Jump to content

Vargen

Members
  • Content count

    1,221
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

10 Good
  1. Et sentralt spørsmål blir hvor lenge instruksen om å ikke selge beslaglagte våpen har eksistert, og hvor lenge de aktuelle våpnene har vært i beslag. Våpen «inndratt til fordel for statskassen» er i en særstilling i forhold til annet gods inndratt på samme vis. Inndras en bil eller andre omsettelige verdier, så plikter vi så vidt jeg vet å selge til høyest mulig pris så staten får mest mulig ut av inndragningen. Med våpen er det av en eller annen grunn annerledes, er de inndratt til statskassen så skal de destrueres eller i noen tilfeller inngå i Kripos sin referansesamling. Basert på artikkelen så fremstår det som om våpnene hadde ligget på våpenrommert i en mannsalder, og at man ikke lenger vet hvor de stammer fra eller hva som er juridisk status- rettskraftig inndratt, frivillig innlevert eller beslaglagt uten rettskraftig avgjørelse? Det ble syndet mye mot merking og journalføring før i tiden. Kan de ha blitt inndratt på et tidspunkt hvor det var forutsatt at de skulle selges til høystbydende? Litt spesielt å skulle oppkonstruere dette i ettertid, selvsagt. Mere riktig var det vel å ta disse med under forrige amnesti, da NVS sine representanter fikk velge ut eventuelle samlerobjekt som så ble auksjonert ut til høystbydende, for å redde våpen av historisk verdi unna kverna. For øvrig har vi et slags lignende tilfelle der jeg jobber. På våpenrommet ligger en Kongsberg sabelbajonett modell 1851, disse er relativt sjeldne. Den er ikke merket med saksnummer eller proveniens, og har ligget der siden før eldste nålevende pensjonist i sin tid ble ansatt. Det vil si, den har vært med på diverse flyttelass opp gjennom årene men har alltid blitt oppbevart sammen med kontorets tjenestevåpen. Hvordan skal vi avhende denne på riktig måte? Den er i praksis eierløst gods, men vi kan ikke godt kalle den for hittegods heller. Når den ikke finnes i beslagsprotokoll er det umulig å finne noen sak å kvittere den ut fra, og like umulig å vite hvorfor den befinner seg på lensmannskontoret. Beslaglagt drapsvåpen? Funnet under opprydding på loft og innlevert? Tyvegods uten kjent eier? Ingen vet, og den blir sikkert liggende til evig tid. Dersom de omtalte samlervåpen var tilsvarende «eierløst gods» uten sporbar historikk så er det vanskelig å vite hvilken del av regelverket man skal forholde seg til. Er de hittegods, så skal de i teorien auksjoneres bort til inntekt for staten. Er de inndratt i straffesak, så skal de til Kripos og evt destrueres deretter. Er de tilbakekalt i forvaltningssak så skal de selges til eiers inntekt- men hvem er eier? Som en forstår baller det fort på seg når det først er svikt i papirarbeidet. Jeg tolker artikkelen dithen at vedkommende har prøvd seg på en litt i overkant kreativ løsning på problemet «eierløst og umerket gods innerst på beslagsrommet hvor slikt ikke skal forekomme». Kan selvsagt ta feil, har null kjennskap til saken utover oppslag i media.
  2. Bøylerifle i 45-70, Marlin 1895 eller Winchester 1886?

    Jeg har en lignende sak i lær på min, det ordnet både rekyl og kolbelengde på en gang. Ser ikke så galt ut heller.
  3. Bøylerifle i 45-70, Marlin 1895 eller Winchester 1886?

    Jeg har en original 1886. Du kan desverre ikke montere kikkert e.l. oppå låskassa, fordi hylseutkast er rett opp. Garantert forkiling hvis du setter noe oppå der. Helt bakerst oppå kassa er det mulig å montere ei lita bro, over låseklakkene, for montering av jaktdiopter. Mulig synet ditt er godt nok med "ghost ring" dioptersikte, selv om skur og korn ikke går lengre? Det er ikke plass til stort annet enn et enkelt dioptersikte der, jeg vet ikke om noe rødpunktsikte verdt pengene som er kompakt nok til å kunne stå der. Et bedre alternativ er sannsynligvis enten rødpunkt eller en "scout" kikkert montert på pipa, der baksiktet normalt står. Ellers er jo 1886 driftssikre og solide børser, med mulighet for litt lengre patroner enn hva Marlin kan mate opp fra magasinet. Dette er vel kun av interesse for hjemmeladere, men skal du skyte .45-70 eller grovere så må du nesten lade selv hvis du ikke er gjort av penger. 1886 kan enkelt kamres om til .45-90 om en skulle synes at .45-70 er for svakt- men jeg har hørt rykter om at noen nyproduserte utgaver da må files ut litt i området innenfor ladeporten for å få lange patroner inn i magasinet. Originalt fantes de også i .50-110 Express, og noen amerikanere med rekylfetisj får dem kamret for .50 Alaskan som egentlig er en .50-110 ladd til moderne trykk. Diverse villkatter basert på nedstrypt .50-110 hylse (i praksis utblåst .348 siden disse er billigere) finnes også.
  4. Mulig noen synes det er en god ide å gjøre seg til lovbryter i tjenesten, men det er ikke vanlig. Leveregelen er " en god kunde kommer alltids tilbake"- altså det er ingen vits i å tøye grensene for å ta noen som høyst sannsynlig dummer seg ut snart likevel. Det jeg mente var forøvrig at en ikke kan bruke det man tilfeldigvis finner som grunnlag for at man lette i utgangspunktet. Kan ikke ransake uhjemlet, finne en kniv og så si "denne kniven ga meg skjellig grunn til mistanke, derfor ransaket jeg".
  5. Har lest diverse forarbeider. Har du?
  6. Bøter eller fengsel inntil ett år. Ble innskjerpet for noen år siden nettopp for å ha hjemmel til bruk av tvangsmidler. Forøvrig tror jeg du blander kortene litt. Skjellig grunn trengs før ransakingen begynner, den kan ikke oppkonstrueres etterpå bare fordi man fant noe.
  7. En rescue-hook er jo helt klart godkjent, den er ikke "egnet til å påføre noen en kroppskrenkelse". Slike kan du medbringe i bøtter og spann nærmest hvor enn du måtte befinne deg. Det er vel også mere formålstjenlig med et slikt redskap enn med kniv, hvis formålet er å kutte sikkerhetsbelter uten å skade pasienten ved trafikkuhell. Ser for meg at skjelvne hender og vanlig kniv i en akutt situasjon er dårlig kombinasjon. Knivforbudet gjelder bare kniver som er egnet til å påføre noen kroppskrenkelse, en kan nok argumentere for at foldekniver uten bladlås ikke er særlig egnet for eksempel. I de fleste tilfellene er det plenty med skjerpende omstendigheter ja, men uten at jeg kjenner historikken siden kjennelsen er anonymisert så synes det å ikke være veldig mye skjerpende på den saken med kniv i passasjerens sekk. Bilen ble stoppet pga ruskjøring, kan jo være belastet klientell uten at jeg vet det. Retten viste hovedsakelig til det at kniven lå helt øverst i sekken, mens tiltalte hevdet at den lå nedi i sekken fra før pga tidligere fisketurer- noe som tilsier at den burde ligge på bunn når hun har pakket andre ting oppi sekken. Pistolen under bilsetet var i bokstavgjengmiljø i Oslo, skarpladd og åpenbart uten aktverdig formål. Altså ikke relevante omstendigheter for de fleste av oss, men dommen er altså likevel viktig her fordi den gir Høyesteretts syn på hva "bæring på offentlig sted" kan være i sammenhengen "lett tilgengelig i bil". Selv går jeg med verdens beste samvittigjet med en Leatherman i lomma til daglig, jeg har oppdukkende aktverdige formål flere ganger om dagen jamfør kjennelsen fra Frostating. Skulle jeg en sjelden gang på fest så får den være igjen hjemme, også jfr samme kjennelse. Så vidt meg bekjent er de aller fleste saker om brudd på knivforbudet utspring av andre straffbare forhold; man pågriper noen for en annen forbrytelse og finner en kniv i lomma eller i bilen.
  8. Våpensøknad - ALT du trenger å vite

    Med mindre den tidligere har tilhørt far, da kan det hende en kan argumentere for at det er arv likevel. Mest sannsynlig vanlig handel ja.
  9. M1 Garand ombygd til å ta løse magasin

    Bm-59 er basert på Garand men er ikke Garand. Blant annet fantes disse med helauto avtrekksmekanisme. Tror nok importør kan slite litt her... Edit etter litt tankevirksomhet: mulig det de har gjort er å importere noen BM59 delesett fra opphugde militærvåpen og så bygget dem opp på godkjente Garand låskasser. I så fall kan det stå en godkjent modellbetegnelse på kassa, og forhåpentligvis er der ingen spor av helauto. Likevel høyst tvilsomt siden det blir såpass stor endring i forhold til hva som var inne til godkjenning, når en vet at det er spesifikke modeller som står på lista.
  10. Begge deler er kjøretøy juridisk sett. I eksempelet beveger begge deler seg på offentlig vei. I eksempelet er det i begge deler slik at kniven er i/på kjøretøyet og ikke på kropp. Hva er forskjellen her?
  11. Jeg må si meg svært enig med psAico om at det er gråsoner/grensegang som er interessant (og vanskelig) her. For ordens skyld: Jeg er oppvokst i en tid og miljø hvor man ikke var ordentlig påkledd hvis det ikke hang en rødskaftet morakniv i beltet, og er prinsipielt mot knivforbudet i den overdrevne form det ofte praktiseres. Jeg argumenterer altså nødvendigvis ikke for hvordan jeg mener det bør være, men hvordan gjeldende regelverk i praksis tolkes og håndheves. Pust gjennom nesa og tell til ti karer! Kjapt søk i Lovdata Pro, er mange treff på søket og har ikke tid til å gå gjennom alle. Første treff av noe relevanse: GK-2014-109 (GK = kommisjonen for gjenopptakelse) forkastet en sak som "åpenbart ikke ville føre frem". Dom i tingrett, forkastet anke i lagmannsrett. Passasjer i bil hadde en kniv lett tilgjengelig i en lukket sekk som hun hadde i fanget mens hun satt i bilen. Begrunnelsen for at dette utgjorde "bæring av kniv på offentlig sted" er lik det jeg har argumentert med ovenfor: Kniven var lett tilgjengelig. Jeg kan ikke se at det utgjør noen forskjell om kniven ligger framme i midtkonsoll eller på dashbord? HR-2002-1214-A- Rt-2003-124 (HR= Høyesterett). Dommen handler om brudd på våpenlov ved "bæring" av skytevåpen på offentlig sted, men etter gammel ordlyd før våpenloven ble endret til "ha med". Relevant her fordi høyesterett redegjør for hvorfor det å ha noe liggende lett tilgjengelig under bilsetet er likestilt med å "bære". Bestemmelsen som ble brutt hadde ordlyden «Skytevåpen må ikke uten aktverdig grunn bæres på offentlig sted.», altså veldig likt dagens knivforbud. Vedkommende hadde pistol liggende under førersetet under kjøring, og ble dømt for "bæring av skytevåpen på offentlig sted". Rettsvesenets oppfatning av hva "bæring" kan være er altså nokså klart. Forøvrig er det også en del oppløftende å finne, blant annet en interessant kjennelse fra Frostating lagmannsrett hvor en del grenser forsøkes opptrukket: LF-2002-1130. Saken gjaldt en deltaker i demonstrasjon på sykkel, mot privatbilismen. Forsåvidt idealistisk nok, selv om de burde ha meldt fra om demonstrasjonen på forhånd. Han klarte å havne i klammeri med politiet, og hadde da en Leatherman i lomma. Kjennelsen går langt i å antyde at det under normale omstendigheter er helt greit å gå med mulitverktøy på seg til daglig, men at det under omstendigheter som kan medføre klammeri med andre personer eller ordensmakten ikke lenger er greit. Jeg sakser litt fra kjennelsen: "Det er ikke unntaket som gjelder bæring av kniv «i forbindelse med arbeid, friluftsliv» som er aktuelt her, jf. straffeloven § 352a siste punktum, men spørsmålet om kniven ble båret i forbindelse med «annet aktverdig formål». Dette er en standard som lovgiver ikke har utdypet nevneverdig, jf. utdragene foran fra lovproposisjonen og komiteinnstillingen. Aktverdig formål er imidlertid anvendt sammen med funksjonsbegrepene arbeid og friluftsliv, og en slik sammenstilling må etter lagmannsrettens oppfatning innebære at det er situasjonen og omstendighetene rundt denne som må tolkes. Da må tolkingen i det minste foregå ut fra kriterier som er så vidt objektive at det er mulig for den håndhevende myndighet å anvende bestemmelsen i praksis, og slik at borgerne har mulighet for å innrette seg etter bestemmelsen. I denne sammenheng gir komiteens uttalelse om «at den knivbruk som er vanlig blant folk flest dermed ikke rammes av forbudet» god mening og sammenheng med proposisjonen. Lagmannsretten kan ikke se det annerledes enn at knivbruk blant folk flest refererer seg til normalsituasjonen for folk, hvor situasjonen og omstendighetene rundt denne nødvendigvis må være det avklarende element. «Bruk» må sees i en noe overordnet sammenheng, det er den vanlige, normale anvendelse som er avgørende. Den konkrete bruk i øyeblikket vil under alle omstendigheter kunne fanges opp av andre bestemmelser hvis det skjer overtramp. Det skal legges til at Bratholm/Matningsdals kommentar til bestemmelsen også synes å måtte forstås i denne sammenhengen, jf. det refererte avsnitt under påtalemyndighetens anførsler. Sett i lys av dette må tiltalte trygt kunne sykle rundt med sitt multiverktøy under helt vanlige, normale omstendigheter for «folk flest», og derved ha redskapet klart til et «aktverdig formål». Det samme må gjelde den som under helt vanlige omstendigheter spaserer på gaten med sin «Swiss Army knife» i bukselommen."
  12. Bare hvis du er så vinglete at du er til kvalifisert fare for deg selv og andre. Er ingen promillegrense på tråsykkel.
  13. Det er klart og tydelig forbudt å bære kniv på offentlig sted. Gater og veier er klart og tydelig definert som offentlig sted, altså er du på offentlig sted når du kjører bil. I alminnelig rettspraksis oppfattes "bæring" i denne sammenheng omtrent som "ha så lett tilgjengelig at du kan bare strekke ut hånda og gripe". Folk har blitt dømt for å ha kniv lett tilgjengelig fra førerplass, dette er nokså udiskutabelt. Eller trodde du at kniven måtte fysisk dingle fra beltet for bli "båret" i lovens forstand? Det har ikke vært lovgivers intensjon å lage smutthull her. La oss som et tankeeksperiment bytte ut bil med sykkel. Du lager deg et fiffig slireoppheng så du kan ha samekniven hengende på sykkelstyret, minst like lett tilgjengelig som om den hang i beltet. Slik utstyrt velger du så å sykle rundt i halvfylla på Karl Johan en lørdagskveld, og hevder da å ikke gjøre noe straffbart. Du bærer jo ikke kniven, den henger på sykkelen! Naturligvis kommer du ikke langt i retten med et slikt argument. Ellers kunne alskens banditter finne på lure smutthull og ha med seg hva stikk- og huggvåpen de vil. Campingøks i slire tapet fast under skateboard? Sabel på ståhjuling?
  14. Det kommer desverre an på tid, sted og politimannens magefølelse. Er du i bysentrum natt til søndag rundt stengetid for utesteder, så kan det lett tolkes dithen at du har kniv lett tilgjengelig med tanke på ulovligheter. Særlig om du er relativt ung og kjører blodsenket BMW, sånn for å dra stereotypen langt. Kan godt hende du klarer å argumentere i retten for at du ikke bærer kniven når den ligger noen cm til siden for deg, men kniven vil uansett kunne inndras pga begrunnet frykt for at den ellers kan brukes til straffbar handling. Greit å unngå potensielt bråk ved å legge kniven i bagasjerommet, du driver jo ikke med drive by stikking fra førersetet uansett.
  15. Det er forskjell på å ha kniv lett tilgjengelig i midtkonsollen, og å ha den nesten like lett tilgjengelig i bagasjerommet. Jeg har alltid en samekniv liggende sammen med jekken nettopp for slike tilfeller. Så lenge kniven er forsvarlig pakket ned, ikke båret på kropp og ikke lett tilgjengelig fra førerplass, så vedder jeg alt innhold i våpenskapet mitt på at du ikke straffes for å ha med kniv i tilfelle dyrepåkjørsel. Du bærer da ikke kniv i lovens forstand, og du har uansett aktverdig formål. Ellers så plikter vel enhver å avslutte dyrets lidelser så raskt som mulig, det store vurderingsspørsmålet er hvorvidt dyret kunne ha overlevd skaden med minimale plager eller ikke.
×