Hvordan får man en støver kløvren?

Er det noen som har et "fasit svar" på hvordan man får en støver kløvren? På frisøk blir det elglos så det holder hvis han ikke finner rev/hare først, har aldri opplevd at han bytter losdyr fra hare/rev til elg. Men hunden har et bra søk og dilter borti elg før eller siden da elgstammen er stor i distriktet, da er helvete løs. Det bærer da gjerne kilometervis....

Strømhalsbånd har vært prøvd, da gjerne etter at losen har gått en stund siden jeg må være sikker på at det er elg han jager og ikke rev/hare/gaupe/bjønn.. Har dere noe ideer eller metoder på hvordan man får vekk denne elgjagingen? Slik det er nå må jeg jage hare i "elgfrie" områder.

Det som kan nevnes om hunden er at den har en enorm jaktlyst, helt borti hampen egenlig, det syns jeg er bra. Er derfor "redd" for å drepe denne jaktlysten ved bruk av for mye strøming osv.. Represalier av annen karakter, kjefting og lett risting av hunden har vært prøvd men til ingen nytte...

Help!!

Hvilken støver snakker vi om , er det russeren din ?

jepp... det stemmer...

Man må kanskje tenke litt på tvers av det fornuften tilsier? Med andre ord: Slipp bikkja der det er mye elg og mange elgloser, og arrester hundefanten gang på gang til han skjønner at dette ikke er akseptabelt. En kjenning har klart å få en kortbeint hund til harejakt rådyrrein, nettopp fordi det er mye rådyr der.

Bare en tanke...

Ser den ranger.. men når du har en hund som er ca 65-70 cm i skulderhøyde er det ikke så lett å arrestere den. Før du får opp peilen er hunden ute av synet/hørehold.. Videre går bikkja vidt, dvs at uttaket kan gjærne være 3-700 meter unna der du slapp den, med berg, daler og elver rundt om kring er det ikke lett å få fatt i bikkja, så gar finne ut hva er det den jager? Er egentlig umulig aleine det..

Vi har jo diskutert dette med klovvilt og russere før du og jeg Bobcat , og desverre er dette en rase som veldig mange sliter med nettopp dette med klovvilt.

Støvere med " rovviltlinjer " har veldig ofte stort søk , stor selvtilit/selvstendighet , og svært stor jaktlyst. Dette gjør at de bla ikke er redde for store dyr som feks elg , rein , storfe , bjørn osv. Dette i motsetning til støvere med mer harelinjer bak.

Noen " fasit " er veldig vanskelig å komme med , men har fulgt mer eller mindre samme oppskrift med alle mine støvere. Jeg starter mens valpene er små , oppsøker med jevne mellomrom alt som er / blir forbudt i voksen alder....ikke av og til men JEVNLIG. Mitt mål er at hundene skal akseptere at dyrene er der men ikke bry seg i det hele tatt med deres tilstedeværelse. Jeg har vel lykkes med alle utenom en men da var det ikke klovvilt som var problemet men hare.

Desverre synker oddsen betraktelig når vi snakker om hunder som er passert ungdommen og fått jaget feil viltslag gang på gang. Sannsynligvis ikke umulig men veldig vanskelig. Alt dette er sansynligvis ikke noe du ikke visste fra før regner jeg med. Strømming mot feil viltslag er også vanskelig , sånn som i ditt tilfelle hund som søker stort ut så vet man jo ikke med engang hva de driver.

Stemmer det foxhound, vi har diskutert dette før;-) Kan ikke annet si en at problemet har blitt større det siste året, og det er ikke større en at det irriterer egentlig meg mest. Når vi jakter gaupe/bjønn og rev som et jaktlag så sporer vi nøye og slipper ikke så ofte på frisøk og da går det egentlig greit.

Har han tatt ut riktig dyr har det pt. aldri blitt byttet losdyr under losen, elg har blitt gjort løs flere ganger under gaupelos uten at han har blitt byttet losdyr, litt "rart" egenlig siden han forguder den jævla elgen for tiden... Ved tap og tilbakevandring langs baksporet har det skjedd at harelos blir til når man minst ønsker det, dyvåt og kald etter en dags mars etter gaupa er det ikke veldig spennende å "jobbe" seg inn på harelosen i bekmørke....

Dette var avsporing, når det gjelder elg og ung alder føler jeg at jeg har hatt kontroll egentlig, (men man vet aldri, når hunden er alene i timesvis i skogen kan det skje mye) . Men frem til 3-3 1/2 års alderen var elg egentlig ikke interessant i motsetning til nå! Det begynte med boffing og ikke mer enn det, ga seg umiddelbart da elgen stakk. Så bygde dette på seg, fra noen minutters los, til flere minutter, 10 tals minutter og nå tror jeg han kan holde på til han sulter i hjel... hmm...what to do.....

Har en ide som jeg gjerne vil ha meninger om:

Samle inn jaktkompiser til dugnad (postere/observanter), slippe hunden på frisøk og så strømme straks vi vet at det er elg. Gjenta dette til det kjedsommelige...

Andre versjon av dette er å leite opp elg, gjerne at man har synsop. av elgen og slippe 20 m unna sporet og strømme straks han loser. Hva vil være ups and downs her? Kan dette være en måte å få bukt med elgjaging?

Jeg er generelt VELDIG skeptisk til strømming. Både fordi strømming i marka aldri kan bli så kontrollert som i en innehegning med sau feks. Det er fort gjort å strømme feil , feks når man tror hunden jager feil viltslag mens han egentlig jager rev ...som går i elgsporet.

En annen ting er at noen hunder reagerer så sterkt på strøm at de skyr hele områder hvor de lukter viltet de er strømmet på. Feks en hund som er strømmet på sau , hunden slippes på frisøk på en revejakt. Vi går inn i et terreng hvor det enten er sau eller det har beitet sau der tidligere , men risikerer at hunden nekter å søke ut eller at den avbryter jobben på et reveslag idet revesporet eller reven krysser et sauespor. I drevet feks så springer ofte revene i saustiene , gjerne tett opptil sauene. Jeg ønsker da at hunden skal fortsette å drive som om ikke sauene var der , det er vanskelig med hunder som er strømmet.

Og jeg liker å slippe hundene mine på frisøk , sporsnø eller ikke...det er endel av et komplett hundearbeid mener jeg. Jeg slipper selvfølgelig også på spor men foretrekker frisøk

Høres ut som at det ideelle for deg hadde vært å ha en egen hund til harejakt - en mer "normal" støver om man vil, og ha russern til rovviltjakta på sporsnø? Med den jaktlysta som du beskriver, så er jeg redd strømming bare vil påføre bikkja smerte og ikke lærdom?

Noen ganger kan jo naturen ordne opp i dette sjøl. Bikkjefanten min var også glad i elg, og har også hatt los på bjørn, men i fjor høst tror jeg en elg snudde og gjorde seg skikkelig morsk til bikkja, og etter det ble elglosene kortere og sjeldnere. Muligens et tilbakefall for et par uker siden, men da lot han seg lett kalle av losen på 650 meter avstand. Men; dette er jo en rase som er langtfra så "hard" som russerstøver.

Sliter med at støvertispa mi slår over på elg. Så bær det iveg 3 til 5 kilometer avgårde.

Den hopper også over fra hare til overvær på elg. Har krysset utallige elgspor og fysjet den for hver eneste gang.Da kryper hun sammen og ser så ulykkelig ut som bare en finskstøver kan. Men så, på frislipp selv om det er på direkte harespor, går vettet ut når elgdufta går inn.

Og jeg liker å slippe hundene mine på frisøk , sporsnø eller ikke...det er endel av et komplett hundearbeid mener jeg. Jeg slipper selvfølgelig også på spor men foretrekker frisøk

Jeg er rimelig dårlig på å lære hundene noe mye annet enn bare å jage, men har stort sett brukt å ha ok til bra hunder. De to langbeinte jeg har hatt (jepp, det er hele erfaringsgrunnlaget) har vært rimelig enkle å ta av klauvvilt (en plott og en russer). Jeg er også enig i at frisøk er "creme de la creme" (hvorfor gjøre seg avhengig av ny sporsnø...?) men jeg tror kanskje det er viktig å prøve å prege inn hunden på rett først, før den eventuelt slippes på frisøk. I tillegg er det åpenbart slik at en hund må vite hva en elg og et rådyr er, før den kan vite at dette er ikke lov. Dette helt fra den enkle "fyyyy" når hunden setter nesa i et rådyrspor når den er i bånd, til kjeft når den "tas på fersken". Og tilsvarende ros når den er "på rett". Russern jeg har nå er 100% rein, har sett hunden og rådyr samtidig - hun både så dyret og passerte i sporet, uten å reagere overhode. Hun jager 50/50 rev og hare. Haren klarte jeg IKKE å ta henne av - men hun begynte å jage bedre på rev etter jeg begynte å skyte hare. Og hun er selvsagt også enklere å få tak i når sporet slutter....

Jeg var heldig for de to jeg har jagd inn krevde bare litt tid for å forstå hva som var rett, flere jeg kjenner har måttet til med sterkere lut, og da er det snakk om strøm. Dette er da hunder som har gått fra å være totalt ubrukelige som de var, til å bli veldig stødige. Den ene hadde sannsynligvis klart å finne det siste rådyret i Norge, om det var bare ett igjen. Veldig heit. Nå jager den kun rev, også fra frisøk. Ser du skriver du er skeptisk - og det er fornuftig. Brukes KUN når en er 110% sikker på feiljag. Og vær forsiktig med hvem du stoler på i forhold til å verifisere feiljag.

Et alternativ jeg har litt tro på, er nevnt tidligere i tråden. Slippe på en elg/rådyr som en ser. Men da tror jeg at jeg ville brukt litt tid før jeg slapp med å krysse sporet et par ganger og kjefte på hunden når den reagerte på sporet, og så slippe et lite stykke unna. Da tror jeg kanskje hunden har lettere å koble at "far" ikke vil jeg skal jage elg, mens før har det gått bra når "far" ikke er i enden av båndet... men så plutselig har "far" litt lengre rekkevidde...

Edit: Jeg tror for øvrig ikke det finnes noen fasit, men en som er litt erfaren med hunder må nesten selv vurdere hva som er rett "lut" for akkurat den hunden. Den russeren jeg har, har mye jaktlyst men er veldig "veik" i forhold til en del andre russere jeg har sett. Er f.eks veldig lite byttesbevisst. Men markerte hi greit i helga da... (var bare en halvmeter inn til reven, så en bør nesten kreve såpass...)

Hei .

Jeg har selv for øyeblikket 1 russisk støver tispe som var meget lei med å jage elg . Jeg strømmet henne noe forferdelig for 4 år siden . Og med det var det slutt med kløvjag uansett art.

Ikke riktigt etter boka ,men det er den raskeste måten !

Det gamle harejeger trikset er å koble bikkja så raskt det lar seg gjøre og reise rett hjem, hver gang bikkja jager elg eller rådyr.

Ellers er det nok lurt å vite hva en driver med og også følge gjeldende regelverk mtp bruk av strømhålsbånd.

Elgjag igjen på tispevalpen. Blir så sint atte.

I dag skjønte jeg hvorfor det er bestemt at rasen finskstøver skal ha et fjes som ser ut som om den har vært utsatt for ei fryktelig ulykke, og er den mest ulykkelige skapning på jord. Det er for at eierne ikke skal gå til håndgripeligheter over de stadig nye elgjag.

Etter å ha stått to timer og "kokt" på skogsvegen over støveren min (10 måneder) som for n'te gang forsvant med elg over alle blåner og ut av alle gps-ers rekkevidde, begynner jeg omsider å se at tallene igjen å endres på GPS-displayet. Dama er på veg tilbake.

840 m, 822 m, 790 m og helt ned til 98 m og så 47, 45, 40, 28 og jeg begynner å vente å se den. ....Jeg venter.... Ingen hund en god stund...... Men så. Et brunt fjes lurkikker forsiktig over brinken oppafor meg, øynene oooooser av dårlig samvittighet, ser ut som om tusen ulykker, og all urett har rammet den der den kryper lav i kroppen og funderer på om det fins tilgivelse å få i denne verden.

Og det samme skjer igjen: Matfar smelter som smør i en varm ovn, gir seg ende over og må bare flire over det fjeset. Og hun oppfatter straks at det fins nåde for en forbryter også. Kommer logrende og med lav rygglinje og med øyne som sju års restskatt.

Kobling uten mer dikkedarer, og rett i bilen og heim.

I det bilen starter, ble det bestemt at det skal være slutt på frislipp før hareduften er rett foran snuten på henne.

Og tålmodigheten må så ha nytt påfyll. Stadig nytt. For tenk! Tenk om DEN jaktlysta på noen måte kan rettes mot harepus....DET ville bli harelos det. Bare vent. Men først må første pusen i bakken.

Og frøkena må skjønne at pus i bakken er mye artigere enn å henge i pisslukta etter klovdyr.

Det ligger svært mye i genene som styrer hva hunden jager, elg- og reinjaging er som et eksempel på det i all hovedsak et fraværende problem i rasene beagle og dunker. Visst kan de jage litt elg eller rein i ungdommen, men slutter etterhvert med det av seg selv. Rådyr kan derimot være av større interesse, men der er helt klart svært mange dunkere og beagler som er født rådyrreine.

Etter noen år med russerstøver i norske skoger ser vi at de gjerne har en ukuelig elginteresse - noe som ikke er så rart da jegerne i Russland også jakter elg med sin støver. Det er ikke bare irritabelt og ødeleggende for jakten, det er også ulovlig å slippe løs en notorisk elgjagende støver her i landet.

Etter noen år med russerstøver i norske skoger ser vi at de gjerne har en ukuelig elginteresse

Da burde jeg kanskje sette valper på bittja mi, for hun var lætt å få klauvrein....

Ja, det er jo slik avl fungerer. Man avler på det som er slik man ønsker, og tar bort det man ikke ønsker.

Men i stedet for å "finne opp kruttet på nytt" kan man jo velge en rase hvor dette allerede er gjort.

Man skal også huske på at de norske harehundrasene er utviklet i en tid da ingen slapp forbi rev, gaupe, jerv, ulv, og bjørn. Det har gjort at de er like så mye fra rovdyrlinjer som noe annen rase. Kanskje mer: I forhold til areal, antall rovvilt og antall hunder vil jeg tro at det i Norge ble skutt forholdsvis mer rovvilt enn i Russland.

Den finskstøvertispa mi er altså full av Sisu fra landet på hi sida Østersjøen. Oppdretteren sier det med elgjag går over etter som en får skutt harer for den, og at det ordner seg med alderen, og at en ikke skal fye for hardt når den loser elg.

Problemet er bare at for å få den første haren i bakken, må man etter hva jeg opplever gjennom mange elgloser, og jeg spør meg om ikke denne elglukta og lettspora klov "fester" seg som indrefileeten i hjernen på henne slik at haren ikke blir interessant i det hele tatt??

Ja for de fleste skandinaviske støvere går dette med elgjaging mer eller mindre over av seg selv, men det finnes nok unntak i alle raser. Og da er det vanskelig.

Elgjaginga har ikke med stor jaktlyst å gjøre, men med genetiske anlegg for hva som er interessant og uinteressant. Det største problemet er i denne sammenhengen at det er mangel fra hundens side på egenskapene rundt det å samarbeide med fører. De har rett og slett for dårlig kognitiv evne til å ta til seg eierens signaler og lære av dem.

Elgen er det dyret som er lettest å jakte, og med vår tette elgbestand vil en støver så og si hver dag komme borti en eller flere elger. Da blir det fort umulig med slike notoriske elgjagere. Siden man hverken har lov til å banke- eller strømme bikkja, noe som også er uforenelig med etisk hundehold, er ei kule i skallen det eneste lovlige middelet for å få slutt på elgjaginga. Det siste er også viktig med tanke på å ikke føre slik dumskap videre.

Kule i skallen lovlig?

Jeg tror nok du mente "en kule i skallen" = avliving hos veterinær men forøvrig ser jeg poenget ditt, med det å samarbeide med jegeren i å ta til seg de signaler en gir.

Er bare så rart at hun så tydelig "skjønner" at det var galt å jage elgen, iallfall kan det se slik at når hun kommer tilbake og ser ut som om hun er rammet av en stor ulykke, luringen. Er det påtatt, bare for å narre matfar, da er det iallfall ikke noe i vegen med vettet.

Ja, det er lovlig å avlive husdyr og kjæledyr selv, med ei kule gjennom hjernen. Nærmere foreskrifter om det finner du hos Mattilsynet.

Hunder er ikke sterke på verbalt språk, men er mestre på kroppsspråk. De er også tospråklige, i større eller mindre grad, ved at de mestrer både hundespråk og menneskespråk. Dette gjør at de stort sett gjennomskuer deg uten at du sier stort, og ser fort på deg hvis du er forbannet. Men det betyr ikke at de setter din harme i sammenheng med elgjagingen. Det du tolker som hundens anger, er nok gjerne heller hundens uttrykk for at du ikke viser glede for å se den igjen - og dens frustrasjon over det.

Når det er sagt, så finnes det svært kloke hunder. Forsøk har vist at de kan vise både empati, reagere på urettferdighet og også vise anger. Men dessverre kommer de fleste jakthunder svært lavt på rangering av hunderasers intelligens...

Ikke ta mine tanker som noen absolutt sannhet her, da kløvrenhet/spesialisering av drivende hunder ikke er noe jeg har erfaring med.

Men slik du beskriver hunden når den kommer tilbake etter endt drev, får meg til å tenke litt på dette med å kjefte på en hund etter at den har ignorert innkallingskommando.

Hunder tenker i nåtid, og kan ikke forbinde ros og korreksjon med ting som har skjedd tidligere. Derfor sier man gjerne at man ikke skal kjefte på en ulydig hund når den endelig kommer.

Når hunden er lav og krypende når den kommer etter elgdrev, tenker jeg at den ikke nødvendigvis er redd deg fordi den har gjort noe ulovlig, men rett og slett fordi den vet at når den har vært borte og kommer tilbake, ja så er du sint på den. Dette kan, etter min mening, skade tilbakegangen etter alle typer drev.

Et forslag fra min side er å fokusere på å korrigere hunden NÅR den jager elg og NÅR den viser interesse for elgspor, ikke etterpå. I tillegg ville jeg lagt så mye innsats som mulig i å la hunden få gode og positive erfaringer med det viltet den SKAL drive. Nå sier jeg gjerne noe som ikke er etter boka, men hadde jeg følt at en støver begynte å PRIORITERE feil vilt, så hadde jeg heller prøvd å sette hunden direkte på harefot noen ganger for å forsikre meg om at den går på riktig vilt. Heller det enn å slippe på frisøk og dermed risikere enda flere elgdrev.

Siden tilbakekomst stort sett skjer i elgsporet, har jeg vel prøvd å være nøytral, koble og gå vekk fra elglukta. Men jeg innbiller meg ikke at dama ikke senser humøret mitt etter to timers "koking" på skogsvegen.

Ellers er jeg faktisk nøye med ros uansett når den kommer inn, særlig på signal, og godbiter faller alltid i smak da. Men når jeg ser på gps at hun er på veg tilbake langs elgsporet, kopler jeg bare uten mer dikkedarer og går vekk fra stedet.

Hun skal ikke gå mange metrene over til noen gamle harespor og stormrosing der, før halen igjen er i full logring og dama er den gode glade igjen.

Så , ja jeg tror du har mye rett i at de senser humøret vårt mer enn vi aner, vi vet vel heller ikke mye om dufter vi dunster av oss når vi er irriterte eller utålmodige.

Trøster meg til at ting får ta tid, så blir det vel "folk" av henne. Ser virkelig fram til å få felle første haren og se når hun finner den ved enden av losstrengen.

Det du sier om å sette valpen direkte på harespor når den har tendens til kløvjag, kan vel umulig være feil. selv om man naturligvis snarest bør komme over på frisøk.

Haldenstøveren min jagde rådyr de to første årene. Kobling og rett hjem om det skjedde.

Andre høsten var det slutt på rådyrjag, nå jager hun bare rev slik hun var tiltenkt

Litt tålmodighet som du beskriver er bra tror jeg, og å få skutt de første harene (evt revene for din del) så kobler den vel over inne i skallen. Hva mener du med "litt strøm" ? Jeg for min del tenker at strøm er siste utvei, og da tilstrekkelig så det helst ikke behøver gjentas.

Hun er så åpenbart klar over at elg/rådyr er fy, det vises så snart vi kommer i nærheten av spor som det lukter kløv av. Men det er når hun får overvær på frisøk, og dyret tar ut, at alt det der med fy er glømt. Hehe, men var vi ikke litt unge og galne vi også i unge år? Men noen av oss vaks oss til litt mere vett etterhvert.

********

Men dessverre kommer de fleste jakthunder svært lavt på rangering av hunderasers intelligens...

En kompis av meg pleier å si at de dummeste bikkjene blir de beste jakthundene

/l

Kunne vært interessant å høre om ALLE har den erfaring at elgjag (kløvjag) går over med tiden når en bare får felt riktig vilt (hare/rev) for finskstøver noen ganger, om en bare fyer på den i kløvspor og ikke strømmer.

Er det noen som har et "fasit svar" på hvordan man får en støver kløvren?

 

Strømhalsbånd har vært prøvd, da gjerne etter at losen har gått en stund siden jeg må være sikker på at det er elg han jager og ikke rev/hare/gaupe/bjønn..

 

Help!!

Og her ryker du fort på 21 dagers ubetinget fengsel og farvell til dine våpen i 5 år...

https://www.nrk.no/ostfold/domt-for-bruk-av-stromhalsband-1.13343560

Lett å få strømme mot sau, umulig å få det gjort når det gjelder elg?

Nå er jeg ganske oppgitt over at valpen (finsk støver) blir mer og mer hekta på elg. Hun forlater fersk harelos, drar over myrene på overvær av elg, og så bærer det iveg.

Og ja, hun er trent på å komme på fløyte og med klikk.dressur og kommer gjerne inn når vi trener "uten elgduft"

Fins det noe sted hvor man (lovlig) kan få en slik aversjonsdressur som man bruker mot sau?

Og alle råd om "først å slippe på hare" har jeg fulgt, gått kilometer for å få haren på beina, og så ....elglos.

Begynner å bli urolig for lovligheten av å ha hund som skysser elgstutene omkring på denne måten.

Noe må jeg foreta meg.

Dette er, som sagt, mye sakk om gener. Det er ikke tilfeldig at setterne jakter rype, elghundene elg og harehundene hare. Men innimellom der finnes det hunder med feil gener i hodet, og det kan ikke være slik at vi skal strømme dem vekk.

Jager hunde notorisk feil vilt og ikke er dresserbar uten strøm eller andre ytterligheter er det over og ut. Det er slik at vi tar vare på det som er slik vi ønsker, og kvitter oss med det som ikke er det. Å forandre virkeligheten er svært vanskelig.

Hehe, der var det lite trøst å få.

Jaja. "Survival of the fittest"

Ja det er jo dessverre slik. Noen jakter ingenting, og det blir det samme med dem. Det er alltid viktig å stikke fingeren i jorda nå og da...

Lett å få strømme mot sau, umulig å få det gjort når det gjelder elg?

Nei, iflg forskriften: "Det er forbudt å bruke utstyr på hund som medfører at hunden kan utsettes for elektrisk strøm. Unntak gjelder for nødvendig aversjonstrening av hund mot jaging av beitedyr, tamrein og klovvilt når treningen utføres av personer som tilfredsstiller kompetansekravene i denne forskrift."

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-03-14-256

Det er slik at vi tar vare på det som er slik vi ønsker, og kvitter oss med det som ikke er det. Å forandre virkeligheten er svært vanskelig.

Virkeligheten er vel også den at de fleste som har jakthund aldri kommer til å bruke den i avl, uansett om den er klauvrein eller ikke. Og for mange av hundene som har litt for stor interesse for vilt de ikke skal jage, er det mulig å korrigere dette - lovlig - med bruk av aversjonsdressur.

Strømhalsbånd er jo tross alt ikke noe "magisk", det er bare en annen form for korrigering som har vist seg å være en del "sterkere" enn å rope fy. Genetisk sett er det vel neppe noen (stor) forskjell på en hund som en dyktig hundetrener uten strømhalsbånd klarer å venne av "feil vilt", og en som en "amatør" må ha hjelp fra en instruktør til å korrigere med strømhalsbånd.

Jada, jeg forstår jeg kan bli oppfattet som amatør, (selv etter fire engelsksettere, to hamilton, tre pointere og nå en finskstøver) men lurer likevel på om dette går over med det vanlige:

nemlig å 1) være masse sammen med hunden så begge lærer hverandre å kjenne, 2) lære den kom-dressur og nei/fy på ulovlige ting, 3) fye på hvert eneste kløvspor fra valpen er liten, 4) være masse ute i marka med den sommer og vinter, 5) rose overstrømmende hisse på all harefot så iveren lyser av de brune øynene på valpen og halen/hele bakkroppen logrer

6) aldri slippe på løssøk, kun på harespor 7) ikke straffe/fye når hunden omsider kommer inn (bare kople og rett hjem)

Her på Kammeret ser det ut til å være iallfall fire teorier ute og går:

a) At de vokser kløvjag av seg. (Dette tror ikke jeg)

b) At de vokser det av seg når de får felt riktig vilt mange ganger over tid, blir voksnere og langsomt erfarer at matfar er lite glad for elgduft (Kan ha noe for seg, men her har jeg ikke erfaring nok, siden mine tidligere støvere var i område med veldig lite klovvilt, og sauer ikke var spennende fordi vi hadde sau på gården som de vaks opp med)

c) At det bare blir verre eller likeens hvis den ikke får en så kraftig aversjonsopplevelse (strøm) at den assosierer kløvspor med stort ubehag og derfor slutter kløvsøk, muligens med en eller to oppfriskninger av erfaringen. (Utført av autorisert personell som fyller lovens krav.)

d) At den bare må avlives.

Jeg er enig i siste utveg hvis man tenker avl og virkelig har prøvd b) og c)

Jeg synes nok avliving virker uriktig her, siden b og c ikke er prøvd, og denne ikke skal avles med. Og jo, jeg har fått avlivet valp før, der genene ikke burde videreføres men det gjalt en e.s.

Du må holde deg til virkeligheten: For de aller fleste hundene er det nettopp ditt "a)" og "b)" som gjelder. En amatør skal kunne få til en hund, hvis ikke er de verdiløse.

Det er bare noen få avvikere som det ikke går å få til å slutte med elgjaging. Og så har du atter noen få andre som ikke engang jager elg... Begge kategoriene er svært uønsket både for jeger og avl, og faller etterhvert over i din kategori "d)".

Her en helt klov-rein GS i stand:

Her en helt klov-fri krabat:

Det var jevnt med hare og fugle stander denne helgen...

Nei det er vel det vanlige at stående hunder står for det som trykker: ca. 10 fuglearter + hare.

En amatør skal kunne få til en hund, hvis ikke er de verdiløse.

Hva kan man bruke verdiløse amatører til?

Nei, si det.

Hva kan man bruke verdiløse amatører til?

Reveåte

Det var overhode ikke min intensjon å antyde at noen er amatører, derfor skrev jeg "amatører". Selv om det åpenbart er enkelte som har betydelig større forutsetninger, på grunnlag av erfaring eller personlige egenskaper, til å grunntrene hunder. Jeg anser ikke meg selv som en av dem, jeg er generelt dårlig på dressur, men har vært relativt heldig med de langbeinte jeg har hatt så langt.

Jeg syns derimot det er drøyt å antyde at hunder som jager klauv heller skal avlives enn at man prøver med aversjonsdressur med strøm for å korrigere - og avlsargumentet synes jeg heller ikke er noe argument i seg selv - de aller fleste jakthunder er jo tross alt brukshunder og ikke avlsdyr.

Ingen grunn til å avlive en hund som med lovlige midler kan bli en helt kurant jakthund.

Nå betyr ikke amatør dårlig..,

Da har jeg i så fall skutt meg selv i foten med sløv pistol

På meg så virker det noe ensporet at en hund som ikke egner seg som jakthund kun har avliving som alternativ. Hunden kan selges eller for den saks skyld gis bort til noen som ikke driver med jakt. Hvis man er redd for degenerativ avl så kan jo vovven steriliseres før overdragelse. En hund som derimot verken tar tukt eller kristelig formaning bør man nok vurdere som verdiløs og ta av dage.

Ingen grunn til å avlive en hund som med lovlige midler kan bli en helt kurant jakthund.

Svært enig. jeg snakket med oppdretter om saken i dag, og han sa det er galematias å avlive/gi opp en støver før den er 2,5 til 3 år gammel, og alt er blitt prøvd.

De aller aller fleste av oss blir mer sindige med alderen, (allfall langsommere) og det gjelder jegere også. Så da snakker vi ikke mer om å avlive en valp på under året.

Nei, nei, nei: Man skal selvsagt ikke avlive valper og unghunder bare fordi de er energiske og prøver litt det ene og litt det andre.

MEN en voksen hund, som har fått 2-3 høster etter den er fylt året, som fremdeles er notorisk elgjager er det ikke noe å gjøre med. Det fremstiles her som at det finnes autoriserte strømmere som kan strømme bikker ute i skogen - noe som ikke stemmer.

Slike notoriske bikkjer kan selvsagt selges - og påføre andre mer problemer enn noen noengang har ønsket dem. En finne eller russer på 3-4 år som er notorisk elgjager egner seg ikke til omplassering. Den bør skytes.

Det høres virker for meg som du er flink til å følge opp valpen både med dressur og skautid. Finnen din er bare 10 måneder, gi det tid og fortsett som du gjør. Kanskje prioriter annet enn innjaginga en periode, siden Elgjaginga skaper dårlig stemning mellom deg og bikkja. Den leser deg som ei åpen bok, du klarer ikke å skjule humøret ditt for den. Elg er lett å finne og jage, det lukter skikkelig fjøs av den i forhold til hare. Min seærdeles begrensa erfaring er at det går over etterhvert. Hør på oppdretteren og se hvordan det går til bikkja blir eldre.

Gammel fuglehundmann med sans for action på hvite vidder har virkelig en ting å lære av harehundfolk: Tålmod!

Den gamle rypeforsker og hundemann Johan B Steen sa visst noe klokt en gang til en "galen" hundedressør: "Det nytter ikke å PRESSE deg gjennom hundenaturen."

Så jeg tenner kaffebålet, roer ned, fryder meg over en ny vinterdag med sporsnø og hareperler, har hunden i band og rusler på harespor, uten å slippe den inntil videre.

Den er så ivrig på haresporene at jeg blir fjes-pisket gjennom grannriset når den med logrende bakkropp trekker 90 kilo gubbe framover langs nettsporet etter pus.

Og skulle det bli uttak, så slipper vi heller ikke da, vi svelger en brødblings og fyller på med karbo, legger opp til moro på sporet i snor bak frøkena, så lenge kreftene holder. At hunden har det moro i duftene, er det jo ikke tvil om.

Sånn får no dagan gå, så får vi se om tiden endrer noe, og krysser vi elgspor, eller ser elg, så fyer vi, og så kommer det nye dager da vi får se om ting endres, når den tid kommer.

I mellomtiden står stuten bortpå åsen og siver møkklukt som hun med jevne mellomrom stikker nesen i sky for å nyte. Men kanhende hareduften etterhvert kan bli vel så berusende.

Drone til å visuelt sjekke om det er elg.

En drone med overføring av bilde avslører om det er rådyr/elg/sau.

Noen med autorisasjon burde gi et slikt tilbud for aversjonstrening av hund som notorisk jager kløv.

Masse tilbud på sau, ingen på elg/rådyr. Sånn kan det ikke være hvis elgjakta utvides. Da kommer grunneierne til å kreve elgrenhetsbevis, for de er ikke interessert i at elgen uroes.

Stopper elgjag med walkie talkie.

Jeg har begynt å stoppe elgjag hos finskstøveren min med en god walkie talkie lagt i lomme på dekkenet oppå ryggen hennes. Fyyyyy og neeeeeeiii og da sier gps at hunden har tatt stand og hun slipper elgen (en del ganger) og begir seg på baksporet og til meg. Ser bra ut så langt. Har også skutt første hare for henne, riktignok etter bare ett kvarters los, kort tap og gjentak. Hun er nå halvannet år.