Oppussing av Win 70 Super Grade skjefte

Jeg velger å forsere denne tråden av to årsaker. For det første, når jeg skriver mye i Word for så å kopiere det inn får computeren min noe så inn i *** leamus at bilder og tilleggstekst nærmest må legges inn i blinde. Cursoren og teksten hopper opp og ned av egen vilje.

Det blir nesten som prestefrua som var så fortvilet over å ha så fyrrig mann at hun skrev inn til Klara Klok type spalte for å be om råd og hjelp. Uansett hva jeg driver med så er han på meg. Når jeg lager mat, vasker opp, rer senger, tørker støv, skrev hun. Hva skal jeg gjøre? Hun avsluttet brevet med et P.S. Unnskyld den hoppende skriften.

Jeg prøver med kortere innlegg for å se om det hjelper noe.

Den andre grunnen er vel at har jeg sagt A må jeg også si B, altså litt press på meg selv for å bli ferdig.

Jeg legger inn noen bilder under veis, men når kameraet guds hjelpe meg er mer intelligent enn brukeren blir kvaliteten der etter.

Det er rart med det, men da ryktene begynte å svirre om at Winchester M70 skulle ut av produksjon fikk jeg det travelt med å skaffe meg en Super Grade. Jeg fant etter hvert en på Finn, den var i 30-06 og prisen var riktig. Rifla var bra vedlikeholdt med kun normale bruksmerker i stokken. Rifla ble etter hvert kamret om til AI og beddet i en McMillan stokk. Trestokken ble satt til side med tanker om en fremtidig oppussing. Nå kan det se ut som om rifla blir hos meg en stund, og inspirert av Raudnakkes utmerkede tråder om oppussing og oljefinish på treskjefter fant jeg ut at det var på tide å finne fram trestokken.

Jeg liker linjene i stokken, den må vel karakteriseres som ny-klassisk, men håndverket som er nedlagt er det mer å utsette på. Sånn sett har ikke Winchester kommet lenger enn til Sn i Super Grade for så å si at stokken er ferdig. Ankepunkt en er at fortresavslutningen er i plast. Den må byttes til ibenholt. Punkt to er nettskjæringen. På pistolgrepet har de prestert å legge ut linjene i en slik vinkel at diamantene nærmest blir firkantet. De bør være 3 ½ ganger så lange som brede. Så nettskjæringen på pistolgrepet ble pusset bort, så får jeg prøve å erstatte det med noe selv. Nettskjæringen er et såkalt point mønster og på fortreet har de prestert å skjære inn mønsteret i endene av nettskjæringen på forhånd og ikke la disse bli gitt av linjene selv etter som linjene blir skjært inn i dette området. Dette har medført at de har bommet med en halv linjebredde på noen steder. Det er kanskje egentlig godt gjort å ikke bomme med mer, men det virker noe amatørmessig og unødvendig. Det er dog ikke verre enn at jeg får prøve å gjøre det beste ut av det og heller begrense meg til å vise fram rifla i skumring og på sein kveldstid. Punkt tre er utføringen av forming og pussing før finish. Rette linjer bør være rette og skarpe kanter bør være skarpe. Om det enn er mindre detaljer gir det definitivt et bedre inntrykk, form og fasong ligger bedre i øya for å si det sånn, når man betrakter en stokk der dette er i orden. Typiske ting er at stokken dipper inn mot rekylkappa, på enden av kinnstykket og så tar den seg forsyne meg en tur opp inn mot skyggelinja ved enden av kinnstykket.

Jeg har jukset litt, som en kjent tv kokk pleide å si. Her har stokken snart ferdig finish. Jeg legger inn bildet for å vise linjene i stokken. Hvis du trekker en tenkt linje fra tåa og gjennom pistolgrepet skal denne treffe ved bakre skjefteskrue. Nesa på kammen skal ligge rett over senter av pistolgrepet. Det er sikkert litt slingringsmonn, men slike proposjoner gir en harmonisk utseende stokk.

Dette bildet er riktig nok fra en annen Winchester stokk, men viser den elendige nettskjæringen og proposjonene på diamantene. Min var like ille.

Rekylkappa ble skiftet ut med en Pachmayr Decelerator. Jeg bruker to lag maskeringstape og sliper til jeg er gjennom det første laget på slipemaskinen. Resten tar jeg for hånd. På slipemaskinen bør man bruke grovt bånd, jeg bruker 80 korning, og ikke trykk for hardt på. Da presser du bare inn gummien og den kommer tytende ut igjen.

Ibenholt blir penere enn plast.

Her prøver jeg å vise hvor ujemt mye er, men selvfølgelig glemte jeg å ta bilder før det meste var rettet opp.

Til høyre for rekylkappa ligger ei engangs neglefil. De fås kjøpt i pakker på 5-6 filer og er hendige til pussing av detaljer.

Nå har maskina leamus igjen så jeg får ta mer senere.

Nok en tråd det skal bli spennende å følge. Abonnementet er herved oppført. Jeg gleder meg.

Super tråd!

Kan du si noe om hvordan du formet og festet ibenholten? Hvilke verktøy? Har tenkt å prøve meg på det samme, men er litt usikker på om jeg får det pent...

Jeg tok ikke bilder av denne prosessen, men gjorde som følgende. Rettet av stokk og ibenholt. Så merket jeg av 30mm på et 4mm bor med maskeringstape for dybdekontroll og boret to hull, ett på hver side av løpskanalen. Så kappet jeg to biter 4mm gjengestang (det var det jeg hadde) på 31-32mm, spente de opp i drillen og filte de spisse i ene enden. Med de spissede stengene i hvert hull i stokken satte jeg ibenholtklossen på plass og ga den et lite rapp med plasthemmeren. Da fikk jeg merker å borre etter. Boret så hull i ibenholten, kappet nye gjengestenger og limte det hele på plass med epoxy. For å holde ting på plass til limet herdet brukte jeg en lang staseslange gjennom magasinutsparringen og over ibenholten. Ibenholtklossen jeg brukte var 50x50mm og 85mm lang, så det er plenty å gå på. Selve formingen gjorde jeg med rasp og fil. Formen gir seg jo egentlig selv. Avslutningen valgte jeg å gjøre rund. Det var det orginialen hadde og det jeg synes er penest på denne stokkformen. Etter litt måling, prøving og feiling klipte jeg ut en runding i papp der diameteren tangerer topp og bunn på fortresavslutningen. Så merket jeg av denne på stokken med blyant for å ha noe å gå etter. Jeg grovslipteslipte til rundingen på slipemaskin. Dette er da radien topp-bunn på stokken. Så merker jeg av hjelpelinjer på sidene der radien starter og tar formingen sideveis. Til syvende og sist blir det på øyemål. Du kan også lage og klippe ut maler i papp som hjelper deg å få det nogen lunde likt på begge sider.

Takker! Jeg får gjøre et forsøk

Skjeftet var beddet fra fabrikk med en liten klatt av en noe ubestemmelig form for beddemasse. Beddemassa smeltet fort på dremelfresen, så jeg måtte bruke diverse treskjærerjern i tillegg for å få den ut.

Ny og forhåpentligvis bedre bedding. Når jeg tenker meg om tror jeg kanskje denne klatten med beddemasse fra fabrikken var lagt i vel så mye for å justere avstanden mellom kasse og underbeslag som egentlig bedding. Etter at beddemassa var fjærnet måtte jeg justere avstanden med en passe tykk stoppskive som nå er beddet inn bak rekylklakken.

Da er det på tide å begynne å friske opp nettskjæringa på fortreet. Toppene på diamantene ble pusset ned i prosessen med å forberede ny finish slik at overflata på stokken er nogen lunde jemnhøy hele veien.

For å utføre nettskjæring trenger i hvert fall jeg begge hender på jobben, og da trengs en "vugge" til dette formålet.

Da disse er forholdsvis enkle å lage, lagde jeg min selv av firkantrør en nøttetreplanke og litt god bjørk. En nabo med tredreiebenk dreide spindlene for meg. Resten er håndverktøy og plenty albuefett. Anleggsflatene for stokken er foret med mykt lær.

Da er stokken på plass og arbeidet kan begynne. Det er viktig med ei god arbeidslampe man kan justere posisjonen på etter som . Dette er for å få god kontrast til arbeidsstykket. Jeg bruker også en Opti Visor, jeg husker ikke forstørrelsen, men jeg har fokus på ca 20-30cm.

Verktøyet er enkeltlinjekuttere og et V jern. Håndtaket øverst er fra W.E. Brownell og er veldig hendig i og med at du kan justere vinkelen på kutteren. Det kommer best til sin rett når man skjærer i buede områder som pistolgrepet. Den korte kutteren og V jernet brukes ute i spissene på mønsteret der det blir for trangt til det andre verktøyet. Kutteren er en grovkutter fra Gunline. Jeg synes denne er grei da det er langt mellom tenna og den er da lettvinn å reingjøre. Det er som regel gammel olje, ny olje og gruff i bånn av nettskjæringa, som igjen fyller opp kutteren.

Her er jeg nesten ferdig med alle linjene den ene veien. Så må jeg snu stokken og fullføre linjene ut til kanten før jeg begynner på de andre kryssende linjene. Det er viktig å ikke gå for dypt med en gang da det neste settet med linjer skal krysse over og danne diamentene i mønsteret. Går man for dypt må kutteren ri på toppene og det blir vanskeligere å styre. Når man frisker opp gammel nettskjæring er man egentlig prisgitt den som gikk der før deg med hensyn på rette linjer. poenget er å skjære så rette linjer som mulig, men det er ikke alltid like lett. Det er også avhengig av kvaliteten på stokkemnet. Løs og porete ved er værre enn tettvokst hard ved.

Slike tråder elsker vi bare Pilmaker

Skal følge nøye med...

Da mener jeg jeg er ferdig med fortreet. Jeg valgte å ta et bilde nå, før jeg oljer, i håp om å få bedre kontrast.

Det ser egentlig litt forjævelig ut, så jeg våger meg på den påstanden at det ser litt bedre ut i virkeligheten. Problemet når man skjærer opp gammel nettskjæring er som jeg har nevnt tidligere at du må følge de linjene som er der. I en perfekt utført nettskjæring er linjeavstanden lik. Man skulle jo tro at det er overkommelig å få til når verktøyet styrer i den forrige en, to eller tre linjene, men det er faktisk ikke så lett. På denne stokken var det en god del sprik mellom linjene, noe som fører til ujemn størrelse på diamantene. Jeg har prøvd å motvirke det så godt jeg kan ved å legge litt sideveis press på kutteren mot den breiere linja. Det går til en viss grad. Der det ofte er en del å hente utseendemessig er i endene av mønsteret der det blir trangt. Her slurves det ofte på fabrikkrifler.

Nettskjæring er en tidkrevende jobb og man må være konsentrert hele tiden. Det er derfor viktig å finne seg en god, avslappende og nøytral arbeidstilling. Dette hjelper til å kunne kutte rette linjer. Omtrent som når du retter deg inn mot blinken på stående skyting. Kutteren må holdes 90 grader på arbeidstykket, derfor er det så god hjelp i "vugga" da du dreier stokken rundt etter som du skjærer. Det er absolutt fy,fy å kutte over grenselinjene. Når en nærmer seg disse bør en få opp et visuellt rødlys og stoppskilt. Framme ved grenselinja kan det også være en tendens til å grave seg ned med verktøyet, og det blir heller ikke pent med ei dyp grøft her. Problemet er at verktøyet kan butte mot en kryssende linje. Siden det brukes med en sagende /filende bevegelse ( det er altså fram og tilbake) og det kutter hele tiden, graver det seg ned hvis man blir stående å stange. Trikset er å vippe verktøyet opp litt så det får tak over den kryssende linja, men uten å gli ut over grenselinja. Så jobbe seg gradvis ned. Du må som sagt være konsentrert og tenke hele tiden. Når en så har stirret med full konsentrasjon ned i alle linjene hender det man føler at øynene ser slik ut.

Da er det på tide med en pause.

Jeg vet jeg var ganske kritisk til Winchesters utførte nettskjæring, og spesiellt at de hadde skjært inn linjene i endene av mønsteret på forhånd. Det de skulle ha gjort var kun å legge inn linjene opp mot toppen eller løpskanalen og latt endelinjene i mønsteret gi seg selv etter som jobben skred fram.

Jeg legger inn disse bildene av en stokk jeg bruker til trening og håper de er selvforklarende. Bildet med de gule blyantsterekene angir der jeg har planlagt at linjene skal være. Imidlertid vil man aldri (i hvert fall ikke jeg) treffe 100%, så da velger jeg den linja som er nærmest som grenselinje.

Jeg kan ikke hjelpe for at jeg blir litt kritisk. Når man står med forstørrelsesglass og følger hver eneste linje i et mønster, ser man jo også alle feil. Men til syvende og sist, når forstørrelsesglasset er av, og med et lite forbehold om utgangspunktet, ble panelet på fortreet helt Oslo. Da gjenstår det bare å olje, så kan jeg begynne på pistolgrepet.

Fint arbeid og flott tråd

Dette med avslutninga av linjene mot grenselinjene på fabrikknettskjærte stokker ble et sorgens kapittel etter at fabrikkene tok i bruk "Powered Rotary Cutters" sjøl på det de kaller håndskåret nettskjæring

Likevel er dette å foretrekke fremfor den "Crush-Checkering'en" en ser på masseproduserte rimeligere våpen da..

Hei, og takk for det Raudnakke . Du har nok rett i at fabrikkene ikke tar seg tid til å gjøre nettskjæringen ordentlig ferdig. På sett å vis skjønner jeg dem, tid er penger osv, men de kunne jo for eksempel valgt et enklere "fill in" mønster. Selv om Super Graden ikke er så dyr som navnet tilsier kunne Winchester kanskje lagt litt mer tid i nettskjæringa si på denne modellen, men OK. Jeg vet ikke om for eks Mauser bruker maskinkutting, men når du ser på en nyprodusert M98 til nærmere hundre tusen og du finner feil i nettskjæringa får man litt gåsehud .

Da har jeg fått tid til å fortsette nettskjæringen i pistolgrepet. Fasongen på mønsteret bør jo stå nogen lunde i stil med mønsteret på fortreet. Det er to spesielle utfordringer med dette. For det første må man forsikre seg om, før en setter verktøyet i stokken, at mønsteret er plassert riktig og at det er slik du vil ha det. Når verktøyet har kuttet gjennom finishen er det for sent, så enten må man leve med feilene en gjør, ellers så må alt pusses vekk og man må starte på nytt med ny finish. Den andre utfordringen, selv om man bare kan se en side av gangen, er å få mønsteret så likt som mulig på andre siden av grepet.

For min del må jeg nok innrømme at det går med mye røyk og kaffe i denne fasen.

Mønsteret er tegnet inn med blyant.

Det sies at i krig og kjærlighet er alt lov. Jeg mener dette gjelder for nettskjæring også. Selv er jeg blottet for kunstnerisk sans og må bruke alle de hjelpemidler jeg kan komme på for å tegne inn mønsteret.

Her er mønsteret skjært inn med de såkalte "master lines". Vinkelen på disse angir størrelsesforholdet på diamantene. Det er viktig å få disse linjene rette.

Her er begynnelsen. For høyrehendte lønner det seg å arbeide fra høyre mot venstre.

Det lønner seg å bruke god tid i denne fasen. Jeg skjærer 4-5 linjer og sjekker rettheten med en plaststripe eller en bit av et målebånd. Jeg snur også stokken og fullfører disse linjene ut til grensa. Spissen midt i mønsteret er foreløpig bare tegnet inn med blyant. Den endelige formen på den blir gitt når jeg begynner på de kryssende linjene.

Vil bare si fantastisk arbeid Arrowmaker!! følger tråden med spenning!

Takk til dere som har kommentert og vist interesse for tråden . Det er så mange som gjør så mye bra her inne at jeg burde vel vært flinkere til å kommentere selv, men det er ikke like lett å få med seg alt

I forsvaret hadde jeg et befal som sikkert hadde NM i ironi og sarkasme. Han mente at å skryte av folk kun gjorde de innbilske. Hvis vi klagde over noe mente han også at sympati kun var noe en fant i ordboka mellom symmetri og symptom .

Men jeg setter altså pris på tilbakemeldinger jeg, både positive og negative.

Her begynner jeg å bli ferdig med de kryssende linjene og diamantene i mønsteret begynner å ta form. Det har vært og er en kamp hele veien da veden i denne stokken har varierende hardhet. Stokkemner er jo gjerne kappet nær rota og fiberne i veden går litt i alle retninger. Når en kommer til et område der fiberne går mot deg har verktøyet en tendens til å ville hoppe ut av sporet. Det er mega frustrerende da løsningen for meg er enten å trykke hardere på, med sjanse for å skjære helt ut, eller å bli stående å stange og grave til det ser ut som noe bikkja har gnagd på. Jeg har vel berget sånn nogen lunde ved å kombinere disse metodene og også tatt enkeltlinjekutteren og "jointeren" for å komme meg gjennom disse områdene. En mulighet er selvfølgelig å snu arbeidstykket slik at man skjærer med fiberne, men det blir jammen nok snuing og flytting som det gjør. Der jeg er på bildet må jeg legge ut 4-5 linjer midt i panelet, så må jeg bikke opp vugga for å komme til i buen av pistolgrepet og gjøre linjene ferdig. Dette for å unngå å nærmest bli stående på hodet å jobbe. Så snur jeg vugga med stokke rundt og fullfører linjene andre veien. Jeg har nevnt viktigheten av det før, men gjentar det igjen, at når en kutter inn disse første linjene er det viktig å ikke starte for nærme grenselinja, en ser ikke bak seg og det er lett å ta et kutt over grensa. Så er det også viktig å ikke starte for langt ute heller. Skjæringen er jo med en sagende frem og tilbake bevegelse, og det er vanskelig å gjøre dette i en 100% rett linje. Tendensen er at bevegelsen blir oval i formen og det blir ikke bra. Det blir litt som et korrekt utført fluekast, kontante stopp og rette linjer. Men det er jo lettere å si hvordan ting skal gjøres, enn å gjøre det. Det som virker best for meg er å kun skjære 4-5 linjer i slengen, så snur jeg og bruker en kombinasjon av dobbellinje, enkeltlinge og "jointeren" for å fullføre linjene.

Øverst på bildet er "jointeren". Det er bare en lang rett enkeltlinjekutter, men et uvurderlig redskap for et bra resultat. Jeg bruker den hver gang jeg ser ei linje er på vei ut og det skjer stadig vekk på grunn av forskjellig hardhet og fiberretning i veden. Jeg bruker den også til å forlenge linjer ut til grenselinja. Trikset er også å bruke den med en gang en ser ei linje som har tenkt seg et annet sted en det en vil. Linjer som spriker eller svinger blir bare værre og værre etter som man fortsetter og mønsteret blir til slutt umulig å berge. Å få lagt ut linjene rette og paralelle er rett og slett bare tidkrevende og en må være konsentrert og oppmerksom hele tiden.

Når så alle linjene er lagt ut begynner arbeidet med å fordype linjene til man har spisse og forhåpentlig like store diamanter. To til tre omganger over mønsteret er som regel nok og verktøyet er enkeltlinjekutteren, først med grov kutter, så med fin. Det værste er unnagjort når linjene er skjært inn og man begynner med enkeltlinjekutteren, men selv om man ser slutten på det er ikke tiden til å slappe av enda. Det er fullt mulig for enkeltlinjekutteren å hoppe ut av sporet å klusse det hele til. Been there, done that Til slutt må man som regel gå over mønsteret og ta en og annen diamanttopp som ikke har blitt helt skarp.

Her trodde jeg vel at mønsteret var ferdig, men etter oljing dukket det forskyne meg opp blanke topper rundt omkring som forteller at ikke alle diamantene er helt spisse. Her, som med mange andre ting, er det tydligvis ikke over før den feite dama har sunget. Og etter at det er gjort, er det bare å snu stokken å gjøre alt en gang til på andre siden .

Da runder jeg av her foreløpig, men kommer tilbake med noen bilder når stokken er innflytningsklar

Virkelig imponerende arbeid Arrowmaker

Regner med at du har brukt noen timer

Takk for det #1 . Det tar tid ja, men jeg har ikke summert timer da jeg går litt til og fra. Jeg greier ikke å konsentrere meg lenge om gangen lenger og med manglende rutine går det også med en del tid til tenking og planlegging.

Som regel tar vi vel nettskjæring for gitt når vi kjøper ei rifle og dveler ikke over arbeidstiden det tar å få den på plass på stokken før en prøver det selv. En custom stokk fra for eks Gujord eller Rafdal er dyr, jeg kan glatt innrømme at jeg ikke kan ta meg råd, men å klage på prisen vil jeg aldri kunne gjøre når man ser hvor mye arbeid som er involvert og resultatet av hva disse karene presterer

Snart 8 år siden... Hvordan ble resultatet? Bilder?