Jump to content

Rustblånering hjemme! (eller rust blueing, brunering )


Rogre

Recommended Posts

Etter mange henvendelser og oppfordringer i en annen tråd, legger jeg ut den opprinnelige artikkelen som ble skrevet for noen år siden her.

 

Lenge har jeg tenkt og lage en v2 med litt utdypning av enkelte områder og konkrete begrunnelser for noen av påstandene.

Men Finger'n kan avogtil sitte litt godt fast så her er den opprinnelige grunnleggende innføringen i hvordan du selv kan gjøre stål svart.

 

 

forside.JPG

Dette er vel kjent for de aller fleste?

 

Rustblånering hjemme!:

 

Rustblånering er en av flere forskjellige metoder for å gjøre stål mer motstansdyktig mot rust. Til forskjell ifra varmblånering som kan være litt tøff mot f.eks tinn/myk loddede haglepiper, kan rustblånering utføres på alle våpendeler som kan ruste. Det meste av litteraturen jeg har lest tilsier at dette er den mest slitesterke og rustbeskyttende blåneringsmetoden som finnes. Om det stemmer kan jeg ikke dokumentere, men av erfaring vet jeg at det er mye mer jobb å pusse ned ett løp på nytt som har fått en mislykket rustblånering enn ett som er kokblånert. Imotsetning til kokblånering som krever en del lut og nitratsalter som ikke enkelt kan skaffes over disk, er det meste av utstyret som trenges til rustblånering allerede under kjøkkenbenken eller enkelt kan skaffes i nærområdet.

 

En liten annen fordel oss uproffe er at de løsningene som benyttes er vesentlig svakere enn det som benyttes til kokblånering, i tilegg til lavere temperatur. Men det betyr ikke at briller, gummi/vinyl hansker og sunt vett kan legges bort!

 

Andre metoder som jeg har sammenlignet rustblånering med er div kald blånering, «Nitre blueing» og Cabonia Blueing (Har ikke sett noen norske ord.).

 

Kaldblånering er uduglig. Den er vanskelig å få jevn og pussefillen blir svart så holdbarheten er ikke bra.

 

«Nitre Blueing» er en helt annen prosses som ikke egner seg for de fleste hobbyister da en trenger litt mere spesialisert utstyr. Denne metoden består av nitratsalter som varmes opp til ca 300-350 grader. Saltene er da flytende og delene legges oppi i 5-10 min avhengig av størrelse.

 

«Carbonia blueing» er den som gir det desidert lekreste resultatet når det er vellykket. Den finishen som er på eldre Colter og S&W, er uten sidestykke! «Carbonia Blueing» metoden er å varme delene en oksygenfattig atmosfære. Litt forenklet så blandes benmel og vaselin/parafinolje som forvarmes for å få bort evt fuktighet. Denne blandingen legges i ett relativt tett kammer som varmes til 300-350 grader i en 4-5 timer. Delene her må ha en perfekt polering for at resultatet skal bli bra, og det er veldig tidkrevende.

 

 

Her kommer en liten beskrivelse av hvordan Rustbrunering kan gjøres:

 

 

Ettersom rustblånering ikke skjuler dårlig forjobb av delene, likt kokblånering, kreves det at alle pussemerker er 100% borte. Beste måte for å se om stripene er borte ifra forrige korning er å pusse i en annen retning. Jeg pleier å avslutte med 600 for få en slikeblank finish. Avsluttes det med f.eks 2000 korning, kan resultatet bli veldig blankt, likt Weatherby rifler fra 80 og 90 tallet. Legg merke til kan, for desto finere korning, desto vanskeligere er det å få til ett bra resultat. Et lite tips for å få et bedre resultat er å pusse siste runde 90grader i den vanskeligste retningen. Dette fordi når rusten skal pusses bort med stålull, blir resultat best når den foregår på tvers av forrige pussing. For et løp blir dette sliping med sandpapir rundt løpet, og stålullen langs løpet. For smådeler har det liten betydning.

 

Når delen er ferdig pusset, må absolutt alt fett og olje fjernes. Til det finnes det mange forskjellige metoder. Jeg har prøvd flere, men den som jeg får det beste resultatet med er å koke delene i Kaustisk Soda eller Plumbo. En teskje pr liter er vel sånn ca det jeg bruker. Alle delene puttes i vannet med Plumbo, og små kokes 10-15 min. Før delene tas opp må evt fett som ligger og flyter tas bort slik at den ikke kommer borti delene igjen.

Andre avfettingsmidler som f.eks aceton og div breakcleaner fungerer tilfredsstillende på deler som ikke inneholder krinker og kroker. Dersom det blir liggende igjen fett der, vil dette trekke ut på det avfettete området når delene varmes.

 

Nå er det påtide å ta på hansker, f.eks engangs vinylhansker (apoteket/Byggmakker). Delene må ikke komme i kontakt med noe som kan legge igjen fett rester, f.eks hender, for da kan resultatet bli dårlig.

 

Etter avfettingen ser delene i denne omgangen slik ut:

 

etter_kaustisksoda_koking.JPG

 

 

Nå skal disse påføres noe for å få de til å ruste hurtigere. Her finnes det mange forskjellige oppskrifter, men prinsippet bak de er like; få delen til å ruste. Jeg har testet mye, fra sjøvann, nitroglyserin (eg. liten tabbe.), til løsninger med tvilsomme kvikksølv salter. Og alle har fungert med litt varierende resultat. Sjøvann ble ok etter ca 30 dager, noen av kvikksølv løsningene på 5-6 timer. Til småprosjekter, eller bare for å prøve, kan Salmiakk med koksalt, eller enda bedre, Salmiakk med Mosefjerner (Jernsulfat, skaffes på Plantasjen/Felleskjøpet), benyttes. For de litt mer interesserte (Og med kunnskap om hvordan konsentrerte syrer skal behandles) er en blanding av salpetersyre, saltsyre og noe jern en sikker oppskrift (ca 10 ml Saltsyre og ca10 ml salpetersyre blandes, Avfettet (med Zalo/Salmiakk) Stålull tilsettes helt til den ikke blir løst opp. Tilslutt tilsettes ca100 ml vann.). Andre oppskrifter kan inneholde andre forskjellige metall salter, men disse blir mere for de spesielt interesserte da ikke alle saltene er enkelt mulig å skaffe i små kvanta. Dersom en har tilgang på konsentrert salpetersyre og saltsyre, er en alternativ metode å legge delene i en relativt tett boks, sammen med 4-5 dråper syre i hver sin skål. . Dampen fra syrene vil da få delene til å ruste og må kokes etter 3-4 timer. Denne metoden krever litt mere oppmerksomhet, men er til gjengjeld ikke like følsom for luftfuktighet.

 

For delene i denne runden er det benyttet ca 0,5dl 30% salpetersyre (kan erstattes med 30% Saltsyre) kjøpt hos Byggmakker. Denne ble tilsatt så mye stålull den klarte å løse (Dyttet en stor dott sammen med syren og ristet lett på den avogtil i 3 dager.) og tilslutt tilsatt ca 0,5dl vann. Blandingsforholdene har jeg funnet ut at ikke er veldig kritiske. Det eneste som er viktig er at løsningen ikke etser på stålet.

 

Dersom syrer blir litt for skummelt, kan f.eks ca 5gr jernsulfat (Mosefjerner, f.eks Plantasjen) løses i ca 0,5dl Salmiakk. Blir ev svartgrønn guffe som ristes opp før bruk. Litt tregere, men kan gi bra resultat.

 

Når vesken påføres er det veldig viktig å presisere at delene kun skal fuktes med rustløsningen. Jeg benytter en pusselapp som fuktes, og deretter klemmer jeg ut så mye jeg klarer. For mye kan gi flekker. Lappen bør være av en type som ikke loer for mye. Beste resultat har jeg fått når hele delen blir dekket av en påstrykning. Pussing/gnikking er ikke noe lurt

 

Rust_blrt.JPG

 

 

Første strøket bør kokes etter noen få timer. Dersom det er områder som ikke blir farget, vil denne feilen egentlig aldri komme helt bort, og det beste er å starte på nytt med å pusse delen med 600 papir, avfette og påføre på nytt. At et område ikke tar farge skyldes som regel en for dårlig avfetting, evt forurensing etter avfetting. På enkelte deler kan det være urenheter i stålet som gjør at den ikke ruster slik den skal. Dersom noen opplever det, er ett lite tips å stryke litt 10% salpetersyre på delene og la den virke i ca noen sekunder før den skylles, tørkes og blåneringsvesken påføres..

 

Til kokingen av disse delene benytter jeg en brødform fra ClasOlsson. Delene kokes i vanlig springvann. Springvannet må ikke inneholde mye kalk, da dette kan gi en brunaktig farge på delene, så hvis vannkoker'n er brun på innsiden, bør batteri vann kjøpes på bensinstasjonen.

 

Smådeler kokes i ca 5-10 min, større deler, f.eks løp trenger 10-15 min.

 

Foerste_koking.JPG

 

Nå er delene klar for første puss med avfettet stålull. Salmiakk og Zalo fungerer bra til denne avfettingen. Stålullen må avfettes rett før bruk, da den ruster i stykker iløpet av noen timer. Delene pusses lett til den løse, svarte rusten er borte. Jeg foretrekker å pusse under rennende vann, eller med å skylle stålullen ofte. En kjenner at den rue rusten er borte når stålullen glir lett over delene. Pusses det for mye, forsvinner noe av blåneringen, for lite kan det danne seg små rustgroper. Siste er egentlig kun et problem på litt «vanskelig» stål som trenger veldig mange runder før tilfredsstillende resultat er oppnådd. Det som pusses av bør tørkes opp fra kjøkkenbenken rimelig raskt, da de svarte flekkene som en søler litt rundtomkring er litt vanskelige å få fjernet etter de har tørket inn..

 

 

Etter første kok og puss ser delene slik ut:

 

Etter_foerste_kok.JPG

 

 

Nå er det bare å påføre blåneringsvesken på nytt, og la delene ruste ca 12 timer før de kokes på nytt og pusses.

 

Etter tredje kok ser delene slik ut:

 

Tredke_kok.JPG

 

 

Et nærbilde av en av delene, de fargeskjoldene skylles dårlig tørk.:

 

tdje_kok_detail.JPG

 

 

Etter fjerde kok og puss hadde alle delene fått en lekker jevn blåsvart farge, og de er klare for siste behandling. .

Eventuelle syrerester må nøytraliseres og det gjøres enklest med en ny koking, tilsatt litt kaustisk soda, ca 1 teskje pr 2 liter vann. Etter å ha småputtret ca 10 min, skylles delene grundig i varmt vann fra springen.

På deler som har mange hjørner, f.eks 8-kantete løp, kan stålullen med fordel byttes ut med en pussefille etter siste kok, men i de fleste tilfeller er stålull grei. Nå må delene tørkes meget grundig med tørkepapir, pga evt vannrester kan føre til vannskjolder.

 

Det siste som gjøres er enten å sette inn delene med olje, eller poleres med bivoks løst i terpentin.. En vanlig tyntflytende olje, f.eks til symaskiner er greit. Våpenolje med fantastiske rustløsende evner bør unngås de første dagene.

Med bivoks-poleringen innbiller jeg meg at porene i blåneringen tettes bedre enn med bare olje, men har ikke noen god begrunnelse for dette. Kanskje det bare gir en godfølelse å se hva jeg har fått til...

 

 

 

Til slutt noen bilder av det ferdige resultatet:

 

Ferdig.JPG

 

 

Ferdig_detail.JPG

 

 

 

Noen tips / erfaringer i ustrukturert rekkefølge:

• LotharWalter løp krever flere kokinger før de er ferdige

• Recnagel deler er lagd av en stållegering som jeg ikke har klart å få til, enda. Mistenker det dreier seg om noe støpt, blyholdig automatstål.

• Løp trenger ikke å tettes. Det enkleste er å tørke det innvendig med et par pussefiller etter koking, uten olje!

• Kjøp ny brødform, ikke ta den som står i skapet.

• Folk som jobber i en Lab og lærere som underviser i kjemi/biologi er kunnskapsrike og har tilgang på mye moro.

• Småskader kan fikses med ca samme teknikk, bortsett ifra kokingen. Området som skal fikses avfettes først med aceton/breakcleaner. Deretter gnikkes med finkornet kalk.(Kan tigges hos de som prepper en fotballbane før kamp) Rustblåneringsvesken påføres som «vanlig», men istedenfor å koke delen kan den dampes. En kaffekjele er rette verktøyet til denne jobben. 5-10 min over tuten, og delen er klar til pussing.

• Dersom verden ikke passer slik at en ikke kan koke hver 12 time, er det ikke noe problem og vente med påføringen av blåneringsløsningen. Som oftest koker jeg på kvelden og venter til neste morgen før blåneringsløsningen påføres før jeg drar på jobb.

• Om vinteren er det surt og kaldt og da trives ikke rusten spesielt godt. Badet kan fungere dersom temperaturen økes noen grader til rundt 25. Er det kaldere blir ikke finishen like bra. Om sommeren med høy temperatur og luftfuktighet gir de beste resultatene.

• «Rustfrie» løp ruster dårlig, men en litt gråfarge er mulig å få til med løp fra litt forskjellige leverandører

 

 

 

 

 

 

Lykke til!

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Ang rustfritt og rusting.

Har ingen mulighet til å teste dette. Men, med bakgrunn som sveiser mener jeg å huske at svart stål, er noe som får rustfritt til å ruste.

Som smågutt drev jeg med kjemisett, og hadde fint jernpulver. Kunne det ha fungert med å blande slik inn i vesken for å få frem rusten ?

Bare en tanke

;)

 

edit. Evt drysse det oppå, etter at "rustvesken" er påført- Mulig at oppløst jern (stålullen) blir for fin

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Ang rustfritt og rusting.

Har ingen mulighet til å teste dette. Men, med bakgrunn som sveiser mener jeg å huske at svart stål, er noe som får rustfritt til å ruste.

Som smågutt drev jeg med kjemisett, og hadde fint jernpulver. Kunne det ha fungert med å blande slik inn i vesken for å få frem rusten ?

Bare en tanke

;)

 

edit. Evt drysse det oppå, etter at "rustvesken" er påført- Mulig at oppløst jern (stålullen) blir for fin

 

Er litt usikker på hva dette kan løse for noen utfordringer. Å få jern til å ruste er ingen heksekunst.

Utfordringen er å få det til å ruste akkurat passe fort og likt fra prosjekt til prosjekt slik at stabilt gode resultater oppnås hver gang.

Ruster det for fort, dvs <4 timer på andre runde er risikoen stor for ujevnt resultat og små, gravrust aktige groper oppstår.

Imotsetning til kald"blånering" (og forsåvidt kokblånering) er rustblånering en prosess som bare tar litt tid og ikke kan jukses med.

Metoden min med å påføre rustløsning på morgenen før jobb og koke på kveldstid gjør at ca hele prosessen tar ett par timers jobbing tilsammen.

 

Kjempeflott!

En tanke som slo meg; kan Elektrolyse brukes for å få delene til å ruste fortere?

 

Litt kjemi for intereserte så er det en grei forklaring på hva som skjer på Wiki: http://en.wikipedia.org/wiki/Rust" target="_blank" target="_blank

 

Hvordan en elektrolyse kan få delene til å ruste raskere klarer jeg ikke helt å se for meg.

Motsatt prosess har jeg gjort mange ganger, elektrolyse er en lettvint måte å fjerne rust på. Sjekket anoden i tanken min nå og den er ikke rustet, heller tæret.

 

Kanskje du kan forklare nærmere hvorfor du tror det er en god ide?

 

 

 

 

Har 2 alternative måter å Dye mårfeller på. En er speed dye som blandes ut i bensin og en type som fellene kokes i. Er det noen rød tråd til rustblåneringen som omtales her ?.

 

 

Dette har neppe noe å gjøre med rustblånering, høres mere ut som om en eller annen form for maling, løst i bensin.

Fellene jeg har sett har vært galvaniserte så de kan ikke rustblåneres. Og kokblånering krever ca 140 graders varm lut og det er ikke noe for alle og enhver...

 

 

 

 

R

Link to comment
Share on other sites

Har selv gjort det andre veien noen ganger, men kan vel ikke nok teori!

Lett å lage rust og lett å fjerne rust, men verre er det kanskje å få noe til å ruste (fort).

 

 

Dette må jeg prøve selv :)

 

Kan du beskrive hvordan du satte det opp?

Hvilken elektrolytt(vann med bord salt?), koblet du delen som skal rustes til + eller minus og hvilken strøm og spenning benyttet du?

 

Funker det så spiller teorien liten rolle :)

 

 

 

 

R

Link to comment
Share on other sites

Beklager klossete formulering!

Har kun gjort det den vanlige veien, ved å fjerne rust fra katoden vha. offeranode i jern med krystallsoda som elektrolytt og en gammel 6A batterilader. :(

Tenkte om det kunne finnes en metode, kanskje med andre elektrolytter og/eller annen katode, som fikk det til å ruste ved anoden?

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
  • 2 years later...

Tar opp denne igjen da jeg sitter med et prosjekt jeg skal prøve på. Trenger tips om form eller kjele som er stor nok til å koke løp og låsekasse, har søkt litt rundt men finner ikke noe som egner seg. Får stikke innom blikkenslager å høre om han kan lage noe.

 

Tips mottas med stor glede :wink:

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Ser godt ut Rogre

Litt morrsomt var det når jeg i romjula var på felleskjøpet for å kjøpe salpeter, Ekspeditøren spurte , du skal vel ikke lage sprengstoff ?? Å nei... jeg skal gjødsle hagen. :D Så fikk jeg kjøpt meg en 20kg sekk salpeter sammen med en kanne eddiksyre.

 

Jeg skal nå prøve meg på varmblånering, Slik jeg forstår det er jeg nødt å "sandblåse" med eksmpel glass eller lignende (ikke sand) for å kunne få sort matt blånering? finnes det andre måter å få fargen sort matt?

 

Vil også prøve blånering med red fuming nitric acid, og ønsker gjerne tips til dette.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
  • 9 months later...
Kjempeflott!

En tanke som slo meg; kan Elektrolyse brukes for å få delene til å ruste fortere?

Dersom du snur elektrodene, d.v.s. jeg benytter elektrolyse for å avruste stål. Mener å ha erfart at dersom du snur elektrodene så legger det på seg rust, men dette er en temmlig uberegnelig metode, som like godt kan ødelegge stålet med dype gravrustporer. Så jeg tror ikke denne metoden er anbefale.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Hei Godtfolk.

Har diversse eldre våpen som trenger ei ny runde i blånering/brunnerig då tidens tann har virka på dei.
Har ikkje tilgang på sveiseapperat, så vurderer å bruke takrenne frå biltema til å koke i. Kan og være at eg frår ein blikinslagar til å laga eit kar til meg. Eller bør eg gå for karet til borwnells. (er stort å plass er mangelvare)

Så var det korleis får ein varma opp ait kar på ca ein meter? Løysinga er vist ein slik pipe burner, då eg bur i leilighet utan hage så er bål ikkje eit alternativ.

https://www.brownells.no/epages/Norge.sf/no_NO/?ObjectPath=/Shops/Norge/Products/01075082031032/SubProducts/082031032

Er ikkje så dreven med tanke på gass og liknades. Har ein gasgrill med tilhøyrandes 12kg flaker, hadde jo våre heilt storarta om nokon av brennarane til Brownells/ande stader hadd fungert på dette. Har sent mail og dei viste ikkje om det lot seg gjere/korleis.

Planen er kokblånering med vattn etter at stålet har rusta slik du beskriv. Ikkje koking i salt.

Korleis løser folket dette problemet med varme over lengre strekk/kar?

- Lilaen

Edited by lilaen
Link to comment
Share on other sites

  • 1 year later...
  • 4 months later...

Er det noen her som har erfaring med bruk av dette luriumet her https://www.brownells.no/4-oz-EXPRESS-BLUE-1-MARK-LEE-575200004

Jeg kunne tenke meg å fjerne de få restene av fornikling på en gammel revolver og heller få den blånert (har ennå ikke kjøpt den, men det er like før B| ) Personlig synes jeg blånering er mye finere enn fornikling, men er usikker på hvor slitesterkt dette stoffet er.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...