Jump to content

sveise fast kikkert base på mauser


R-tech

Recommended Posts

Du kan nok gjøre dette, men stor sansynlighet for at kassa slår seg eller herding blir ødelagt.

Dessuten vil det nok se stygt ut.

 

For å få skinna til å sitte skikkeli fast, lim med blå Araldit.

Denne kan fjernes senere hvis du måtte ønske det.

Link to comment
Share on other sites

Hmmm kansje jeg dropper den leupold skinna

Og heller satser på den weaver skinna jeg har liggende.

Og så stoler jeg på min fagkunskap når det kommer til sveising

Det er fult mulig og sveise stål uten og foringe herding for mye og uten att det slår seg ;-)

Hadde vært flott med en sømløs overgang mellom kassa og montarsen ;-)

Link to comment
Share on other sites

Hmmm kansje jeg dropper den leupold skinna

Og heller satser på den weaver skinna jeg har liggende.

Og så stoler jeg på min fagkunskap når det kommer til sveising

Det er fult mulig og sveise stål uten og foringe herding for mye og uten att det slår seg ;-)

Hadde vært flott med en sømløs overgang mellom kassa og montarsen ;-)

Hvorfor lurer du da? :forvirra:

Link to comment
Share on other sites

Det er fult mulig og sveise stål uten og foringe herding for mye

Beklager om jeg tviler litt, er dette noe du VET eller noe du mener å ha erfart? Husk at dette er settherdede kasser av heller laber kvalitet sammenliknet med moderne stål, jeg ville tro at det var bedre å anløpe den helt og herde den på nytt om du har muligheten. Ikke tror jeg kassa blir så mye stivere av det heller, mener å ha hørt fra Kongsberg at dette var forsøkt uten de helt store resultatene.

Link to comment
Share on other sites

Herding gjør ikke stål stivere. Bare flytter flytegrensa oppover.

Korrekt, jeg tenkte på evt ekstra stivhet som skinnen kunne tilføre. I teorien burde det fungere, men som sagt vil ryktene ha det til at det ikke hjelper stort.

 

Problemet med å sveise på fremre låskassebro er at man er rett ved øvre låsklakk, om en svekker herdingen der varer ikke børsa lenge. Og hvordan skinna vil oppføre seg ved evt ny herding er også et usikkert moment, kjedelig om den drar kassa til banan-form.

 

Det kan godt hende dette er gjennomførbart, og resultatet vil helt sikkert se flott ut, men her må man vite hva man gjør. En mauser har såpass liten sikkerhetsmargin sammenliknet med moderne kasser at en ikke har råd til å ta noen sjanser.

Link to comment
Share on other sites

Jeg TIG-sveiset hel leupold-skinne på en Mauser, og brukte kjemisk metall til å sparkle med, så overgangene ble sømløse. Det virker ikke som om det gjorde så mye med stålet, men det vet jeg jo ikke. Presisjonen var det samme etter sveising, og jeg skjøt et par hundre skudd med den. Jeg passet på å holde kassa bra avkjølt med våte filler hele tiden.

 

Til det neste prosjektet kjøpte jeg picatinnyskinne og gjenge- og borejigg. Det ser mye bedre ut, samt at jeg har muligheten til å ta av skinna.

Link to comment
Share on other sites

Da er weaver skinna tig sveist på kassa og jeg er meget fornøyd med resultatet.

Sveiste bare ett par mm i gangen så oppvarming var helt minimal.

Jeg jobber foresten som sveiser. Hadde det ikje vært for det så tviler jeg på att jeg hadde turt og gjøre det.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tviler ikke på dine evner som sveiser, jeg kan bare ikke nok om metallurgi og herding til å vite hvordan settherdede deler oppfører seg ved sveising. I motsetning til mer moderne kasser er det vel i praksis herdesjiktet som gir styrken, ikke resten av godset. Men en dyktig TIG-sveising kan utføre reneste magien, så jeg håper det går bra. Pluggsveising var forøvrig ikke en dum tanke, kanskje lettere å få et pent resultat på den måten.

Link to comment
Share on other sites

problemet med pluggsveising er att du må ha høyere varme for og få sammensmelting med stålet under og da ville jeg heller sveist runt . da kan man holde mye lavere varme og legge i nokk tilsettsmatriale til og slipe en helt sømløs overgang mellom kassa og skinna :D ville heller ha skrudd hast enn og pluggsveise. jeg sveiset runt pga jeg vil ikke ha noen synlig overgang mellom kassa og skinna

Link to comment
Share on other sites

Sølvlodding er ikke så magisk som en del tror, i praksis må man tilføre langt mer varme til en del enn ved forsiktig sveising. Om delen tåler varme er det greit da man kan få jevn oppvarming og nedkjøling som minimerer faren for spenninger, men enhver herding er borte etterpå. Og en mauser uten herding er bare en forseggjort brevvekt.

Link to comment
Share on other sites

Sølvlødding ville absolutt blitt det smekreste. Man får løvtynne sølvpapir som man legger mellom kasse og base.

Sett på en liten nett tvinge for å holde det sammen og varme rundt sømmen til det flyter. Med en litt myk pusseklut så får man en fin radius mellom kasse og baser.

Har gjort dette på en mauser og den børsa har vært i drift i mange år siden det ble gjort og blitt brukt mye uten at verken basene har løsnet eller at børsa har eksplodert.

 

Helt sikket på at TIG også gir bra resultat om man punktsveiser det med et tynt tillegg som søm.

 

Den jobben der var helt skrekkelig, men i praksis funker det :lol:

Link to comment
Share on other sites

Sølvlodding er ikke så magisk som en del tror, i praksis må man tilføre langt mer varme til en del enn ved forsiktig sveising. Om delen tåler varme er det greit da man kan få jevn oppvarming og nedkjøling som minimerer faren for spenninger, men enhver herding er borte etterpå. Og en mauser uten herding er bare en forseggjort brevvekt.

 

Sølvlodding ble jo brukt for innfesting av original hakemontasje på M98 skarpskyttergeværene så helt ubrukelig er det vel ikke..

Link to comment
Share on other sites

Hmmm, du sier noe. Sølv kommer vel i mange legeringer, godt mulig du får egnede materialer som smelter før herdingen gir seg. Alternativet er vel å bruke et materiale som smelter OVER herdetemperatur så delen kan herdes på nytt. Uansett må man vite hva man driver med når man begynner å kødde med slikt, husk at børsa skal holde på ekstreme trykk kun centimeter fra nesetippen.

Link to comment
Share on other sites

Vel, kassa må jo varmes opp til smeltepunktet for sølvet der man skal ha sammenføyningen, og siden det tar tid vil varmen også spre seg ganske langt. Jeg regner nesten med at man klarer det med feks vannkjøling innvendig, men det krever en del fikling å få til.

 

Poenget er uansett at man må vite hva man gjør, ikke bare tro eller gjette. Å ta herdingen på en låskasse kan koste mer enn bare penger...

Link to comment
Share on other sites

Jeg betviler ikke trådstarters tekniske evner som sveiser, men synes allikevel at dette er en meget tvilsom praksis.

 

Ei låsekasse, M98 eller hvilke som helst annen, kan på sett og vis sammenlignes med et trykkskrog.

 

Jeg tror neppe noen ville tenke på å sveise fast dingser på utsiden av en 300 bars trykkluftflaske for eksempel, for så å tro at alt er OK.

 

Jeg er ingen ekspert, men det jeg vet er at sveising av for eksempel rørledninger eller andre objekter som utsettes for store belastninger er underlagt meget rigide sveiseprosedyrer.

Dette gjelder da materialet som skal sveises, tilsatsmaterialet, forvarming, nedkjøling og ikke minst kontroll i etterkant med NDT. (Magnaflukx, røntgen eller ultralyd).

Selv om prosedyrene er fulgt, er det ikke helt uvanelig at sprekker oppdages.

 

I utgangspunktet er M98 kassene settherdet. Vi vet ikke nøyaktig hvilke ståltype som er brukt og heller ikke nøyaktig hvordan de er settherdet.

 

Det vi vet er at ved 721grader C vil stålstrukturen forandres og eventuelt gå tilbake til sin naturlige myke form med mindre den blir korrekt nedkjølt.

Temperaturen i en elektrisk lysbue er 3000-4000 grader C.

Selv om vi prøver å sveise i korte intervaller for å holde temperaturen nede har vi ingen mulighet til å vite hvor mye varme vi tilfører.

Ved å la stålet og sveisen luftkjøle mellom sveiseøktene gjør vi også det vi absolutt bør unngå, nemlig å gi stålet sjansen til å normalisere seg.

 

Mye av den samme problematikken er det med sølvlodding. Selv om bindetemperaturen på de fleste typer sølvlodd ligger en del under 721 grader C, hvordan kontrollerer vi temperaturen?

Ved sølvlodding må delene som loddes opp i samme temperatur for å oppnå inntregning eller legeringsdannelse.

Siden det er betydelig mer gods i låsekassa enn i skinna, må altså kassa tilføres mer varme i lengre tid for å komme opp i temperatur.

 

Litt kvasi sikkerhetsfilosofi. Hvis vi driver med noe der vi ikke har 100% kontroll, så betyr det nettopp det at vi ikke har kontroll. Og når vi ikke har kontroll kan i prinsippet alt skje. Omfanget av en uønsket hendelse har vi heller ingen kontroll over.

Om vi blir svidd i ansiktet av varme kruttgasser eller mister synet har vi ingen kontroll over nettopp fordi vi bevisst har gitt fra oss kontrollen til å la tilfeldighetene råde.

 

At folk tar sjanser med personlig sikkerhet er en individuell avgjørelse. Men når det kommer til våpen må vi ta i betraktning at våpenet kan bli solgt videre og at vi ofte skyter sammen med andre som vi også kan utsette for fare.

 

Er det verdt å ta sjansen?

Link to comment
Share on other sites

Jeg er på ingen måte uenig i tankene dine, men det er heldigvis noen formidlende omstendigheter her. Disse kassene er som sagt settherdet, og det er i praksis dette sjiktet som gir styrken. Men sveisen havner jo ikke rett på de bærende flatene, så med god kontroll burde en klare å sveise på utsiden uten at innvendig herding blir svekket. Man må jo opp i 700° for å knekke den, og selv om man ikke har absolutt kontroll på temperaturen burde det være mulig å holde seg under det.

Link to comment
Share on other sites

det er kun sveisebuen og smeltebad som er i nerheten av 3000grader.og ved korte perioder med sveising forhindrer du att godset blir gjennomvarmt. tempraturen innvendig i låskassen var ikke mere enn 260grader målt umiddelbart etter sveising.

mauser kassen har en stålkvalitet som ikke inneholder så alt for mye carbon og er derfor ikke så følsom som stål med høyt carbon innhold.

har jobbet som setifisert sveiser i 8år nå og har sveist det meste som er mulig og sveise. har gjennom årene funnet ut att ved kort pungtsveis tillføres det meget lite varme gjennom godset. herdingen i overflaten av stålet blir nokk svekket men det godset som er innvendig vil nokk være mer eller mindre upåvirket :o men jeg tvinger ikke andre til og gjøre dette . så skjønner ikke helt vitsen med og lage ett stort nr av det. ser det er ganske mange her inne som har mausere med på sveist montasje.

Link to comment
Share on other sites

det er ganske mange her inne som har mausere med på sveist montasje.

At mange gjør det betyr ikke at et er en god íde eller at du vet hvordan det bør gjøres. I tillegg til å ta herdingen rundt sveisen vil du få endret struktur som kan gi opphav til sprekkdannelser om belastningen i området er for stor, jeg tror som sagt du har gjort jobben riktig men jeg VET ikke. Og uten å gjøre tester ser jeg ikke hvordan du heller kan vite det med 100% sikkerhet. Man må i det minste understreke at dette er for de med spesiell kunnskap på feltet, å fyre opp MAG'en eller pinneaparatet uten god kunnskap er en oppskrift på en ulykke.

Link to comment
Share on other sites

Her var mange holdninger og utrolig lidt fakta :cry:

Mauserkasser er lavtlegeret kulstofstål, som i en del tilfælde er indsatshærdede. (opkulning af overfladen(øgning af kulstofindhold i overfladen til ønsket dybde), efterfulgt af termisk herdning(opvarmning til ca 800 grader efterfulgt af bratkøling) Herefter anløbes emnet med den temperatur der efterlader den ønskede endelige hårdhed(anløbningstemperatur for kulstofstål er mellem 200 og 450 grader. Over 500 grader er al hårdhed formodentlig væk)

 

Det vil være muligt at fastgøre montagen uden væsentlig tab af hårdhed på væsentlige områder, ved blød sølv/tinlodning(smeltepunkt ca 300grader)

Tigsvejsning i korte intervaller med indbygget køletid. Der vil ikke være væsentlig tendens til betydende sprekkedannelse i områder der er styrkebelastede i væsentlig grad. Ved kortvarrig og afbrudt tigsvejsning kan man undgå gennemvarming til områder som er belastede. Sprækkedannelser i den yderste hærdeoverflade vil ikke forekomme i betydende omfang, da det som primært sker er en partiel udglødning.

 

Det som de fleste forbinder med sølvlodning er det man kalder hårdtlodning med en sølv/kobber legering her vil smeltetemperaturen være mellem 600 og 750 grader, og vil derfor medføre en total udglødning af væsentlige og betydende områder af låsekassen

Tallene er frit efter min Alzheimerbelastede hukommelse, og kan godt afvige lidt, men essensen holder nok :oops:

Link to comment
Share on other sites

For å kunne herde overflaten på en mauser låskasse må karbon innholdet opp. For å få dette til uten å gjøre hele låskassa "sprø" tok man i bruk settherdingsteknikken. Man får da et tynt sjikt med karbonholdig materiale som kan herdes uten å påvirke resten av materialet. Man får da en seig kjerne med et betydelig hardere sjikt utenpå. Den seige kjernen gir en styrke og evne til en viss elastisitet(innenfor det elastiske området). Det harde sjiktet i overflaten gir låskassen en økt hardhet som er gunstig for økt slitasjemotstand og hindrer f.eks. stukning i anlegget for klakkene til bolten.

Stål med så høyt karboninnhold som den settherdede overflaten har, er normalt ikke sveisbart uten spesielle teknikker og vil alltidendre herdingen i det sveiste og omkringliggende områder. Hvor langt fra sveisen herdingen ryker finner man bare ved å teste.

Grunnen til at det er mulig å sveise M98er er at det høye karboninnholdet i overflaten "blandes" ut i et større sveisebad og det blir mindre problematisk ved størkning. Den endelige strukturen i det sveiste området kan man bare ta rede på ved å gjøre en kjemisk analyse og se på strukturen i mikroskop(lettere sagt enn gjort, de som vet hvordan man gjør slikt vet hva jeg mener). De fysiske egenskapene til det sveiste området kan også finne, slik man gjør når man kvalifiserer en sveiseprosedyre. Å ha sveist i 8 år er ikke nødvendigvis en kvalifikasjon for å vite noe om metallurgien i den utførte sveiseoperasjonen ser jeg. Det er for mange ubesvarte spørsmål rundt metoden som er brukt for å sveise fast en skinne på en M98.

Min kvalifikasjon for å mene noe her, er at jeg er ingeniør med fordypning innen materiallære og jobber for tiden som labingeniør på en materiallab. Jeg har også fagbrev som verktøymaker og lang fartstid innen industrien. Store deler av min yrkeskarriere har handlet om å jobbe med materialer som er avhengig av varmebehandlingsprossesser for få sine egenskaper og har dermed en stor respekt for å tulle med varme prossesser(sveisng m.m.) når jeg ikke vet konsekvensene.

Link to comment
Share on other sites

Det er for mange ubesvarte spørsmål rundt metoden som er brukt for å sveise fast en skinne på en M98.

Takk, du har vel bekreftet mine antagelser om dette. Men jeg avfeier likevel ikke Ignorants mening som jeg antar som vanlig er basert på god forståelse og og lang erfaring.

 

Jeg mener det er en uting å endre på kritiske deler av en låskasse, spesielt på en såpass gammel kasse som en M98. Hvis du VET hva du gjør er det greit, men det krever faktisk ganske mye kunnskap om materialegenskaper eller praktisk erfaring med styrkeprøving av ferdig resultat.

Link to comment
Share on other sites

Hvis du VET hva du gjør er det greit, men det krever faktisk ganske mye kunnskap om materialegenskaper eller praktisk erfaring med styrkeprøving av ferdig resultat.

 

+1!

 

Desverre er det altfor mange sinnsyke stunt som ikke ender med katastrofe, sannsynligvis fordi det ligger ganske høye sikkerhetsmarginer i de fleste våpenkonstruksjoner.

Dermed går ikke våpen i luften helt uten videre, på tross av at både faglærte og ufaglærte reduserer sikkerhetsfaktorer betraktelig.

Link to comment
Share on other sites

Hvis du VET hva du gjør er det greit, men det krever faktisk ganske mye kunnskap om materialegenskaper eller praktisk erfaring med styrkeprøving av ferdig resultat.

 

+1!

 

Desverre er det altfor mange sinnsyke stunt som ikke ender med katastrofe, sannsynligvis fordi det ligger ganske høye sikkerhetsmarginer i de fleste våpenkonstruksjoner.

Dermed går ikke våpen i luften helt uten videre, på tross av at både faglærte og ufaglærte reduserer sikkerhetsfaktorer betraktelig.

 

Jeg synes ATK forklarer dette ganske greit. Poenget er at du VET ikke hva du har gjort før etter en eventuell NDT undersøkelse, og selv det gir ikke et fullgodt svar på eventuellt strukurelle forandringer.

Selv har jeg vært sertifisert innen NDT og funnet sprekker i sveiser sveist av sertifiserte folk.

Jeg kjenner også folk innen industrien som forteller om sprekkdannelser etter varmebehandling der behandlingen er foretatt under kontrollerte former og med ingeniører og metallurger involvert i planlegging og prosedyrer.

Så når selv ikke de ypperste av fagfolk kan forutsi resultatet 100%, er det kanskje lurest å ikke involvere seg i slike øvelser.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kjenner også folk innen industrien som forteller om sprekkdannelser etter varmebehandling der behandlingen er foretatt under kontrollerte former og med ingeniører og metallurger involvert i planlegging og prosedyrer.

Som feks med Super Puma: http://www.tu.no/industri/2013/01/04/sl ... eakslingen

 

Men jeg hører som sagt mer enn gjerne på ignorants meninger om temaet.

Link to comment
Share on other sites

Tigsvejsning i korte intervaller med indbygget køletid. Der vil ikke være væsentlig tendens til betydende sprekkedannelse i områder der er styrkebelastede i væsentlig grad. Ved kortvarrig og afbrudt tigsvejsning kan man undgå gennemvarming til områder som er belastede. Sprækkedannelser i den yderste hærdeoverflade vil ikke forekomme i betydende omfang, da det som primært sker er en partiel udglødning.

 

Dette virker logisk for meg. Låskassen og skinna har kanskje en mulighet for å holde på original form, på denne måten. Skal en bruke dette i et våpen etter sveisinga, er jo det en forutsetning.

Hadde resultatet sett bra ut, hadde jeg levert det inn for ny herding, etter sveising og pussing

Link to comment
Share on other sites

Snakkes det her om sprekkdannelser i sveisen eller i låskasse?

 

Jeg tenker mer på at spenningene i stålet pga sveis, vil dra ting skeivt, og dermed gjøre det hele ubrukbart. Det kan og føre til sprekkdannelser pga herdingen (mellom sveis og stål som fortsatt har herding).

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...