Vargen

Members
  • Content count

    1,188
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

1 Neutral

About Vargen

  1. Jeg spør for en kollega som har liggende en pistol etter sin bestefar, som visstnok fikk den utlevert en gang like etter krigen. Han har en Husquarna M/40 hvor våpennummeret er eneste merking, og Husquarna-logoen på skjeftet er frest bort i sirkelform. Våpennummeret er midt i serien på de 500 "nøytrale" våpnene som ble produsert uten produsentmerking så ikke tyskerne skulle kunne spore dem tilbake til Sverige. Så vidt jeg har forstått gikk mange av disse til de norske polititroppene, pluss at noen ble brukt av svensk etterretning og/eller delt ut til diverse agenter i Norge og Danmark. Relativt sjelden sak, selv om det finnes en del av dem i Norge. Våpenet er noe brukspreget, og har en del sprekkdannelse bakerst på sleiden der denne modellen har det med å svikte etter noen tusen skudd. Et par smådeler mangler, men kollegaen tror han kanskje har dem liggende et sted i en rotekasse. Ikke noe bruksvåpen og kommer nok aldri for salg, men kollegaen lurer litt på hvor mye den kan være verdt. Jeg vet det er umulig å si skikkelig uten bilder, men en kan kanskje si noe om omtrentlig hva et gjennomsnittlig slitt våpen pleier å gå for?
  2. Dette er en veldig vanlig problemstilling, og ikke noen krise for TS. Våpenkontor pleier å være behjelpelig med å finne ut av slikt, eller TS kan sende meg PM med våpennummer, kaliber, merke og modell så kan jeg ta et søk i registeret for ham (jeg jobber ikke på våpenkontor, men har lesetilgang på våpenregisteret). Våpen som har tilhørt noen i slekta er som regel registrert på en eller annen, ofte en avdød eller en dement på gamlehjem, og er blitt "tatt vare på" uten at papirene er kommet i orden. Alternativt, hvis det i sin tid var et mobvåpen utlevert i HV eller annen forsvarsgren, så kan våpenet finnes i forsvarets våpenruller. Dersom det skulle vise seg å være en gammel HV-mauser gidder neppe Forsvaret å kreve den tilbake etter så mange år, det går sannsynligvis greit å få den registrert da også. Våpenkontoret skal kunne være behjelpelig med å finne ut om våpenet er registrert og i så fall på hvem. Har du flaks så er det registrert på din farfar eller andre du slekter på i rett linje, da kan børsa overdras til deg som arv uavhengig av amnestiet. Du trenger da signatur fra alle arvinger i første ledd (eller deres arvinger igjen) om at de ikke er interessert i våpenet, slik at arven tilfaller deg. Alternativt så kan den være registrert på din onkel eller andre utenfor nærmeste slekt (ikke i rett linje derfor ikke mulig med arv). Da må du i så fall søke på vanlig måte og få rette eier eller dennes arvinger til å signere som selger på ervervstillatelsen. Dersom det kan dokumenteres at våpenet tidligere har tilhørt din farfar kan det hende du kan få overta med grunnlag affeksjon, altså utenom jaktvåpengarderoben, selv om våpenet nå skulle være registrert på noen du ikke nedstammer fra i rett linje. Skulle våpenet vise seg å være uregistrert, så går dette under amnestiet og du kan få den registrert som amenstivåpen såfremt den ikke er meldt stjålet eller noe slikt.
  3. Jeg kan ikke huske å ha sett noen måltall på det, kun på saksbehandlingstid i forvaltningssaker. Kan dog ikke utelukke det, siden jeg ikke jobber med forvaltning og derfor ikke jevnlig informeres om mål og resultat på det feltet. Uansett er jeg ikke bekymret for dette, våpenforvaltningen jobber slik jeg kjenner den ekstremt regelstyrt og derfor forutsigbart. Søknader som skal avslås blir avslått, og søknader som skal innvilges blir innvilget, basert utelukkende på hvorvidt søkeren har godtgjort behov osv i henhold til våpenloven. Det skulle tatt seg ut om noen fikk avslag med begrunnelse at en ikke har fylt kvoten med avslag denne måneden, klage på slikt ville naturligvis blitt tatt til følge hos POD.
  4. Jepp, og som alltid: En blir målt på det som er enkelt å måle, ikke på det en egentlig burde prioritere. Det klassiske eksempelet, og det måltallet det antakelig jukses mest med, er antall kontrollerte bilførere. Det er enklere å oppnå måltallet ved å kontrollere hundrevis av edru og lovlydige bilister i rushtrafikken (og dermed forsinke mange som ikke har gjort noe galt på vei til jobb) enn ved å selektivt gå etter det lille mindretallet som faktisk er farlige i trafikken.
  5. Politimestrene har (eller har hatt? vet ikke om dette gjelder lengre) kontraktfestet en relativt fet bonus på lønna hvis deres distrikt oppnår de måltallene som er satt og holder budsjettet osv. I følge mediaoppslag utgjorde denne bonusen for noen år siden kr 140000 til politimesteren i Oslo, for eksempel. MEN: i praksis har alle politimestrene fått utbetalt full bonus uavhengig av om de oppnår resultatene eller ikke. Ble litt bruduljer av dette da det ble kjent, bonusen var ment å være et incentiv til god ledelse og ikke et fast lønnstillegg. Aner ikke om ordningen fremdeles praktiseres på samme måte... Edit: må presisere at bonusen ikke gjaldt våpenforvaltning spesielt, det er måltall på det aller meste. Antar også at måltallene på våpenforvaltning hovedsakelig går på saksbehandlingstid.
  6. Jeg vet positivt at jeg har to-tre magasin til våpentyper jeg ikke eier og aldri har eid, liggende og slenge ett eller annet sted i gamle flyttelass som aldri er blitt ordentlig pakket opp og ryddet... Kjekt å ha og hvorfor kaste noe som en eller annen kan ha behov for en dag, avansert pakkrottesyndrom... og så lenge magasiner er helt uregulert er jo ikke dette noe problem overhodet, magasinet i seg selv er totalt ufarlig. Det er til og med for lett til å kunne brukes som klubbe, en stein fra oppkjørselen er farligere. Det er nok mange som brått blir lovbrytere hvis alle gamle magasiner som ligger og slenger rundt forbi skal være straffbare å inneha, dette er neppe intensjonen. Men som kjent øker alltid antall våpenlovbrudd etter innskjerping av relgelen, noe som av motstanderne brukes som bevis på at det må innskjerpes enda mer. Økningen kommer selvsagt av at handlinger som tidligere var lov brått rammes av et straffebud, uten at folks oppførsel endres over natta.
  7. Nettopp... Nå var ikke sluttstykket gått helt "in battery" som amerikanerne sier, så skudd ville ikke gått av uansett, men det var jo tilfeldig. Det som gjorde at feilen uansett ikke ville fått alvorlige følger er at jeg hadde våpenet pekende mot sikker bakgrunn hele tiden, og holdt fingeren unna avtrekkeren. Var også alene, så ingen kunne ha fiklet på våpenet heller- og jeg skulle jo plukke opp våpenet igjen snart for å fortsette skyting etter fylling av magasin. Hadde vært mye verre om jeg f.eks. hadde satt våpenet rett inn i skapet med skudd i kammeret- men det ville ikke skjedd siden jeg rutinemessig ser gjennom løpet før jeg låser inn våpenet. Men, som sagt, en litt ekkel opplevelse. Den følelsen av at "her hadde jeg ikke kontroll" var ikke god.
  8. Har skjedd dødsfall i Norge grunnet defekt utdrager og manglende inspeksjon av kammer ja.
  9. Jeg slurvet med sikkerheten i dag. Velger å dele det her i fall det kan vekke flere enn meg selv. Jeg "skulle bare" noe, og det er som kjent da rutinene svikter. Dette "bare" var å teste fem skudd av en skyteformingsladning i hagen (har sikker bakgrunn og skulle lage .401 wsl av 7.62x39). Tanken var å kjapt brenne av noen skudd for å se om ladningen var frisk nok til å utvide hylsene ordentlig, før jeg ladet opp resten av hylsene. Magasinet tar fire skudd, pluss at jeg stappet et i kammeret. Hadde bare ladet de fem patronene, mente jeg. Fikk avgårde tre skudd med litt plunder; ladningen var for svak til at mekanismen vekslet ordentlig og de halvformede hylsene hadde en tendens til forkiling. Skytingen ble avbrutt av putringen fra naboens gamle traktor, han var på vei i skogen etter ved så jeg avbrøt skyting før han passerte 90 graders sikkerhetsvinkel. So far, so good. Naboen er sjelden særlig lenge i skogen, så jeg bare tømte våpen og stakk magasinet med to gjenværende skudd i lomma. Gikk inn en snartur for å lade fem nye patroner med litt heitere ladning i håp om at børsa skulle veksle. En halvtime senere kom naboen ut av skogen igjen så jeg kunne gjenoppta skytingen. Satte inn magasinet og brant avgårde de to skuddene fra første serie, tok ut magasin og skulle til å legge fra meg børsa for å fylle magasin igjen. Da la jeg merke til at sluttstykket ikke var gått helt frem etter siste skudd, så jeg dro i ladeknotten. Ut spratt en skarp patron, som ikke hadde gått helt inn i kammeret. Hvor denne sjette patronen kom fra skjønner jeg fremdeles ikke, men jeg må ha vært distrahert og telt feil ett eller annet sted. Jeg holdt her på å legge fra meg et ladd og usikret våpen, i den tro at det var tomt. Lærdommen er at en ALLTID skal gjennomføre "tøm våpen" før man legger fra seg våpenet, og at en må være ekstra påpasselig hvis en "skal bare" og/eller blir distrahert underveis med avbrudd i skytingen osv. Edit: skrivefeil
  10. Liste og liste... Så vidt meg bekjent var dette kun papirlister i lokale permer i forbindelse med amnestiet, ikke noe som var enkelt søkbart eller på annen måte heftet ved en i ettertid. Det ble forøvrig innlevert mye rart, jeg husker en stengun som var reparert fra plombert tilstand blant annet.
  11. Det hørtes litt snodig ut ja... Våpnene skulle strippes for reimer og kikkerter m.v. før innsending til Kripos så vidt jeg husker, de ville ha minst mulig unødvendig dill å håndtere. Neppe helt i henhold å selge dette og putte pengene i egen lomme.
  12. Neppe særlig utbredt, dessuten foregikk jo dette ved skranken på lensmannskontor/politistasjon med både ansatte og publikum som vitner. Ikke bare å putte i lomma uten at det oppdages, da...
  13. Vel, under de forrige amnestiene var det presisert rimelig bastant at det ikke skulle "spises av lasset" på noe vis. Praktisk talt alt skulle destrueres, men utpekte representanter for NVHS fikk gå gjennom stablene for å kunne blinke ut eventuelle sjeldenheter som vel så ble solgt på auksjon til samlere eller noe slikt. Videre var det visst et unntak for overføring til offentlige museer. Papirmølla var formidabel, hvert enkelt våpen skulle være sporbart fra det kom inn over skranken inntil det ble sendt til destruksjon. Muligheten for å stikke av med noe var nær null, men jeg kan jo ikke utelukke at det har skjedd. Forøvrig må jeg være ærlig nok til å si at jeg var blant en av de som "ordnet seg en god handel", som du sier det: En kar ville levere inn sin lovlig registrerte Margolin pistol, i god stand med alt av tilbehør. Han hadde skutt litt med den for et par tiår siden men hadde ikke bruk for den lengre. Jeg hadde bruk for en .22 pistol til trening og syntes det var litt dumt om gubben skulle levere jernet inn til skrot, hvis han kunne få litt penger for det i stedet. Ingen av oss visste hva den var verdt, men jeg spurte om han ikke var interessert i å selge den og få litt penger i stedet for å levere inn til skroting. Jeg forhørte meg på Kammeret etter prisnivå, og fikk så vidt jeg husker oppgitt 500-800 kroner alt etter tilstand. Jeg bød 800, hvorpå selger prutet det ned til 500. Han fikk seg ikke til å ta mere for den. Søknad innsendt og handel avgjort. I strid med instruks og etikk/moral? Kanskje det. Jeg sørget for at vedkommende i alle fall fikk en femhundrelapp som han ellers ville gått glipp av. Jeg tilbød ham en pris jeg antok var i tråd med markedsverdi, at han nektet å ta mer enn 500 kan jeg lite for. Eventuelle "gode handler" må ha skjedd på samme måten: Ved å overtale til å selge før våpenet er tatt imot over skranken, så det aldri blir innkvittert som amnestivåpen. Dette er naturligvis urettferdig- menigmann får ikke muligheten til slikt, og en kan kanskje se for seg at enkelte faller for fristelsen til å by mindre enn markedsverdi. Ve de forrige amnestiene syntes jeg det ble informert alt for dårlig om publikums muligheter for å selge i stedet for å destruere. Mange av våpnene som ble innlevert til destruksjon var fullt lovlige, gjerne registrert på eldre mennesker som ikke hadde bruk for dem lengre, eller de var registrert på dødsbo. Verdien pr våpen var ofte lav, men det var mange utmerkede bruksvåpen som ble til spiker. Alle disse registrerte våpnene kunne jo like godt ha blitt lagt ut til salg på ordinært vis, men mange vet ikke hvordan de skal gå fram for å selge ett våpen og endte derfor opp med å levere til destruksjon i stedet. Ved forrige amnesti oppfordret jeg i flere tilfeller folk til å selge eller finne noen i slekta som ville overta, i stedet for å ta imot klenodier eller gode bruksvåpen til destruksjon. Kjøpte kun den ene pistolen, men bidro til at flere våpeneiere fikk solgt til vettug pris via finn.no eller lignende. Jeg synes jo det er mere renhårig å hjelpe folk så de sitter igjen med pengeverdien av sine våpen, enn å ta dem inn til spiker uten å informere om at de da gir fra seg en verdigjenstand uten å få noe tilbake...
  14. Det bildet minner meg på at jeg bør lufte Lightning rifla mi snart, begynner å bli lenge siden sist jeg skjøt med den. Min er i .44-40 og svartkrutt er nok de eneste som egner seg i den. Kan også skrive under på at demontering av denne er noe herk, maken til komplisert leamikk skal man lete en stund etter...
  15. Jeg prøvde tangesikte på min 1886, men det var veldig raklete og ga meg ikke noen "godfølelse" siden jeg aldri kunne vite sikkert om det returnerte til samme treffpunkt etter hver rekyl. Slike tangesikter er som regel fjærbelastet både for å kunne felles ned og for å "svaie" i rekylen i stedet for å bli ristet i stykker (de veier ikke stort men kraft ganger arm vil likevel gi stor belastning om de ikke kan gi litt etter, siden de stikker så langt opp fra hengselen). Dessuten ble børsa vond å bære med tangesiktet montert, det var litt i veien for det naturlige grepet om kolbehalsen. Det kan godt hende det var godt nok, at fjæra presset det tilbake til samme treffpunkt hver gang, men jeg fikk meg ikke til å stole på det og skjøt heller ikke spesielt bra. Gikk tilbake til skur og korn men åpnet skuret litt så det passer bedre til det kornet jeg bruker, det ble faktisk litt bedre samlinger da. Skulle helst hatt et eldre Lyman sidemontert diopter av stål, de nye er aluminium så det utgår...