Transonic problematikk.

Her er en video som diskuterer dette litt.

De fleste moderne kuler med boat tail greier ikke å bevege seg fra supersonisk hastighet til subsonisk uten at de blir ustabile og keyholer og stanser etter kort tid. Jeg finner den ikke nå, men noen demonstrerte effekt med 308 og det var sjokkerende hvor bråstopp det ble. Berger bullets lager kuler som kan passere lydmuren uten å få problemer.

Ellers er jo de fleste kuler uten boattail og normal lengde stabile, dvs .44 mag, 45-70, 30-30 osv.

Jeg har også hørt at 7.62x39 (AK47) er stabile fra sonisk til subsonisk, og at det er årsaken til at russerne ikke bruker boattail. Amerikanerene sier at sin gamle m193 55 grain 223 patron er stabil fram til 720 yards.

De fleste kuler med boattail som jeg har skutt med, har hatt 0 problem med overgangen til subsonsk hastighet. 168 grs SMK er vel bortimot den eneste som ikke klarer det.

Så akkurat denne påstanden ser jeg lite fakta i.

TS har jo startet lignende tråder før. Jeg ser ikke motivasjonen. Kan bare råde til å skyte mer, og gjerne lese mer faglitteratur, kanskje høre mindre på rykter.

Påstandene er i beste fall svært tynne. Min erfaring, nå med nokså mange forskjellige kuler i 6.5, 7mm, .30", og .338" - er den samme som Knut Erik sin. De få kulene jeg har vært i tvil om underveis, har bekreftet at de virker, og at dårlige erfaringene har vist seg å være pga. manglende kunnskap og ferdigheter.

Mine og Knut Erik sine erfaringer her er 100% i tråd med alt jeg har fått med meg av reell faglitteratur i emnet.

Det meste av rykter om kuler som ikke "når fram" har sin rot i mangelfulle ballistiske data, bom, og dårlig spotting.

Jeg var i den heldige situasjon at jeg skjøt en hel del ut over supersonisk rekkevidde før jeg fikk vite at det ikke gikk an...

K

Jeg støtter oppfatningen til KnuteriK og M67. Når kulene når det transsoniske området er de overstabilisert og skal ikke ha problemer.

168 gr Sierra blir vel ustabil før den når det transsoniske området.

Spennende Marlin95.

Fortell oss mer.

Vet ikke helt om jeg henger med her?

7,62x39 M43-helmantel holder seg supersonisk til godt over 400 meter, altså et stykke forbi det sovjetisk doktrine gjaldt (100-300 meter). 7,62x39 tok over for 7,62x54R da sistnevnte ble for kraftig for holdene som krig typisk utspant seg på i de tidene patronen kom. At det for russerne var viktigst at kula holdt seg stabil i overgangen super- til subsonisk på hold utenfor det patrona var ment for kjøper jeg ikke helt..

57-N-231 og 57-N-231P (samt 57-T-231PM1), de oppdaterte 7,62x39-kulene som russerne bruker, har boat tail, forøvrig Russerne bruker i dag 7,62x39 kun i dempede AKMS-rifler. Så de har i alle fall gått bort fra å ikke bruke det på disse kulene.

Jugoslaverne/serberene brukte sin egen M67 uten boat tail, men de kjørte sin egen løsning på både rifle og ammo.

5,45x39,5 som i AK74M/RPK74M har tatt helt over for 7,62x39 har også boat tail.. og den er ganske tydelig! Forholdet kulelengde:kulediameter på 5,45x39,5 er sikkert det største du finner.

(5,45x39,5 er forøvrig supersonisk mye lengre enn 7,62x39)

AK47 har ofte sikter gradert til 1000m. De ville neppe tatt seg bryet med det dersom de ikke fikk en slags repeterbar "presisjon" på 1000m.

Til sammenligning har både Krag og Mauser, og M1903 gradert til, og over 2000m. Den første spisse boattailkula jeg kan komme på ble innført av franskmennene i 1898 - navnet kjenner alle DFS-folk; D-spiss.

Alle de store nasjonene innførte slike kuler, spisse foran istf. rundnese, og med boattail, før ca 1910. Og igjen, det ble laget skytetabeller og siktemarkeringer til rundt 2000m. Ei kule som tumler har ikke engang 2000m rekkevidde.

Det er en forholdsvis omfattende drøfting av statisk og dynamisk stabilitet, og hvordan dette endres utover i banen, og hvordan det påvirkes av kuledesign, riflestigning, og andre faktorer - i den siste utgaven av "Applied Ballistics". Temaet er så lite intuitivt for de fleste, at det knapt er vits i å diskutere dersom en ikke enten har leste seg opp, eller skutt en hel haug kuler ut forbi supersonisk rekkevidde - eller helst begge deler.

Som det er nevnt, 168gr SMK er ikke stabil utover, men den er ustabil lenge før den blir subsonisk faktisk - men den velter ikke før flere hundre meter etter at den er blitt dynamisk ustabil - siden den er statisk stabil, så må bevegelsen utvikle seg gradvis. Ei anna kule som (etter min erfaring) oppfører seg likens, er Normas 150gr Jaktmatch i 30-kaliber. Det er iallefall den kula jeg har sett ankomme på tvers desidert mest.

K

Siktene på AK47, AKM, og AK74 er justerbare (med 100 meter om gangen) fra hhv. 100-800, 100-1000, og 100-1000, samt grovinnstillingen "П" (P) som dekker avstander opp til 300m. RPK/RPK74 har også sikter fra 100-1000m, men med justerbart skur for å korrigere for vind.

En artig detalj på Krag er at alle modellene har sikter som går fra 100-2200 meter, selv karabinene. De aller fleste andre karabiner fra samme epoke har fått siktene diktert etter hva de syns var en OK maksavstand. Mauser G33/40 og Mosin M38/M44 stopper på 1000, i motsetning til K98k og M91/30 som stopper på 2000.

Sveitsernes GP11 i 7,5x55 (D-spiss med båthale) som kom i 1911 er supersonisk ut til 800m+ (652mm pipe). Baksikte/siktetabell for K31 går opp til 1500m. 7,82mm-kule på tross av navnet

Jeg var i den heldige situasjon at jeg skjøt en hel del ut over supersonisk rekkevidde før jeg fikk vite at det ikke gikk an...

Da hadde du flaks, eller kanskje det var jeg som hadde uflaks, for jeg starta å skyte langt med nettopp 168 gr SMK. Jeg husker enda godt hvordan på mystisk vis kula bare ble sporløst borte før fjellveggen på 870 meter. Selv om man prøvde å treffe et område på 10x10 meter fant man ikke kula igjen

Er det rart myten duket opp (Det hadde vært moro å prøve denne kula i en ørken for å se hvor den egentlig tok veien?)

Så byttet jeg kule og etter hvert kaliber og har aldri sett lignende igjen. Egentlig er det helt utrolig hvor godt man kan treffe forbi det transsoniske området bare forholdene ligger til rette for det

Vi har skutt 168 grs SMK langs fjorden. Det vi observerte var at etter en viss avstand, landa kula mer eller mindre på samme sted uansett hvor mye vi ratta opp. Så den ramler rett ned, den drar ingen steder.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Ble litt nyskjerrig. Hva er det med akkurat denne kula som får den til å oppføre seg slik. Kan jo ikke se på den at den direkte avviker fra andre tilsvarende kuler. Vil f eks ei Nosler CC kule med samme vekt oppføre seg tilsvarende?

Noe av årsaken er vinkelen på boattail.

Noe av årsaken er vinkelen på boattail

Ja, vinkelen på 168SMK er 13°. På de fleste andre kuler er den 6-9°. Men fordelingen av masse innvendig i kula har også betydning, og lengden av nesa, og hvor fort rotasjonen avtar i hastighet, avhengig av hvor dype og skarpe rifler det er, og og og... Skarpheten på kanten mellom base og boattail har også betydning for den dynamiske stabiliteten, ideelt skal den være skarp. (Kilde her er "Modern Advancements in Long Range Shooting", vol 1. Litz, Bryan.)

Jeg har brukt 167gr Scenar (som ligner fælt på 168 SMK, bare med slakere boattail) til 1340m, fra en 308 med 50cm pipe. Det tar laaang tid før den når fram for å si det sånn. Men presisjonen var omtrent som forventet, ut ifra presisjon på andre hold.

Den kula jeg oftest har sett komme fram på tvers, eller ikke komme fram, mest sikkert fordi den er vanlig i bruk blant norske jegere, er Normas 150gr Jaktmatch. Den har jeg aldri sett komme til 1000m med spissen først, og den har det med å forsvinne et sted etter 600m. Men det kan godt bety at skytinga har vært tvilsom, spottinga verre (jeg har stort sett vært spotter for folk som skyter den, aldri brukt den selv) og kula helt stabil, bare ikke observert nedslag. Men jeg tviler.. Jeg har heller aldri sett kula uten i en patron, så vet ikke hvordan den ser ut

K