Tolvsju

Jeg har ikke prøvd å si at demperen påvirker den rekylimpulsen som oppstår i løpet, men den fanger og stanser denne gassen etterpå. Det gir våpenet en bremseimpuls som gir netto mindre rekyl.

Takk for at du er tykkhudet nok til å ta det med et smil Jeg bruker høytrykksballongallegorien igjen. - kule og høytrykksballong er allerede akselerert og på vei ut løpet - impuls avgitt - i rekyldemperen, og lyddemperen, fanger vi denne gassen som allerede har sin massefart, og får dermed "fanget" en motsatt impuls - ekspansjonen gjør at vi faktisk klarer å fange gassen, men impulsen vi nå får ble, for det meste, skapt i løpet. - hadde vi hatt en stor og kraftig "demper" så kunne vi fanget kula også. (Jeg klarer å forstå at det totalt sett er lite hensiktsmessig ) - Da ville vi fjernet rekylen helt. - Den impulsen vi da fanger fra kula, "nøytraliserer" den impulsen som ble generert mens kula ble akselerert ut løpet - har denne "kuleimpulsen" også oppstått etter kula forlot løpet? Lyddemper og rekylbrems virker ikke ved å forhindre kruttgassene å generere rekyl, men ved å "ta impulsen tilbake".

Det siste avsnittet ditt viser jo til at du også ser et poeng. Da kan du jo gi meg NG eller noe - og ikke stryk Jeg «prøver» - på veldig folkelig vis å unngå å bruke formler og fysikk-pensum-formuleringer, for det utelukker så mange. En diskusjon som dette er egentlig vanskelig og krevende for alle. Spesielt når den føres rent digitalt. Jeg ser ikke dette som en fysikk-utfordring, men som en pedagogikk-utfordring. Fysikkformler er åpenbart essensielle for å beregne riktige verdier, men det forutsetter at vi velger de riktige forutsetningene, - de riktige konseptene. Her er vi fortsatt på «konseptnivået». Vi må bli enige om virkemåten først, og har vi forståelse nok, og det er ikke sikkert vi behøver å gå inn på «fysikk»-nivået. Du har åpenbart VELDIG mye kompetanse på mye innen området! Respekt!! Men du har også mye ørevoks!

[Skru på den billedlige fantasien] Ja, en rekylbrems har stor effekt. Jeg brukte bildet at vi er "blendet av munningsglimtet" i mitt første innlegg - og det mener jeg - Hvis vi tenker oss en (sterk) ballong med høyt trykk inni. - Så stikker vi hull på ballongen med en nål. - da får "et kraftig munningsglimt" - men ingen "rekyl" i noen retning - gassen ekspandere i alle retninger ut fra senter av "ekspolsjonen" - det er en konsekvens av at gassen har vært i en tilstand med høyt trykk... - og så går den over til en tilstand med lavt trykk - og det akselererer gassen til høy hastighet Det samme skjer i en rifle. Vi skyter ut en kule, og umiddelbart bak følger en høytrykksballong. Når denne ballongen kommer ut i friluft så "sprekker den". Det arbeidet denne "ballongeksplosjonen" gjør på omverdenen etter at den er kommet ut generer ikke rekyl. Det er i hovedsak arbeidet som gjøres for akselerere kula og "ballongen" som genererer rekyl. Det som gir et lite bidrag til økt rekyl er "congestion", dvs. at det er litt overfylt utenfor munningen med en gang, og dermed må vi trykke litt ekstra for å få ut resten av gassen (her kan vi snakke om isobarer og ellipsoider, som Per-S nevner), men trykket faller "som en stein" med en gang kula er ute, så bidraget er lite. Som nevnt først, så virker rekyldempere. På imponerende vis. Men den rekylen rekyldemperen demper er ikke generert etter at kule og krutt forlot løpet. Det er mer riktig å se på det som to uavhengige prosesser. 1. Krutteksplosjonen akselererer kule og kruttgasser ut av løpet. Ferdig! ( Med unntak av litt isobarer og ellipsoider) 2. “Høytrykksballongeksplosjonen” som skjer med denne gassen når den er ute i det fri, er «bare» en konsekvens av at trykket her utenfor er 0, det er ikke patronen/kruttet/børsa som tilfører dette etterpå. - Men! Det er en ressurs vi kan gripe tak i. Vi kan lage «Peltonturbiner» og snu retningen på denne gassen til å motvirke den rekylen som sendte ut «ballongen» Hvis ikke går denne energien til spille i alle retninger, som M67 var inne på, uten at den ville gitt mer rekyl. Rekylen er allerede generert.

Her gikk det kanskje litt fort? Vi er enige om at tyngdepunktet er ca. midt i løpet, men all gass er fortsatt igjen i løpet, og forlater munningen etter kula. Overforenklet kan vi kanskje si at fremre halvdel av gassen allerede er akselerert (rekylimpuls avgitt), og nå gjenstår å trykke ut siste halvdel av gassen, og det skjer mens trykket stuper mot 0, derfor blir impulsen fra å akselerere ut andre halvdel av gassen liten.

Artig å se en skikkelig varm diskusjon igjen. Som alltid er trådstarterens opprinnelige spørsmåle glemt i alt veistøvet:-) Amatør har sagt det gjentatte ganger, og M67 har også konkludert etterhvert, og det kan ingen med sine fulle fem mene er feil: Det eneste som generer rekyl er trykket i kammeret som virker mot støtbunnen, med netto løpsareal, i den tiden det er trykk tilstede. Tror kanskje noen er "blendet av munningsglimtet" i dobbel forstand. Det at munningsgassen aksellereres og ekspanderer etter at kula forlater løpet er ikke et ekstra arbeid som tilføres kruttgassen, det er jo bare en konsekvens av at trykket ute er 0. Jobben er allerede gjort inne i løpet. Etter at kula kar forlatt løpet er bidraget til økt rekyl kun den tregheten kammeret opplever med å skyve ut resten av kruttgassen, (mottrykket, raketteffekten) men den lille trykktransienten bidrar lite. Amatør holder tunga beint i munnen på en imponerende måte i diskusjonen. Jeg kan ikke se én feil i det han skriver her.

Da er vårens forberedelser ferdig. Det ble mye mer timer enn antatt:-) Først og fremst til bruk på bøen for rådyr- og hjortejakt. Mål: 1,5 x 2,4.

Noen som har erfaring med nyere Suzuki Grand Vitara? (Ikke XL7)

Med lik kulevekt har disse kalibrene "nøyaktig" lik utgangshastighet. Det 7-millimeteren vinner på kruttvolum tar 308en igjen på arealet. Kulebanen er lik ut til 5-600m. En ekspandert 308 er litt større enn en ekspandert 7mm, og en tilpasset låsekasse er noen gram lettere. Jeg ville valgt 308!

Veldig flott arbeid. God lesing når det stormer ute:-)

Det er ikke lett å treffe denne spikeren helt på hodet! Det Jim114 og bobby foreslår ligger veldig nær. Den må vel hete "375H&H amputert" eller 38-70, 38-65 eller noe:-) Jeg fikk kjøpt en Weatherby Mark V i 375 H&H for en gunstig pris. (Egentlig som donor til neste nivå av Bullpup-kallet) 375 H&H er håndterbar i sittende og stående, og gir god margin for de som jakter elg og større ting. Men, til "hverdags" er det unødvendig mye, så jeg vil jekke den ned litt. Har lekt litt med skyvelær og målskisser på internett, og lander på at jeg vil sette løpet tilbake 19 mm, og kappe 19 mm av ladediene. Jeg bruker dermed fremre del av 375H&H-kammeret. Denne hylsen er formet av en 45-70 Govt. men jeg har en pose 40-65 Win underveis, da formes hylsene i et drag(?!?). Den fete randen dreies ned til standard magnum dimensjon. Det innrammede stykket på disse to er identiske:-)

Både mål og ytelse er nok i nærheten, men dette er ikke en standardpatron.

Noen som ser hva nr. 2 er? Nr. 1 er 308, nr. 3 er 30-06 og nr. 4 er 375 H&H.

Vår lokale Rågeit har vanligvis sine to kje med seg. Her om dagen var et 3. kje(tror jeg) i lag med dem. Nykommeren var en liten bukk, med små tynne spisser av et gevir. Han er litt større enn geitas egne kje, men tydelig mindre enn geita. (Bilden er ikke spreke, de er tatt med Iphone og kikkert.) Forekommer det at årets bukkekalv kan få gevir, eller må det være en liten jypling fra i fjor?

Vekker en gammel: Har noen erfaring med Weihrauch HW90, dvs. modellen med Theoben Nitro Piston/Gas Ram?