Jump to content

dkt850

Members
  • Posts

    59
  • Joined

  • Last visited

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

dkt850's Achievements

Contributor

Contributor (5/17)

  • First Post
  • Collaborator
  • Week One Done
  • One Month Later
  • One Year In

Recent Badges

6

Reputation

  1. dkt850

    Forsikte Krag 1910

    Virker som eneste mangler er kornbeskytteren. Var mange ulike design, men "original" ser oftest slik ut som i vedlagt bilde. Selve siktebasen på din ser ut til å være en type "ettermarked", enten Schou eller Hagen. De brukte samme sleide som på M24 og M30.
  2. Mulig denne vært linket til før, men viser godt hvordan en demper virker. Spol til 3:38 så ser en nettingversjon av en denmper.
  3. Settherding er i dag ikke noen nødvendig metode, men det var "jækla bra" metode for å innfri behov for 100 år siden på f.eks låskasser. Det er fortsatt en "jækla bra" metode i dag. Men da nødvendigvis ikke i forbindelse med komponentproduksjon til våpen.
  4. https://hist-materialer-og-energi.wikispaces.com/Nitrering
  5. Ser fordelen med nitrering som bl.a gjør at en unngår bråkjøling samt oppnår en hardere flate enn vanlig herding om ekstremt hardt er målet. Nitrering skjer på temperatur over anløpning, så eventuell varmebehandling som var ment som herding har ikke noe for seg. Ingen bråkjøling gir mindre formendring, enn settherding, så det er fordelakting. Bakdelen er den lange tiden det tar. Det med tid=kostnad er nok også grunnen til at få nitrerer våpendeler. Finnes sikkert noen som gjør det.. Hardforkromming på sliteflater slik jeg kjenner bruken av det krever etterarbeid for å dimensjoneres.. Igjen, tid=kostnad. Ser derfor ikke settherding som meningsløs. Det muliggjør rimeligere produksjon for en slipper å maskinere i herdet material, og en får et "seigere" produkt som vil kunne oppføre seg mer duktilt ved overbelastning, og derfor være tryggere. Dvs, revne og ikke splintre. Legger ved et bilde fra jobb på gjennomskåret produkt, settherdet med moderne utstyr. Herdeskiktet sees som en ca 0,6mm blank linje rundt konturen. I dag er det god kontroll av dette skiktets dybde, og som nevnt, den kontrollen hadde man ikke på 30 tallet. Det sammen med stålets variasjjon på 30-tallet gjør at det finnes så enormt harde M98 kasser, og mindre harde kasser,.
  6. Settherding i dagens herdeovner og stål er en svært kapabel prosess. Det gjør at en vet godt hvordan det vil oppføre seg fra belastning. Men det var nok verre under krigstilstand der en ikke helt hadde kontroll på hva man puttet i smelta, og oppkullingen. Men en hadde ikke så mye valg, for å maskinere i ferdig herdet stål fantes det ikke verktøy til, i alle fall ikke som gjorde at det ble noe volum ut av det man maskinerte. I dag "klokker" man inn herdeskiktets dybde og hardhet med stor nøyaktighet. Jeg tenker at grunnen til at M98 tross konstruksjon for å lede gasser trygt unna og holde på delene "sprenges", nok er mer at når det først går i lufta så er det på ordentlig pga virkelig stor overlading. Ingen kontruksjoner er sikre mot uvettige eller uheldige store ladninger. Har Husqvarna rifle i hus (Dvs delene av en) som eier munnladet med rødfiskrutt, og satte sporlyskule inn i fra munningen. Skulle bli nyttårssalutt, og salutt ble det! Med den ladningen nesten like greit at konstruksjonen ikke var sterkere, og heller ga seg enn å bli som en granat med splintregn.
  7. Skal sjekke Hakka R2 jeg har på min Leaf. Trolig from Russai with love de også. Forøvrige opp fra 55 til 60 profl for å få litt større hul og bakkeklaring. Underleverandører ble og blir brukt på våpen også i dag, men også for 100 år siden. Se bare Kragen, som hadde dualproduksjon 1896-97 hos Steyr. Kongsberg erfarte stålkvalitet som issue i sin kragproduksjon i 1917. Kassene var som "sukkerbiter". De ble kaldt tilbake, og nye kasser ble produsert med samme serienummer og årstall innpreget. Sukkerbit-kassene ble stemplet dødningehode. Som rekruttskytter sent 70-tallet hadde jeg slik kragkasse på en krag-miniatyr. Kassen hadde med andre ord kommet ut i det sivile markedet. Syntes det var tøft med dødningehode påstemplet, men vet nå hva det egentlig betyr. Forøvrig, tyskerne har og hadde sans for kontroll og kvalitet. Så også til stålet de produserte til sine våpen både for og etter det "smalt". Holder man seg til de opp til -43 og unna vv1, er man trygg så lenge en ikke begynner å sveise på kassene.
  8. Det er (heldigvis) så at vi vet Grei analyse, konklusjon og beslutning. Og håper TS har fått med seg konklusjonen å ikke sveise før den druknet i en hel masse annet. Forøvrig underholdende tråd.
  9. Du mener forkommet kammer, og løpet laget av en stållegering av krom/vanadium?
  10. I alle fall ingen låsklakker som ryker i kulde på slik løsning, for det smeller vell neppe i "kaldstart" med mindre egen dieselvarmer, glødeplugg eller lignende.
  11. Ingen tvil om at det har vært teknologisk utvikling på material og design siden masseproduksjonen av M98. Den har selvfølgelig noe prematurt ved seg i og med den er en oldboy. De viste mye om hva som krevdes for å få et godt stål, og hvordan det kunne oppnås. Men jeg vet etter noen hundretall hull boret og gjenget for kikkertmontering i mausere, at det variere enormt på hvor harde det er. Gjennom jobb kjøper jeg hundretalls tonn stål i året som det maskineres i. Og det er ikke fritt for variasjon og "feil" der heller, selv i prima stål fra anerkjente verk i europa. Men helt sikkert ikke like ofte som stål produsert under en pågående verdenskrig.
  12. Med flere titalls millioner mauser M98 produsert opp gjennom årene er det å regne med at en får en og annen som blåser i lufta. Å konkludere med det som utgangspunkt at den derfor er dårlig blir å dra det for langt etter mitt skjønn.
  13. Termisk metallpåføring er et aktuelt alternativ om en vil ha mer material uten stor varmepåvirkning. Å sveise på en låskasse nært der kreftene er størst fra avfyring er ingen heldig ting å gjøre.
×
×
  • Create New...