Jump to content

C.E.A.

Members
  • Posts

    686
  • Joined

  • Last visited

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

C.E.A.'s Achievements

Experienced

Experienced (11/17)

  • First Post
  • Collaborator
  • Posting Machine Rare
  • Conversation Starter
  • Week One Done

Recent Badges

2

Reputation

  1. Skrev et kritisk innlegg her men slettet det
  2. Jo den kan jo ha likhetstrekk men er en kragepatron (rimed). Om den er identisk med danskenes 11,7x51R er jeg ikke sikker på, de hadde jo også en 11.7x45R. Jeg kan for lite om danske patroner. Men dette med artiske patroner får meg til å tenke om at de nedkortede Kragpatronene kan ha vært brukt i selvskudd på isbjørn av norske fangstmenn?? Man brukte jo lenge nedkortede Remington RB i 12x44R CF til dette men jeg har sett nedkortet Krag brukt også, på Halvmåneøya i et TV program.
  3. Messing haglhylser er lite nevnt på denne tråden men også ellers. I sin tid hadde jeg en fin samling med norske slike, men de ble solgt når jeg avsluttet samlingen. Nå har jeg startet litt med patronsamling igjen men jeg skal kun samle norske sivile svartkrutt-riflepatroner og tidlige norske militære patrontyper, randtenning, rifle og pistol. For kort tid siden kjøpte jeg en allsidig liten samling og her var der med endel messinghylser, tok et par bilder idag av noen utvalgte Her en rekke med utenlandske i kal.: 10(x2, ulike lengder), 12, 14, 16, 20, 24, 28, 32 og 36. Den i kal er todelt, dette er en tidlig Kynoch Patent, vet jeg har en artikkel om disse fra tidlig på 1880tallet Videre her er der et bilde med et utvalg av norske merkinger: Fra venstre: Maseng Christiania 28, L.H.Hagen 24, H Massiv H 20 (=Hagen), L.H.Hagen 16, Raufoss Amm 14 og Raufoss Patronfabrikk 12 (ca 1921-24) De to senere typene fra Raufoss ver merket R.A., de første av disse hadde stor tennhette 6,45mm mens de siste hadde lita 5,5mm hette og hadde også to stjerner i merkingen mener jeg å huske. Dette er ting jeg gjerne bytter bort mot ting jeg samler på
  4. Arbeidernes JFF gikk sammen med NJFF i 1960, men jeg tror du har rett med 1963 når det gjelder NSF. Mener bladet Fiskesport går t.o.m. 1962
  5. Vil bare si at min ringe erfaring er at hjorten ikke liker seg blant sau om de står tett i et område. Om der går 15-20 sauer i et større utmarksområde så ser det ut til hjorten ikke bryr seg nevneverdig. Det samme gjelder nok om der er storfe, det er tettheten som avgjør. På innmark er ihvertfall en saueflokk veldig ødeleggende for hjortens beiting der. Så spar reven husk den eter sau
  6. Det er ikke klaging og syting fra min side det er beinharde realiteter. Selvsagt er det ikke likt på hele Vestlandet der er mange steder det går bra med hjorten, ja selv innenfor de områdene som er hardt rammer er der lyspunkt. De aller beste områdene i et distrikt vi man ikke merke noen nedgang før stammen er helt nede. Vi må ikke bli navlebeskuende, vi må se stammen i et større område.
  7. Der var en ting jeg glemte å ta med i mitt forrige innlegg. Det er et resultat av altfor høye kvoter og ikke minst prisleie mange steder. men også grådighet av enkelte jegere. Når bestanden i et område går ned så går mange løs på "kapitalen", de voksne kollene. Kalvene er jo så små så de lar man gå. Dette forsterker jo den negative utviklingen enormt, det er som å dra ut proppen og kaste den. En venn av meg ringte litt fortvilet en kveld i måneskinnet, der kom 2 koller med 5 kalver innpå og han hadde ikke skutt noen koller denne sesongen. Vi vet jo hvem som trolig har skutt mødrene til disse kalvene. slik gjør vedkommende hvert år og vi får ungdyr på rundt 30-35kg. Når der er lite dyr så er det eneste rette å skyte mest mulig bukk av de dyrene man tar ut, voksne koller er både limet og magneten i en bestand. De holder "flokken" samlet og de trekker til seg bukker i brunsten. Jeg tror ikke det har noen betydning om man tar ut forholdsvis mye mer bukk, det var jo det vi gjorde på 80 og 90tallet da bestanden gikk skikkeleg oppover, kanskje det var Den Hellige Ånd som unnfanget kollene da? Disse bukkespare-fundamentalistene som ikke klarer å skyte bukker må jo bare "spare" dem slik at det blir flere på oss andre. Ja der er mye å ta tak i.
  8. Jeg ser der er mange steder hvor hjortebestanden er i sterk nedgang. Selv holder jeg til på Haugesunds-halvøya og her har der vært nedgang i en årrekke enkelte steder, mest i Sveio. Vi som har jaktet her veldig lenge har raportert denne åpenbare nedgangen i mange år uten å nå fram til hos kommunens folk. Hvis vi tar en rask historikk så er den ca. slik : Fra 60tallet økte stammen jevnt de fleste steder i kommunen og stadig nye områder ble tatt inn i vald, idag er der veldig få områder som ikke er med i et vald, noe skyldes nok oppgroing av lauvskog. Dette fører til at der jaktes alle steder og der finnes ingen steder hvor hjorten kan gå i fred. Tidligere kunne hjorten finne mange plasser der ikke var jakt og hvor der også ble produsert dyr, dette gjorde at områder med jakt hadde flere dyr å ta av når de streifet innom deres vald. Så har jakttiden blitt stadig lengre, fra 29dager opp til tidlig 80tallet til 66dager idag. Kanskje en vel så viktig faktor er at der er blitt veldig mange riktig flinke jegere de siste 20årene. Og om ikke det er nok så har utstyret, spesielt optikken blitt betydelig bedre, slik at mange flere hjort felles på innmarka i dårlig lys. Summen av dette er at man holder fellingstallet oppe selvom stammen går sterkt tilbake. Når man så har skutt ut det meste av den stammen som holder seg ganske lokalt så begynner mange å hyle på at hjorten står lengre i fjellet, trekket starter senere o.s.v. Da åpner mange kommuner for utvidet jakttid, slik at man får gjordt et godt innhogg i den delen av stammen som er mer trekkdyr. Disse trekkdyrene har blitt jaktet der de er tidlig på høsten og blir ofte jaktet hele veien på trekket. Så avtar denne typen dyr også. I mellomtiden har mange kommuner satt ned minstearealet pr dyr ganske drastisk også og fremdeles holder fellingsprosenten seg ganske bra. Når kanskje enkelte nå ser denne galskapen så er vi kanskje på vei utfor stupet bestandsmessig allerede. Mange grunneiere har fått innarbeidet "rettigheter" og skal ha like mange dyr som året før , flere steder hører man om grunneiere som i en årrekke har oppgitt full felling selvom bare halve kvoten ble felt, de vil jo ha samme tildeling neste år også som de kan selge dyrt. Der er helt sikkert andre faktorer også som har bidratt til nedgangen, kan jo nevne to ganske tøffe vintre de siste årene. Og nå hører vi det blir stadig mindre dyr å se innover halvøya her. Ja faktisk mener mange i Kvinnherad, Norges største hjortekommune, at man må gå ned på kvotene der også for ikke å ødelegge stammen. Først ser man at de dårlige områdene blir tomme, senere de middelsgode mens det nok blir enda en stund til de aller beste områdene vil merke særlig til nedgangen. Og det er vel kanskje de som har endel skade som blir hørt i mange kommuner og ikke de med dystre spådommer, slike som meg. Det var dagens hjertesukk
  9. Jeg glemte å legge ved bildet, men her er det. Patronene blir litt fordreid og lange når jeg tar bilder så nærme.
  10. Jeg fikk fatt i et par patroner som jeg ikke vet hva er, jeg har sett slike for mange år siden også. Det er 6,5 Krag hylser som er kappet der hvor skuldera begynner og isatt ei ca 10mm kule. Hylsene jeg har er fra 1905 og 16, trolig omladede. Vi må anta at dette er brukt i ei Krag låskasse med et løp som har dia. på ca 10mm. Jeg har hørt en teori på dette, at noen kappet løpet på en Krag litt foran kammeret og borret opp forfra til nevnte 10mm og brukte det til en slags slaktepistol, kanskje kappet man stokken også bak pistolgrepet? Har aldri hørt om at noe slik våpen er sett. Der finnes jo et harpungevær bygd på Krag, kan dette ha vært avlivingspatroner til småhval?? Man brukte jo Jarmann-harpungeværene til slik avliving. Har noen her på forumet sett eller hørt om noe disse patronene kan passe i ?
  11. Jeg forstår hva du mener men vil rette litt på betegnelsen. Det du mener er et display med ulike hylsetyper til daglig kalt ulike kaliber. Patrontyper er f.eks. sporlys, trepropp, ekserserpatron o.s.v.
  12. Jeg tror neppe de første jernhylsene var spunnet slik du nevner, har aldri sett noe slik nevnt. De mest kjente av de tidlige jernhylsene er Pauly fra tidlig 1800 se scan. Disse finnes i mange varianter.
  13. Ja de ser ut til å ha blitt tilvirket ved rotasjon, regner med at man dreide runde ting veldig langt tilbake i tid. Regner ikke med at f.eks. løp i kammerlader ble filt runde, da snakker vi vel om 1842 og oppover. Jeg er rimelig sikker på at nevnte patroner er fremstilt av en børsemaker og at min datering er ganske nær sannheten Jeg har samlet patroner beinhardt i veldig mange år og hatt spesiell interesse for riktig gamle patroner (ikke papir) og deres utvikling fra ca 1800 og opp til de typene vi bruker idag. Disse oppstod for det meste i 1870årene, noen før og noen etter. Må tilføye at jeg nå har hatt en pause i samlingen i ca 15år men har tatt opp igjen en liten nisje : norske svartkruttpatroner (ikke hagl), jeg ønsker å forske på de sivile typene, når de ble lansert, av hvem o.s.v.
  14. De fem små firkantene i et kryss finnes i flere utførelser (ulike stempler) men de er alle Hovedarsenalets første merking fra ca 1894. Merkingen er helt vanlig å finne selv idag. Første Rødfos (som det het dengang) merking skal være 99 (1899)
  15. Den skarpe kan like godt være en original militær etter 1894 til Jarmann eller til Hotchkiss mitr. M1898
×
×
  • Create New...