slengen man har maskiner i området. Noe som egentlig er litt håpløst, siden mange av disse trærne uansett har stått for lenge og er råtne innvendig, så de må kasseres, eller bare blir til flis. Røyene er mindre kresne, men det hjelper lite når ”svarten” selv er så sær. Mye tyder likevel på at man til en viss grad kan etterlikne gammelskog i sammensetning og uttrykk i form av arts diversitet av trær, tetthet og bærlyng ved å tynne systematisk, slik at skogsfuglen føler seg mer hjemme. Problemet er bare at få grunneiere gidder eller har ressurser til dette. Generelt tynnes nok ofte skogen alt for tregt uansett og kratthelvete blir stående alt for lenge. Dette er jo ikke bra for tømmerkvalitet og tilvekst heller. Problemet som holder liv i dette er også at hjorteviltet trives godt i slik skog, og det er jo hjortevilt som er ”butikk” for en grunneier og ikke noen skarve hønsefugl og de særingene som gidder å rote rundt etter dem.

Kom tilfeldigvis over dette interessante nrk programmet fra midten av 70-tallet om storfuglbestanden i Vegårdshei på sørlandet. https://tv.nrk.no/program/FOLA03008277/storfuglen-blir-borte-i-skogene-vaare Det ble gjort systematisk tellinger av tiur på nærmere 200 leiker der på 60-tallet, og snittet var da 10,9 (!) tiur pr leik. Tiåret etter falt det nedover mot 3, til tross for minimal jakting i området. Såvidt jeg vet ligger det vel rundt der fortsatt eller lavere. Forskerne som blir intervjuet mener jakt kun har effekt vis bestanden allerede er lav/marginal, noe den vel er mange plasser, vis 10,9 tiur pr leik er referansen. Selv har jeg vært på mange leiker på Østlandet og Trøndelag, men aldri sett mer enn 5 tiur på leik. Noen her som mener det er vanlig med mer? Noen synspunkt på hvordan evnt jakttrykk i området har påvirket leik størrelsen? Etter mitt syn virker det som hogsten i leikområdet er vel så ille som jakt og predasjon. Forøvrig ganske tragikomisk at man har diskutert dette problemet i over 40 år, og selv med utstrakt forskning, egentlig ikke har klart å komme noe som helst på nevneverdig på vei med effektfulle tiltak som blir gjennomført..

Enig med sistemann! Man må jo le av hvordan noen hisser seg så grådig opp når det nevnes at bismuth hagl faktisk fungerer. Her slenges det rundt seg med begreper som "laptopjegere" og uansvarlig jakt osv. Temaet blir vel aldri utdiskutert, bare dritt kjedelig. Bladet Jakt og fiske hadde en ammotest av diverse miljøammo i et av høstnumrene enten i 2010 el -11. Der toppet Eley bismuthpatronene, og gjorde det bra både med munningshastighet på rundt 400-410 m/s og jevnt skuddbilde for rype og skogsfuglhagl. Du trenger ikke da være store fysikeren for å skjønne at du vil få mer enn "skitt" på jakka vis du gjennomfører testen bismuth vs feltjakke på 30 m som en her over var åpen for.. Men selvfølgelig. All ammo bør testes i din børse, med din skytestil og choker. Ja, også går det an for skeptikere også å erkjenne at man kanskje ikke skyter "top of the pops" heller vis fuglen iblant skulle fly, fremfor å alltid å jamre og syte om blyets gylne dager.

Min erfaring er at eley rype vismut 30 g fungerer bra tidlig på sesongen. Tilbake i 2005 synes jeg patronene hadde et mer ujvent skuddbilde, men det har bedret seg og jeg synes de nå er helt på linje med bly. Et dårlig skudd er et dårlig skudd samme hva du fyrer av. Litt lettvint nå for tiden å skylde på dårlig ammo. Senere i sesongen ville jeg imidlertid enten gå opp i størrelse el ladning eller begge. Når den nye vinterfjærdrakten begynner å komme innerst blir rypene mer hardskutte.

2 kan skje, men 6 ryper på et skudd? I tillegg fremstilles som en helt? -Drøyt! http://www.namdalsavisa.no/Magasin/Fril ... 874278.ece" target="_blank" target="_blank

09.08 kl 16 Røttingen, Os kommune Hordaland Grågjess ca 200 i stor høyde i retning sørover

Alle de av oss som har litt erfaring med gåsejakt skjønner at jakta må reguleres. Det er ikke det som er årsaken til at folk blir irritert over opplegget på Skogn/Levanger, men forskjellsbehandling og hvordan det gjøres. Alle er jo enig om at vi ønsker størst mulig uttelling. Det tragiske nå er at almenheten også utestenges. Utfordringen er å lage et opplegg slik at man får best mulig uttelling samtidig som flest mulig kan jakte. Vis dette innebærer at færre jegere slipper til i perioder tror jeg de aller fleste vil akseptere dette så lenge man har like muligheter til å delta på dette. De som bor andre steder og som støtter opp om lukket jakt; hva om det skjer på deres hjemmebane? Gaume og valmet, hva om samme opplegg innføres i Stjørdal, Smøla, verdal, Fosen og Steinkjer? Dersom man kun legger bestandsregulering til grunn for jakta (noe som i praksis blir helt feil) blir det uansett for lettvindt å tro at et knippe jaktlag alene skal kunne holde bestanden nede på sikt. Vi snakker om tross alt ikke om å felle noen hundretalls gås pr år, men mangfoldig tusentalls. Vi kommer også til å trenge "menigmann" jeger. Da blir det på sikt veldig uklokt å stenge folk ute. Dessuten, la oss være ærlige, vi jakter også gås fordi det er en utrolig morro jaktform. Som jegere bør vi være solidariske og også slippe andre til. Almenhetens tilgang og forholdsvis like muligheter til jakt i Norge er et prinsipp vi bør holde på!

At vanlige jegere nå utestenges på Levanger er bare trist. Vel så håpløst blir det når begreper som "human jakt", "effektiv jakt", "bryderi for grunneier" samt "forskning" sauses sammen for å legitimere dette. Her er det åpenbart at noen vil ha hele kaka for seg selv! Klart man må ha regler og at "texas" jegere som skyter i vilden sky må lukes ut, men å dra alle "publikumsjegerne" over en kam som uerfarne, inhumane og brysomme blir for dumt. Jeg registrerer forøvrig at det i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) rapporten"Gåsejakt i Nord-Trøndelag Resultater fra ulike jaktorganiseringer i 2011" (http://www.nina.no/archive/nina/PppBase ... 12/777.pdf" target="_blank) ble brukt 1.9 skudd pr felte gås i prøveprosjektet på Nesset ved Levanger. Såvidt jeg vet var det en selektert jegergruppe som slapp gjennom nåløye for å jakte der dette året. Nesten 2 skudd pr gås kan vel neppe kalles effektiv jakt med mindre du også stiller med ulovlig uplombert halvauto hagle. Det humane aspektet med så dårligs skyting kan også diskuteres. Det snakkes om at for å nå bestandsmål må man bla redusere hekkebestanen av kortnebbgås med hvertfall 20 000. Er det da løsningen å "kvele" jaktlysten til den "vanlige" jeger og bare satse på "proffe" jegere med bekjentskaper? Tror man virkelig at "gutteklubben Grei" alene skal klare å holde gåsebestanden nede? Dette faller på egen urimelighet. Dessverre kommer dette på Skogn/Levanger bare som en føljetong til alle de håpløse reglene og påfunnene som har kommet der de siste årene. Særlig under påskudd om "forskning" i samarbeid med NINA. Dette er ikke forskning, men ren synsing. Man må jo nesten le av tragikomikken oppi det hele, da det fremkommer av fellingsstatistikken at fellingstallene har blir REDUSERT etter innføringen av de nye reglene som skulle være så veldig gode til å forvalte bestanden..

Gratulerer med bra fangster alle! Har folk inntrykk av at det er bra med skogsfugl i trøndelag i år? Selv får jeg inntrykk av det motsatte. Har akkurat hatt tredje bomtur uten så godt som å se snurten av fugl (kun 4 storfugl totalt på tre turer) til tross for å ha gått i "alle" typer skog og i 3 forskjellige terreng. Noen som har noen tips for en solo støkkjeger? Send gjerne pm Begynner å bli noe frustert..

Tydelig at Jenny ikke er helt oppdatert på NORSK forskning. Allerede for over 30 år siden ble det gjennomført et stort forskningsprosjekt på kråkenes reirpredasjon i et jordbruks skogsområde utenfor TRONDHEIM. Kråkebestanden i et område ble kraftig desimert gjennom jakt. Det ble fellt over 1000 kråker. Hekkesuksessen til trost, ringdue og småfulgl i dette området ble så sammenliknet med et tilsvarende kontrollområde hvor det ikke ble gjennomført kråkejakt. Resultatene var slående, med mer enn en dobbling av hekkesuksessen til trost, ringdue og småfugl i området der kråkene var tatt ut i mest mulig grad sammenliknet med der de ikke var det. Det er ingen grunn til å ikke tro at kråkene også plyndrer skogsfuglreir. Dermed blir det for dumt det du hevder Jenny. Oppsummering av prosjektet ble publisert i Svensk Jakt i 1980. Referanse: 1980. Kråkjakt - et forsök i Norge. Svensk Jakt 3:144-146. Til sist må det sies at i et økologisk perspektiv er kråkebestanden i Norge kunstig høy først og fremst grunnet et vanvittig matfat for kråkene i form av søppeldynger og søppel generelt som mennesker genererer. Her kan ungkråkene fråtse unaturlig godt i flere år før de ble gamle nok og trekker ut i skog og mark for å hevde revir. Kråkejakt er derfor et nødvendig middel for å holde bestanden noe i sjakk, når vi stadig sørger for at kråkene har en unaturlig god mattilgang.

Fin nettside dere har fåt med bra kart og oversikter. Ser at det ikke står noe om reservering av jaktteig under "Informasjon om jakta" slik det var ifjor. Betyr dette at denne regelen i år er avviklet?

Ang innlegget til Gåslevanger om jakt på Skogn. Først må jeg gi dere skryt for samkjøring av gåsejakten. Når det er sagt er jeg helt enig med innleggene til Gåsejegern fra Fosen og Gaume. Vet ikke helt om du har forstått misnøyen til mange jegere GåsLevanger. Det er vel ingen jegere som synes det er urimelig å betale for et jaktkort, men til gåsejakt bør kortene være til en rimelig penge. Gåsa er jo tross alt blitt et skadedyr, og jegerne gjør jo også en "jobb" for bøndene ved å holde gåsen unna jorder og kontrollere bestanden. Da synes jeg det er rimelig at man ikke må betale "skjorta". Til sammenlikning selges jo predatorkort på rev, kråke og ravn til svært lave priser i større og større grad rundt omkring. Nå er det vel heller ikke bare jaktpris men også utformingen på regelverket mange misliker på Skogn. Dette blir ekstra tydelig med prisen i bunn. Vis man først skal betale så stive priser for gåsejakt synes jeg det også er rimelig at man får et produkt med viss kvalitet. Med det infløkte regelverket som har vært på Skogn synes jeg ikke man får det. Jakten blir jo svært begrenset og man kan jo risikere å ikke få jaktet i det hele tatt tross kjøp av kort! Regelverk for forhindring av villmannsjakt er vel og bra, men man kan ikke binde alle jegerne på hender og føtter bare fordi noen ikke følger reglene. Da bør heller oppsynet økes og texasjegere plukkes ut raskt.

Ulvesaken får mange jegere til å se rødt, men vis vi legger konflikten mellom ulv og husdyrhold, hunder og elg til side litt og ser på et kanskje nyttig aspekt med ulven for oss skogsfugljegere; De siste årene har vi hatt påfallende gode skogsfuglår i områder med ulv, nærmere bestemt i områdene østlandet langs svenskegrensen. Feks Trysil/rendalen området og sørover. Derimot har det, med noen lokale unntak, vært jevnt over elendig med skogsfugl i trøndelag de siste årene hvor vi ikke har ulv. Dette er veldig vanskelig å forklare i og med det har vært særdeles bra med skogsfugl bare noen mil unna over på svensk side av grensen for trøndelag. Det jaktes tross alt svært hardt i mange områder der også, og revejaktinnsatsen er omtrent som i Norge. Hovedforskjellen er her igjen at det er ulv på svensk side. Jeg har selv lagt merke til at skogsfuglbestanden tok seg vesentlig opp etter at det kom ulv i området jeg jakter. Revesporene i nysnøen ble vesentlig færre. Etter at ulven så ble skutt og fjernet falt så skogsfuglbestanden igjen til "normalen", og tallrike revespor ble igjen å se. Flere som jakter i grensetraktene til Sverige har også opplevd dette. Selvsagt kan det hele skyldes tilfeldigheter, men det er et faktum at ulven er en aktiv revejeger. Reven er en av hovedfiendene til skogsfugl både på reirstadiet, kylling og som voksen. Tross litt oppsving i revejakta siste årene felles det fortsatt lite rev i Norge i forhold til den rekordstore revebestanden. (Jeg oppfordrer foresten alle til å felle rev i sitt skogsfuglterreng.) Kanskje kan også ulven være til hjelp for oss småviltjegere på akkurat dette området. Jeg synes det at ulven er en aktiv revejeger bør huskes i denne debatten, og for min del jakter jeg gjerne i ulveland! Også forøvrig på ulven selv i lovlige former når den blir for mange!

Fint det klaffet for deg ifjor Shotgun Charlie, men som sagt var har jeg også snakket med flere andre jegere, nærmere bestemt 9 andre, som alle var svært misfornøyde med opplegget. Opplegget med fredning noen dager for at gåsen skal roe seg er greit nok. Problemet er bare at mange jegere bare har anledning til å jakte i helgene og dermed søndag inkl. Søndagsjakten på morgen på Skogn er forbudt, samt ettermiddag lørdag. I tillegg har mange bare anledning å jakte på ettermiddagen på hverdagene vis man har jobb. Det kan man heller ikke på Skogn. Det burde vært åpent for ettermiddag iaf noen dager. Det er også forbannet irriterende når jordene det sitter gås på kvelden før holdes av til lokale jegere som er kompis med grunneier. Det gjør det håpløst vis man kommer utenfra. Som sagt opplevde jeg flere ganger å få oppgitt at jordet allerede var booket, selv om jeg ringte på slaget i den oppgitte ringetiden for booking. Det skjedde også flere ganger at det ikke engang dukket opp noen jegere der morgenen etter. Opplegget med ringing innen visse tider til forskjellige folk for hver teig om booking av jordet dagen før er sykt tungvindt. Alternativt bør alle jorder koordineres av en person.

Ok, takk for tips! Burde vel ant at xxl's sine var litt i billigste laget til å være noe særlig kvalitet. Flassende maling på plastskall og skinn i sol er jo klassiske problemer ift alle typer lokkefugl, særlig på gås også.