Jump to content

Leaderboard


Popular Content

Showing most liked content since 10/22/2017 in all areas

  1. 13 points
    Da er det bare en ting å gjøre. Nytt våpenskap, nytt våpen............................. og ny kjerring
  2. 11 points
    Jeg HATER sminke, store folkemengder, shampoo med peel-off-funksjon, dongeribukser, dobbeldating, handleturer, små biler, nips og pynteting, liftgardiner, opp-pussing, hagearbeid og mest av alt Ikea. Ikea, er egentlig forbi hat, det vekker vemmelse av alvorlig grad og dytter meg nesten mot grensen til voldelige tendenser. Men jeg har ikke tenkt å nekte kjerringa noen av delene, for det ville stridd mot all sunn fornuft og vitnet om null respekt for hennes interesser og ønskede gjøremål. Slik som jeg forventer at ladebua og våpenskapet får stå i fred her hjemme.
  3. 10 points
    Ærede medforumister; Først må jeg beklage at det tok så lang tid, men jeg har nå omsider tilpasset AR-magasinene mine etter de nye forskriftene som sannsynligvis er på trappene, hvor følelser er viktigere enn fakta. Jeg forventer at tilpasningen vil oppfylle alle kommende krav og forskrifter, og regner med at dette blir den nye standarden vi må regne med å se innført i tiden fremover.
  4. 9 points
    I natt ble det sporsnø og jeg måtte ut en liten tur for å se etter hjorten. Litt inspirert av denne tråden ble drillingen med, selv om været passet bedre for å velge en plastikkrifle. I drillingen ble det plasser to Nitedal Spesial papp, nr 4- som jeg sannsynligvis kjøpte over disk hos den lokale landhandleren rundt 1979/80` Ingen problemer for en 13 åring å kjøpe ammunisjon over disk den gangen. I dag kom drillingen til sin rett, ingen hjort å se, men spanderte på meg en gammeltiur på turen hjem. Det er sikkert 15 år siden siste gang jeg skjøt tiur- så denne gangen smalt det Litt vemodig å felle en så staselig fugl igjen, men med ammunisjon fra 1980 og børse fra 1960 føltes det riktig. Kaffekjelen var dessverre ikke med i dag.
  5. 9 points
    Får nesten si litt om bukken min og da. Før i dag, hadde jeg aldri sett rådyr på rådyrjakt, bare til og fra jakta. Men i dag skulle det faktisk snu. Jeg reiste opp til terrenget litt utpå dagen i morgen for å se etter spor. Fant noen i lia, sammen med hjortespor. Bestemte meg derfor for å sette meg i jaktstigen jeg har satt opp i nærheten av noen av disse sporene. Stod opp litt vel sent i dag, men var på plass kvart over sju. Det var fullmåne, så det ble tidligere lyst enn for et par uker siden. Meeen, så tålmodig som jeg er, ble jeg der bare litt over en halvtime, til det var mer enn lyst nok til å finne på noe annet. Vurderte å reise hjem, men ok, jeg kunne det ta en liten tur på jordene nedenfor denne lia. Kjørte i vei og parkerte i veikanten. "Snek" meg inn på fraseføret. Det var vel en minusgrad, tenker jeg. Masse rim på bakken. Kom frem til en holme utpå jordet og gikk inn på enden av den. Der fant jeg fersk rådyrmøkk. Plutselig så jeg to rådyr omlag 250 meter foran meg, midt utpå jordet. Gikk i skjul bak et stort tre og dro opp kikkerten. De to var nok klar over meg, for de glante noe voldsomt akkurat dit jeg stod. Jeg holdt meg rolig, så de roet seg ned igjen. Lurer på om kanskje jeg hadde støkket dem ut. Etter en stund ruslet de av gårde, vekk fra meg. Jeg småbannet litt, men var ganske fornøyd likevel, for dette var jo første gangen jeg har sett rådyr på rådyrjakt! Et steg i riktig retning. Så på klokka og skulle til å snu nesa hjem et par minutter etter, men hva skjer? De to rådyra kommer i godt tempo rett mot der jeg står! De stopper opp ved et strømgjerde, eller rettere sagt strømsnor. De er på et beite, mens jeg er på åker. I stedet for å hoppe over, rusler de langsmed. Nå er de ca 80 meter unna og godt innenfor skuddhold. Problemet er at det er busker i veien akkurat der, og akkurat da det ikke er busker lenger, blir det et lite søkk på jordet, slik at de forsvant der. Litt mer innvendig banning. Jeg hiver rifla på skuldra for å se om det går an å smyge etter, men jeg rekker ikke så mye, for plutselig kommer de to tilbaket. Jeg hopper bak treet mitt igjen, bruker det som et slags anlegg og finner dem i siktet. Glemmer å skru tilbake fra 10x, så det blir litt leting. De to hopper og spretter litt, så jeg plystrer for å få dem til å stoppe, men det gjør de ikke. Ser opp, og jaggu er det et tredje rådyr, en bukk, og det går ti meter og stopper. Det skulle det ikke gjort, for trådkorset finner det ganske kjapt, og etter et greit sideskudd, hopper det til og løper ti meter før det stopper og legger seg ned. Det går vel, i hvert fall føles det sånn, omtrent et minutt før den kvelder. Rett etter skuddet, stopper for øvrig det ene dyret, ei geit opp og går mot bukken og stopper. Her hadde jeg alle sjansers mor på doublè, men jeg tenkte ikke så langt... Den snudde og hoppet lystig i vei i stedet. Da bukken hadde roet seg og hadde åndet ut, ruslet jeg rolig bortover. Og jaggu, plutselig skvetter tre rådyr til, omtrent 70 - 80 meter unna meg, mellom "holmen" min og en annen. Jeg er ikke fornøyd med treffet mitt, men heldigvis, det ble ikke ettersøk. Var bombesikker på at det var vomskudd, da inngangshullet var omtrent midt på. Utgangshullet var gjennom lungen. Merkelig nok var vomma like hel da jeg åpnet dyret. Det var litt gras, men jeg tror kula må ha gått gjennom spiserøret eller noe slik. Magen var hard, og det kom ingenting noe sted da jeg klemte på den. Litt heldig, med andre ord. Etter mye om og men fikk jeg tømt dyret for det meste, fikk dratt det bort til bilen og lempet det i bagasjerommet. Vel hjemme var det å henge det opp i garasjen og flå. Akkurat passe irritert over at jeg glemte hjertet der jeg vommet ut dyret, men det får nå gå. Må ellers si at jeg er ganske fornøyd med Hornady GMX 150 grs i .308. Jeg skar ut utgangshullet til ca 5 cm i diameter uten at jeg egentlig trengte å gjøre det, men litt beinsplinter er greit å få vekk. Fjernet litt overflatevev omtrent ti cm rundt det, men det var strengt tatt ikke nødvendig. Glemte å ta bilde av det. Med andre ord var det flott virkning. Dyret gikk raskt ned selv med et treff som ikke var av de beste, og det var knapt blodslått i det hele tatt. Tenkte å ta vare på skallen og få den på plate. Har null peiling på slik, så får sette bort jobben. Fire tagger er vel ikke det heftigste, men dette er et minne for livet, for det er jo mitt første rådyr. Synes det ser pent ut. Symmetrisk og ganske langt. Har også skåret ut en fin firkant og tenker å lage sitteunderlag. Er kanskje ikke det beste materialet, men jeg prøver. Har fjernet alt av rester fra skinnet og har satt det inn med mye salt. Så får en se hvordan det blir.
  6. 9 points
    Politiet mener det er nødvendig, for å unngå å bruke "mental kapasitet" på å vurdere om patronen er kammret eller ikke. Altså en rutine for å kompensere for liten/dårlig våpenopplæring. Dette blir litt som å gå konstant uten underbukse, for å unngå tabben med å glemme å dra den ned til anklene før du sitter på dassen og slipper opp ringmuskelen.
  7. 8 points
    Da er følgende mail sendt til alle medlemmene i justiskomiteen: Kjære [medlem i justiskomiteen] Som aktiv jeger og konkurranseskytter ser jeg med bekymring på en del av de signaler som har kommet fra regjeringen i forbindelse med forslaget til ny våpenlov. Det er særlig punktet som omhandler halvautomatiske jaktrifler som er problematisk slik jeg ser det. Det er forståelig at myndighetene ønsker en streng kontroll med hvem som har tilgang til skytevåpen, og hvilke våpentyper som skal være tillatt. I Norge er dette allerede strengt regulert og ytterligere innstramminger vil ikke gi mindre kriminalitet, men vil oppleves som et unødvendig og urettferdig inngrep av de som får sine våpen forbudt. De aller fleste våpeneiere er lovlydige og fredelige borgere som følger reglene når det gjelder anskaffelse, bruk og oppbevaring av skytevåpen. Dette gjenspeiles f.eks. i statistikk fra Kripos som viser at bare et lite antall av alle drap i Norge begås med skytevåpen. I perioden 2007 til 2016 ble skytevåpen benyttet i bare 11,9 % av alle drapssakene, mens kniv/stikkvåpen var drapsvåpenet i over 45 % av sakene. Kilde: https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter/01-rapporter-statistikk-og-analyse/drap/drapsoversikt_2016.pdf Det fremgår ikke av statistikken hvor mange av de benyttede skytevåpen som var ervervet på lovlig måte, men fra andre sammenhenger kjenner vi til at det finnes et stort antall uregistrerte og ulovlig ervervede skytevåpen i landet og det er derfor rimelig å anta at i hvert fall en del av drapene ble begått med våpen som var ulovlige. Antallet drap begått med lovlig registrerte våpen kan derfor være godt under 10 % av det totale antallet drap i Norge. Som lovlydig våpeneier opplever jeg det særlig urimelig at regjeringen vil forby eierskap av våpentyper som i dag er lovlige selv om det ikke vil gi nevneverdige utslag på drapsstatistikken. Dette fremstår som lite gjennomtenkt symbolpolitikk som ikke har annen hensikt enn å «vise handlekraft», og begrepet «å rette baker for smed» er en svært passende beskrivelse av de foreslåtte innstrammingene. Jeg vil derfor be Justiskomiteen og Stortinget om å forholde seg til fakta, og unngå å la seg rive med av følelsestung symbolpolitikk når den nye våpenloven skal utformes. Særlig bør man være forsiktig med tiltak som går ut på å innskrenke lovlydige borgeres frie livsutfoldelse, uten at det gir gevinst i form av samfunnsikkerhet eller kriminalitetsbekjempelse. Det hviler et tungt ansvar på Justiskomiteens medlemmer i denne saken, og jeg ønsker dere lykke til med det viktige arbeidet. Med vennlig hilsen
  8. 8 points
    Høres ut som om du trenger et sett med baller mer enn våpenskap...
  9. 7 points
    I dag må en vokte seg for publikum: Det finnes mange vanlige folk der ute som ikke har annet spennende å ta opp enn at de er stolte eiere av et vaffeljern som har stekt likt på begge sider i over 20 år. Når slike kommer over litt dramatikk tar de opp mobiltelefonen for å legge ting ut i sosiale medier eller til pressen. En debattpyroman som tenner på og sitter hjemme å betrakter etterspillet fra sofaen trygt og godt unna hele kjøret. Koser seg med at "jeg" startet det hele. Gumlende på nystekte vafler selvfølgelig.
  10. 7 points
    Hei! Har vært på en langhelg hos en kompis på skogsfugljakt. Fine terreng, en god del fugl - men den var vanskelig. Kameraten har en gordonsetter, og en Norbottenspets. Selv har jeg tre Gordonsettere, men hadde bare med den yngste hit. Torsdag første dagen var vi oppe klokka sju, foret bikkjer og gikk tur med dem. To skulle jo ligge igjen hele dagen i hytta. Vi tok Ronja mi hele dagen. På vei til slipp så vi en tiur langs vegen like før vi stoppet. Den bare gikk oppover ovenfor vegen, og vi bestemte oss for å ta den på hjemveien på eftan. Vi startet å gå, men fant ikke fugl. Ronja gikk dårlig, søkte dårlig og var ikke inspirert eller motivert. Kanskje var hun uvant med at kameraten var med, kanskje luktet det bjørn i området... noe hun aldri har kjent før. Vi tok ei pause, og etter det tok søket seg opp. Men vi fant ikke fugl. Tok ei lang pause midt på dagen - med bål og bålsvidde brødskiver.. Like etterpå stand og utredning, vi hørte vingeslag.... En tiur hadde sittet å hørt på oss like bortenfor hele tiden, og hadde full kontroll. Like etterpå ny stand og utredning. NÅ støkket Ronja ei røy som kom like forbi oss. Kunne nok ha skutt den, men vi reagerte for sent. Det var flere blindstander og utredninger. Og på ett sted gikk det ut en tiur som vi ikke fikk stand på. Vi nærmet oss stedet der tiuren var etterhvert. Turen hadde vært lang, og jeg var litt redd for beinet til Ronja - hun har hatt vondt i håndleddet etter lange turer iår. Men det var kort igjen da vi kom til vegen der tiuren hadde vært. Og joda - der fikk Ronja ferten av noe. Det bar oppover plantefeltet, og jeg etter. Kameraten stod igjen i veien - tiuren ville helt sikkert komme nedover... Ronja tråklet seg oppover - oppover. Jeg etter så svetten sprutet. Det ble stand, men hun løste ut igjen. Jobbet og søkte, ny stand. Jeg nærmet meg på ned siden i plantefeltet. Plutselig gikk to orrhøner opp. Jeg hadde liten tid i ei glenne, og bommet to skudd. Helt håpløst, nesten panikk-skyting, fikk ikke siktet en gang... Like bra å ikke skyte når en ikke vet hvor kornet er... ergrer meg. Men det smalt fra kameraten. Han mente den skulle ligge der, og vi ned dit for å gå ettersøk. Men vi fant den ikke. Han så ikke at den traff bakken, så kanskje klarte den seg. Håper det. Vi fant den aldri. Gikk derover dagen etter med hans erfarne hund også, uten å finne den. Men det vi fant, var tiuren... Den lå der nede, tatt av duvhauk.... De sliter med en hauk i området, som har spesialiesert seg på fugl langs vegen. Vi fant forøvrig også mye fugl på nedsiden av vegen. Kanskje 8... Men det ble bare tull, da vi gikk ettersøk. Vi måtte gi oss og gikk vegen mot bilen. Nesten framme, jeg hadde endog knekt hagla for å ta ut patroner, da blir det stand igjen! Oppe i ett tett gammelt plantefelt med nesten null sikt.. Men jeg måtte nå oppi der. Ronja stod, i reisen gikk hun bare noen meter. Ny stand. Når jeg nå nærmet meg, gikk en orrhane opp. Men jeg så den aldri i tetta. Så var den dagen slutt. Ingen fugl, en tapt tiur til hauken og en skadd hund. Skaden var imidlertid ikke alvorlig, og med Metakam om kvelden så var hun god igjen dagen etter. Kvelden ble såpass koselig at det var litt slitsomt å stå opp dagen etter.... Men halv åtte var vi på beina, foret hunder og litt oss sjøl... Gikk tur med de som skulle være igjen, og var ute med kameratens Gordonsetter, også hun heter Ronja og er mor til min Ronja.... Hun gikk rett i stand nesten, to orrer som dro ut feil vei. Vi gikk nedover en veg, hunden søkte på begge sider. Plutselig var det stand på nedsiden i tett halv-gammel furu. Nesten oppe fløy det ut ei røy, men det var ikke fuglen hennes. Like etter fløy det ut en til, som kom mot oss. Kameraten hadde hørt ett lite kvink fra Ronja, så han visste at det var fuglen hun stod på. Han fikk opp hagla, svingte på og skjøt i ei glenne. Den datt så fjøra sprutet! Lang pause ved fuglen, men vi kom igang igjen. Etter en stund stand som gikk i avanse (bikkja smyger/løper bortover i sporet på en fugl som løper på bakken - gjerne med jegeren på slep). Denne gangen var jeg med, men fuglen - trolig tiur - hadde lettet like før. Og lurte oss. Så gikk det en tid før det skjedde noe igjen. Men etter å ha krysset en myr, fulgt den en halv kilometer tilbake, så ble det stand igjen. Kameraten fikk meg fram, og Ronja avanserte nå nedover i terrenget. Jeg forsøkte å henge på, vi nærmet oss en åpning i den tunge skogen vi var i. Men hun fortsatte over, og vi satte fart nedover. Nærmet oss en myr, og jeg skjønte at den måtte lette i kanten. Tok sikte på myrkanten litt til side for hunden, for kanskje å komme tidsnok til å få se den over myra. Men den hadde full kontroll, og lettet før jeg kom fram. Det var tiur. Vi var nå i området der orrhøna kanskje hadde falt dagen før, og vi rotet litt rundt. Tok også en pause som Ronja fikk løpe litt rundt oss. Men vi fant den ikke. Og snart var vi avsted igjen. Ganske snart var det ny stand. NÅ gikk vi nedenfor standen, og han kommanderte reis fra avstand. Teorien er at tiur slipper seg nedover i terrenget - da den er så tung. Så vi posterer da under standen, og får hunden til å få den på vingene. Hun reiste villig, men ingen tiur kom. Hun jobbet litt, så ny stand litt lenger bort. Ny avstandreis, og nå hørte vi den såvidt. Men den visste nok hvor vi var, og unngikk oss. Mot slutten hadde Ronja en stand til. Hun begynte å avansere igjen, og jeg hang på igjen. Bortover langs en myr med mye vier og tjafs utpå. Jeg tenkte meg ut mot myrkanten, men kameraten dekket den så jeg bare fulgte på hunden. Kom rundt en gran, og der lettet det fugl! Først tre i en gang, så to til. Jeg fikk skutt to ganger, men uten å vite hvor kornet var skikkelig nå heller. Ett skudd gikk i ei bjørk mente jeg, og det fant vi igjen. Kameraten fikk dem på perfekt hold, men hadde skutt røy før og ville ikke. For det var røy - alt sammen. Da jeg hadde skutt, gikk jeg fram, og enda ei lettet..... Tilsammen seks røyer på ett sted - og ingen tiur... ! Vi hadde flere stander som det ikke ble noe av denne dagen. Men man kan ikke ta med alt her.. Vi tok en kort tur med Ronja mi mot skumringen, og hun gikk fint uten å ha vondt i beinet. Hadde også en stand på orre som vi bare såvidt så. Lørdag skulle vi først ut med Norbottenspetsen til kameraten. Det er en utrolig jakthund. Godt søk med god kontakt. Men med mye fugl, ble kontakten nesten fraværende. Det var opptak og los, flytting og fornyet los nesten hele dagen. Hun jobbet veldig godt hele dagen, med forfølginger på over 400 meter flere ganger. Først fant hun orrer som satt dårlig, men etterhvert fant hun også tiur, som satt bedre. Jeg skulle smyge meg fram, men fikk aldri se den. Den reiste. Slik jobbet hun. Søkte terreng, fant fugl, forfulgte og loset. Jeg har jo hatt spets sjøl, så jeg kjenner til jaktformen og hundearbeidet. Dette var fantastisk. Nye fugler og nye loser. Vi var nesten -innpå flere ganger, men dagen svant uten noen gode sjanser. Vi hadde tenkt å ta en runde med Ronja mi på slutten, men det begynte å bli dårlig tid. Jeg ringte kona og ba henne møte meg med Ronja. LIke etter det, så tok spetsen - ut en hare som det var moro å løpe etter. Opp på åsen igjen.. Og der fant hun fugl - igjen. ... Så hun ble stående i los. Jeg måtte nesten bare kjøre for å møte kona, og kameraten gikk opp i åsen igjen. Skulle jakte seg til bilen etterpå. Kona kom med ROnja, og akkurat når de reiste hørte jeg det smalt fra kameraten. Jaha - tenkte jeg. Der ble det tiur.... Jeg gikk med Ronja nedover den lille vegen vi gikk med Ronja til kameraten dagen før. Hun søkte ut på begge sider, og snart dro hun ut til høyre. Vinklet og der - var det stand! 70 meter fra vegen. Jeg visste at kameraten satt opp på berget med en tiur og fulgte med på peilen.... Jeg rotet litt før jeg fant henne, men hun stod da jeg fant henne. Nærmet meg forsiktig. Tenkte at nå må du sikte! Nesten framme gikk det opp ei røy i ei lita myr rett foran hunden. Fikk opp hagla, fulgte på litt og skjøt. Ei lita furu stod i veien, og jeg tenkte å skyte ett skudd til når den kom på andre siden. Men den kom aldri..... Ronja ble stående med nesa ned i lyngen og jeg skjønte at den lå der! Tenkte at kameraten nok hørte skuddet, og gliste i skjegget der oppe på åsen.... Etterpå gikk vi videre langs vegen. Noen hundre meter lenger fram dro Ronja lenger enn vanlig ut fra vegen, og 120 meter unna ble det stand igjen. Nesten på samme sted som kameraten skjøt røy dagen før. Jeg fant henne, nærmet meg forsiktig. EN liten bakketopp rett foran, så helling ned mot ei myr. Samme furubestand og tett. Jeg ba henne reise, hun gikk noen meter bare. Ny reis, og det gjentok seg! Enda en reis, og nå så jeg såvidt vinger ned mot myra! Hørte de nesten ikke. Tiur..... Lurte meg... Men fin stand! Vi fulgte nå myrkanten tilbake mot bilen, men måtte svinge litt opp da det var ett sted jeg ville ha med meg. Her ble det ny stand! Hun stod nå i kanten av ett åpent område, mot en vegg av høy contorta. Jeg kom nesten opp, da gikk det ei orrhøne opp foran henne, men forsvant inn i furua med en gang. Umulig å skyte. Vi fant ikke igjen "syklubben" - de seks røyene fra dagen før. Men jeg hadde ei røy, så jeg var fornøyd. Jeg møtte kameraten ved bilen, og han HADDE skutt tiur.... Litt surt at jeg ikke var med, det hadde vært en voldsom los, og tiuren som hadde sittet i topp hadde vært blank. Men allikevel teller det jo mer for meg å skyte for min egen hund, så jeg var fornøyd. Men søndag var det pån igjen. NÅ gikk vi fra hytta og vi hadde nok en gang Ronja mi. Begynte med å få fire elger i fanget.... Støkket så ei orrhøne. Den tar vi på veien hjem, sa kameraten... Vi gikk og vi gikk. Områder som han mente var veldig gode, og som det hadde vært mye fugl i tidligere var tomme. I en grov granskog i ett nedlagt torp ble det plutselig en sitrende stand. Jeg kom opp, og der gikk det opp ei rugde (morkulla) - som trykket som en brostein! Men håpløs å skyte på i tetta! Vi gikk videre uten å ha de store mengdene med fugl. Men vi hadde også markeringer flere steder, så det hadde vært fugl der. Men trolig var den lett. Og Ronja mi har ikke det søket som hans har. Men nesten innerst inne ble det stand på ei myr. Jeg regnet med at det var ryper, men det ble en avanse nedover. Vi hastet på, men Ronja vinklet og da var kameraten nærmere så han fulgte på, ut av myra og nedover i granskogen som er nedenfor. Men tiuren hadde lettet. Kameraten hørte egentlig vingeslagene, men fulgte på lell. Vi gikk litt videre, men kom ikke av den lille myra før det var stand igjen. Han ut på siden til venstre, jeg gikk til hunden. Hun stod på en liten høyde ved siden av myra, og bak der stupte terrenget til en lita gryte som var litt åpen. Jeg så at hun holdt beinet høyt... var turen for lang idag også? Men kommanderte reis, og hun gikk fram. En gang - to ganger. Akkurat idet jeg måtte forbi ei gran så greinene skrapte langs sekken, gikk tiuren opp. Eller mere korrekt, den gikk ned. Den hadde sittet i ei buske. Kameraten så den såvidt , men fikk ikke skutt nå heller. Vi tok en pause, og jeg sa at vi måtte korte inn turen på grunn av foten til Ronja. Så vi snudde like etter. Vi gikk og vi gikk. NOen markeringer, noen stander - men de var tomme. Vi nærmet oss hytta veldig, gikk langs en liten sti. Plutselig var det stand like foran oss! Bare 40 meter foran og litt til side for stien stod Ronja. Bare gå stien fram, sa kameraten. Jeg gjorde meg klar, og smøg framover. Kanskje fem steg, så lettet ei orrhøne. Jeg så den på siden av stien, men den kom mot stien. Jeg fikk opp hagla og skjøt ett skudd da den passerte stien! Men den passerte ikke, den svingte og fulgte stien - så det ble bom! NÅ fløy den rett fra meg, og jeg samlet meg noen tiendels sekund, og rettet inn hagla skikkelig, kornet lå på fuglen, og jeg dro av! Det ble en fjær-sky der framme....! Yes! hørte jeg bak meg. Så utrolig bra! Kameraten var fra seg, og klappet meg på skuldra. Godt skutt! Han var nesten like glad som meg!. Det var ei orrhøne, kanskje den vi støkket tidligere på dagen..... Noen fine dager hadde vi. Ganske bra med fugl, men de var vanskelige iblant. Men med såpass mange hunder, fant vi ut at vi må ha ei uke neste år.... Vil gjerne jakte mer med spetsen hans også, selv om stående hund er min pasjon akkurat nå.. Mvh Dagl
  11. 6 points
    Støtter denne...... Hvis 50% av verdens befolkning kan gå med ei høne mellom beina hele livet - må da du kunne ha ei rype i underbuksa i 24 timer?
  12. 6 points
    Nettopp. og det er der feilen ligger. Vi ser det vi vil, eller tror, vi ser - men tar man seg tid til å sjekke, så er det mindre sannsynlighet for at det blir feil. Jeg vet ikke hvor mange rågeiter jeg har hatt siktet på, men det er mange. Og bukker, som slapp unna, fordi det var "behov for et kjapt skudd"... Og jeg kjenner mange, som skjøt geita, siden det var "behov for et kjapt skudd". Å avfyre en grovkalibret rifle, i hensikt å drepe, er en alt for alvorilg sak til å overlate til "et kjapt skudd". Faktum er, at på jakt, i vår tid, så er det aldri "behov for et kjapt skudd" Og det er det vi må bli enige om, og fortelle nye jegere, om det skal bli slutt på slike hendelser. K
  13. 6 points
    Slutter meg til her. Mottok nettopp ei rifle, "made in Vestfossen". K
  14. 6 points
    Mange etterlyser forbud mot det ene og det andre, vi lever i den nye store forbudstiden. Politikerspirer annonsere mye om hva de er i mot og hva de vil forby og avgiftbelegge. Når de endelig er for noe, så var det jammen et forbud. Ikke gi dem flere ideer, vi må vokte oss for å være vår verste fiende, vi har nok av "venner" som er det.
  15. 6 points
    Klart, forby alt vi selv ikke umiddelbart liker eller ser poenget med. Gi den makta til alle - eller til hvem? Jeg blir helt matt. Mange syns vi bør forby kjøtt, noen våpen, noen lekevåpen, det er forbudt å slå - så hvorfor ikke forby knyttnever? K
  16. 6 points
  17. 6 points
    Jeg synes det er helt vanvittig at bevæpning ikke er innført for lenge siden.
  18. 6 points
    Når unger leker med slikt tenker de neppe på vernebriller, tennhetter kan være skumle når de tenner i fritt rom. De kan hoppe ut av hettelomma og treffe et øye. Barndommen min gikk med til mye rart som sa pang, at jeg ikke har skader er flaks, men jeg/vi i mitt miljø hadde også litt vett i galskapen. Det verste var at vi fikk tak i en dynamittgubbe og lunte med fenghette. Vi slo et skråhull under en maurtue og la i ladningen, det var rett etter skoletid og voksne var på jobb (vi tok hensyn). Når lunta var tent og ingen vei tilbake lå vi oppe på en liten kul i terrenget og ventet spent på det store smellet. Det utroligste skjedde ved stien der tua lå, en jogger kom strenende (passa dårlig inn der og da!) Ca.40 meter før han nådde tua smalt det. Den svette slampen sto giv og så en søyle med faunakriminalitet stå til vers med noen kongler i diverse retninger. Joggeren snudde brått 180 grader og forsvant. Ingen av oss pøblene turde ta telefonen på 14 dager og vi sjekket vettskremte avisen hver dag. På skolen holdt vi kjeft
  19. 5 points
    Skryt av børsemaker Ragnar Hansen. Sendte mail på morgenen her om dagen ang. ERA svingmontasje for rødpunktsikte til min kombi. Han svarte samme formiddag og jeg spurte om kunne komme innom dagen etter da jeg skulle til Drammen på en liten jobb. Det var bare å komme! Møtte opp som avtalt dagen etterpå. Han var velvilligheten selv og tilpasset montasjen med det samme samtidig med en hyggelig prat. Betalte i underkant av 3000,- da inngår en halv times jobb + deler. Hobby er dyrt - kvalitet koster. Dette er en fagmann på feltet og sitter med mye Recknagel / ERA deler på lager. Kan anbefales!
  20. 5 points
    Da er det bekreftet en gang for alle, A-tec lager de dyreste lyddemperne til .22LR. Faktisk koster de flere tusen mer enn konkurrentene. Hvordan A-tec kan forsvare denne prisen, måtte jeg selvsagt finne ut av. Det hele startet med en uskyldig annonse på facebook for en søt liten lyddemper i karbonfiber. Selv om selger hadde skrevet hva han ønsket for den, og det var ikke så mye, så fortalte denne prisen svært lite av totalkostnaden til lyddemperen. På det tidspunktet denne handelen fant sted, var det ikke noen advarsler på nettet, så jeg handlet i god tro. Forhåpentligvis vil dette innlegget kunne advare andre potensielle kjøpere av A-tec Wave Carbon .22LR. Etter at handelen var gjennomført lå det en søt liten demper hjemme på pulten min. Så liten, så lett og så dyr. Fortsatt så var det en relativt rimelig demper, men det var der, mens den lå så uskyldig på pulten, at utgiftene startet. Fra før av hadde jeg en SAI lyddemper, som absolutt gjorde jobben sin godt nok. Denne var riktignok relativt tung, men samtidig på ingen måte hinsides. Ettersom at jeg nå hadde fått meg en lett lyddemper, så passet jo ikke mitt originale oppsett på salongriflen. Det var jo alt for tung. Ergo trengte jeg en ny stokk. Oppsettet før det hele begynte. Så var det rett på dataen for å finne ut hvilke alternativer jeg hadde. Jeg ønsket noe lett, men samtidig ergonomisk. Når det i tillegg måtte være i links og passe en CZ 452 Lux, så trengte jeg egentlig ikke fingre for å telle opp antall alternativer. Det gikk noen uker med en masse tenking på bruksområde og hva jeg egentlig ønsket, og jeg kom frem til at jeg ønsket en tung salongrifle til skyting på lengre hold. Nå hadde den fornuftige personen vært fornøyd med oppsettet jeg hadde, som jeg alt har fått bevist at fungerer, men ny stokk var i hodet mitt, så ny stokk måtte det bli. Videre google søk sendte meg til en tjekkist side, nærmere bestemt klinsky.cz. Ettersom CZ er tjekkisk, så tenkte jeg at geografisk sett ville det passe ypperlig. Noen hyggelige mailer ble sendt, og vipps så var det en pakke på vei i posten. Kjøpet av lyddemper var med ett blitt en hel del dyrere. Stokken ferdig pakket ut. Førsteintrykket av stokken var veldig bra. Designet er en AICS kopi, med justerbar kolbe i både lengde og høyde. Foran er det festet en UIT-skinne. Kolbeforhøyeren er justerbar ved å legge i mellomstykker av plast. Det fulgte 1 med stokken, men en kan bestille flere. En kan også lage selv, enten av en gammel skjæreføl, eller å bli god venn med en som har 3D-printer. Kolbekappen er justerbar i høyde, og lengden bestemmes av samme type mellomstykker. Selv om hele stokken er symmetrisk, er det ikke fres ut plass for et links sluttstykke. Dette måtte derfor files til: Maskerte området, målte opp, tegnet linjer og fant frem filene. Jobbet med nedover, mens jeg passet på å ha lik vinkel som på andre siden. Etterhvert som jeg nærmet meg slutten, prøvemonterte jeg mekanismen helt til jeg var fornøyd. Til slutt var det bare å pusse over med sandpapir, slik at det var klart for farge og olje. Under prøvemonteringen kom det frem at sluttstykket traff stokken i bakkant. Dette tok nålefiler seg av. For å farge de pussede områdene mørke igjen, brukte jeg Birchwood Casey Walnut Stain et par omganger. Det hele ble avsluttet med Liberon Finishing Oil. Mens jeg først var i gang nede i kjelleren beddet jeg også mekanismen i forkant og bakkant. Jeg vil påstå at tilpasningen til låskassen var svært god fra starten av, men det skader neppe. Ferdig oljet og beddet. Med stokken ferdig, og alt på stell, kom det selvfølgelig nye onde tanker. Denne gangen var det kikkerten. Da jeg fortsatt tenkte på en lettere stokk, tenkte jeg også på en lettere kikkert. Selv om jeg trakk meg fra lettvektsopplegget, hadde tanken om ny kikkert fortsatt svirret. Så vipps, enda dyrere lyddemper. Ferdig oppsett. Den dyreste lyddemperen til .22LR jeg har eid. Med dette håper jeg at flere kan bli advart mot A-tec Wave Carbon, den blir veldig dyr. Nå venter skytebanen i morgen, så får jeg se hvordan det hele ble til slutt. .
  21. 5 points
    Det hele problemet ville jo forsvinne dersom tilbakekall av våpenkort fikk samme juridiske status som tilbakekall av førerkort, slik at man hadde rett til å få saken prøvd for retten dersom man mente seg fratatt hobbyen på ukorrekt grunnlag. Jeg ser ikke for meg at førerkortet ville forsvinne om en politimann ble skeptisk til kniven i dørlommen, og jeg ville fortsatt kunne kjøpe kniver, men skytevåpnene kunne fort henge i en tynn tråd, siden det jo bare er forvaltning og i praksis ikke så veldig mulig å bestride for et vanlig husholdningsbudsjett. Det henger jo ikke på noe slags greip.
  22. 5 points
    Pokker heller! Her driver jeg å prøver å lese meg opp til forholdene mellom alle variablene i langholdsskyting, og så slenger du inn midjemål?!? Noen som vet hvor i Strelok jeg taster inn fettprosent???
  23. 5 points
    Jeg har en ganske lille og handy cnc bænk. Som udelukkende bruges til gjengning af piper. Den har en meget kort hovedspindel, så man ikke behøver at fjerne hverken aftræk elle låsekasse. Så er den utstyret med programmer for samtlige anvendte gjengestørrelser og stigning. Der er et komplet setup med styrebøsninger, som støtter i bagenden af spindlen, og klembøsninger som passer til næsten alle pibediametre. Der er også et underprogram som kan tilvælges i begyndelsen af hver program. Så maskinen kan kappe og krone i samme kjøring. Jeg har gennem tiden rigget 6 af samme type maskiner op, og leveret dem til en del af vores internationale kunder (som en form for Ulandsbistand) Da jeg købte en stak af disse maskiner på 1 gang, og de havde stået på tekniske skoler , og derfor var brugte. Gav jeg kun 40.000 pr stk. Med det antal gjengejob jeg og mine kunder gør pr år, svare det stortset til en afskrivning på 10 kr pr gjengejob. Denne investering medfører at jeg klare den type job, incl adskillelse af riflen, kapning, kroning drejning og gjengning. Efterfulgt af samling af riflen, på under 15 minutter. Til gengæld klare den at gøre eksakt samme fejl og dimmention hver gang. Og da jeg er så moderne at jeg bruger ISO standard på tolerancerne, klare man faktisk at montere samtlige typer dæmpere på de piber som vi har gjenget. Det medfører at der ikke opstår konflikt mellem gjengning og flanche, hvis der er lidt drit i området.
  24. 5 points
    Men noen av oss gjorde det, og ble norgesmester, satt norsk rekord og mesterskapsrekorder. Så det går an. Det er bare forskjellig lengde på det lerretet som skal blekes. Jeg skjøt selv helt elendig til å begynne med, det var en skam... - men jeg holdt ut, og kan se mye av dette i beskrivelsen til TS.
  25. 5 points
    "Jeg tenkte jeg skulle spikke en seljefløyte for å roe ned dyret, men så snublet jeg og mistet kniven som så boret seg inn i nakken på dyret noen meter unna."
  26. 5 points
    Det er for øyeblikket «in» med såkalt nordisk stil i heimen. Dette kan i mitt hus sees som at det er bilder og figurer av hjort de fleste steder, fra telys til puter. At det primært er avbildet dåhjort, og at jeg aldri har sett en slik en her jeg jakter, velger min kone pent å ignorere. Så da jeg tidligere i høst skjøt en liten rådyrbukk, mannet jeg meg opp og spurte henne om jeg skulle bruke geviret til å lage knagger av, som vi kunne henge ytterjakkene våre på. Det vanlige svaret på et slikt spørsmål ville vært et dumt blikk og så litt himlig med øynene, før hun forsvinner tilbake til et amerikansk realityprogram på tven. Men denne gangen må planetene ha stått på rekke, og gjerne en gris fløy forbi, for hun sa ja. Jeg trodde naturligvis først at hun bare tullet med meg, men når hun begynte å legge føringer for hvordan det skulle se ut forstod jeg at hun snakket sant. Jeg var og er enda ikke helt enig i føringene hun ga, men mer om det siden. Ettersom skallen til dyret var knøtt lite, så måtte geviret sages av og monteres på en plate. Jeg driver jo for tiden å bygger stokk til min rolling block, og det var av dette emnet jeg hadde litt til overs. Emnet jeg startet med. Etter å ha målt opp, basert på litt tilfeldige tall i hodet mitt, ble emnet kappet og pusset til for å få sånn passe størrelse. Emnet mitt var ganske tykt, så jeg fikk 2 plater utav det. Dersom min kone engang kommer til fornuften og sier seg enig med hvordan jeg helst ville hatt det, så har jeg en plate i bakhånd. Emnet etter en tur hos båndsagen. Emnet ble først kappet til i båndsagen, så en tur til slipemaskinen før jeg avsluttet med håndoverfresen for å lage en kant rundt. Med emnet halvveis ferdig var det frem med geviret. Dette hadde jeg bare saget rett av skallen og der var derfor minimalt behov for å rense det. Jeg prøvde meg så litt frem for å se hvordan det hele ville se ut til slutt. Ca slik. Jeg brukte også båndsliperen på gevirstengene, slik at de fikk rett vinkel. En knagg der jakkene bare sklir rett av er ikke så veldig praktisk. Så var det tid for å beise platen, og det var her jeg og min kone sto mot hverandre som isfronter. Jeg tenkte naturligvis at jeg skulle bruke brunokerfargen, som jeg hadde brukt på min drilling, men min kone hadde andre tanker. «Jeg vil ha den svart» sa hun. «Svart?» svarte jeg. «Ja, svart» lød svaret hennes. Jeg tenkte så mitt, men lot det ligge. Tenkte at om noen dager var hun kommet på bedre tanker. Noen dager senere tok jeg opp temaet, men hun ønsket den fortsatt svart. Etter en opphetet og amper diskusjon ble vi enige om å inngå et kompromiss. Det ble svart. Jeg vet ikke helt om vårt kompromiss følger ordbokens definisjon, men det er nå slik det pleier å bli. Svart skulle det bli! Oisann.. Herdins pulverbeis ble kjøpt inn og med høylytte sukk ble platen beiset. Jeg passet hele tiden på å ha reserveplanken liggende ved siden av, slik at jeg kunne smugtitte bort og tenke at jeg snart ville ha bruk for den. Prosessen for beisingen er slik som beskrevet tidligere. Jeg beiser, pusser ned og beiser på ny. Jeg begynner med 120 sandpapir og avsluttet her med 600. Selv om dette er en jobb som ikke tar så lang tid hver dag, så tar det endel dager før det hele er ferdig. Heldigvis dukket det en WorkSharp knivsliper opp i posten. Etter å ha prøvd den på noen kniver, og konstatert at den var genial, tenkte jeg at jeg kunne jo pusse min gamle samekniv mens jeg først holdt på. Lenge siden denne hadde fått noe kjærlighet. Eggen ble slipt, messingen polert med autosol (som må sies å være juks) og skaftet ble pusset ned. Oljing av skaftet. Det ble en smule bedre ja. Ok, kniven var gjerne en digresjon, men basert på mitt forrige innlegg så måtte jeg bevare trenden med misvisende tittel. Konklusjonen er ihvertfall at worksharp er genial. Men tilbake til knaggen! Etter mange lag med beising, oljing og et avsluttende lag med voks spaserte jeg stolt opp til min kone for å vise hvor fin platen hadde blitt. Jeg var ganske så stolt her. «Jeg ville ikke ha den så lys» lød svaret. «Sånn blir den!» svarte jeg. Den ble ikke slik. Det ble et kompromiss. Jeg gikk tilbake til kjelleren, fant frem pussemaskinen og pusset det hele bort. Så var det bare å begynne beisingen på ny. Da den atter en gang var ferdig ruslet jeg stille opp i stuen igjen og spurte med spak stemme om dette var bedre. Hun var enig i at den var bedre, men fortsatt ikke slik hun hadde sett for seg. Jeg hadde alt løpt ned i kjelleren, stolt som en hane (nok en gang), i det hun var enig i at det var bedre og fikk ikke med meg resten av det hun sa. Så var det frem med skruer og lim, og det hele ble satt sammen. Ferdig knagg. Om denne noen gang får lov til å henge på veggen, vil tiden vise. Kjelleren, der den er tiltenkt, er enda ikke pusset opp. Så det er bare å få opp farten før motene endres.
  27. 5 points
    Selvfølgelig finnes det idi*kremt* troende også blant politi og letemannskap, det betyr ikke at det er rasjonell bruk av tiden. Spørsmål: Hva skjer om man oppsøker en klarsynt og gir personen en på tygga? Kan en forsvare seg med at personen burde sett den komme?
  28. 5 points
    Sånn for å skryte litt.. jeg har faktisk skutt en løpende mus! Når jeg var ung, hadde jeg faktisk tid til å postere på mus. Noen mus hadde tråkket en sti i gresset mellom en platting og ei sæter. Jeg satte meg stille ned i enden av denne stien på en hagestol. En mus kom løpende fra under plattingen og endte sine dager i en generøs byge 22lr. Ett prakteksemplar av ei mus, husker ikke helt slaktevekten. Kan vel på sett og vis sies å være selvforsvar ettersom den kom løpende rett mot meg.
  29. 5 points
    I stedt for å spekulere, skal du glede deg over at han har fått resultat og flott felling. Det står jo at han skjøt ett dyr og begynte å vomme ut. Så kom flokken tilbake og han knertet ett til. Da må det nødvendigvis gå litt tid mellom hver skudd. Du har en tendens til å vri og vrenge på alt mulig DoctoRoy. Gi faen i disse spekulasjonene og heller gled deg....som nevnt over.......at han har fått til et flott resultat, som mest sannsynlig vil ligge lagret i knollen hans resten av livet. Det må være måte på til kverulering.
  30. 4 points
    Et sentralt spørsmål blir hvor lenge instruksen om å ikke selge beslaglagte våpen har eksistert, og hvor lenge de aktuelle våpnene har vært i beslag. Våpen «inndratt til fordel for statskassen» er i en særstilling i forhold til annet gods inndratt på samme vis. Inndras en bil eller andre omsettelige verdier, så plikter vi så vidt jeg vet å selge til høyest mulig pris så staten får mest mulig ut av inndragningen. Med våpen er det av en eller annen grunn annerledes, er de inndratt til statskassen så skal de destrueres eller i noen tilfeller inngå i Kripos sin referansesamling. Basert på artikkelen så fremstår det som om våpnene hadde ligget på våpenrommert i en mannsalder, og at man ikke lenger vet hvor de stammer fra eller hva som er juridisk status- rettskraftig inndratt, frivillig innlevert eller beslaglagt uten rettskraftig avgjørelse? Det ble syndet mye mot merking og journalføring før i tiden. Kan de ha blitt inndratt på et tidspunkt hvor det var forutsatt at de skulle selges til høystbydende? Litt spesielt å skulle oppkonstruere dette i ettertid, selvsagt. Mere riktig var det vel å ta disse med under forrige amnesti, da NVS sine representanter fikk velge ut eventuelle samlerobjekt som så ble auksjonert ut til høystbydende, for å redde våpen av historisk verdi unna kverna. For øvrig har vi et slags lignende tilfelle der jeg jobber. På våpenrommet ligger en Kongsberg sabelbajonett modell 1851, disse er relativt sjeldne. Den er ikke merket med saksnummer eller proveniens, og har ligget der siden før eldste nålevende pensjonist i sin tid ble ansatt. Det vil si, den har vært med på diverse flyttelass opp gjennom årene men har alltid blitt oppbevart sammen med kontorets tjenestevåpen. Hvordan skal vi avhende denne på riktig måte? Den er i praksis eierløst gods, men vi kan ikke godt kalle den for hittegods heller. Når den ikke finnes i beslagsprotokoll er det umulig å finne noen sak å kvittere den ut fra, og like umulig å vite hvorfor den befinner seg på lensmannskontoret. Beslaglagt drapsvåpen? Funnet under opprydding på loft og innlevert? Tyvegods uten kjent eier? Ingen vet, og den blir sikkert liggende til evig tid. Dersom de omtalte samlervåpen var tilsvarende «eierløst gods» uten sporbar historikk så er det vanskelig å vite hvilken del av regelverket man skal forholde seg til. Er de hittegods, så skal de i teorien auksjoneres bort til inntekt for staten. Er de inndratt i straffesak, så skal de til Kripos og evt destrueres deretter. Er de tilbakekalt i forvaltningssak så skal de selges til eiers inntekt- men hvem er eier? Som en forstår baller det fort på seg når det først er svikt i papirarbeidet. Jeg tolker artikkelen dithen at vedkommende har prøvd seg på en litt i overkant kreativ løsning på problemet «eierløst og umerket gods innerst på beslagsrommet hvor slikt ikke skal forekomme». Kan selvsagt ta feil, har null kjennskap til saken utover oppslag i media.
  31. 4 points
    Jeg har et løp som "har gått siden 40 tallet", jeg snakker ikke om antall år, men antall skudd Forresten er det mange som har løp som går hull i hull, som dessverre bare gjør det når jeg ikke er på banen.
  32. 4 points
    Dette er organisasjoner som ikke er interessert i å følge demokratiets spilleregler hvis det ikke gagner eget syn. Målet helliger at absolutt alle midler taes i bruk. Vedtak påklages og/eller bringes inn for retten på prinsipielt grunnlag, for å sabotere eller trenere alle vedtak en er uenig i. Disse organisasjonene bruker også å anmelde rovviltjegere på generelt grunnlag, nesten hver gang det felles dyr. Det forundrer meg at de helt uhindret får bruke anmeldese som maktmiddel hver forbanna gang. Det er ubehagelig å bli politianmeldt og dette er en bevisst trakassering av jegere som faktisk gjør en lovelig og nødvendig jobb. At politiet lar seg bruke på denne måten er ufattelig og det er tydelig at enkelte kommer unna med hva som helst. Til og med drapstrusler får denne gjengen holde på med uten at politiet gidder å ta skikkelig tak i det. Tviler sterkt på om reaksjonen ble den samme hvis en av oss jegere, drapstruet en slik treklemmer.
  33. 4 points
    Det har skjedd! Jeg har opplevd det minst en håndfull ganger. Faktisk trolig flere. En vinner er å introdusere en evig bommende storviltprøveskyttere til DFS-dustedingsen REIM. Det er faktisk ganske tilfredsstillende å se folks samlinger krympe til 1/3 sånn der og da. Og de blir himla fornøyde, Det andre er grunnleggende instruksjon til en sterotyp til. "Kommer rett fra Jakt og Friluft"-skytteren - dette er en mann i 30-40 årsalderen som akkurat har blitt ferdig på jegerprøvekurs, og kommer rett fra J&F samme dag, med riflepakke. Han har aldri skutt før. Du oppdager det på at han sprer uvanlig mye, type utenfor svarten selv med anlegg eller tofot. Ser på et eller to skudd og ser at han starter avtrekket med fingeren 1cm foran avtrekkeren, puster inn alt han kan, kniper igjen øynene og napper til - ofte holder han rifla på en eller annen fantasifull måte også. Hvis man er snill (og det er jeg vanligvis) så bruker man 5-10 min på instruksjon om grunnleggende stilling og avtrekks, og pusteteknikk, ser på 2-3 serier, og karen er ofte kjempefornøyd - og klarer ofte prøven på 1. forsøk 2-3 treninger etterpå. Hvis man ikke liker fyren, er sur den dagen, eller ellers er hestkuk, så finner man en 11-åring man lar skyte knestående ved siden av K
  34. 4 points
    Det som er viktig å huske om politifolk er at de er mennesker. Og mennesker er veldig disponert for å høre på skremselspropaganda, rent arvemessig. Det er derfor det er viktig å la statistikken kjøle ned "jammen tænk på barnan/dommedag/whatever"-instinktene som slår inn når vi hører om fæle ting. Jeg leste om et ganske interessant eksempel fra statene (tror jeg) hvor man hadde gått gjennom drapsstatistikken og mediestatistikken for en eller annen begrenset periode. Man fant at antall (eller andel, forsåvidt ikke så viktig) drap hadde falt markant i løpet av perioden, i størrelsesorden 30-50%. I samme periode hadde mediedekningen av drap, altså hvor mye tid mediene brukte på å omtale det, økt med 700%. Hvordan tror du resultatet ville blitt om du spurte tusen folk på gata om det var mer eller mindre drap ved slutten av perioden enn ved starten? Media spiller på frykt, fordi frykt er en veldig viktig overlevelsesmekanisme og veldig lett å benytte seg av. Da er det ikke rart at folk går rundt og er livredde.
  35. 4 points
    Og nytt svar fra Leirstein: Du har helt rett. De leverte en rapport som var basert på feil. Men mange politikere har allikevel latt seg "rive" med. Dessverre. Norge er et land med mye våpen, men hvor dette går bra. Tuftet på tradisjon, kultur og god opplæring. Vi har ikke noe å skamme oss over. Jeg er valgt som saksordfører for våpenloven. Og håper jeg får flertall for en så mild lov som mulig. Bare send meg innspill fortløpende hvis du ønsker. Vi starter behandlingen av våpenloven med høring 9. januar på Stortinget. Vennlig hilsen Ulf Leirstein Stortingsrepresentant FrP
  36. 4 points
    Seriøst så synes jeg dette er i overkant sært Det er lovverk som forteller oss hvordan vi skal oppbevare våpen så dette burde hun som voksen skjønne er godt nok og godta Hadde jeg hatt en mann som nektet meg mine våpen i hus så hadde jeg enkelt bedt ham knyte smæla Så lenge jeg oppbevarer våpen ihht krav og ikke virrer med dem rundt personer som ikke liker dem så er det mer enn godt nok til å godta uten et knyst En del menn uten baller for tiden? Akkurat snakket med en kompis som har alt av rådyrskaller i esker i garasjen fordi kjærringa nekter dem inne....seriøst? 🤪
  37. 4 points
    Jeg hadde heldigvis våpen i hus før kona kom inn. Når jeg var S2 i HV hadde jeg mye med mannskaper å gjøre ang. sikkerhet. Mange ville ikke ha AG-3 hjemme, noen av frykt for ungene og noen hadde kone som nektet. Enkelte anså seg selv som psykisk ustabile, slet med egne problemer og tanker. Noen hadde en jobb og bopel som passet dårlig til oppbevaring. Kona mi er gift med en farlig mann blir det hevdet: Hun jobber i et miljø med flere kvinner (med høy Cafelattefaktor), på julebord får vi ofte høre om at de hadde nektet sin mann våpen i hus (aldri i mitt hjem, hvis han skulle prøve seg). Noen mener at jakt på dyr er bestialsk, (mens de gumler kjøtt som blir servert), jeg får noen kommentarer. Til og med menn dilter etter her. Det er en endring i samfunnet hos enkelte som gjør skyttere og jegere mer tvilsomme. Nyhetsbilde er nok mye skyld i dette, ikke minst filmunderholdningen og dataspill. Ta henne med på skytingen, mange kvinner skyter og pass på når disse skyter også. Skyttermiljøet vil sikkert bidra positivt når hun selv ser hvem du deler skyteaktiviteten med. Enkelte er oppvokst i et miljø og en familiekultur hvor de mangler seriøse motreferanser .
  38. 4 points
    "Hva driver du med på fritiden da?" "Heckl... øh, hekling og kokkelering...."
  39. 4 points
    Selv om noen sier at det ikke er slik, er det ikke sikkert at det alltid stemmer overens med realiteten. Jeg mener å huske at det var noen lokale gutter som hjalp kongen litt i 1940, og selv om de var tilknyttet DFS har ikke denne organisasjonen vært en del av "totalforsvaret" vårt. Ja, de skal øke skytterferdighetene til befolkningen, men de vil aldri bli beordret inn til strid. (Det ble de heller ikke den gang, dette var basert på frivillighet) I USA er heller ikke privat våpeneierskap en del av totalforsvaret, men ville du følt deg trygg som invaderende soldat i et land med 318 millioner mennesker og minimum 300 millioner sivile våpen? Eller hva med afghanistan osv, jeg tviler på at alle kalashnikovene der borte lå der pga totalforsvaret til landet.. Men det er fremdeles litt ugreit å være okkupant i det landet grunnet alle de våpnene og den kunnskapen som det ikke er mulig å holde kontroll på for en invaderende styrke. Jeg på min side kan godt si at HV er en utdatert modell som burde legges ned snarest mulig. Det er som regel ikke så vanskelig å komme med slike utspill om man sitter bak en dataskjerm eller inne på et litt stort kontor.... Men den dagen du gjerne skulle hatt 45 000 soldater, 1,3 millioner sivile våpen eller kunnskapen som gjerne følger med begge deler så er det litt sent å "omorganisere" frem dette....
  40. 4 points
    Ta på deg Canada goose jakka di, gå alene fra Grønlandsleiret over Tøyen til Carl Berner på kveldstid. Nekt å gi fra deg jakka "hvis" noen vil ha den, eller? Det kunne du gjøre for 10 år siden uten grunn til bekymring. Nå er det risikosport. Jeg skal forøvrig ikke si så mye om hva som skjer i andre byer, men i Oslo er det i ferd med å gå til helvete! Tro ikke at all vold som skjer her er noe du kan leser om i VG og Dagbladet. Volden i Oslo er ingen myte, den øker og den blir stadig mer alvorlig.
  41. 4 points
    De som sitter trygt bak et skriverbord er imot. De som står midt opp i det er for. Ikke noe nytt i det.
  42. 4 points
    Dette er jo litt av sakens kjerne. Folk flest skjønner ikke poenget med bevæpning i mye av landet, I Oslo javel, i Kristiansand - knapt - i Evje og Bykle (er det Politi der?) er det knapt noen grunn til å gå bevæpnet dagen lang? "Dra skytevåpen rundt i tide og utide"? Vaquero sier det samme om kriminelle miljøer som "alle andre" som har eller hevder å ha kjennskap til kriminelle miljøer - og enhver arbeidstaker vet at det er kjipt å ikke ha egnet verktøy til å håndtere hverdagen. Politiet trenger et maktmiddel når krimininelle truer dem med alt fra kniver til våpenkopier - nå er jeg ikke overbevist om at det er tryggere å bli skutt på fordi du har pistol selv? Eller om bevæpningen er et resultat av at "det enkleste er pistol" - vil vi se at Politet bruker mer makt og snakker mindre? Men sett i lys av både Breivik og "IS" så er jo utfordringen der om å stoppe en terrorist eller annen "desperado" fort. Og den er der, og pepperspray og kølle hjelper ikke Det verste nesten med bevæpningen er måten den synes på. Politiet et er i ferd med å gå fra trivelige konstabler, til noen skumle taktiske fyrer som du er litt halvredd for - og det tror jeg ikke hverken Politet eller landet er tjent med. En helt annen ting - pistol er som en sa det her en dag - et "anti voldtekts våpen" - det er noe du bruker for komme deg ut av en situasjon, årsaken er at den er såpass ubrukelig som den er. Episoden hvor to betjenter nærmest sprayer halve Kristiansand sentrum* med 9mm kuler før de klarer å stoppe en hagle-"desperado" viser dette. Om jeg var politi, så ville jeg mast om ei rifle, til nød ei hagle. Pistolen er noe de skal ha for å kunne true folk som ikke kan snakkes til rette, og som det er for farlig å bruke håndmakt på - vel og bra forsåvidt siden det helt klart finnes flere og flere sånne - men årsaken til det igjen må jo angripes - i rettsvesenet, og i samfunnet forøvrig. Jeg tror en omfordeling av straffenivået til en viss grad kan hjelpe, men det er jo ikke så enkelt heller. Men det er et spørsmål til de som "har peiling" her, siden Politiet må forventes å skulle gå inn i situasjoner og stoppe dem, terrorister og desperadoer alike, hvorfor ikke et våpen som faktisk virker, som kan kontrolleres med langt mindre trening? Dagens politimenn går ikke langt fra bilene sine uansett? Og hvor troverdig er det egentlig at en tjenestemann med et absolutt minimum av trening skal kunne stoppe en lastebilterrorist? Han må jo faktisk treffe fyren, og ikke resten av byen? Hvorfor ikke rifle? Det verste med bevæpningen er imidlertid det at folk som ikke burde blitt skutt av Politet kan og vil bli skutt av Politiet. Jeg er faktisk der at jeg synes det er bedre at en politimann får noen skrubbsår og blåmerker i sammenstøtet, enn at han skyter og dreper angriperen. Som vi vet fra tidligere episoder, er alt for enkelt å gjøre når en faktisk har pistolen der. Noen vi mene at angriper de Politiet så skyt i vei, men det er mange episoder der det utøves vold, der en pistol overhodet ikke har noe å gjøre. Så er det vådeskuddene, de tror jeg helt enkelt vil gå over, når vanene kommer - men her er det jo det samme problemet som ellers, Politiet har for lite penger til alt mulig, også trening - Jeg har vel blitt stemplet som "kritisk til Politiet" før, men i hovedsak gjør de jo sitt beste - de er bare strekt litt vel langt, og mer, bedre utrustet, bedre trent Politi vile gjort mange færre feil, og vært et mye større problem for de kriminelle. Politiet bør styrkes som helhet, POD legges ned, og de som faktisk utfører politioppgaver må få mer ressurser helt enkelt. Og om de nå må ha pistoler, javel... det må være lov å ikke like det selv om det kanskje er nødvendig. *Jada, det er en overdrivelse, men episoden kunne vært løst på en mye bedre måte for alle involverte, om de hadde tohåndsvåpen. K
  43. 4 points
    Hvis du ikke er sikker på hva du skyter på, så skyter du ikke.
  44. 4 points
    Sendte ut yngstemann utkledd som Tore på sporet. Burde skremme de fleste vil jeg tro.
  45. 4 points
    Les "Hitchaiker's guide to the galaxy" Forøvrig synes jeg det er mer skremmende at det ALLTID oppstår en dyr feil på bilen/vaskemaskina/kjøleskapet osv osv så snart man har ei krone til overs som er tenkt innvestert i "nødvendig" våpen/jaktutstyr
  46. 4 points
    Her håper jeg noen andre kan komme med teorier bak det fenomenet.. med forbehold om at jeg har gått i alle-sier-det-så-derfor-er-det-sant fella Selv om det er mange faktorer som spiller inn så er det generelt en "kjent sak" at .45 har et mykere følt rekyl enn 9mm som ofte føles snappy på tross av at .45 har mer teoretisk rekyl. Noe av dette kommer av tyngre kule i .45. Dette kan kompenseres med tyngre kuler til 9mm som skal gi mindre følt rekyl (https://www.2alfa.no/zero-mike-ammo-9x19mm-152gr-gul-sort-pk-250.html). Den harde og snappy rekylen man føler i 9mm gjør at man bevisst og/eller ubevisst gjør ting med grepet under avtrekk (møter rekylen) som potensielt påvirker treffpunktet. Når det er sagt så er det absolutt ingen ting galt i å møte rekylen, men som nybegynner har man ikke nødvendigvis den rette timingen. Så vil man bli en god presisjonsskytter så ønsker man å eliminere så mange faktorer som mulig når man trener. Og da kommer man langt ved å fjerne rekylen og trener teknikk med luft/.22. Så vidt jeg skjønner så ønsker du å bli god i militær-felt. Dette betyr at du også må trene ekstra på løft, forflytning, hurtighet og tohåndsskyting. Når det gjelder forflytning så er det viktig at du flytter hele overkroppen din (beveger hoftene) og ikke armene. Spesielt er dette viktig på enhånds-skyting. Du må også trene ekstra på å sikte på kornet når du trekker av. Det er lett å trekke av mens man ser på skiva, med dertilhørende bom til en av sidene. Hurtighet må du trene flere aspekter av. Du må trekke av hurtig uten å nappe. Myke avtrekk som kommer overraskende på deg. Napper du er det skivebom nede til venstre. Du må også holde hardt i pistolen, men ikke så hardt at kornet vibrerer. Så bør du trene på de forskjellige tidene. 6-8-10-12 bør du ha full kontroll på. Det gir ingen mening å bruke 6 sekunder på 12-sekunderen. Da har du sløst med mye sikte og avtrekkstid. Du må heller ikke få panikk når standplassleder begynner å rope stans. Da har du fortsatt 2 sekunder igjen av tiden. For tohåndsgrep er det viktig å huske på at week-hand ikke bare er der til pynt. Det er den du skal holde hardest med slik at avtrekksfingeren har litt spillerom. Ellers er det greit å ha et forhold til sittende, liggende og lange hold. Sittende og liggende må du bare trene mye på slik at du vet hvordan siktebildet er. Det er mange som sliter spesielt med liggende fordi siktebildet blir helt annerledes når man ligger. Det er veldig normalt å treffe lavt liggende. Dette må du i så fall være trygg på slik at du kan kompensere. Lange hold kan også være utfordrende. Ikke nødvendigvis i forhold til kulebane (endrer seg ikke nevneverdig fra 25 til 70 meter,) men i forhold til hvordan siktet ditt er skrudd og hvordan siktebildet ditt er. Til slutt så skader det ikke å ha et forhold til hvordan man skal angripe skivene. Mange mener at man skal følge rekylen slik at rekylen hjelper deg med å komme til neste mål. Jeg følger ikke den skolen og konsentrerer meg om de vanskelige målene først. Får jeg tidsnød til slutt har jeg større sjanse for full pott ved å fyre av to hurtigskudd i en stor skive enn å prøve å treffe to frimerker. Jeg prøver også å vente med multiskuddsskiver til slutt. Da har jeg mulighet til å lappe en bom om nødvendig og bare tape 1 poeng og ikke 2. Og bare for å ha sagt det. Jeg er ingen ekspert. Dette er bare mine personlige meninger og erfaringer
  47. 4 points
    Her er herligheten. Sitter bittelitt for høyt. Må som sagt få sydd meg en lekker sak til kolben så jeg havner i rett høyde. Modifisert sluttstykke. Ble ikke helt riktig lell, så man må nok ta enda en tur til børsemakeren. Originale klips må til. Til høyre er hjemmeladet TUG, de to fulle klipsene er tilårskommen Sako blyspiss. Har også replica av kikkertsiktet russerne (?) brukte. Men det er mest til pynt, laber kvalitet.
  48. 4 points
    Du har uten tvil arvet et stykke finsk/nordisk jaktriflehistorie: Det jeg kan bidra med her er en ladetabell fra 1995 og litt om når patronen kom. Når freden kom til Europa og Finland i 1945 fantes det nok av militære boltrifler som økonomisk forsvarte ombygging til jegere. Finnene hadde sine Mosin-Naganter m/39 som standardvåpen i sitt forsvar, ikke minst utplassert i finske hjem i deres form for HV og skytterlag. En folkebørse som vi i Norge hadde Krag. I Finnland var det Sako og VKT-Valmet som produserte disse. Etter krigen kom Sako med sin "legendariske" L46, en liten hendig 7x33 kaliber boltrifle, patronen er basert på 9x19 hylsebunn, dette var noe som passet produksjonslinjen fra krigens maskinpark. Finnene utviklet flere sivile patroner for konkurranse og jakt i 1945 - 50 årene, her kom 7x33 og til M39 riflene kom 9,3x53R og 8,2x53R, disse to siste er basert på finnenes 7,62x53R som er en variant av russernes 7,62x54R, noe som også holdt kostnadene nede. Hvis jeg skal tippe når din rifle er produsert, som ren gjetting en gang mellom 1945 og noe ut i 50 årene? 9,3x53R er en interessant patron: Som vi ser på ladetabellen her er den sprekere enn den vanligere 9,3x57. Etter det jeg har fått med meg så kan Die-sett være kinkig å få tak i, men lar seg sikkert skaffe via RCBS på bestilling? Hylser bør kunne lages fra 7,62x53R som er kurant. Die-sett har ofte fått meg til å tenke på en finsk Finn.no variant som en løsning? Rifla som sådan har jeg stadig sett annonsert for salg, de blir neppe revet bort fra hyllene. Den er å blir en særing for de med sære interesser. Ladetabellen viser nesten identisk det @spindrift viser til. Fra venstre: .308win. - 9,3x57 - 9,3x53R - 8,2x53R - 7,62x53R - 7x33. På forsiden av Vihtavuori tabellen ser vi nettopp denne finske klassikeren på bordet. Dette bilde fant jeg nylig på en salgsannonse hos en våpenhandler i Norge. Denne patronen er sikkert en god elgdødare med pene slakt.
  49. 4 points
    Velkommen i klubben Du blir ikke en god skytter over natta. Det viktigste rådet jeg kan gi deg er å trene basic. Uten å lære deg det grunnleggende først risikerer du å innarbeide uvaner som du vil bruke betydelig med tid på endre om du har øvd det inn i muskelminnet. De beste skytterne i landet har fortsatt mest fokus på grunnteknikker da det er de som sammen gjør at kula sitter i 10'ern. Når du drar på banen for å trene skal du ha bestemt deg på forhånd hva du skal trene på og hva du ønsker å oppnå. Å dra på banen og bare slenge ut 200 skudd uten mål og mening gir relativt liten treningsverdi. I starten vil jeg anbefale at du konsentrerer deg kun om en ting pr. trening. Stilling, pusteteknikk, siktebilde, grep, avtrekk, løft. Hvor kulene treffer er sekundært i denne fasen. Ta gjerne og monter skivene bak fram slik at du bare har hvitbrun papp å sikte på. I tillegg til å trene på banen vil jeg sterkt anbefale å tørrtrene hjemme. Du kan trene på det meste utenom å avfyre selve skuddet i stua. Tørravtrekk mot en hvit vegg er helt uunværlig trening. Du ser med en gang om kornet beveger seg når du trekker av. I tillegg så vil jeg anbefale å trene på elektroniske skiver om mulig og gjerne med luftpistol. Det er veldig effektiv trening å få direkte feedback på hvert enkelt skudd. Etterhvert så skal du kunne avgjøre treffpunktet til kula før du ser på monitoren. Papp funker bra det også, men da gjerne med banekikkert slik at du ser hvert enkelt skudd. Skyter du en serie på 10 skudd og har 2 femmere og resten i svarten når du kommer fram for å lappe er det ikke lett å vite hva man gjorde feil når som nybegynner. Jeg antar du skyter .22. Med .45 er det mulig å se hullene fra standplass Men grunnteknikk trener man med luft eller .22. Større kaliber og du får rekylaspektet å hanskes med også. Spesielt 9mm er et vanskelig kaliber å mestre, men langt fra umulig. Lykke til!
  50. 4 points
    Jeg har hatt min Helix i halvannet år nå og er godt fornøyd. Vil tippe den har gått rundt 500 skudd og den har omtrent 30 vilt på samvittigheten. Ingen problemer verken her eller der. Presisjonen er langt bedre enn det jeg klarer å utnytte. Jeg opplever ingen treffpunktsforandring når jeg tar løpet inn og ut. Heller ikke ved kikkert av/på. Den ene gangen kombien Umbo/Helix svikta var på ei drivjakt i fjor. Hadde en trang skuddsjanse, så trang at jeg ikke rakk/tenkte på å spenne opp. Førerfeil kalles slikt. Forøvrig eneste sjansen jeg hadde på to dager. Her er et stemningsbilde fra forrige uke. RX Helix i sitt rette element. 7x64, Meopta, Geco Plus. Heimespøta skytestokk fra bruket jeg var på. Polsk dådyr som kom ut av tåka etter å ha holdt snorkekonsert i 20 minutter inni skogen. Han ga meg den sjansen jeg trengte på fint jegerprøvebokhold og datt på flekken. Fullstendig sentraleuropeisk oppsett. Men med en skandinav bak roret. Jaja, alt kan ikke være perfekt.
This leaderboard is set to Oslo/GMT+01:00
×