Prosjekt Drilling Merkel Mod. 32

Jeg har anskaffet meg en prosjektdrilling som jeg skriver om på bloggen (hjortefall.com). Ettersom jeg har relativt få lesere, tenkte jeg å kopiere innleggene ut her slik at flere får det med seg.

Prosjekt Merkel Drilling, del 1

Det sies at man ikke vet hva lykken er, før man har eid en drilling.

Vel, om det faktisk sies vet jeg ikke, men det burde ihvertfall det! Nå var det endelig min tur til å prøve denne fiffige kombinasjonen av dårlig hagle og dårlig rifle, sammensatt til et våpen.

Tidligere har jeg eid en Diamond kombi, men den var på ingen måte et trivelig bekjentskap desverre. I etterkant av dette bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle ha kombi igjen, men en drilling hadde gjerne vært greit å ha.

Skulle jeg en gang få meg en drilling, så hadde jeg visse krav som måtte være tilfredsstilt. Det første, og gjerne viktigste kravet, var mine preferanser på sikring. I disse dager leverers de fleste drillinger med oppspenner, noe som er håpløst dersom man skal benytte seg av hagleløpene på fugl i flukt. Det skal også nevnes at jeg anser drilling som en hagle med mulighet for rifleskudd. Jeg skyter i tillegg links, noe som tilsier at greenersikring på venstre side (og generelt pga smak) ikke fungerer for meg. Videre skulle jeg ha hakemontasje, ganske enkelt fordi en drilling skal ha hakemontasje i min bok. Det siste kravet var at kolben skulle være så identisk som mulig som min Beretta hagle. Dette for at jeg skulle slippe å forholde meg til ulike kolber under jakt og trening.

Som man leser ovenfor, så hadde jeg ganske mange krav og anså det egentlig som umulig å få til dette for en grei pris. Overraskelsen var derfor stor når det dukket opp en Merkel Mod 32 på Finn. Prisen var god, sikring slik jeg ville ha den og hakemontasje med 30mm ringer. Selv om stokken var links, så var den også grunnen til den lave prisen. Den hadde knekt og blitt limt, men tidligere eier var skeptisk til hvor lenge det ville holde. Jeg hadde derfor 2 valg: enten forsterke den originale stokken, eller lage en ny. Uansett, turen gikk ned til våpenkontoret og søknad ble levert.

Etter langt om lenge, og lengre enn langt fikk jeg endelig godkjent søknad tilbake. Så da var det bare å vente på at posten skulle gjøre jobben sin.

Drillingen i sin helhet. Stokken er links, men den var alt for kort til meg. Altså ble valget raskt gjort at jeg må prøve å lage en ny stokk til den. Nå har jeg aldri laget en stokk i tre, så får se hvordan det går!

Som man ser av bildet over, så er metallet ganske slitt og må nok fikses litt på. Man ser også at treverket passer ganske dårlig mot metallet.

Bildet over viser bruddområdet. Tidligere reperasjon virker god, selv om det ikke ser så veldig pent ut. Ettersom jeg alt har bestemt meg for å lage ny stokk, blir dette egentlig uvesentlig.

Det er en del skraper på løpet. Om dette blir duracoatet (som egentlig er forbudt på drilling), eller om jeg finner en annen løsning, får jeg tenke litt på. Baskylen skal i førsteomgang få en skikkelig skrubb for å se hvordan det ser ut.

Hagleløpene har begge full trangboring. Jeg ønsker å bruke drillingen på fugl og kommer derfor til å be en børsemaker om å bore dem opp.

Demontering av drillingen er relativt rett frem, men husk å spenn opp mekanismen for å få ut bunnplaten. Husk å bruk skrujern som passer de enkelte skruene, for å unngå at de blir ødelagt. Jeg bruker billige bits som jeg sliper til selv.

Starter med bakerste skrue, bak avtrekkerbøylen.

Når denne er ute, vris avtrekkerbøylen litt til siden, det er ikke nødvendig å skru den helt av.

En ny, gjennomgående, bolt viser seg. Skru ut denne.

Så er den den store bolten under baskylen, skru ut den.

Så skal baskylen vippes fremover og ut. Avtrekkergruppen kommer ut som egen del.

Første skritt videre blir å starte med forskjeftet. Jeg har som sagt ikke laget en stokk i tre før, så er usikker på hvor lang tid det tar før oppdatering, men jeg skal prøve å holde siden oppdatert etterhvert som prosjektet rolig skrider fremover.

Del 2

Da har prosjektet kommet litt videre og det var på tide med en oppdatering.

Som nevnt i forrige post, så tenkte jeg å lage en ny stokk til drillingen og det er det dette innlegget vil omhandle.

Siden forrige innlegg har jeg naturligvis søkt litt rundt på nettet etter tips og triks. Der kom jeg over en Youtubevideo fra Krieghoff, som kunne fortelle meg at de brukte 2 uker på å lage stokken til en drilling. Mitt håp om å få min drilling ferdig til høsten må nok derfor sees på som ønsketenkning.

På nettet kom jeg også over en manual for modell 30, 32, 30K og 32K. Dersom noen ønsker å få denne tilsendt, send gjerne en mail til kontakt(at)hjortefall(dot)com, så skal jeg få sendt den.

Planen for dette stokkprosjektet var å begynne med forskjeftet. Jeg anså forskjeftet som en relativt enkel del, og skulle jeg tabbe meg ut så kastet jeg ikke bort så mye materiale. Det var selvsagt også nødvendig å bli kjent med bruken av treverket og det verktøyet som jeg hadde fått kjøpt inn.

Jeg vurderte lenge om jeg skulle kontakte børsemaker for å få kopifrest den stokken jeg alt har. Desverre var prisene for det godt over hva jeg hadde sett for meg, så da ble det til at jeg gjorde alt selv. Sett i ettertid (selv om jeg er langt fra ferdig), så er jeg glad for at det ble slik, ettersom det gir meg en større tilhørighet til stokken.

Her er emnet av flammebjørk ved siden av forskjeftet. Eller, det var det første emnet jeg brukte. Det skulle senere vise seg at jeg hadde vært litt snau når jeg målte opp, og dette emnet måtte forkastes. Jeg var også misfornøyd med lengden, så det var egentlig helt greit at jeg måtte kappe til et nytt. Jeg har ikke bilde av det råemnet jeg faktisk brukte, men det var ganske likt, bare større.

Her ser en det emnet som faktisk ble brukt. Jeg har målt opp senterlinje, samt brukt en håndoverfres med 12.7mm fres for å gjøre plass til metallbiten som glir mot baskylen og spenner opp fjærene. Jeg vet ikke hva denne heter, kommenter gjerne (!), men vil fra nå av kalle den for oppspennerguide. Navnet er en fiffig variant av Norsk og Engelsk, noe som gjør at det ihvertfall høres riktig ut. Sånn på nynorsk i så fall.

Jeg var egentlig ganske heldig med valg av fres, ettersom fremre leppe til oppspennerguiden (ja, nå er jeg ute å sykle når det kommer til å bruke rett navn) var 12.7mm den også. Det var derfor unødvendig å pusse denne til noe.

Da fremre kanal var frest, tegnet jeg grovt til hvor oppspennerguiden ville være og gikk på med filen. På første emnet, det som ble forkastet, var jeg litt for ivrig med filen og det ble egentlig ikke så fint. På dette emnet skulle en tro at jeg hadde lært, men bare flaks gjorde at jeg fikk stoppet i tide.

Her ser en punktet hvor jeg valgte å stoppe. Dersom jeg hadde fortsatt med fil her, ville jeg mest trolig fått gliper mellom stål og tre, som på ingen måte ser fint ut.

På bildet over vises hvordan det gikk etter en god stund med stemjern. Metoden jeg brukte for å felle dette inn bestod av å sote delen på en billig parafinlampe og så dunke delen mot treverket. Så er det bare å bruke stemjernet på å ta bort treverket der det er svart. Metoden er tilnærmet idiotsikker om man er tålmodig. Det er ikke jeg, men man skal ikke undervurdere bruken av flaks på slike prosjekter. Jeg har ihvertfall hatt massevis.

Det hadde også vært fint om noen kunne minnet meg på at jeg skal holde mobilen rett vei når jeg tar bilder. Begynner å bli lei av å komprimere disse avlange bildene som egentlig aldri ser bra ut.

Endelig var kameraet rett vei! Her ser man oppspennerguiden når den er helt innfelt. Som nevnt over, så hadde jeg endel flaks under prosjektet. Hvor fint den fremre «leppen» traff sporet jeg hadde frest ut må nok skyldes på flaksen.

På dette stadiet hadde jeg fått boret opp hullene til skruene, samt noen hull til det området der låsetappen vil havne. Dette ble etterpå pusset bort med nålefil.

Så var det på tide å få felt inn låsen. Det bakre, gjennomgående, skruehullet ble brukt for å måle opp og jeg fikk regnet rundt for å se sånn ca hvor låsen ville havne. Jeg brukte igjen overhåndsfresen for å ta bort store deler av materialet.

Etterhvert som jeg jobbet med nedover med låsen, med stemjern og soting, opplevde jeg at jeg kom litt vel dypt. En hovrasp fra felleskjøpet ble derfor brukt til å file bort materiale etterhvert som jeg jobbet med nedover. Dette for å gjøre arbeidet lettere for meg. Det skal nevnes at hovrasp er et genialt verktøy om en ønsker å få fjernet store mengder treverk. Kvaliteten på raspen overgår lett det man finner på Jula/Biltema og med en fin og grov side kan man selv velge hvor mye man ønsker å ta bort.

Jeg brukte forøvrig den bakre bolten til låsen for å finne ut hvor mye jeg måtte jobbe meg nedover.

Her begynner det absolutt å ligne på noe, og jeg anså meg tilsynelatende ferdig med innfellingen av låsen på dette punktet. Om jeg var kommet for lavt, eller fortsatt var for høyt visste jeg ikke før jeg fikk satt den på løpsbunten og sjekket om den gikk i lås.

Så var det på tide å få fikset løpskanalen. Jeg hadde ikke, og fant heller ikke, en fres som passet til profilen på det eksisterende forskjeftet. Jeg trikset det derfor litt til i starten med forskjellige freser.

På dette punktet anså jeg meg fornøyd med bruk av håndoverfresen og fra dette punktet brukte jeg kun soting og stemjern for å tilpasse forskjeftet til løpsbunten.

Slik så det da ut første gangen jeg prøvde forskjeftet på drillingen. Som man ser, så var det en god del arbeid som gjenstod, og det tok såpass lang tid at jeg heller burde brukt tiden på å finne en skikkelig fres.

På dette punktet så jeg meg fornøyd med bruk av stemjern. Forskjeftet la seg fint inntil løpsbunten og det var kun kontakt mellom treverket og rifleløpet helt foran. En kjapp runde med sandpapir fikk jevnet ut alle ujevnheter.

Så var det på tide for å sjekke hvordan alt passet sammen. Heldigvis hadde jeg ikke overdrevet innfellingen av låsen, slik at det fortsatt litt å ta bort. Jeg jobbet meg gradvis nedover, helt til den gikk i lås.

For å øke styrken på fortreet ble den «søylebeddet» med 2 små rør. Om dette har en praktisk funksjon, vet jeg ikke, men godt med alt som er gjort!

Så var det frem med båndsliperen for å få alt i samme plan. Låsen har en liten vinkel på seg, og det er denne som fikk bestemme vinkelen til forskjeftet. Som en ser, var jeg litt for aktiv med båndsliperen, slik at jeg kom borti stålet. Dette måtte uansett pusses på et senere tidspunkt, så tok det ikke så veldig alvorlig.

Neste på programmet var å få en avslutning på forskjeftet. Jeg tittet litt på nye Blaser F16 og tegnet sånn høvelig samme form. Egentlig skulle jeg gjøre dette litt mer nøye, men jeg var trøtt og lei, så frem med slipetallerkenen.

Jeg syntes at det ikke ble så ille egentlig. Litt flaks, som nevnt tidligere, må man jo håpe på.

Jeg hadde bevisst ikke rørt sidene frem til dette punktet av prosjektet. Det originale forskjeftet var veldig smalt og jeg ønsket noe bredere. Jeg googlet litt rundt og så at det fantes beavertail (nynorsk) forskjefter, men disse så helt forferdelige ut. Jeg prøvde meg derfor litt frem, med pussing og testing, for å til slutt komme til et punkt der jeg sa meg fornøyd.

Nå hadde jeg under innfellingen av stålet selvfølgelig gjort noen feil. Holdt opp mot lyset så var enkelte lysåpninger mulig å se. Som den glade amatør jeg er, så var det frem med epoxy.

Et teststykke ble på forhånd beiset, slik at jeg kunne se hvordan fargen ville bli til slutt. Pulverbeisen ble så blandet sammen med epoxyen til jeg hadde oppnådd ønsket farge.

Her er beddemassen til tørk. Et godt tegn er selvfølgelig at man ikke kan se den så godt på bildet, så det var ikke de største feilene jeg hadde gjort.

Man ser også hvordan forskjeftet begynner å ta form. Det er fortsatt noen rette flater som må pusses rundt. Videre så skal forskjeftet beises og oljes, men det får bli i neste innlegg.

Del 3

Prosjektet ruller videre og det er på tide med en oppdatering.

Forrige innlegg ble avsluttet med en passe hvit plankebit som stod i tvingen. I dette innlegget blir forskjeftet ferdigstilt, ihvertfall nesten.

Som man så i avslutningen av forrige innlegg, så var det en del skarpe kanter. Disse ble først pusset bort, før jeg gikk på med beis. Jeg valgte Herdins Pulverbeis, i fargen brunoker, ettersom det er den jeg har jobbet med før. Det finnes sikkert bedre alternativer, men jeg synes den fungerer ypperlig for mitt bruk.

Fremgangsmåten for beisen er forholdsvis enkel. Pulveret blandes med kokende vann etter oppskriften på baksiden. Når dette ble avkjølt penslet jeg det på og lot det tørke. Det er oppgitt tørketid på 6 timer, men jeg lot det stå over natten hver gang. Det er litt mer tidkrevende, men så vet jeg at det er tørt. Vannet i beisen får fibrene i treet til å reise seg, som jeg da pusset ned. Totalt la jeg 5 lag med beis. De 3 første gangene pusset jeg med 240, så 320 og til slutt 600 sandpapir. Det siste laget med beis (som skulle pusses med 600 papir), la jeg sparsommelig bare for å akkurat få den fargen jeg ønsket å avslutte med. Jeg antar at man får en dypere farge jo flere lag man legger, men ettersom fibrene hadde sluttet å reise seg, anså jeg meg fornøyd.

Bildet over viser forskjeftet da jeg var ferdig med beisingen. Som man ser, så begynner det absolutt å komme seg. Neste steg var å forsegle beisen samt lukke porene. Ettersom beisen er vannbasert må den forsegles. Om ikke dette blir gjort, vil det ikke være en særlig fin stokk etter en tur i regnvær. For dette brukte jeg Birchwood Casey Sealer & Filler. Når det kommer til stokkfinish er dette, for meg, det absolutt morsomste. Sealer’en gir et godt inntrykk av hva man kan forvente når man er ferdig.

Fremgangsmåten er noen lunde lik som med beisen. Oljen smøres på, la det herde, og puss av. For å pusse av, brukte jeg først 240 sandpapir, så Liberon 0000 stålull.

Bildet over viser hvordan forskjeftet så ut etter at det første laget var pusset ned. Ved å holde treverket mot lyset ser man tydelig hvor det trengs mer olje. Etter mitt tredje lag, så jeg ikke noen matte områder, og jeg anså meg som ferdig.

Et skrytebilde, som vist over, hører naturligvis med. Dersom en ønsker flotte bilder av oljearbeidet, ta bildet i solen mens oljen fortsatt er fuktig. Sammenlignet med bildet over kommer nok mitt ferdig forskjefte til å være litt mattere i fargen. Høyglans og bjørk hører ikke helt sammen i min bok.

På bildet over vises forskjeftet etter siste lag med sealer og ferdig pusset ned. Forskjeftet ble gått grundig over for å sjekke etter feil, og ettersom jeg ikke fant noen store feil, var det på tide med olje. Som tidligere benytter jeg meg av Liberon Finishing Oil. Det «vanlige» på stokker er diverse produkter basert på linolje. Jeg synes det tar alt for lang tid med den kokte linoljen og er egentlig godt fornøyd med den overflaten Liberon gir meg.

Fremgangsmåten på Liberon Finishing Oil skiller seg også litt ut fra hvordan man gjør det med linolje. Med Liberon skal man smøre på og holde det fuktig i 15 minutt, før man tørker det av. Mellom hvert lag mattes overflaten med 0000 stålull. Personlig liker jeg å begynne med denne metoden, for så å gå over på linoljemåten med fingertupper på slutten.

Et lite dårlig bilde, men bildet over viser første laget med Liberon til tørking. Totalt la jeg 3 lag med Liberon på måten med å tørke av etter 15 minutt, og 2 tynne lag med fungertuppene.

Bildet over vise hvordan stokken så ut etter at jeg var ferdig med oljearbeidet. For å avslutte det hele la jeg på et lag med Liberon Black Bison voks, som vist på bildet under. Voksen smøres på med 0000 stålull og bør herdes noen timer, helst over natten.

Etter at voksen er herdet, polerte jeg den med en mikrofiberklut. Treverket får da en hard og glatt overflate som beskytter godt mot fukt.

Til slutt var det bare å få montert alt sammen og ta noen bilder av det ferdige resultatet. For dette brukte jeg et annet og bedre kamera, slik at fargegjengivelsen er mer riktig enn hva mobilkameraet gir.

Som man ser på bildene over, så mangler kolben. Arbeidetet med denne har såvidt kommet igang, og det er tydelig at det er betydelig vanskeligere. Hvordan jeg går frem for å løse dette, kommer i neste innlegg.

Takker for en veldig god tråd..Tipper bruks og eiegleden blir mye høyere med egenkomponert stokk..Ser bra ut og jeg gleder meg til fortsettelsen

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Flott prosjekt.

Gleder meg til fortsettelsen.

slb

Flott tråd.

Har akkurat handlet meg en brukt Merkel selv, dvs leverte søknaden i dag så har den ikke i hendene ennå. Kommer nok til å spørre etter manual når jeg har den korrekte modellbetegnelsen sikker.

Tror skjefte er en svakhet på disse, har sett på en til med defekt skjefte,prisen på å få laget nytt er nesten samme verdi som selve drillingen...

Herlig med prosjekttråder

Følger denne...

Nydelig! Gleder meg til fortsettelsen

Flot projekt! Jeg har selv en model. 32 og er vældig fornøjet med den. Spændende at følge dit projekt....

Sendt fra min E5823 med Tapatalk

hvis du ikke vil duracoate drillingen så er rebrunering en mulighet. Vaagsland gjorde en svært bra jobb på min rifledrilling. Han pusser ned også om du ikke vil ta det selv.

Dette blir spennende å lese!

Sent from my iPad using Tapatalk

Takker så meget for hyggelige ord.

Om noen har kommentarer til ting som burde vært gjort anderledes, så si gjerne ifra!

@Skaubjønn, om det blir duracoat eller ikke får jeg ta en vurdering på til slutt egentlig. Jeg så hvor fin din ble etter rebrunering, så det er absolutt oppe til vurdering.

Flott tråd

Lenge siden det har vert en skikkelig prosjekt tråd nå.

Fin jobb du gjør.

Mvh.

Griffon

Er målløs av beundring. Morro å se hva du får til.

Gleder meg til neste oppdatering.

Del 4

Så var det blitt sommer og det har blitt en stund siden forrige oppdatering. Nå har jeg i hvert fall kommet et steg videre, og det var på tide å skrive noen ord.

I forrige innlegg ble forskjeftet ferdigstilt og det var nå kolben sin tur til å bli formet. Her må det sies at kassen til drillingen neppe er den enkleste å felle inn, samt at jeg aldri har gjort noe slikt før. For dem som faktisk kan dette her, må jeg derfor på forhånd beklage for alle de tabbene jeg gjør.

Målet for kolben har hele tiden vært at den skulle være så lik min Beretta som mulig. Jeg ønsker å bruke drillingen som en hagle med mulighet for rifleskudd, og det er derfor viktig at kolben passer meg godt. Det er også greit at trening med haglen min kan overføres til drillingen, i hvert fall delvis.

For å starte det hele måtte jeg først ta mål av Berettaen. De målene som ble tatt var fall ved kam, fall ved tå, pitch, kolbelengde, cast on (siden jeg er links) og omkrets på pistolgrepet. Andre mål ble tatt fortløpende. For meg er det viktig at stokken til slutt ser naturlig ut. Personlig synes jeg at mange hjemmelagde stokker er uproporsjonale og at det er noe feil, uten at jeg kan sette fingeren på det. Hvordan min blir til slutt blir forsåvidt spennende å se.

Så til selve utformingen. Jeg tegnet først på en grov skisse og så ble emnet kappet ut sånn høvelig. Da jeg lagde forskjeftet måtte første versjon forkastes ettersom jeg ikke hadde kappet til et stort nok emne. Jeg er ikke helt sikker på om jeg har kappet stort nok denne gangen, men det får tiden vise. I verste fall har jeg her et emne å øve meg på.

Jeg valgte å begynne med innfellingen av kassen, ettersom jeg anså at det var her det var størst sjanse for å gjøre feil. Å justere fall, kolbelengde, cast on etc. er naturligvis mye lettere når jeg vet hvordan kassen ligger. Det skal sies at jeg bruker ordet kasse i stedet for baskyle. I mitt hode er baskylen det som ligger foran de bakre tangene. Altså støtbunn og det som ellers er synlig når stokken er montert. Om dette er feil, så rettled meg gjerne, men jeg kommer til å fortsette å bruke ordet kasse ettersom det er det jeg har begynt med til nå.

Etter at senterlinje var målt opp gikk første turen til drillpressen for å ta bort størstedelen av det området der hammerne, med tilhørende fjærer, skal være. Klok av skade tok jeg ikke bort så mye mer enn det som er vist på bildet over, og brukte fil for å komme til endelig mål.

For å gjøre arbeidet litt lettere for meg selv demonterte jeg sikringstappen, som er vist på bildet over. Denne ble først montert igjen på slutten av arbeidet med innfellingen.

Underveis klarte jeg selvfølgelig å miste den originale stokken fra arbeidsbenken, hvilket resulterte i at den ene vangen knakk av. Så nå må jeg i hvert fall lage ny stokk. Alltid greit med ekstra motivasjon til arbeidet!

Bildet over viser første gangen jeg sjekket tilpasningen til kassen mot stokken. Som en ser, så har jeg alt pusset stokken litt i framkant for å gjøre arbeidet lettere for meg selv. Jeg hadde også tatt bort litt materiale til bakre tange, slik at kassen ville ligge langs senterlinjen. Så var det bare å ta frem sot og stemjern…

For å forenkle arbeidet mitt ytterligere, for på den måten å ikke ta bort så mye treverk med stemjernet, ble også vinkelen til tangen saget og pusset.

Arbeidet går så gradvis fremover. Sot, nålefiler og stemjern var det som ble brukt. Ettersom området rundt kassen skal ta opp rekylkreftene, kombinert med at det egentlig er lite treverk fra før av, er det viktig å bare ta bort akkurat nok. Det er i hvert fall hovedregelen og jeg syndet nok litt der etter hvert som jeg ble lei av at ting ikke passet. Diverse løsninger for å forsterke dette området må i hvert fall tenkes på, så får jeg se hva jeg gjør til slutt.

Til slutt var hele kassen på plass og det var egentlig på tide, for jeg begynte å bli alvorlig lei av hele prosessen. Så da var det å koke seg en ny kanne med kaffe, konstatere nok en gang at sørsiden av huset absolutt trenger et strøk maling og gå i gang med avtrekkerplaten. Som nevn tidligere har jeg ikke helt kontroll på hva de enkelte komponentene heter, men regner med at avtrekkerplate er forklarende nok.

Startet som vanlig med å tegne litt først, for så å ta bort litt materiale med stemjern for å sikre at avtrekkerplaten ble liggende midt på senterlinjen. Kassen vil jo bestemme hvordan avtrekkerplaten vil ligge til slutt. Men har man en rutine, så har man en rutine.

Bildet over viser hvordan avtrekkerplaten lå etter at jeg hadde tatt bort det treverket som ble gjort under forarbeidet. Nå gjenstod bare sot, nålefil og stemjern i noen gode timer.

Det er når man blir sliten at man driter seg ut. Stemjernet hadde her blitt sløvt og det var på slutten av økten. I stedet for å slipe valgte jeg derfor å hjelpe til med en hammer. Selvfølgelig knakk da en stor bit av, og lim måtte til.

Det går i hvert fall fremover! Selv om det ikke ser så veldig pent ut.

Så var hele avtrekkerplaten på plass. Det tok sin tid, men er for så vidt fornøyd med resultatet. Jeg var selvfølgelig spent da jeg tok min første funksjonstest. Resultatet var naturligvis at ingenting skjedde, så her måtte det pusses litt innvendig. Etter sot, nålefil og ukvemsord fungerte de tre hammerne slik som de skulle.

Et av tiltakene som ble gjennomført for å styrke stokken, var å legge epoxy mellom treverket og kassen. Jeg benyttet meg av farget epoxy også på forskjeftet, og når treverket er ferdig beiset er det knapt nok synlig. Epoxyen vil gi full kontakt hvilket jeg anser som en økning i styrke.

Neste ut var så avtrekkerbøylen. Temmelig rett frem operasjon. Filte bort treverk i sånn høvelig grepsfasong, sot og stemjern. Jeg hadde enda ikke bestemt meg helt for formen til grepet og lot avtrekkerbøylen sin naturlige bøy styre det.

Med dette avsluttes så dette innlegget. Alt av metalldeler har nå blitt tilpasset treverket og jeg anser det verste som over. Videre kommer nå den morsomme delen, nemlig der hvor denne klumpen med tre skal begynne å se ut som noe som faktisk kan brukes. Kan som vanlig ikke garantere når neste innlegg kommer, men følg oss gjerne på Facebook, så får du beskjed når neste innlegg blir lagt ut.

Flott arbeid, Ranger#44!

En kan si hva en vil om at smekre fortær er vakre og alt det der men gode å holde i - da kan de ta seg ei bolle. Likte formen du valgte, well done sir

Brukervennlig og selvfølgelig helt topp at du valgte bjørk - skogens gull.

Oppdaga denne tråden seint, nå blir det finlesing. Fortsett det gode arbeid, gleder meg til å se denne ferdig.

Og mange takk for bilder, masse bilder. Det gjør en sånn tråd veldig verdifull for alle

Del 5

Da var det endelig på tide med en liten oppdatering på dette prosjektet. Det forrige innlegget ble avsluttet med at jeg anså det verste som over. I ettertid kan jeg ikke si at dette var helt korrekt. Men fordelen når man skal forme en kolbe er at man kan argumentere bort feil med «det er slik jeg liker det».

Planen for å forme kolben var at jeg skulle begynne foran og bak, for så å dra linjer i mellom som jeg kunne file etter.

Jeg startet bakerst med kolbekappen. Etter å ha justert kolbekappen slik at den passet til mine mål om fall og cast on, ble hull boret og kappen montert. Så var det frem med rasp og fil for å forme treverket rundt kolbekappen. Bredden på stykket som ble filt bort ble bestemt av bredden til raspen, så egentlig ikke noe særlig nøye mål her.

Med treverket rundt kolbekappen filt ned, startet jeg på området rundt baskylen. Litt diverse mål ble gjort på Berettaen, og jeg filte meg ned til de målene. Sett bort fra området rundt kolbekappen, forsøkte jeg i det lengste å holde meg til flater og ikke starte med å avrunde noe før det andre var ferdig. Flater har naturligvis den fordelen at jeg kan bruke vinkelmål og linjal for å sjekke at ting er som de skal være.

På bildet over begynner grepet også å komme i orden. Det er litt trekantform på det som skal bli palmedønning (palmswell), dette fordi det passet best sånn med filen. Jeg holder her enda på med flater, som er 90 grader på hverandre.

Her begynner grepet å nærme seg noe, og avrundingen har startet. For å runde av kolben brukte jeg metoden til Larry Copperfield med å tegne opp linjer, for så å file dem flate. Etterhvert ender man opp med mange små flater, som enkelt rundes av til en fin form.

Jeg begynte på topp og bunn, slik at midten kunne bli som den ville. Dette for å lage en mest mulig naturlig overgang.

Etterhvert begynner det å ligne på noe. Det er fortsatt endel filmerker som må bort, så en god del arbeid med sandpapir måtte til. Jeg kjøpte først noe billigpapir hos Jula, dette var totalt håpløst. Så om noen andre skal gjøre dette, kjøp skikkelig sandpapir. Å pusse er kjedelig nok i seg selv, godt papir gjør det litt bedre.

For å øke styrken rundt kolbehalsen ble det, som på den originale, satt inn en gjennomgående bolt. Hull ble boret, vriderskruer i messing ble kjøpt inn, hullet ble fyllt med epoxy og bolten ble strammet til.

Ferdig montert bolt, så måtte det bare pusses ned. For å spare meg selv for litt arbeid under pussingen, ble stokken beiset mellom hvert lag. Dette gjorde jeg også på forskjeftet, hvilket fungerte bra.

Første laget med beis ble så lagt på. Sånn umiddelbart ser det ikke akkurat fantastisk ut. Men med pussing, beising og mer pussing, så vil det trolig komme frem noe.

Grunnet store hakk etter filen startet jeg med rimelig grovt sandpapir. På bildet vises det evneveike papiret fra Jula, styr unna!

Etter flere lag med beis og stadig finere sandpapir begynner mønsteret etterhvert å vise seg.

Da beisingen var ferdig startet jeg opp med oljearbeidet. Fremgangsmåten er identisk som den jeg brukte på forskjeftet, så alle detaljer kan leses i det innlegget.

Det siste punktet, som jeg faktisk hadde glemt, var å montere bakre reimbøyle. Hull ble laget, og bøylen ble montert.

Til slutt var det bare å få satt alt i sammen, vente på at solen skulle titte frem og dra med seg drillingen ut på terrassen for noen avsluttende bilder.

Som etterord vil jeg si at jeg er meget godt fornøyd med hvordan stokken ble til slutt.

Det gjenstår litt metallarbeid, men først skal den få være med på skytebanen.

Stilig prosjekt! kolben blei veldig fin flammebjørk er jo noko utanom det vanlege og. Kor mange timar har du brukt på prosjektet? Har du tenkt å lage nettskjæring på kolben?

Takker for det. Jeg begynte med prosjektet i starten av juni og ferdig rundt nå, så det har absolutt gått noen timer. Hvor mange timer som har gått vil jeg egentlig ikke tenke på, for blir nok bare deprimert av tanken

Nettskjæring hører absolutt med, men ikke noe jeg har i planene umiddelbart. Ikke har jeg utstyret til det, og ikke har jeg gjort det før. Men mulig at jeg en dag skaffer meg noe verktøy. Jeg er i tillegg skeptisk om jeg i det hele tatt er tålmodig eller nøye nok til å få det fint, men får se hva som dukker opp av tanker en kaldt vinterkveld.

Sweet! Du får det jammen til!

Hei på deg som er meget flink med treverk, har selv laget en del stokker gjennom årene, også hatt noen drillinger. Det som slår meg er at det er greit å lage fremre del av stokken rundt låskassa litt bredere. Dette slik at tykkelsen på treverket øker litt rundt låsen, NB! ikke oven eller nedentil, men på siden av låsen. Grunnen til dette er at orginalt, er det veldig tynt, og på mange drillinger gir treverket seg i en eller annen retning. Sprekker gjør det gjerne også. Kunne det vært en ide og brukt epoxy på innsiden av treverket mot mekanismen. Dels for å styrke treverket, og for å forhindre at mineralolje trenger inn i stokken.

Hei og takk for tilbakemelding. Treet på sidene, altså vingene på kolben er tykkere enn originalt. Skal se om jeg kan få tatt et bilde ovenfra når jeg kommer hjem. Dette er selvfølgelig ikke så estetisk vakkert, men håper det øker styrken noe. Jeg har i tillegg brukt epoxy rundt låskassen, nesten en slags bedding. Så jeg var forhåpentligvis ikke helt på bærtur med ideene mine

Siden sist har jeg ihvertfall fått vært en tur på leirduebanen, som egentlig gikk over all forventning. Men har nok kommet frem til at det trengs litt cerakoat, men dette kommer det mer om siden!

Knallfint resultat! Prøvde meg med herdins ekte beis og liberin finishing oil selv, men har et problem med at jeg sitter igjen med valnøttfargede fingrer etter å tatt på børsa... noen tips om hvorfor dette skjer? Den har tørket en god stund...

Hei. Takk for hyggelig tilbakemelding.

Det har skjedd litt mer med drillingen, men med fare for å bli dyppet i tjære og rullet i fjær så har jeg ikke oppdatert tråden her noe mer.

Her er et hint ihvertfall:

Neste som står på programmet er at den blir levert til børsemaker på tirsdag for å få boret opp trangboringen til 1/4 og 3/4.

Når det kommer til valnøttfarge på fingrene, så er jeg på ingen måte ekspert på dette og kan kun svare basert på vage minner av hva jeg har lest. Herdins pulverbeis herder ikke og leste et eller annet sted at Liberon finishing oil ikke gir god nok beskyttelse for å hindre at du får farger på fingrene dine. Jeg benyttet Birchwood Casey Sealer & Filler etter beisen og før Liberon. Denne gir en hard overflate og jeg mistenker at det er denne som gjør at jeg ikke har vært plaget med avfarging. Jeg har enda ikke fått stokken kjempevåt, så kan ikke gå god for at den holder i all slags vær.

Har gått en stund siden oppdatering her, men kan ihvertfall legge ut innlegget som tilhører bildet over. Innlegget er hentet fra bloggen.

I forbindelse med serien jeg har hatt om min Merkel drilling, har jeg merket en økning av abonnenter både her på WordPress og på facebooksiden. Dessverre har det seg slik at dette innlegget måtte komme. Jeg hadde i det lengste håpet på at jeg skulle få slippe å skrive dette innlegget, men slik ble det altså ikke. Dersom noen, evt alle, velger å slutte og følge hjortefall på bakgrunn av dette innlegget så har dere min fulle forståelse.

Jeg har i lengre tid, i hvert fall 5 minutt, hatt en amper diskusjon med meg selv om jeg skulle skrive om hva jeg hadde gjort. Alternativet var å ikke si noe i håp om at det ikke ville bli merket av noen, men det hadde nok fort blitt vanskelig. Enkelte hendelser er såpass alvorlige at det blir lagt merke til.
Spørsmålet jeg stiller meg selv, er om jeg har syndet. Wikipedia, som alltid er sant, beskriver synd som «tanker, ord og/eller handlinger som står i et motsetningsforhold til det guddommelige vesen, virkelighet og vilje». Basert på dette må jeg nok innrømme at jo, jeg har syndet.
Første skritt mot tilgivelse er at vi bekjenner våre synder for Gud. Det står i Bibelen, 1. Johannes 1,9 «Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.» Spørsmålet man da stiller seg er jo hvem Gud egentlig er. Amerikanerne har det lett, for de har John Moses Browning. I disse tider har det blitt en slags mote å være imot andre religioner, så jeg føler at jeg ikke kan bruke han for å få forlatelse. Ikke hadde han så mye med drillinger å gjøre heller.
Her på berget har vi naturligvis Ole Herman Krag og Erik Jørgensen. Men etter hva jeg gjorde med kragen min, så tipper jeg at det toget er gått når det kommer til forlatelse. Etter hva jeg har hørt, ruller de fortsatt rundt i graven sin etter at de fant ut hva jeg hadde gjort.
Konklusjonen er nok at jeg må leve i synden resten av livet mitt. I kristendommen snakkes det om den siste oljen. I Jakobs brev 5,14-16 står det  «Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.» Jeg på min side har trolig gitt drillingen den siste olje, i hvert fall av den mineralske typen.

Etter hva jeg har lest på nettsteder som nettavisen.no, side2.no, seher.no, vg.no og andre sider som påstår at de er aviser, så er det leserne som er en slags Gud for bloggerne. Unge jenter skriver om uvesentlige ting på bloggen for så å gå til de såkalte nettavisene og sutre over at folk i kommentatorfeltet er slemme mot dem. Ettersom dette er en blogg på tilnærmet lik linje med de andre, så er det nok bare dere lesere jeg står igjen med om jeg skal kunne unngå å leve et liv i synd og fortapelse. At leserne av Hjortefall primært er bekjente av meg, som jeg må tvinge til å klikke seg innpå når det kommer et nytt innlegg, velger jeg glatt å ignorere. Bønn, trusler og mild vold er forøvrig ypperlige midler for å øke antall besøk på hjemmesider. Anbefales!

Men det er vel på tide å komme litt mer til saken. Det er vel forøvrig ingen som merker at jeg kvier meg litt for å fortelle hva jeg har gjort? For å fortelle hva jeg har gjort, er det nok best å ta det hele fra starten.
For noen uker siden var jeg for første gang på skytebanen med drillingen. Været var nydelig, med sol og litt lett vind. Noen duer traff jeg også. Jeg sitter med en liten mistanke om at kolben er litt for høy, men jeg må teste dette ut på papp før jeg kan si noe skikkelig. For øyeblikket liker jeg i hvert fall å tro at kolben er perfekt, for jeg er ikke særlig gira på å måtte file ned og starte med overflatebehandlingen på nytt. Kolbens tilpasning til meg har naturligvis ingenting med hva dette innlegget skal handle om, men jeg tar de digresjonene jeg får.
Tilbake til skytebanen denne solfylte dagen. Etter endt skyting ble drillingen pakket ned i futteralet sitt og tatt med hjem. Ettersom det hadde vært fin sol hele dagen ble forskjeftet lagt i våpenskapet og resten satt utenfor. Jeg gjorde ingen form for vedlikehold, ettersom den hadde fått et godt oljelag kvelden i forveien. Den neste uken hadde jeg litt småprosjekter som måtte ordnes hjemme, og drillingen ble egentlig bare stående i kroken sin. Da prosjektene var ferdig, synes jeg det var på tide å titte litt på drillingen igjen. Tanken om kolbens høyde surret fortsatt i bakhodet mitt, så jeg ville bare sjekke en ekstra gang. Jeg gjorde derfor som jeg pleier, tok meg en kopp kaffe og ruslet opp på rommet mitt. Vel oppe tittet jeg inn i hjørnet der drillingen sto, og løftet den frem. Jeg skulle til å låse opp våpenskapet da øynene mine plutselig la merke til et brunt belegg som dekket nesten alt av stål.
Jeg har lest om det tidligere og har vel skrevet det her også, disse børsene ruster lett. Nå tenkte jeg at «å ruste lett» vil si at man bør tørke av dem etter en tur i regnvær. Men her var det snakk om en hel del rust over det meste etter en dag på skytebanen. Om delen var blånert eller blank spilte forsåvidt ingen rolle, for rust var det over alt.

Planen jeg først hadde med å teste tilpasning ble fort lagt på hyllen og pussesaker ble tatt opp av skuffen. Min første tanke var naturligvis at dette var lett overflaterust som forsvant bare fillen nærmet seg stålet. Det skulle dessverre vise seg å være en feil antagelse, og endel albuefett måtte til for å få det fint igjen.
Der er som regel når man sitter og pusser at de vonde tankene kommer i hodet. Dunsten fra løsemidler hjelper neppe positiv på rasjonelle tanker. For det var her tanken kom, tanken som aldri burde komme når man jobber med en drilling: Duracoat.

Vel ferdig med pussing i alle krinker og kroker ble drillingen satt tilbake til kroken sin. Denne gangen med streng beskjed om å tenke over hva den hadde gjort. Selv gikk jeg på dataen og slo inn durano.no i nettleseren.

Durano.no møtte meg med flotte bilder av AR-15 og custom 1911 modeller farget i alt fra tactical viper combat stealth black til hello kitty rosa. Allerede nå burde nok varsellampene begynne å blinke, men dette ble ignorert og jeg trykket på linken for Cerakote C-serie. Det er på slike sider det burde komme opp pop-ups med single mødre i mitt nabolag som vil treffe meg, sånn for at jeg kunne komme på bedre tanker. Men det gjorde det ikke. Det som derimot kom opp var tilbud på en pakke med spray og 2 valgfrie farger. Jeg velger fortsatt å skylde på løsemidler og uklart hode, for plutselig var både adresse og kortinformasjon lagt inn på siden. Mobilen min vibrerte og en e-post kunne bekrefte hvilken ugjerning jeg hadde gjort.

Neste morgen våknet jeg opp med en følelse av angst og skam. Jeg hadde selvfølgelig håpet om at pakken kunne bli rotet bort av posten, eller at bestillingen hadde forsvunnet. Dessverre tikket det inn en sms om at pakken var sendt og den var nå på vei hjem til meg.
Jeg hadde derfor ikke annet valg enn å begynne jobben med sandpapir og maskeringstape for å klargjøre drillingen.

Demonterte det som var nødvendig. Alt ble gått over med sandpapir og skrubbeklut før det ble avfettet.

I motsetning til Duracoat er Cerakote en-komponent og påføringen var enkel med medfølgende sprøyte. Jeg har en kompressor liggende, men i fremtiden bruker jeg liksågodt sprøyten med Co2, jeg merket i hvert fall ingen forskjell. Selv om det gjerne sier mer om meg og mine ferdigheter med airbrush.

Ingen vei tilbake.

Etter 5 dager var det hele tørt og det var på tide å få satt det sammen igjen. Jeg hadde ikke vært helt nøyaktig med all maskering, så enkelte steder måtte det pusses av litt Cerakote.

Så for å avslutte det hele så er jeg egentlig godt fornøyd. Eller, så fornøyd som jeg kunne blitt. Skammen må jeg nok leve med i all ettertid. Jeg gikk for fargene svart og sølv i håp om at dette skulle se sånn noen lunde ut når jeg var ferdig og en kan jo bedømme selv hvordan det ble. Tommelfingerregelen når man skal gjøre noe slikt er å ikke prøve og etterligne det originale, for det kan aldri bli bra. Heldigvis er jeg i besittelse av 10 tommeltotter, slik at jeg fint kan droppe slike små regler.
Jeg står ihvertfall klar med nettavisen.no på hurtigtast, klar for å videreformidle alle negative kommentarer som måtte komme. Forhåpentligvis kommer det litt, for det hadde absolutt hjulpet med litt PR for bloggen.

En drilling har blitt Cerakotet. Nå trengs det en lang dusj for å vaske av meg skammen.

Burde vel foreslått flagellasjon ://no.m.wikipedia.org/wiki/Flagellasjon 

..men det var jo litt stiligt 

Takk for link. Er helt enig 

Jeg er bare glad du ikke gikk for noe desert tan farge og Kryptek mønster  

Og er jo først og fremst et våpen som skal brukes!

Synes ikke det ble så galt 😊. Vaagsland tar 2000 for pussing og blånering... om du skulle ombestemme deg.

jeg har tenkt en stund at det hadde vært fett med en ruskedrilling. Duracoat og plaststokk... Men, jeg har både hagle- og rifledrilling og får ikke skutt med begge, så trenger ikke en til. Og vil ikke selge og gjøre skapplass i garderoben. Men forstår tanken din!

Hadde jo vært show med litt sånn planter og strå-camo, bare for å gi de som lever for blått stål og pen fyringsved en sjekk av hjertet...

Rosa kryptek-nett over det svarte nå, så er vi der. 

Etter å ha sett og lest så gir det ideer og inspirasjon til en kombi jeg snart skal lemleste. Vurderer "burnt bonze" i stedet for flammeherding Er det Black Velvet eller matt svart du har på løpsbunten?

Mange gode ideer her ja! Får tenkte på det neste gang 

@Jeger'nHusker ikke helt, men vil tro at det var matt svar. Jeg pleier å holde meg unna farger med fancy navn. 

Så for dere som nå måtte logge av kammeret i vemmelse over det som har skjedd, så håper jeg at dette innlegget vil få dere tilbake: