Jump to content

Per-S

Members
  • Content count

    3,232
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    9

Per-S last won the day on January 16

Per-S had the most liked content!

Community Reputation

284 Excellent
  1. Per-S

    300 WinMag subsonic

    Det er umulig å gi et svar på det, maks trykk er en ting, men kruttype, mengde og ekspansjonsforholdet vil være avgjørende for hvor mye trykk du trenger for å få kulen ut. Her er du på det hvite området på kartet, og du må prøve deg frem. Start med litt kraftige ladninger og reduser, det blir ofte mindre arbeid enn når en kule står fast i løpet.
  2. Per-S

    Terminal Ballistikk

    Det siste punktet er ikke aktuelt for en jaktkule. Den kulen du bruker på et dyr må kunne penetrere inn til de vitale deler av dyret gjennom en bog, og gi gjennomskyting ved alle normale skuddvinkler. De øvrige kravene er det flere kulekonstruksjoner som oppfyller. Swift A-frame, Woodleigh Weldcore og Sciroco er de jeg bruker. Trophy Bonded Bear claw, Rhino skal være gode. Alle disse ekspanderer til stor diameter og holder sammen slik at det blir et stort utgangshull som gir god utblødning og lungekollaps. Det er ikke ønskelig med splintring, det gir mindre utgangshull, og mye av kulen kommer ikke inn i vitale deler av dyret, men stopper i bogen. Jakter du rådyr med samme rifle som elg er det samme krav som gjelder, kulen må holde sammen og ikke splintre, en splintrende kule i en rådyrbog fører til at du kun har to lår med deg hjem. Løsningen er våpengarderoben, velg samme kule, men juster kaliberet til dyrets størrelse, men jeg har skutt noen rådyr med 9,3 og de døde raskt uten for store kjøttskader. Når det gjelder homogene kuler i kobberlegeringer er det blitt en motesak og dert er sant at alle produsenter har sin utgave. Metallurgien rundt kobberlegeringer og hvordan de deformeres er imidlertid vesentlig forskjellig fra deformasjon av blylegeringer. Bly er ved normaltemperatur i et område der plastisk deformasjon er en varmbearbeiding. Det betyr at det ikke er grenser for hvor mye bly kan omformes under ekspansjon, altså ingen brudd i metallet på grunn av deformasjon. Kobberlegeringer er ved normaltemperatur i området der deformasjon er en kaldbearbeiding. Det betyr at de har helt klare grenser for hvor mye de kan deformeres før de brekker opp i biter. Avhengig av utgangspunktet varierer det hvor mye deformasjon metallet tåler, maksimalt ca 50%, men er ikke kuleprodusenten nøye med produksjonsprosessen vil ikke kulen tåle deformasjon og vil brekke opp i stedet for å ekspandere. Disse fysiske forhold setter en grense for hvor god en homogen kule kan bli, og oftest må en bruke grovere kalibre for å få samme ekspansjon som ved en god blyholdig kule. Samme vekt på kulene er et greit startpunkt.
  3. Per-S

    Terminal Ballistikk

    Skjønner ikke helt hva du mener med "å bli enig om kriteriene" Det finnes kunnskap om materialegenskaper og verktøy til å beregne hvordan en gitt kule vil oppføre seg ved ulike hastigheter og i ulike typer vev. Da er det mulig å bruke denne kunnskapen og verktøyet for å lage en kule som er tilpasset bruksområdet. Dette er gjennomført for en del "solids" der mekanisk styrke og meplat gjør at de ikke deformerer og er retningsstabile. Det gir maksimal penetrasjon og ytelse for dette bruksområdet. For ekspanderende kuler er det brukt mindre vitenskap og mer Hokus Pokus. Men effekten av en storviltkule er avhengig av ekspandert diameter og penetrasjon. Den skal nå vitale organer fra alle skuddvinkler og skal gi utgangsåpning for god utblødning. Det krever at kulen holder sammen og ikke fragmenterer. Dette lar seg beregne, og da blir det også mulig å optimalisere materialvalg og varmebehandling for å optimalisere ønsket ytelse. Dette baner vei for en objektiv sammenligning av ulike kuler, og et bedre beslutningsgrunnlag. Tilsvarende kan gjøres for varmintkuler og konstruksjoner der andre egenskaper vektlegges. Et eksempel på betydningen av slik kunnskap er Trophy Bonded Bear Claw, den ble utviklet av en som solgte rettighetene da han ble eldre, kjøperen endret litt på materialvalg og prosess, kulen fungerte dårligere, rettighetene overtatt av nye eiere, nye endringer i materiel og prosess, enda dårligere kule. Det er fremdeles samme konstruksjonen, men den fungerer dårligere - hvorfor?
  4. Per-S

    Terminal Ballistikk

    Det forteller vel litt om forskningskvaliteten, vi bør jo være kommet så langt at vi kan bestemme hva som gjør noen kuler gode og noen dårlige. Da kan vi slippe mange oppskrytte kuletyper som er samme gamle med nytt navn.
  5. Per-S

    Terminal Ballistikk

    Tittelen skrev jeg tidligere ISBN nr er:978-1-57157-163-2
  6. Per-S

    Terminal Ballistikk

    Kevin Robertson har mye av dette, men koblet til opplysninger om organskade og veterinærvurdering av skuddskader og hvordan ulike kuletyper virker. Det er i Afrika det er muligheter for å få pålitelige data, der er det PH som registrerer hva som skjer og som får erfaring. Rapportering i Norge ville blitt upålitelig fordi ingen ville rapportert om skudd som førte til at dyret gikk mer enn 100 m dersom det ikke var en ettersøksekvipasje tilkalt. Tenk deg om noen ville ha skrevet følgende: "Rævskjøt en elg med 7,62 blyspisskule, skuddet streifet en nyre, gikk gjennom vomma og stoppet i leveren. Dyret blødde og elghunden fulgte dyret til det segnet om 3 km videre, der dyret ble innhentet og avlivet 3 timer senere." Du kan være sikker på at alle rapporter ville være sideskudd og hjerte lungetreff der dyret la seg etter 50 m og alle ville ha brukt en dyr kule.
  7. Per-S

    Terminal Ballistikk

    Jeg har lest litt fra denne og andre sevlutdannede forståsegpåere. Han har en del erfaring, men sammenlignet med en PH i Afrika er det lite. Årsaken er at i Afrika er det jakt hele året, og de som driver der får en enorm erfaring. Vedkommende oppgir ingen utdanningsbakgrunn, og kaller arbeidet sitt research. For å drive forskning innen ballistikk kreves mye mer ressurser. Flash x-ray, high speed video, finite elements beregninger, 6dof beregningprogram, laboratorier for metalurgiske og kjemiske analyser er bare noen av de områdene som inngår. Bare de største produsenter og noen forskningsinstitusjoner har slike muligheter.
  8. Per-S

    Terminal Ballistikk

    En av de ytterst få som har gjort et godt arbeid om dette er Kevin Robertson. Han har skrevet en bok som heter "The Perfect Shot" 'Han er veterinær og har jobbet som PH i mange år.
  9. Dersom kulen sitter halsen før pressing er det mest sannsynlig at hylsen er for lang slik at fremste del er inne overgangskonus. er det for trangt i hele halsen eller kun i munning. Mål utvendig med mikrometer. Trangt kammer er neste mulighet, RA hylser er ofte litt tykkere i godset.
  10. Per-S

    Terminal Ballistikk

    en kule som har stoppet i dyret har brukt opp energien sin på å bli stor, mens en som går rett igjennom er beregnet på større dyr og ikke har nådd max diameter når det har gått igjennom Dette er nok ikke korrekt, terminalballistikk er langt mer komplisert. Begrepet bruke opp energien innebærer at en foretar en totalvurdering av hva energien i kulen har blitt brukt til. All energi som ikke er brukt til å lage permanent sårkanal som dyret blør ut gjennom er i prinsippet bortkastet.
  11. Per-S

    Terminal Ballistikk

    Nå blir dette litt for teoretisk, på jakt må en utnytte situasjonen og ikke nøle. Jeg pleier si at ser jeg to forbein så prøver jeg å sette skuddet midt mellom forbeina og en tredjedel opp på dyret. I praksis skyter jeg der jeg får siktet til å ligge i ro så lenge det er innenfor vital sone.
  12. Per-S

    Terminal Ballistikk

    For øvrig er jeg ikke disippel av tesen om at kuler "skal legge igjen energien og stoppe i dyret. Det er en meget god regel, et utgangshull gir i tillegg til blodspor også mye mer ventilasjon enn kun inngangshulll. Da kollapser lungene mye raskere og dyret vil dø mye raskere, det blir ikke mange minutter med begge lunger gjennomskutt og et godt utgangshull.
  13. Per-S

    Tung slegge eller splintbombe

    Jeg forstår ikke den fasinasjonen enkelte har til fragmenterende kuler på gris. Selv med et rent sideskudd er en stor gris et tøft mål. Se på juleribben, og sammenlign med tykkelsen på en tilsvarende ribbe fra elg. Grisen er mange ganger tykkere, og på en stor gris slik som vi håper å få på post er det enda mer flesk og brusk før kulen er inne i kjelerommet. En fragmenterende kule legger igjen mesteparten av splintene på utsiden av brysthulen slik at de er bortkastet. En ekspanderende kule som holder godt sammen er etter mitt syn det beste på gris. Da får en maksimal virkning inne i vitale organer.
  14. Per-S

    Tung slegge eller splintbombe

    Jeg bruker 9,3, men det er nok mer enn nødvendig. En 30 kal kule som er solid nok til å komme frem til vitale deler er vel mer enn rikelig. Det viktigste er å treffe. Grunnen til at jeg bruker 9,3 er at det våpenet passer meg svært godt til raske skudd og da ble det brukt. Når det så virker godt ser jeg ingen grunn til å endre. Optimalt skulle jeg vel hatt noe som har høyere hastighet for å redusere fremforhold, men garderoben er overfull så jeg får ikke mer.
  15. Per-S

    Tung slegge eller splintbombe

    Tilbake til hovedtema, jeg bruker 9,3 på grisejakt. Årsaken er at det kan bli vanskelige skuddvinkler. Det er ikke bare rene sideskudd, det kan bli skudd fra alle vinkler og da må kulen være robust nok til å trenge frem til vitale dele og ta livet av grisen effektivt. Sidepanseret på store råner er også en grunn til å bruke solide kuler. Splintbomber eller andre kuler som ikke penetrerer er de som gir skadeskyting der dyret ikke dør raskt. Om det ikke foretas ettersøk er det viktig at skuddet er dødelig og ikke bare et overflatekrater slik at dyret lider i dagesvis. Når det gjelder moraldebatten så får hver og en være fornøyd med sin moral, ta den med deg eller la den bli hjemme er et valg jeg ikke tar for andre. Jeg pleier si at jeg har en svak vilje, og en tvilsom moral - og fy faen så mye moro jeg har hatt av den grunn
×