Jump to content

Per-S

Members
  • Posts

    6,486
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    92

Per-S last won the day on February 29

Per-S had the most liked content!

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

Per-S's Achievements

GrandMaster

GrandMaster (15/17)

  • Reacting Well Rare
  • Dedicated Rare
  • 10 years in
  • First Post
  • Collaborator

Recent Badges

2.8k

Reputation

  1. Det er heller ikke tillatt å bruke reim. Derfor blir alle skytestillinger for bruk i NSF og DFS programmer forbudt til jaktfelt.
  2. Dette er vel den beste beskrivelsen. Strammer reimen for mye blir våpenet liggende for mye parallelt med kroppen slik at rekylopptaket blir på armen i stedet for skulderen. Bruk av reim på stående er noe som brukes i DFS. I internasjonal skyting brukes ikke reim på stående, men likevel blir det fantastiske resultater. Skal du lære stående skyting bør du starte uten reim og finne en stilling der kroppen er i balanse og våpenet ligger stabilt. Når du har funnet en slik stilling kan du prøve om du kan bruke reimen for å gi ytterligere støtte. Starter du med å skulle få støtte av reimen vil du fort la reimen styre stillingen slik at du ikke får en optimal balanse og ender med en stilling som blir for anstrengt. Da får du ofte oppleve at du klarer to eller tre skudd og så rakner det.
  3. Det kan være lurt å veie noen hylser av hvert fabrikat. I noen magnumpatroner er vektforskjellen så stor at det kan ha betydning. Eneste som kan være farlig er Norma hylser i 300 Win mag. Der finnes det to typer, og det er 50 gr vektforskjell på dem. Henholdsvis ca 220 gr og 270 gr. Måle innvendig volum er bortkastet, alle hylser former seg etter kammeret når de skytes og da blir det kun vektforskjellen som forteller hvor mye messing som er inne i kammeret.
  4. Jeg har brukt en malingsfjerner fra Biltema, den virker å ta bort selv vanskelige flekker. De første gangene vr jeg forsiktig, men det virker ikke som om den skader treverket. Den jeg har er en plast litersflaske med gul etikett.
  5. Jeg tror ikke det er noen verdi, det er vel avlange16 skudd pakker.
  6. Per-S

    Gammel Sauer s/s ID?

    Dersom du tar av forskjeftet kan du hekte av løpene. Enten er det en hendel du åpner med eller så henger det bare med en fjær. Da tar du tak under fremste delen av forskjeftet og vipper det ut.
  7. Per-S

    Gammel Sauer s/s ID?

    Du må ta et bilde av stemplene under løpene og på låskassen.
  8. Ingen samlerverdi, disse var i bruk i alle skl for lading av 6,5 helt frem til 90 tallet da det ble god tilgang av boxerhylser. Jeg har mange igjen fra mitt skl og jeg tror det finnes mange av dem rundt omkring. Jeg lader av og til noen berdan hylser, men det er mye arbeid.
  9. De er vel fra -64 om en skal tro lot nr.
  10. Jeg har ikke opplevd problemer med super Sierra, men har sett mye Super i de hvite pakkene med disse problemene.
  11. Kjøttødeleggelse er i hovedsak hastighetsbetinget. Stagnasjonstrykket fremfor kulen er høyt, og litt enkelt kan en si at det påfører vevet skjærkrefter som ødelegger vevet. Det høye trykket setter også vevet i kraftig bevegelse. Formen på kulen påvirker hvor stort område som har trykk som er høyt nok til gi slike skader. Kuler som velter har penetrert et stykke før de velter og har mistet noe hastighet. For 7,62 Nato regner en at kulen velter etter litt over 20 cm mens en 5,56 Nato velter etter 12-14 cm. Disse tallene er tatt fra hukommelsen og kan være noe feile, det varierer også med hvilke kule som er målt. Men for trådstarter er poenget at en kule med lavere hastighet ofte gir mindre skader, og som @M67skrev i en annen tråd skal det ikke så mye til for å drepe et rådyr så kulen gir god nok effekt.
  12. Teorien om rekyloptak er gammel, det ble mye diskutert i engelsk media på 1870-80 tallet da ekspressriflene ble introdusert. Konsekvensene av kinnstøtte og skjefteform for treffpunkt var betydelige for datidens grove rifler. For finkaliber rifler til hjort og mindre vilt (.40 og .45 kaliber) var det uten praktisk betydning. For grove rifler til farlig vilt hadde det stor betydning og treffpunktet ble mye forandret. Da ble det brukt 160 gr svartkrutt og 600 gr kule i en .577 patron til middels vilt. Elefant krevde noe mer og koniske kuler i kaliber 4-8 og 10 var normalt. I dagens våpen er det vel kun for de absolutt kraftigste patronene dette er noe å tenke på.
  13. Dette kruttet har en levetid på mer enn 20 år så du behøver ikke bekymre deg. Sammenlign med de som skyter gammel ammunisjon, ammunisjon fra 50 og 60 tallet fungerer helt fint fremdeles. (Med noen få unntak for RA produsert 7,62x63 med kronehylser og noe Rano Super).
  14. Det er merkelig at du ikke har sett slike skader. Jeg finner ofte kjøttskader der vevet har forandret tekstur og ser ut som biffen når den er banket hardt. Om vi skal kalle det blodslått eller knust kan diskuteres. Dette er også det krigskirurger rapporterer, vev som er ødelagt av knusningsskader og som må fjernes. Slike skader er ofte med høyhastighetspatroner, men dårlige kuler er også en faktor.
  15. Denne illustrasjonen tror jeg ikke mye på, den er nok lagd av noen reklamefolk uten kunnskap om emnet. Bare det at begrepet "hydrostatisk" brukes er nok til å bekrefte den antagelsen. De best dokumenterte forsøkene med kavitasjon rundt kuler i simulert vev er vel fremdeles FBI sine tester. Selv om konklusjonene er tvilsomme er forsøkene godt dokumentert. De viser at den permanente sårkanalen alltid er vesentlig mindre enn den maksimale diameteren ved kavitasjonen og at kavitasjonen øker mye ved øket hastighet. I virkelig vev vil vevet trekke seg mye mer sammen enn gelatin. Det stemmer godt med det alle jegere finner når de slakter dyr. Hullet i dyret er stort sett som ekspandert diameter på kulen. Unntak har en om dyret revner fordi kulen er så nær en overflate at kavitasjonen sprenger seg ut til skinnet. Det har vel de fleste revejegere opplevd med vanlig jaktammunisjon om skuddet sitter litt langt bak, da er det ofte bare noen skinnfiller som holder forpart og bakpart sammen. Effekten av de kreftene som fører til kavitasjon er ødeleggelse av muskelfibre og kapilarårer. Større blodårer og sener er så elastiske at de kun ødelegges i selve såkanalen. Det ser en ved treff i "manifolden" på toppen av hjertet. Der kan en finne hull i en blodåre uten at de andre er skadd.
×
×
  • Create New...