Regneark med utregning av utgangspupill, lysstyrke og skumringsverdi
Innholdsfortegnelse
Hvilket kikkertsikte bør du velge? - Eller Optikk - billig og godt, er det mulig?
Hva betaler man for?
Hva bør man velge?
La oss se litt på øyet.
Reduksjonen i maksimal utgangspupill med alderen:
Kikkertens utgangspupill.
Lysstyrke
Skumringsverdi
Andre ikke definerbare kriterier
Linsenes kvalitet
Forstørrelse
Mekanisk utførelse
Skumringsverdi
Utgangspupill
Til slutt
Hvilket kikkertsikte bør du velge? eller Optikk - billig og godt, er det mulig?
Optikk er kanskje det utstyret hvor det er sterkest sammenheng mellom pris og kvalitet. Kjøper man et billig kikkertsikte kan man bortimot garantere at det ikke er like bra som et dyrere kikkertsikte. Men hvor billig er "billig sjit"? Og hvor dyrt er "godt nok"? Dette er et 100% subjektivt forsøk på veiledning i denne jungelen.
Først må man være klar over at hvis du betaler dobbelt så mye for et stykke optikk, får du vanligvis ikke noe som har dobbelt så bra kvalitet. Men man kan likevel med stor sikkerhet regne med at man får bedre optikk hvis man betaler mer, ihvertfall hvis man holder seg til merker som selges i ordinære norske butikker. Enhver må altså finne ut hvor mye man har råd til å spandere på optikk, og hvor store krav man stiller til optikken. Hvis du har tenkt å nøye deg med rimelig optikk, anbefaler jeg ikke å kikke gjennom dyr optikk. Det kan bli en dyr affære. Likevel kan rimelig optikk være fullgodt til sin bruk og innenfor de kravene man stiller til optikken. De senere årene har også forskjellen mellom dyr optikk og litt rimeligere optikk blitt mindre. Mellomklassen er blitt merkbart bedre, mens forskjellen på dyr gammel optikk og dyr ny optikk er mindre.
Jeg vil dele inn optikk i fire prisklasser: Billig, rimelig, mellomklasse og dyr. Blant de billige finner vi merker som er lite kjent og som ofte selges på postordre eller messer. Dette er ofte slikt som vi snobbene kaller Kina-dritt. Mange regner Tasco og de billigste Bushnellene inn i billigkategorien, etter min mening kan noen av disse modellene høre hjemme i det nedre området av "rimelig". Blant de rimelige finner vi for eksempel (de litt bedre modellene fra) Bushnell, som i mange tilfeller kan være bra nok. Etter min mening ligger også Nikko Stirling der. I mellomklassen finner vi typisk Nikon, Meopta, Leupold og Zeiss Conquest, og i toppklassen finner vi de tre (eller helst fire) "store" som er Zeiss, Swarovski, Schmidt & Bender (SuB / S&B) og Leitz. Dette er merker som leder teknologiutviklingen og som av de aller fleste regnes som "top of the line".
Hva betaler man for?
Den billigste prisklassen er hva jeg betegner som "billig sjit". Hvis du kjøper i billigklassen må du ikke være overrasket hvis retikkelet skrangler rundt inni kikkertrøret på det verst tenkelige tidspunkt. Jeg sier ikke at det vil skje, bare at det ikke vil være særlig overraskende. Det er også stor risiko for at kikkertsiktet endrer treffpunkt ved zooming eller at justeringen ikke vender tilbake til samme treffpunkt hvis du skrur deg opp og så ned igjen. Jeg sier heller ikke at dette vil skje, men bli ikke overrasket hvis det skjer. Har man flaks, kan et "billig-sjit" kikkertsikte duge helt kurant. Dog, jeg ville ikke kjøpt ukjente merker som ikke selges av noenlunde oppegående forhandlere. Det er ofte en veldig god grunn til at det fantastiske kikkertsiktet en fyr prøver å selge deg ikke finnes på en eneste noenlunde kvalitetsbevisst butikk.
Hvis man går fra den laveste prisklassen til den rimelige, vil man som regel merke stor forskjell i optisk kvalitet, og etter litt bruk vil man også kunne merke stor forskjell i mekanisk kvalitet. Sannsynligheten for at slikt skjer i den rimelige prisklassen er merkbart mindre. Hvis optikken "bare" skal brukes på skytebanen eller under lite krevende forhold på jakt kan "rimelig" være absolutt godt nok.
Hvis man går fra "de rimelige" til mellomklassen vil forskjellen i optisk kvalitet være mindre, men man får et solid stykke optikk som sannsynligvis vil tåle de fleste påkjenningene en normal jeger vil utsette optikken sin for. Jeg mener likevel at man ofte ser forskjell på fargetone, kontrast og oppløsning. De aller fleste av oss vil kunne jakte helt utmerket et helt liv med optikk fra mellomklassen. I praktisk bruk kan man gjerne oppleve at man "egentlig" ikke merker stor forskjell fra toppklassen, selv om man ofte kan se det ved en direkte sammenligning.
Går man til toppklassen, blir dette litt som å kjøpe en dyr bil. Man betaler mye for merket, men man får et produkt som tilfredsstiller på alle måter. I optisk kvalitet er ingen over, ingen ved siden. Har man en gang kikket gjennom en Zeiss, Swarovski eller S&B, virker de fleste andre merker kontrastfattige og lett uskarpe i forhold. Dette gir også veldig liten anstrengelse av øynene ved langvarig bruk, f.eks. hvis man sitter i lang tid og speider etter reinsdyr på vidda. Mekanisk gir disse produktene et veldig tillitvekkende inntrykk, med distinkte knepp på justeringstårnene og generelt solid inntrykk i alle bevegelige deler. For ekstrembruk vil det ofte være en fordel å velge fra den øverste hylla, for eksempel vil de aller fleste skumrings- og måneskinnjegere anbefale et kikkertsikte i denne klassen.
Hva bør man velge?
Dette er kanskje den mest subjektive og lite informative delen av denne "veiledningen": Etter min mening bør man velge den dyreste optikken som man har/kan ta seg råd til, og som har de spesifikasjonene som passer til det bruksområdet man trenger optikken til. Uavhengig av om dette er Bushnell Elite eller Zeiss.
Øyet
La oss se litt på øyet.
Et friskt ungt øye har en teoretisk, maksimal pupillåpning på 8mm i diameter. Langt de fleste av oss har betraktelig mindre pupillåpning. Den maksimale pupillåpningen vil en ha ved lite lys ( skumringsjakt) Ved høylys dag og sterkt sollys kan pupillen være redusert til en lysåpning ned mot 1,5mm.
Gjennom pupillåpningen i øyet slippes den lysmengden som vi kan utnytte inn til netthinnen. På netthinnen har vi en rekke celler bestående av staver (svart-hvitt-syn) og tapper (fargesyn)
Nattsynet, som det for de fleste tar mellom 30 til 60 minutter å tilpasse øyet til, er beeskrevet som maksimal åpning på pupillen og at netthinnens staver er optimalt aktive.
Et voksent menneskes nattsyn avtar med økende alder.
Det skyldes i hovedsak at pupillens evne til å utvide seg avtar.
Det er viktig å ha dette i tankene når du skal velge kikkert – det har liten hensikt å kjøpe en kikkert med større utgangspupill enn ditt eget øyes maksimale pupill.
Reduksjonen i maksimal utgangspupill med alderen:
20 år: 8,0 mm
30 år: 7,0 mm (7x50/8x56)
40 år: 6,0 mm (7x42/8x50/10x56)
50 år: 5,0 mm (7x35/8x42/10x50)
60 år: 4,1 mm (7x30/8x32/10x42)
70 år: 3,2 mm (7x22/8x25/10x32)
80 år: 2,5 mm (8x20/10x25)
Kikkertens utgangspupill.
Kikkertens utgangspupill er den lyse flekken som du ser på okularet (øyelinsen) når du setter kikkerten opp mot himmelen, og holder okularet på en avstand på ca. 30–40cm fra øyet. Den viser den lysmengden som kommer ut fra okularet mot øyet, og er et forminsket bilde av objektivets inngangsdiameter. Menneskeøyet har en pupill på ca. 8mm i dårlig lys, og ned til ca. 1,5mm i fullt dagslys. Det kan derfor bare gjøre bruk av den lysmengden, som kommer inn gjennom øyets åpning på ca. 1,5 til 8mm.
Utgangspupillen til en kikkert er som følger; Frontlinsens diameter delt på kikkertens forstørrelse.
En 8 x 56 kikkert har da en utgangspupill på 7mm.
En 3 x 20 kikkert har da en utgangspupill på 6,6mm
I en variabel kikkert vil diameteren på lysstrålen variere med forstørrelsen. Når forstørrelsen øker minsker diameteren på lysstrålen. Men lyset blir ikke borte, det blir mer "konsentrert" i en smalere stråle.
Ved å justere forstørrelsen kan da diameteren på lysstrålen tilpasses til pupilldiameter slik at "alt" lys kommer inn i øyet. Regner vi på dette med formelen over, finner vi at jo større frontlinse, jo større forstørrelse må til for å gi en viss diameter på lysstrålen.
Dette er grunnen til at vi ser målet klarere når vi øker forstørrelsen på de fleste kikkerter, fordi mer av lyset sendes inn i øyet.
Vi ser da at frontlinsediameter bestemmer hva som er optimal forstørrelse for en kikkert. Ved jakt i dårlig lys trenger vi en stor frontlinse for å samle inn mye lys, men for å få lyset inn i øyet, må vi da bruke stor forstørrelse.
Forutsetningen for at utgangspupill = øyets pupill skal bli optimalt, er at øyeavstanden mellom kikkert og okular er optimal, og at øyet er perfekt sentrert på lysbunten som kommer ut av okularet. Dassrulleffekt pga. feil øyeavstand kommer mye raskere dersom utgangspupillen = øyets pupill. For hvis utgangspupillen > øyets pupill har man ”litt å gå på". Det samme gjelder mhp. å få hele lysbunten til å entre øyet. Hvis øyet ikke er perfekt sentrisk ift. okularet, vil noe av lysbunten treffe øyet utenfor pupillen og dermed ikke entre øyet. Dette kan man teste ved å skru forstørrelsen opp slik at man har en meget liten utgangspupill. Det blir plutselig veldig hårfint hvor nøye man må plassere kinnet mot kolben for å få et godt siktebilde. Jeg opplevde dette i fullt monn første gang jeg prøvesiktet i et Zeiss 6-24x56 skrudd til 24x. Dette ga en utgangspupill på 2,3mm, og til og med i godt lys måtte jeg være nøye med plassering av øyet ift. okular før jeg overhodet hadde et siktebilde.
Dette betyr at rent teoretisk er den gamle sannheten om utgangspupill = øyets pupill helt korrekt under ideelle forhold, men under praktisk jakt kan man oppleve at en noe større utgangspupill gjør det enklere å finne siktebildet.
Lysstyrke
Lysstyrke er en definisjon som ofte er brukt. Lysstyrken defineres som følger;
Kikkertens lysstyrke = kvadratet av utgangspupillen (dvs. multiplisere utgangspupillen med seg selv).
Eks.:
Kikkertobjektiv diameter 32 mm forstørrelsesgrad 4; 32:4 = 8. Lysstyrke blir 8x8=64. Kikkertobjektiv diameter 72 forstørrelsesgrad 8; 72:8= 9. Lysstyrken blir 9x9=82.
Stor lysstyrke er ikke ensbetydende med at en ser bedre i mørket, da øyet ikke kan nyttiggjøre seg mer lys enn lysstyrke 64.
Skumringsverdi
Skumringsverdi må en ta i betraktning ved valg av kikkertsikte. Jegere som er ute etter kikkertsikte med stor lysstyrke, bør merke seg at skumringsverdien også er av betydning. For jakt under dårlige lysforhold, bør en velge en kikkert med skumringsverdi på over 11.
Skumringsverdien regnes ut på følgende måte:
Objektivets diameter multiplisert med forstørrelse og så tar en roten av dette tallet. Dette er da skumringsverdien.
Eks.: Objektiv diameter 32 mm, forstørrelse 4;
4x32 = 128. Roten av 128 = ca. 11,3 = skumringsverdi.
Eks.: Objektiv 56 mm forstørrelse 8;
8x56 = 448. Roten av 448 = 21,17 = skumringsverdi.
Vi ser her at forstørrelsen er av avgjørende betydning for skumringsverdien.
Andre ikke definerbare kriterier
Linsenes kvalitet.
Zeiss har gode linser med gode motlysegenskaper og god fargegjengivelse. Disse linsene kan ikke sammenlignes med kvaliteten i en billig teater kikkert.
Det er ikke bare forskjell på kvaliteten på selve linsene, det er også forskjell på designet. Hensikten med de forskjellige designene er å best mulig korrigere for abberasjonene i det optiske systemet
Det er selvfølgelig stor forskjell på prisen når man øker antall linseelementer. Flere brytende flater gjør det mulig å korrigere bedre også for de andre abberasjonene som sferisk abberasjon, koma og astigmatisme.
En viktig faktor som er mulig å teste på lab er prosentvis lysgjennomgang, eller lystap igjennom kikkerten, om man heller vil kalle det det. Dette er en god indikator på glasskvaliteten og ikke minst coatingen.
Det sier noe om kvaliteten på glass og antirefleksbehandling (multilagscoating), men hvis en produsent bruker flere linseelementer vil det kunne gi bedre kontrast i bildet, selv om lysgjennomgangen blir noe lavere. Ergo er ikke prosentvis lysgjennomgang et entydig kvalitetsmål.
Antirefleksbehandlingen er, sammen med overflatebehandlingen innvendig, svært viktig for motlysegenskapene. Det er lys som blir reflektert fra linseflatene og rørveggen som tilslutt treffer øyet som gjør at dårligere kikkerter blir helt hvite i motlys. De innvendige flatene skal være så svarte som mulig og ha riller for at det blir minst mulig gunstig innfallsvinkel for refleksjon av strølyset.
Sammenstillingen og justeringen er også svært viktig. Ta den beste håndkikkerten med deg ut en mørk kveld og du vil se at bildet er svært følsomt for om man fokuserer riktig. Selv den beste kikkerten vil være elendig hvis den er ute av fokus. Selv om utgangspupille, skumringstall og lysgjennomgang er akkurat den samme som når den er skikkelig fokusert. Det er alså svært viktig at linsene er justert inn slik at de gir best bilde. Det vil være mulig å korrigere for noe av spredningen brytningsstyrken til linsene ved å justere innbyrdes avstand.
Det dreier seg selvfølgelig mye om produksjonstoleranser hvor nære designet kommer det ønskede resultatet. Her kommer alt inn; Toleransene til selve linsene, toleransene til inbyrdes posisjonering etc. Det er bla. viktig at alle linsene står på optisk akse. Alle små feil vil redusere kontrasten.
Den kvaliteten du ikke greier å definere er rett og slett kontrast og oppløsning. Disse begrepene er svært knyttet til hverandre, så de kan sees på som to sider av samme sak. Kontrast er hvor stor forskjell i lyshet er det mellom det som skal være svart og det som skal være hvitt. Oppløsning blir definert av den største romfrekvensen hvor man fortsatt har tilstrekkelig kontrast.
For skyting i dårlig lys er faktisk oppløsningen og kontrasten i det bildet som dannes på øyets netthinne det som er det eneste som teller. Alle optiske systemer, også øyet, har endelig oppløsning. Og kontrasten avtar sterkt med økende romfrekvens (mindre detaljer). Av denne grunn er det viktig med god forstørring for å få forstørret detaljene slik at de får en størrelse som er lettere å se.
Som sagt er disse kvalitetene absolutt definerbare og målbare. Kikker man på et datablad for profesjonell optikk er dette oppgitt som "modular transfer function". Legg merke til at disse funksjonene er avhengig av hvilken blender man har valgt. Dette gjelder også kikkertsikter, slik at ser man i et sikte på dagtid med liten åpning på eget øyes pupille, er det mulig at oppløsningen i bildet blir mye bedre enn det er med stor pupille. Det er viktig å se på øyet og øyets pupille som en del av det optiske systemet. Dessverre har jeg aldri sett MTF oppgitt for kikkertsikter.
Appropos øyet som en del av det optiske systemet; Som nevnt er det viktig at øyets pupille er den minste lysåpningen i systemet, ikke ”aperature blender” elller blenderen som vi sier på norsk. Derfor bør utgangspupillen være større eller lik øyets pupille. Hvis utgangspupillen er for liten vil bildet oppleves som om man blender ned et kamera, og bildet blir merkbart mørkere. Er utgangspupillen for stor, vil man bare ikke kunne utnytte alt lyset, noe som ikke betyr noe men heller er en fordel.
Kikkertsikter er designet slik at det er frontlinsearealet som er den minste lysåpningen og ingen av de andre. Av samme grunn som at øyet ikke kan utnytte større utgangspupille enn sin egen pupille, vil de interne linsene i kikkertsiktet ikke kunne utnytte større frontlinsediameter hvis disse bare er store nok. Derfor er det bare en myte at 30mm rør vil gi mer lyssterke kikkertsikter enn 1". Er linsene store nok, hjelper det ikke å gjøre de større. man kan ikke utnytte større linser.
Hadde MTF blitt oppgitt hadde dette forklart det mange opplever at sikter med fast forstørrelse er svært gode i dårlig lys. Korrigeringen av optiske systemer med zoom vil alltid måtte være et kompromiss mellom de forskjellige forstørrelsene. Et fast sikte med like mange linseelementer vil alltid kunne lages med bedre oppløsning og kontrast enn en med zoom, fordi man kan optimalisere for bare en forstørring.
Forstørrelse
Forstørringen er gitt av forholdet mellom fokallengdene fo og fe (o for objektivet e for ”eyepiece” / okularet.) Forstørringen (M) blir:
M=fo/fe
Det vil si for en kikkert med 8x forstørring vil fe være 1/8 av fo.
Dette er et teleskop uten rettesystem, men det illustrerer poenget.
Men hvis man istedenfor lager en kikkert med et objektiv med 2fo brennvidde og okular med brennvidde på 2fe, vil forstørringen fortsatt være 8x, selv om røret vil måtte også være dobbelt så langt. Hvis diameteren til objektivet er den samme i disse to tilfellene vil F-tallet henholdsvis være fo/D og 2fo/D. Dvs. F-tallet vil være dobbelt så stort i det siste tilfellet. De som har drevet litt med foto, vet at dybdeskarpheten øker når man blender ned. dvs større f-tall.
Sitat:
Even if you are not an astronomer, the night sky is a great place to test a binocular for resolution, color correction, edge sharpness and so on. Bright stars are a tough test for any optic and only a quality binocular will show a star as a tiny, perfect pinpoint of light with no color halo. An average binocular will typically show a star as coma shaped or with spikes (flares) and only the finest binoculars will be free of color fringing. Another great test for color fringing (chromatic aberration) is the edge of the moon. It is a rare binocular, indeed, that will not show faint tinges of purple or green, here. How does your binocular stand-up? Take it out some night and test it under the stars.
Mekanisk utførelse
Som vanntetthet, fokus innstillinger osv. Her er det ikke matematiske eller fysiske kriterier som er enkle å definere.
Det finnes altså forklaring på hvorfor noen sikter er bedre enn andre.
Skumringsverdi:
En liten tankevekker oppi det hele
Skumringsverdi er ett av de mange veiledende teoretiske tallene som sier oss en del, men som lett kan bli veldig misvisende hvis tallet brukes ukritisk og uten å vite hvilke begrensninger som gjelder. La meg ta et eksempel, Bushnell 6-24*40 kontra Meopta 4-16x44 kontra Swarovski 2,5-10x56, alle satt på maks forstørrelse.
Bushnell: 24 x 40 = 960, 960^½ = 31,0
Meopta: 16 x 44 = 704, 704^½ = 26,5
Swarovski: 10 x 56 = 560, 560^½ = 23,7
Her ser vi at Bushnell har den klart høyeste skumringsverdien, og man skulle tro at den ville vært den beste i dårlig lys. Men vi har jo diskutert utgangspupill mange ganger før her på forumet, og vi vet at hvis utgangspupillen er mindre enn øyets pupill vil vi får et mørkt siktebilde med lite kontrast. Det er som kjent ikke særlig gunstig i dårlig lys.
Utgangspupill:
Bushnell: 40mm / 24 = 1,7mm
Meopta: 44mm / 16 = 2,75mm
Swarovski: 56mm / 10 = 5,6mm
Det er ikke særlig tvil om hvilket kikkertsikte jeg ville valgt for skumrings- og måneskinnsjakt. Det er selvsagt det siktet som viser seg å ha den dårligste skumringsverdien i denne sammenligningen. Skumringsverditallet forteller oss at høy forstørrelse og stor lysåpning er bra for skyting i dårlig lys, men det forteller oss ikke at høy forstørrelse er lite verdt hvis utgangspupillen er for liten.
Hvis vi derimot hadde tatt med en Zeiss 6-24x72 skrudd til 13x i sammenligningen ville den fått en skumringsverdi på (13 x 72)^½ = 30,6 (mao. like høy som Bushnellen) og en utgangspupill på 72mm / 13 = 5,5mm (mao. like stor som Swarovski’en). Nå sammenligner vi skumringsverdi ved samme utgangspupill, og da skal dette kikkertsiktet i teorien gruse Swarovski’en i dårlig lys.
Til slutt
Anbefaler dere også å gå inn på http://www.kikkertspesialisten.no/
På venstresiden trykker du på ”Tester kikkerter”, da vil det nederst på siden stå:
* ”Kikkerter og teleskop – en kort teori-innføring”.
* Trykk på ”HENT” .
* ”Valg av kikkert – en generell orientering”.
* Trykk på ”HENT”.
Regneark med utregning av utgangspupill, lysstyrke og skumringsverdi
<
| Neste > |
|---|
