Jeg lurer på om BR folket skyter med fri rekyl eller ikke. Hvilke fordeler og ulemper er det med fri rekyl.

Andre tips som kan minske gruppene mottas med takk

Det praktiseras nog båda sätten en del håller i bössan lite grann
Men en del låter den rekylera fritt i stöden och möter upp med axeln

Viktigt är nog att få till bänk uppsättningn med frontstödet samt baksäcken att det funkar och linjerar

I denne posten det en video av John Flatby som skyter.

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=43&t=20372&start=40

Fordelen med fri rekyl er at det ofte gir beste presisjon. Ulempen er at det er lett å "fucke upp" hvis du gjør en feil.
Jeg får ikke til FR så jeg trykker børsa hardt frem i stoppen på resten med skuldra. Har ikke målt men minst 10 kg.

mvh Osse

Hva som er "best" er det gruppene på skiven som forteller deg.

Jeg har prøvd både fri rekyl, press på kolben teknikk, pluss allverdens variasjon av sammensetninger av disse to.

Den minste gruppen jeg har skutt noensinne (på 100 meter) er skutt med fri-rekyl.
Som "Osse" skriver over her, fri-rekyl kan gi noen spektakulære resultater på skiven.

Problemet mitt med fri-rekyl er at jeg ikke er rutinert, trent, konsekvendt nok til å gjennomføre en hel runde med denne metoden.
Jeg har erfart kjempeserier...........i begge ender av gruppeskalaen.
Med fri-rekyl er det som oftest (hos meg) høydespredning som føkker gruppen.
Til tider var høydespredningen det dobble av sidespredningen.
Og jeg tror dette skyldes for dårlig utført teknikk av meg.

Etter nitidig lesing av boken "Extreme Rifle Accuracy" av Mike Ratigan (muligens den beste boken skrevet om benkeskyting, og ett selvfølgelig innventar i enhver Br-Langholds-skytters bibiliotek) fant jeg ut at jeg ville prøve hans beskrevne skyteteknikk.
"Pining the rifle", det vil si legge skuldren skikkelig inn imot kolben og pushe. Jeg pusher så hardt at det er rett før den bakre foten på skytestøtta letter ifra benken. Og det er veldig viktig å holde pushet under skuddet. "Hold your ground" som han skriver.
Dette krever en tung frontrest, pluss at resten er godt forankret ned i benken. (Jeg har med meg hammer på banen, og hamrer stillskruene ned i benken)
Med denne metoden har jeg fått mye bedre kontroll med høydespredningen.
Nå er det sidespredningen som bestemmer gruppestørrelsen, så når jeg får lært meg å lese og takkle vind...........da skal det jaggu bli små grupper utav dette......tror jeg.

Som de andre skriver her; det er forskjellig... uansett hvor og hva du leser i BR-artikler er det en ting som går igjen: your rifle choose. Man kan få mange råd og vink, men det finnes få snarveier utenom - når du finner perfekte kuler, gode ladninger, godt oppsett som passer stokken og ei god pipe er det likevel ikke gitt at resultatene kommer seilende. Småpirk på detaljer er ofte løsningen.

Jeg har skutt godt både med fri rekyl og med press. Den beste 5 skudds gruppa ever ble skutt med jamt press - 1,68mm. Skutt i Web Cupen 2008. Men det var rifla og oppsettet som bestemte, den reagerte med å bli krakilsk og spre i hytt og gevær ved fri rekyl.

Med Sweet-Hart'n skyter jeg kun fri rekyl. Når man kommer inn i teknikken og klarer å huske alle småtingene så går det riktig så bra.. stokken helt fram i stoppen, stokken står riktig i baksekken og rett ift frontresten, fjærlett touch med tommelen på kolbehalsen og pekefingeren løst på avtrekkeren - holde alt helt stille og squeeze avtrekkeren jamt til skuddet går.

Jeg har egentlig ikke noen favoritt - det er som nevnt, rifla som bestemmer hva som fungerer best, hvertfall for min del.

Etter min mening er øvelse i å se på vindflagg og skyte sigthere er vel viktig som å få inn en teknikk som passer rifla og det utstyret man har. Og ikke minst sjekke alle smådetaljer som utgjør de siste milimetrene - fylling av sand i sekkene - at rifla "klatrer" riktig, ører på baksekken som passer stokken - baksekken er generellt viktig. Små feil her utgjør store feil på skiva (erfaring ) Pussing etter alle kunstens regler, ikke skytte tellende skudd med kald pipe, smøre låseklakkene, kosepusse alle hylsene, snakke fint med kulene, ha riktig smågodt på ladebenken, riktig musikk i ørene (Comfortly Numb som varer ca 7 min), riktig rytme på kruttmål...ja, kort sagt alle småting som får deg hovedsaklig til å lure på hvorfor man driver med dette - men som en gang i blant, når alt klaffer, gir deg enorm glede når du ser at det ene skuddet går inn i samme åpning som forrige