Shaug

Du har mye de samme tankene som meg. Er enig i at Beretta ikke nødvendigvis er noe spesielt, men nettopp det gjør de jo til et sikkert valg. Lett å få reparert og rimelig gjennomprøvd. Så sånn sett en god fremsiktig investering. Er ganske ivrig på å sjekke ut en Longthorn. Er helt på nippet til å sende de en mail og høre om jeg kan få ta turen bort for å ta og føle på hva de kan levere.

Begynner å bli voksen. Jaktet med en Beretta SP i over 20 år og kan ikke klage, den har gjort jobben. I pappaperm blir det mye tid på både youtube og googling av lidenskapen min: jakt. Og lysten på noe skikkelig gromt har meldt seg. Har funnet ut at jeg er villig til å legge inntil 150-200k i noe som jeg kan ha resten av mitt liv, og som kan føres videre til avkommet mitt når det er kroken på døren for meg. Jeg MÅ ikke legge så mye penger i en hagle, men det er rammen jeg har satt meg. Kan jeg komme meg unna for sub 100, så er det supert. Jeg har vurdert noen forskjellige måter jeg kan komme meg til det forjættede land. 1. Kjøpe meg en bunnsolid "ramme" ala Blaser F3/F16 og få spesialtilpasset en stokk fra feks Manuel Richardo: https://manuelricardo.pt/ 2. Beretta 687 diamond pigeon (kanskje litt kjedelig?) 3. Longthorne Valkyrie https://www.longthorneguns.com/the-range/trigger-plate-over-and-under/details.aspx?positionId=620 (veldig uvisst hva denne prisen kommer til å havne på + ekstra mas med import fra England etc. 4. Lyge til kona, selge bilen og kjøpe en pent brukt Beretta SL3.. 5. Beretta DT11 (vet dette ikke er ideelt for jakt, men da har man en ramme som tåler 100 år med bruk) og få spesialtilpasset stokk. Hva ville dere gjort om dere var i min situasjon og ønsket noe spesielt? Det som frister mest er å finne en beretta eller blaser, og deretter legge mye tid og penger i å få tilpasset en stokk og forskjæfte helt fra bunnen. Tror dette kan gjøre at jeg får noe som er unik og passer meg perfekt. Er spent på å høre hva folket ville gjort

Har en CZ 457 LRP i feil farge og vil gjerne gjøre den litt mer "gucci". Noen som har anbefalinger til hvilken type spraylakk/primer jeg skal kjøre for å få dette så bra som mulig? Ikke gjort dette før.

Jo. Det er til dette bruket jeg tenkte å bruke det. Er bare redd jeg skal fremstå som en som bor i kjelleren til mora mi og er tastaturkriger..

Ikke for å gi deg et kort svar på et komplisert problem. Men det er bare å hoppe over til links med en gang. Finner du ut at hånden går seg til etter noen år så er det bare å bytte tilbake.

I all beskjedenhet så er jeg en grei- til god skytter. Mye av fritiden min bruker jeg dessverre på youtube der jeg ser skyttere og jegere fra andre siden av dammen som har ræva full av utstyr. Det siste innslaget er å montere holografisk sikte/rødpunkt på langholdkikkert. Kvernet litt på tanken og med unntak av potensiell utstøting, nedsettende ord og latterliggjøring på skytebanen, så virker dette som en god ide. To ganger i mitt liv har jeg mistet dyr pga jeg har mistet de i kikkerten . Dette grunnet litt høy puls, litt for mye zoom og litt for mye rot.. Ser nå at det er populært å feste et lite rødpunktsikte på skrå ut fra kikkerten. Her kan man raskt finne målet for deretter å gå over til kikkerten. Har man for mye zoom, så slipper man å fiske etter målet, men kan raskt komme seg inn på riktig mål. Dere kan sikkert kontre med at jeg burde trene mer etc etc. Men se bort fra det. Ideen er jo ikke så dum i seg selv? https://www.optics-trade.eu/blog/combined-use-of-a-riflescope-and-a-red-dot-sight/ https://mdttac.com/blog/red-dots-on-precision-rifles/ https://www.google.com/search?q=red+dot+on+rifle+scope+mdt&source=lmns&tbm=vid&bih=1284&biw=2529&rlz=1C1GCEA_enNO1059&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi6nZyR7In_AhVCxioKHWRgB3kQ_AUoA3oECAEQAw#fpstate=ive&vld=cid:8a0e8f57,vid:hZ572FNgkCs Jeg er fristet til å prøve. Ikke rare investeringen. Noen tusenlapper så har man et greit oppsett. Garantert at dette kommer til å dra mye damer også. Enten det eller så er det en skuddsikker måte å beskytte jomfrudommen min. Enten eller.

Det blir nok en ny hund etterhvert ja. Må bare vente på at den riktige dukker opp. Usikker på rase enda. Det får tiden vise Jo særere jo bedre, så tar med meg tipset ditt

Hunden min var en virkelig særing. Så glad i meg og familien, men ukjente brydde hun seg pent lite om. Hun lot heller aldri noen fremmede klappe henne. Det er rart, så sær som hun var så ble jeg bare mer og mer glad i henne. Tror det var fordi jeg følte jeg måtte beskytte og passe på henne. Begravde henne i skogen jeg også, men usikker på om jeg noen gang kommer til å besøke plassen igjen. Var en plass der vi hadde jaktet mye sammen. Tror jeg lar denne plassen få ligge urørt å gå inn i minnene sammen med henne. Det er virkelig vondt. Håper bare at med tiden så vil jeg bare huske det gode. Jeg tror det blir ny hund på meg med tiden, men ikke nå, ikke på en stund. Samtidig så er sikkert (jeg vet ikke) den første hunden det samme som den første kjærligheten. Spesiell.

Måtte avlive min nydelige terrier igår. 13,5 år og 11 jaktsesonger ga hun meg. Etter lang tids sykdom og skrantende ledd så var tiden inne for å la henne slippe. Fikk henne i studietiden og siden har hun fulgt meg over alt, lang tur eller kort tur, hun var ved min side. For de som har måtte avlive bestekompisen sin så vet dere alt om smerten det medfører. Heldigvis så er det jeg som bærer denne smerten nå og ikke hun. Er tom i kroppen min nå, føler at dette var en ganske så mye større ting enn bare en hund. Hun var en bestekompis, en som alltid var der. Jeg ønsker å spørre andre som har erfart dette selv hvordan dere taklet sorgen. Er 194cm og 125kg, skjegg og ser skummel ut, men det spiller ingen rolle. Jeg gråter som en unge når jeg minnes henne. Jeg vet at jeg har gitt henne et optimalt liv og jeg vet at hun hadde det veldig godt hos meg. Jeg vet også at avgjørelsen om avliving var helt riktig. Hun var ikke lenger den hunden hun fortjente å være. For dere som har skaffet dere ny hund, hvordan føltes det? Såfremt sorgperioden er over, ble såret leget da? Akkurat nå så er det bare et stort mørkt hull i meg det veksler mellom håpløshet og sorg. Hva er veien videre?

Legger ved et lite bilde som understreker skepsisen min. Et bilde av en bunke med EELL. Noen med treverk som er aldeles nydelig til noe som bare er helt greit.

Har kommet til det punktet i livet at jeg ønsker meg en ny hagle. Har lenge tenkt på 687 EELL, egentlig "bare fordi". Dette er jo en silver pigeon med mye flott sminke, så jeg betaler jo ca 40k for flott treverk, juksesideplater og gravering gjort av en maskin. Det er greit, er inneforstått med hva jeg betaler for. Men så kommer vi til spørsmålet. Har vært i kontakt med to forhandlere i Norge og begge to kan levere på bestilling, sånn ca en gang utpå vårparten 2023. Det er også greit. Det som jeg mener er litt mindre greit er at jeg betaler ca 40k for treverk++ og jeg får ingen mulighet til å se hvilket treverk dette er før haglen ligger i butikken. Det er litt mindre greit. Et tre er ikke et tre, og jeg har sett bilder av 687 EELL som er helt nydelige til andre som bare er, meeh... Og her ligger hele dilemmaet mitt. Per nu, siden jeg ikke kan få screenet haglen før jeg legger inn depositum og bestiller den, så er jeg ikke interessert i å legge 40k på bordet og trille terningen. Skuffelsen av å få levert noe trøtt treverk for denne prisen er mer enn jeg kunne ha levd med. Så da er det over til andre del av spørsmålet. Er det noen som har vært i Italia å kjøpt hagle før? Jeg tenker jo at å sparke såpass med peng i en hagle er noe man sjelden gjør, så hvorfor ikke gjøre en tur ut av det? Sette av en ferieuke, ta med seg kjerringa, love henne bytur, shopping og bare "en liten tur innom å kjøpe ei hagle". Det må da være hyggelig? Men er det praktisk mulig? Tar Beretta imot skjeggete folk som møter opp på døren og vil kjøpe en 687 EELL sånn helt ut av det blå? Må/kan dette avtales på forhånd? Hvordan vil prisen bli? Høyere eller lavere enn kjøpt gjennom forhandler i Norge? Sett at alle papirene er i orden så skulle jeg jo mene at grensepassering måtte gå greit? Dersom alt dette er mulig kan Beretta kanskje være behjelpelig med tilpassing av kolbe på fabrikken? Leker veldig med denne tanken om en romantisk tur til Italia. Vin, pizza, liten tur på haglefabrikken og norwegianfly rett hjem. Er dette kanskje en utopi?

Får satse på at gudene gir meg en ny mulighet til helgen. Gøy var det uansett Skikkelig artig å kjenne pulsen når man ser sin første reinsdyrflokk. Må øve litt på sniking, pulskontroll og vindretning, da jeg tror alt dette var under enhver kritikk. Som en 5åring på julaften med en gang jeg så flokken. Ser for meg at noen andre rutinerte jegere hadde meg i kikkerten og ristet oppgitt på hodet.

De reinsdyra.. Står de aldri stille? Kom innpå en flokk nå i helgen, men de sto jo aldri i ro. Er skudd på dyr i bevegelse noe man må mestre/ta sjansen på med villreinjakt? Tett som sild i tønne. Helt umulig å få avgårde et etisk skudd, selv om jeg var inne på 120meters hold og hadde en 20-30 sekund på meg til å finne et dyr i kanten så var det umulig. Kunne ikke gjøre anna enn å klappe meg selv på ryggen og skryte uhemmet til samboeren min over hvor god jaktetikk jeg hadde siden jeg kom hjem uten fangst

Hvordan fungerer dette med samjakt på Hardangervidda? Må man bare sitte på gjerdet og håpe at vald plutselig slår seg sammen slik at man kan jakte på større områder?

Spørsmål fra fersk villreinjeger. Når det gjelder dyreposisjoner.no på Hardangervidda. Er all (det meste) av rein på vidda merket? Så dvs dersom det ikke er tegn på aktivitet i området jeg har jaktkort så er det bare å holde seg hjemme? Har jaktet 3 dager og ikke sett snurten av dyr. Har også sjekket dyreposisjoner og det har ikke vært et eneste merket dyr innom mitt terreng. Har terreng HA269 - Havradalen. Er litt redd for at jeg har kjøpt katta i sekken, siden jeg ser på historikken at det ikke har vært en merket dyr innom terrenget på over et år Finnes det mindre flokker/individ som kan streife innom? Eller har jeg bare vært litt uheldig med valget av terreng.