Sveis på rustfri hevarm..

Jeg har ei Sako SS-kasse som jeg vil rette og forlenge hevarmen på. Er det tig som er greia her, eller finnes andre smarte løsninger?

Det som er greia er en som kan sveise Ingen problem å sveise rustfritt rundstål med pinner, hvis du kan det.

Hadde heilt klart gått for tig uansett Mindre søl og større sjangs for skikkeleg gjennombrenning overalt.

Definitivt tig. Bedre kontroll på hva du holder på med, ingen sprut eller søl som med pinner.

Ta rede på materialkvaliteten før en sveiser. Rustfritt stål er så mangt. Noe av de rustfrie stålene er herdet for å få de riktige egenskapene. Nøkkelord er austenittiske rustfrie stål, martensittiske rustfrie stål. Tror ikke jeg ville sveist i martensittiske rustfrie stål. Våpen lages ikke av austenittiske rustfrie stål så vidt meg bekjent.

I våpendeler er nok ferrittiske rustfrie stål mest brukt, som 410 og 416. Skal være greit å sveise, men bør ha egna tilsatsmateriale selv om austenittisk tilsatsmateriale vil fungere.

Du har rett i at 410 og 416 er de mest brukte rustfrie kvalitetene til våpen, men aisi400 serien er martensittisk i all litteratur jeg har lest i under min utdanning.

Sveising i disse materialene går fint med mye forvarming og TIG sveis. Regn med få få tildels store fargeforskjeller mellom grunnmateriale og tilsats selv med korrekt tråd. Du vil få en herdesone som uansett vil synes.

Du har rett i at 410 og 416 er de mest brukte rustfrie kvalitetene til våpen, men aisi400 serien er martensittisk i all litteratur jeg har lest i under min utdanning.

Hvor vidt de er ferrittiske eller martensittiske er avhengig av varmebehandlingen, og i våpendeler mener jeg de stort sett er ferrittiske.

400-serien dekker både ferrittiske og martensittiske stål.

410 og 416 brukes kun i martensittisk tilstand i våpensammenheng. Mengde ferrit kan diskuteres, men utgangspunktet er seigherding.

Ellers brukes noe 17-4ph, men kun blant customtilvirkerne.

410 og 416 brukes kun i martensittisk tilstand i våpensammenheng. Mengde ferrit kan diskuteres, men utgangspunktet er seigherding.

410 og 416 blir sjelden brukt i martensittisk tilstand generelt, så blir rimelig overraska om de alltid blir brukt i martensittisk tilstand i våpen.

Når 4140/42CrMo4 blir brukt i våpendeler er det som regel også i ferrittisk tilstand (normalisert), så da burde det ikke være noen grunn til at 410/416 skulle vært i martensittisk tilstand i de samme delene.

Har du eventuelt noen referanser hadde det vært interessant.

Hvor har du det fra at de sorte seigherdingsstålene brukes i uherdet tilstand i våpen? Normal hardhet er i HRC rundt midt på 30 tallet eller en tanke høyere. All litteratur peker på enten maskinering i mykglødd tilstand med etterfølgende seigherding eller maskinering fra ferdig seigherdet materiale.

Metallurgen: Trodde aldri denne dagen skulle komme, men her tror jeg du tar feil. Nå har ikke jeg testet noen låskasser selv (enda, får meg ikke til å sette merker i våpnene mine uten god grunn), men at de skulle være normalisert er helt utenkelig.

Utenkelig er det ikke. Det som styrer en produksjon er kostnad, og ikke kvalitet. Om noe er godt nok i leveringstilstanden, type normalisert eller mykglødd, vil man svært sjelden bruke en tid- og kostkrevende prosesser som herding for å få det bedre.

Ferrittiske/ikke-herda martensittiske rustfrie stål vil få styrke fra legeringselementene og karbonet så de vil ha høyere styrke enn de simpleste ståla og hardheten vil da også være høyere, uten at de er herda.

I tillegg til dette vil 410 egne seg godt til styrkeøkning ved kaldformingsprosesser, som vil være en mer kostnadseffektiv måte å få opp styrken i serieproduksjoner i forhold til konvensjonell herding.

Litteraturen viser gjerne til børsemakere, og her kan nok bruken av herding være mer utstrakt.

Noen deler må selvsagt herdes, men en hevarm i seg selv trenger ikke mye styrke.

Jeg sikter til bærende konstruksjoner etc. For deler med mindre belastning har du nok rett, man herder ikke med mindre man må. Akkurat en hevarm trenger ikke herding, men låseklakkene gjør det.

Er du sikker på at låseklakkene trenger herding om man bruker en legering som 410? Jeg ser også form meg at dette er en del som burde ha hatt herding, og som blir settherda om man bruker S355, men vil ikke nødvendigvis anta at det blir gjort når materialet er 410/416 eller 4140/42CrMo4.

Jeg har mye erfaring med herding i produksjonslinjer, og dette er noe man helst ikke vil ha hvis man kan unngå det.

Ja. La oss ta min Sako Vixen, klakkene har en kontaktflate på ca 3,5x8mm. Kassen tåler x39-patroner, med 350MPa trykk får jeg 665MPa flatetrykk. Det ville forundre meg om Re er under 1000MPa.

Taler man om piper, er det normalt at hårdheden (sejgherded) 42CrMo4 ligger mellem 25 og 30hRc. Rusthæmmet automatstål i 410 0g 416 ligger ofte mellem 10 og 18hRc på amerikanske piber. Der er dog en del i de senere år som har kommet op på 30hRc

Vedrørende mange låsekasser og sluttstykker i ikke rustfrit, ser man ofte indsatshærdning med hårdheder mellem 30 og 55HRc. Der anvendes også jævnligt sejgherded 42CrMo4 som gasnitreres til sluttstykker.

Årsagen til ønske om overfladehårdhed, er friktionsnedsættelse og slidstyrke.

Taler man om piper, er det normalt at hårdheden ... ligger mellem 25 og 30hRc.

Jeg har målt en svart LW-pipe, og den var faktisk ikke mer enn 20HRC.

Akk ja, hva gjør en ikke for vitenskapen? Målte nettopp sluttstykket på Vixen, den var på 30HRC på klakkene. Det er vel omtrentlig 950-1000MPa.

Erlend

Er du sikker på at der ikke er en tynd overfladehærdning på din Viksen.

Ofte får man fejl måling af hårdheden når man måler HRc på en indsat overflade.

Din måling på LW piben overrasker mig

Ja, temmelig sikker. Settherding gir feil måling, men for å ha noen effekt må flaten være vesentlig hardere enn et seigherdet emne. Jeg brynet ned kantene på prøvemerkene når jeg var ferdig, og flaten var ikke uvanlig hard.

Når det gjelder løpet så ble jeg også litt overrasket. Men det var to jevne målinger på endeflate, målte også på B-skala (4 jevne paralleller), 84HRb. Det er riktignok ikke lett å sammenlikne disse to skalene, men begge er langt lavere enn forventet. Jeg vet ikke om det er en LW, men det var nå det selger sa og jeg har ikke funnet grunn til å tvile. Det er en tung custom-profil med svært god presisjon.

vet ikke om det er en LW, men det var nå det selger sa og jeg har ikke funnet grunn til å tvile. Det er en tung custom-profil med svært god presisjon.

Hvis du havde sagt Shilen, så ville jeg ikke have undret mig. Men LW er netop kendte for at være relativt hårde i deres sorte versioner.

Taler man om piper, er det normalt at hårdheden (sejgherded) 42CrMo4 ligger mellem 25 og 30hRc. Rusthæmmet automatstål i 410 0g 416 ligger ofte mellem 10 og 18hRc på amerikanske piber. Der er dog en del i de senere år som har kommet op på 30hRc

Normalt med seigherding på alle løp i 42CrMo4, eller på high-end løp?

Mener å ha lest at kaldhamra løp blir normalisert etter hamring og ikke seigherda, så hadde regna med endel andre løp også hadde denne behandlingen.

Akk ja, hva gjør en ikke for vitenskapen? Målte nettopp sluttstykket på Vixen, den var på 30HRC på klakkene. Det er vel omtrentlig 950-1000MPa.

Kan nok ligge på det i bruddstyrke ja. Antagelig på 700-800 MPa i flyt.

Mener å ha lest at kaldhamra løp blir normalisert etter hamring

Det hørtes merkelig ut på meg. Hamringen gir jo store indre spenninger, ved normalisering vil vel stålet slå seg? Kaldhamrede piper er jo også kjent for å være harde, jeg ville tro at de blir normalisert før hamring.

Om løp og framstilling - jeg har lest temmelig mye om det. Men kan egentlig ingen ting om det. Liekvel, mitt inntrykk, fra videoer og beskrivelser:

Stål som jeg har sett referert til er 410, 410R, 461, 416R, LW19, 4140, 4140S, 4150, 4340, 41V45, mfl. Noen fabrikanter henviser til "our own specifications". Samtidig viser de bilder av rundstål i hyller. Åpenbart valset stål. Jeg tviler sterkt på at de får et stålverk til å valse til spec. i de mengdene som går til løpsproduksjon. Men aner egentlig ikke. Uansett, valset stål, Det kan jo være varmebehandlet, herdet, hva som helst før det går til pipeprodusenten, og det er kanskje det som er "our own specs"?

Mitt inntrykk er at emnene blir avspent, normalisert, "stress relieved", enten av leverandør, eller av pipeprodusent. Her kan det ligge forskjeller, men de fleste sier ingen ting om dette trinnet, så jeg tror de kjøper det ferdig varmebehandlet.

Noen sier de normaliserer /"heat treat" stålet, andre kjører "cryogenic treatment", andre begge,.

Emnene blir så grovmaskinert utvendig. Hvordan og hvor mye varierer med om emnet skal knapp eller skjærrifles, eller kaldhamres.

Så bores hull,

Noen dreier ferdig profil på dette punktet

Så blir hullet trekt opp til den diameter det skal ha, og noen polerer nå.

Så blir rifler trekt, eller hamret, et løp som hamres vil nå strekke seg, og det vil få store spenninger, og være arbeidsherdet, til nokså mye større hardhet enn avspent/normalisert.

Polering innvendig.

Kamring, gjenging, fluting, osv.

Noen fryser ned løpene til slutt også (cryogenic t.)

Noen få varmebehandler jo i spesielle gassatmosfærer for å få hard overflate, nitrering, karbonitrering, melonite, wtf...

Skjærriflede piper er etter min forståelse bortimot spenningsfrie, altså uherdet. Knappriflede har varierende spenninger etter om de er maskinert utvendig før eller etter trekking av rifling, og om det er avspent etter trekking av rifling. Hamrede piper er fulle av spenninger, men de er noenlunde symmetriske.

Alt dette kan være feil, men de som har peiling kan kanskje kommentere det. Iallefall er mitt inntrykk fra endel år oppi dette, at riflepiper ikke er herdet stål?

K

Nevnte materialer leveres normalt som seigherdet fra verk, q+t. Hardhet og kjemi som spesifisert av kunde. En batch materialer er faktisk overraskende liten på slike stål, kanskje bare et hundretalls 6 metere i ønsket diameter. Ser ofte mindre charger på sertifikatene jeg håndterer til daglig.

Normalt ønskes en viss hardhet for å kunne oppnå ønsket overflate. Mykglødde materialer kan lett rive seg litt i bearbeidingen om de ikke er tilsatt svovel som noen av kvalitetene du nevner.

Materialene blir ofte avspenningsglødet, noen ganger før og etter bearbeiding, men oftest bare etter, men før lapping. Avspenningsglødingen foregår ved så lav temp at lite hardhet mistes.

Spesielt knapprifla piper av premiumkvalitet avspennes før og etter rifling, men har vært borti skjærte piper som også er det.

Kaldhamrede piper avspennes ofte ikke. Mener å huske at f.eks blasers piper gikk rett fra hamring til videre bearbeiding. KV piper ble avspenningsglødd. Så på et slip av disse under mikroskop en gang og de var definitivt ikke normalisert. Mest sinnssyke mikrostrukturen jeg har sett.

Sauer hamrede piper er også seigherdede etter spona å dømme. Akkurat som å dreie 2541 med rp0,2 på 900 mpa.

Bløteste jeg har kjent utenom amerikanske svovel eller selenlegerte 416 materialer er Jensen løp i samme materiale som er dobbelt glødd.

Vektor har et godt poeng, materialegenskapene tilsier at det er en grad av varmebehandling. For kaldhamrede løp ville jeg tro at hamringen gir mer enn nok arbeidsherding, å starte med herdet emne burde være unødvendig.

Leveringstilstanden vil variere etter kundens spesifikasjoner, men er som regel mykglødd siden seigherdet tilstand vil øke prisen. Hvorvidt de som bestiller materiale til løp i 4140 og lignende spesifiserer seigherdet tilstand kjenner jeg ikke til. Overflaten blir finere, men spona blir mer utrivelige så lenge det ikke er en automatkvalitet.

At hardheten på løp i 410 ligger på 10-18 HRC tyder på at disse er mykglødd.

Ved kaldhamring er nok tilstanden mykglød for å være mykest mulig, men de vil øke endel i styrke/hardhet på grunn av hamringen.

Jeg vet at minst en produsent normaliserte løp etter kaldhamring, men finner ikke kilden igjen. Når 410 brukes i mykglødd tilstand er det sannsynlig at også 4140-kvaliteter blir brukt i mykglødd eller normalisert tilstand også, men det er fullt mulig at noen løp også er seigherda.

Typisk normaliseringstemperatur for 4140 og lignende er 850-900 C, mens avspenningsgløding vil ligge på 500-700 C.

Normalisering, er i motsetning til herding, en prosess der man kjøler relativt sakte, så vridning er et mye mindre problem enn ved herding.

Behov for hardhet avhenger av bruk og tilvirkningskostnader. Å få seigherdet materialet fra verk koster veldig lite pr kilo, vesentlig mindre enn annen varmebehandling hos produsentene når det gjelder løp

Hardheten kan diskuteres opp og ned i mente ut fra produsenter og bruksområde, men avhengig av bruk ligger de normalt benyttede materialer på 400-800 mpa i flyt avhengig av legering og tilstand. Majoriteten ligger nok på 5-600 ut fra bearbeidbarhet og sponing, noe som tilsier en andel martensitt.

Når det gjelder hardhet, bearbeidbarhet og spon er det slik at helt mykglødd aldri er fint å bearbeide uten veldig store kutt og grov mating om blank flate skal oppnås. Svovel eller bly hjelper, men alle svarte automatkvaliteter jeg kjenner er enten legert til 450-500mpa minimum, herdet dit eller kaldbearbeidet dit for å oppnå avsponingsegenskapene man ønsker. Har du noengang jobbet i s235 og 2541/2244 vet du hva forskjellen i spon mellom bløte og litt hardere materialer er når du ikke har hjelp fra bly, svovel, selen eller whatnot.

Behov for hardhet avhenger av bruk og tilvirkningskostnader. Å få seigherdet materialet fra verk koster veldig lite pr kilo, vesentlig mindre enn annen varmebehandling hos produsentene når det gjelder løp

Vet ikke hvilken bransje du har erfaring fra, men i masseproduksjon teller hvert eneste øre på kostnaden. Det er økonomer som styrer og kan de redusere kostnaden med 10-20% som er det du må regne med dette koster ihvertfall, så blir det gjort.

... noe som tilsier en andel martensitt.

Økt styrke kan også komme fra kaldbearbeiding, som nok er tilfellet ved kaldhamring. Man kan oppnå like høy hardhet ved kaldbearbeiding som konvensjonell herding bare deformasjonsgraden er høy nok.

Når det gjelder hardhet, bearbeidbarhet og spon er det slik at helt mykglødd aldri er fint å bearbeide uten veldig store kutt og grov mating om blank flate skal oppnås. Svovel eller bly hjelper, men alle svarte automatkvaliteter jeg kjenner er enten legert til 450-500mpa minimum, herdet dit eller kaldbearbeidet dit for å oppnå avsponingsegenskapene man ønsker. Har du noengang jobbet i s235 og 2541/2244 vet du hva forskjellen i spon mellom bløte og litt hardere materialer er når du ikke har hjelp fra bly, svovel, selen eller whatnot.

De fleste store volum i verden blir maskinert i mykglødd tilstand.

Har jobbet for bedrifter som bruker over 20.000 tonn seigherdingsstål i året, og alt dette ble levert mykglødd fra verk.

For f.eks. oljebransjen, som i Norge bruker relativt lite volum av seigherdingskvaliteter av gangen og kjøper gjennom grossister, er det meste seigherda. Dette blir gjort både fordi materialprisen betyr mindre og fordi det gjør dokumentasjonen enklere, i tillegg til finere finish.

Våpenindustrien vil, om man ser bort ifra high-end markedet, uten tvil ha stort prispress, så her vil det styre.

Jeg sier ikke at deler ikke blir herda i bransjen, men i en masseproduksjon er det lite sannsynlig at deler som ikke trenger herding får det.