Bildet viser støpegryta og det essensielle utstyret. Du trenger ikke være utdannet smed eller kjemiker for å smelte metall om til kuler!
Denne artikkelen er skrevet for å prøve å gi en introduksjon i det å smelte egne kuler. I første omgang skal vi se på kuler til pistol og revolver. Riflekuler kan vi komme tilbake til i en senere artikkel. Før vi begynner vil jeg presisere at jeg på ingen måte er en ekspert i tema, men har gjort meg noen erfaringer som kan være nyttige for andre som vurderer å starte, er nysgjerrig, eller akkurat har startet med kulesmelting. Artikkelen lenker ut til andre sider for mer informasjon, eller for å vise de ulike produktene. Alle lenkene er merket med blå skrift.
Før vi starter med å støpe egne kuler må vi ta et skritt tilbake for å se på hva en kule egentlig består av. Bly og kobber er hovedingrediensene i en kule. Kjernen består oftest av bly som er innkapslet i en kobbermantel (miljøammunisjon har kobber eller stål som kjerne). Variasjoner i kobbermantelen og utformingen av kula gir ulike typer kuler (FMJ, Hulspiss, FMJ-BT osv). Prosessen for å lage kuler med kobberlegering rundt blyet er en komplisert prosess som blir for omfattende for den normale hjemmestøperen. Vi støper derfor blykuler med en eventuell kobberplate bak på kula (kalt for gas-check) for å beskytte blyet mot det høye trykket som oppstår under avfyring. Blyet som brukes for å smelte kuler er derfor av stor betydning for resultatet. Vi skal se nærmere på hvordan du får den rette hardheten i blykula.
Det å støpe de ”beste” kulene krever litt kunnskap om metaller og hvordan de oppfører seg sammen. Kuledesign og hvilke legeringer (blanding av metaller) som er best egnet til skyting står fortsatt ovenfor stor diskusjon. En vanlig misforståelse er at jo hardere blyet er, jo bedre er det. Sannheten er at det finnes flere gode legeringer, hvert til sitt bruk.
Måleenheten for hardhet som brukes kalles Brinell. Metoden går ut på å måle hvor mye gjennomtrengning en relativ overflate har i metallet under trykk. Dess høyere verdi, dess hardere er metallet (kula). Lee produserer ”Lee hardness kit” du kan bruke for å måle hardheten.
De metallene som kan blandes sammen til kuler er; Bly (Pb), Tinn (Sn) og Antimony (Sb) . I tillegg finnes det naturlig arsenikk i blyet, som har positive egenskaper med tanke på å lage harde kuler. Arsenikk gjør det raskere å herde kula under varmebehandling.
Bly er står for massen (vekten) i kula, men bly i 100% ren form er ikke godt egnet til å støpe kuler, det er det for blødt til. Bly har også en noe høy overflatespenning som kan gi dårlig overflate på kula (fylling av støpetanga). Vi må derfor blande inn litt tinn for å minske overflatespenningen, 2-3 % er mer enn nok. Før ble tinn primært brukt til å øke hardheten på kula, men i dag brukes tinn kun for å minske overflatespenningen. Antimony er det beste metallet for å øke hardheten. Hvor mye antimony som trengs avhenger av hvor høy hardhet på kula som trengs.
Hvor hard kule er optimalt?
Svaret er at kula bør være så hard at det ikke blyer i løpet, men bløt nok til å forsegle kula i løpet så det ikke oppstår gasslekasjer mellom kula og løpet. Hvor hard kula bør være er da relativt til hastigheten (og trykket i våpenet)du skal skyte den ut med. Skal du bruke kula til annet enn blinkskyting så må du selvfølgelig ta det i betraktning når du velger hardhet.
Ifølge Glen E. Fryxell anbefales følgende hardhet til hastighet;
800 til 1000 fps, BHN på 12 eller under
1000 til 1400 fps, BHN på 12 til 16
1400 til 1700 fps, BHN på 14 til 20
Fra 1700 fps og opp, BHN fra 22.
Ulik hardhet oppnås ved å blande ulike metaller i ønsket forhold. Du kan også varmeherde kulene i en ovn etterpå, eller slippe kulene rett ned i vann når du smelter. For mer informasjon om herding av kuler anbefaler jeg denne artikkelen av Rick Kelter.
Før du i det hele tatt kan starte med å støpe kuler må du få tak i bly. Bly har dessverre blitt vanskeligere å få tak i pga miljøfokuset. Tidligere ble det brukt bly til nesten alt som krevde tyngde ved å bruke blylodd. Hjulvekter har vært den største kilden til gratis bly for hjemmestøperen, men i dag er det lite bly å få tak i på denne måten. Hjulvekter til personbiler består nå av stål eller sink så hjemmeladeren har blitt nødt til å lete andre steder etter bly.
Kulefangere på skytterbaner er en god kilde til bly. Som oftest er det .22lr som blir skutt inne, og dette er meget godt egnet til å smelte om. Du bør også se etter alternative kilder til bly som gamle haglepatroner, dykkerlodd osv. Er du kreativ og ringer litt rundt er det fortsatt mye bly å få tak i gratis, eller til en meget billig penge. Skulle du ikke finne bly noe sted så kan du kjøpe det av selskaper som selger metall. Kiloprisen for bly ligger på ca 8 kroner kiloen. Bly fra batterier bør du ikke bruke. Det kan inneholde andre ingredienser som er svært giftige og som frigjøres når det smeltes om.
Støpeprosessen
La oss nå se hvordan du kan støpe dine egne kuler.
1. Støping av blybarer
I denne fasen lages blylegeringen som senere skal brukes i støpegryta til å støpe kuler. Det metallet som er valgt ut blandes sammen og rengjøres (smeltes) i en stor gryte(helst jerngryte). Urenheter vil flyte opp på toppen da bly er det tyngste materialet. En egnet skje brukes for å ”skimme” av urenhetene som flyter opp. For å lage barer av blyet kan du bruke egne former for dette (Lee Ingot, Lymen Ingot), eller like gjerne bruke en muffinsform. En blymuffins veier ca 800 gram. 
Bildene viser renseprosessen hvor jeg har brukt hjulvekter og blyplater fra forsvarets ABC kjøretøy. Det er på forhånd viktig å sortere bort det metallet du ikke vil bruke. Sink er en stor fare da det vil gjøre blyet ubrukelig til å støpe kuler med. Sink har den egenskapen at det fører til store overflatespenninger i metallet, noe som gjør at du ikke vil greie å fylle opp støpetanga på en god måte. Ettersom sink ikke smelter før på 419 grader C vil du kunne greie å få det ut av smeltegryta før det blander seg med blyet. Bly vil gå over til flytende ved 327 grader C.
Noe grums på overflaten er ikke å bekymre seg over. Metallet vil oksidere da det møter oksygen på overflaten og det vil danne seg en liten hinne av oksidert metall. Det tinnet som allerede er i metallet (bly vil ofte inneholde små mengder tinn 1-2 %) vil forbli i blyet da tinn smelter allerede ved 232 grader C. Litt tinn er positivt (men helst ikke mer enn 3%).
Ønsker du å renske opp mer enn bare gjennom å smelte metallet må du fluxe. Ved å fluxe så tilsetter du materialer (som voks eller sagflis) som tar til seg tinn eller får mer urenheter til å flyte opp. For mer informasjon om fluxing så anbefaler jeg denne artikkelen av Glen E. Fryxell.
Skulle du smelte sink inn i blyet vil det danne seg en skummete overfalte på blyet som vist på bildet under. Skjer dette bør du rett og slett kaste alt blyet da det vil være ubrukelig til kulestøping. Bildet er tatt av .30 Herrett
Rent bly som er smeltet ser ut som dette (bildet under). Den grumsete blandingen på toppen er oksidert bly, ikke noe å bekymre seg over.
Blybarene lages som nevnt av egnede blyformer eller muffinsformer. Har du tenkt til å bruke fruens muffinsformer er det en fordel å spørre pent på forhånd. Legg merke til brannslokningsapparatet som er tilgjengelig om det utenkelige skulle skje. Et tomt malingsspann brukes for å dumpe grums som flyter opp.
Etter renseprosessen sitter du forhåpentlig igjen med fine blybarer du kan bruke i støpegryta.
Husk å merk blybarene slik at du vet hva de består av. Det er dumt å senere blande sammen ulike legeringer da det vil føre til ulik hardhet på kulene. Vekta på kulene vil også variere noe om du bruker forksjellige legeringer, og dette vil virke negativt på presisjonen.
2. Støping av kuler
Det er nå på tide å bruke blybarene vi har lagd til å støpe kuler. Jeg vil anbefale å bruke en spesiell støpegryte som er beregnet på å støpe kuler med. Disse har bunntapping slik at du ikke trenger å bruke en skje for å helle bly ned i støpetanga. Okisert metall på overflaten er ikke noe problem når du bruker støpegryte med bunntaping. Lee og Lyman produserer meget gode støpegryter.
Legg i ønsket mengde med bly og etter ca 20 minutter er gryta klar til å støpe med. Når du er ferdig med å støpe kan du gjerne legge igjen litt bly i gryta for å minske oppstartstida til neste gang. Temperaturen på støpegryta bør justeres så lav som mulig under støping, men ikke så lavt at du får problemer under støpingen. Metall krymper når temperaturen synker, og det kan føre til at du får dårlig fylling i støpetanga om blyet holder en alt for høy temperatur. 
Bildet viser en Lee Pro-4 støpegryte under oppvarming. På toppen ligger en Lee 6 hulls støpetang (Lee 6-cavity .358 158 grain). Støpetanga ligger på toppen slik at den skal varmes opp mest mulig før jeg bruker den til å støpe. Det er viktig at støpetanga er skikkelig varm før den tas i bruk, ellers risikerer du å sette fast kulene og sprut-platen. Under gryta ved bunntappinga ligger en Lee Ingot som jeg bruker til å ta imot bly som drypper fra gryta når den varmes opp. Når støpegryta er klar bør den ikke dryppe, men litt drypping er i praksis ikke noe problem om det skjer.
Her ser du støpetanga som akkurat har blitt fylt opp av bly. Topplata på støpetanga (kalt sprute plate) har et lag bly på seg slik at du er sikker på å få god fylling, samt at det er lettere å fjerne blyet på plata når alt henger sammen.
Etter hvert som du støper vil støpetanga bli varmere og varmere. Når kulene bruker for lang tid (normalt er ca 5-15 sekunder) til å kjøle seg ned nok til å slippe de fra tanga, bør du vente litt med å støpe til tanga har kjølt seg ned. Du kan også bruke en litt fuktig svamp for å fjerne varmen ved å ta den forsiktig mot støpetanga på undersiden. Dypp ikke støpetanga i vann og bruk hansker når du støper!
Etter at kulene har sittet i støpetanga noen sekunder (ca 5-15 sek) kan du dra topplata til siden for så å banke blyet på toppen tilbake i støpegryta. Bruk en liten treplanke eller en syntetisk hammer for å slå med. Bruk ikke harde materialer for å slå med da det kan skade eller sprekke støpetanga. Det er så på tide å åpne støpetang og slippe kulene ut.
Her åpnes støpetanga over et hånkle slik at kulene ikke skal ta skade når de faller ned. Rett ut fra støpetanga er kulene varme og fortsatt litt myke. De må behandles med forsiktighet til de er avkjølt. Ønsker du å øke hardheten på kulene kan du slippe de ned i vann. Av og til sitter noen av kulene fast slik at du må slå forsiktig på støpetanga for at de skal falle ut. Bolten midt på støpetanga er det riktige punktet å slå på. Du bør ikke slå på selve støpeblokka i aluminium da den kan sprekke eller ta skade. Gjenta prosessen til du har nok kuler eller livet vil at du må gjøre noe annet.
3. Kvalitetskontroll, sizing og smøring.
Etter at kulene har kjølt seg ned er det på tide å inspisere de. Alle kuler som ikke er perfekte går rett tilbake i støpegryta for omsmelting. Kuler som åpenbart ikke er riktige kan selvfølgelige gå tilbake i støpegryta når du oppdager det under smelting.
Hva du så gjør med kulene er opp til deg. Støpetanga jeg bruker lager kuler i .357, noe som er litt for tykt for revolveren min. Jeg må derfor minske diameteren ved å size kulene i en resize die. Før jeg tar kulene gjennom resize-dia velger jeg å smøre kulene med LeeAllox for å minske blying i resize-dia. Blying skjer når kulene legger igjen bly i løpet eller i ladeutstyret.
Smøring av kula har flere hensikter. Ikke bare skal smøringen beskytte blyet så det ikke blyer i løpet, men smørigen fungerer også som en forsegling rundt kula under avfyring så gasser ikke skal gå forbi kula. Mer om dette kan du lese i denne artikkelen av Glen E. Fryexll.
Er kulene rett diameter etter støping trenger du ikke å resize de. Skal du bruke kulene til å skyte i magnum hastigheter kan det å sette på en gas-check være en god ide. 
Kulene blir lagt opp i en gammel gruttkanne for å legge på Lee Allox. Drypp litt over og rist til alle kulene har et jevnt lag. Kulene legges så på tørkepapir for å herde over natten. 
Slik ligger kulene på tørk over natten.
Etter at LeeAlloxen har herdet bruker jeg en resize-die som minsker diameteren på kula til .356. Én etter én kjøres kulene gjennom sizer-dia og blir fanget opp i beholderen på toppen. Skal du sette på gas-check gjøres dette i samme prosess. Skal du kun sette på gas-check uten å size om kan du bruke en resize-die i samme diameter som kula, eller bruke verktøy som kun sette på gas-checken. Bildet under viser Lee Resize kit. Utstyret fra Lee kan brukes i en vanlig ladepresse. 
Etter sizing har kula rett diameter. Metoden for å finne rett diameter for din pistol eller revolver gjøres ved å sløgge løpet. I en revolver kan du også legge en kule i tønna for å se om den detter gjennom. Kula skal stoppe i løpsenden av tønna for så å måtte dyttes ut med et lite dytt. Sitter kula fast selv med et lett dytt eller går rett gjennom (uten dytt) har kula enten for stor eller for liten diameter.
Etter sizing legger jeg på et nytt lag med LeeAllox for å dekke de områdene som har blitt sizet. Kulene legges så på tørk over natten, og er da klare til bruk dagen etter.
Sikkerhet
Smeltet metall som holder opp til 500 grader C bør håndteres med tanke på sikkerhet. Den største faren ved kulestøping er brann og brannskader. For å minske sjansen for brannskader må du bruke briller av noe slag for å beskytte øynene, og dekke til så mye av kroppen du kan. Hendene må beskyttes ved å bruke hansker. Sveisehansker er å anbefale da de er lagd for å beskytte bedre mot varmen. Du får tak i et par gode sveisehansker på Biltema eller ClasOhlson for en billig penge. Jeg vil også anbefale å ha et brannslokningsapparat i nærheten om et uhell skulle være ute. Bruk for all del ikke vann til slukning i nærheten av smeltet bly!
Vann presenterer en vesentlig fare ved kulesmelting. Kommer det vann ned i flytende bly vil vannet fordampe så raskt at det eksploderer. Selv en dråpe vann (eller svette) kan føre til at det fyker flytende bly i alle retninger. Selv bruker jeg caps eller en lue når jeg støper så ikke det skal dryppe noe svette ned i gryta.
Ved smelting av bly frigjøres det en del gasser. Blydamp inneholder mikroskopiske deler bly og ufine kjemikalier som arsenikk, som begge ikke akuratt virker positivt på helsen. Det er derfor viktig at du har tilstrekkelig med lufting på stedet hvor du støper kuler. Støpegryta mi er plassert rett ved siden av et vindu hvor jeg kan sette det i øvre luftestilling slik at dampen dras rett ut. Er du usikker på hvor godt trekk det er så kan du tenne en fyrstikk for å se hvor røyken går. Smeltingen av blybarer foregår i garasjeåpningen eller ute når det er fint vær. Det kan bli en del røyk under denne prosessen. Spesielt ved smelting av hjulvekter som kan ha olje på seg blir det mye røyk.
Blir det mye røyk bruker jeg en maske for også å beskytte lungene.
La oss oppsummere hva du trenger for å støpe egne kuler;
For smelting av blybarer.
- Jerngryte
- Varmekilde (gassgrill)
- Støpeform til blybarer (eller muffinsformer)
- En metallbøtte til å legge grums i (tomt malingsspann)
- Stor skje for å plukke opp grums
For smelting av kuler:
- Støpegryte
- Støpetang (i ønsket kaliber/vekt/form)
- Planke eller syntetisk hammer
- Kulefett/smøring (som LeeAllox)
- Plastboks til å smøre i (gammel krutt eller isboks)
- Sizer-die i ønsket diameter
- Hånkle
- Tørkepapir
- Hansker (helst sveisehansker)
- Vernebriller/maske
Det finnes mange gode bøker og artikler om kulestøping for de som er interesserte. Noen av de mest kjente er; ”Lyman Cast Bullet Handbook”, ”Cast Bullets av NRA”, ”The Art of Bullet Casting av Wolfe Press”. The Moderen Reloader av Richard Lee har også et kapittel om kulestøping som er verdt å lese. Dessverre er mange av disse bøkene vanskelige å få tak i da de har gått ut av trykk.
Youtube.com har noen få gode videoer om kulestøping laget av Ammosmith.
Det finnes flere som lager produkter til kulesmelting. Lyman er kanskje den eldste produsenten, og det har kommet andre gode produsenter som Lee. Selv har jeg kjøpt utstyr fra Lee da jeg fra før er meget godt fornøyd med ladeutstyret deres. I forhold til pris er Lee den desidert beste produsenten etter min mening, og jeg må si meg meget fornøyd med utstyret jeg har kjøpt.
Da håper jeg du har fått en litt bedre innsikt i hvordan det er å støpe egne kuler. Er det fortsatt noe du lurer på så bruk forumet, det er mange her som kan mye mer enn meg. Har du tips om noe du mener mangler i artikkelen så er det bare å sende meg en PM.
Velger du å starte med kulestøping så ønsker jeg deg lykke til!
27.4.2009
Wadcutter<
| Neste > |
|---|
