Lyddemper på Blaser pipe - hvem gjør best jobb?

Har kommet til at jeg ønsker en liten lett lyddemper på min Blaser K95 7x57R.

Hvem gjør en god jobb på dette?

Hvilken lyddemper bør man velge til jaktbruk? Har vurdert TE titan og Hausken Jeger. Det er en viss prisforskjell på de to…!

Den her av titan fra Lutz Moeller burde være ideell for en smekker kipplauf, Stocker 170. Bygger (ikke mye!) foran et eventuelt åpent sikte.

http://lutzmoeller.net/Schalldaempfer/Stocker-170.php" target="_blank

Takk for tips!

Jeg søker i utgangspunktet å la den gå innover pipa, så de åpne siktene må gå. Jeg har rett stokk, og da får jeg ikke brukt de åpne siktene uansett..

14:1 var vel det jeg så for meg, siden pipa er ganske tynn.

Jeg skal gjøre slik på min K95

http://www.kammeret.no/bilder/displayimage.php?album=lastup&cat=-18&pos=0

Du har kanskje stokken i tysk stil? Jeg har rett stokk, og har ikke nubbsjans til å komme ned på siktene, så like greit å ta de av og erstatte med en lyddemper.

Men, jeg skulle gejrne hatt en teleskop-lyddemper som var 40mm og ikke 50mm. Blir seende litt voldsomt ut egentlig..?

Jeg har alltid vært fornøyd med Elverum Jakt og våpen. Børsemakeren deres tilpasser gjengingen til den spesifikke demperen.

Hauskens Jaktfeltdemper (står ikke oppført på hjemmesiden til Hausken), den veier veldig lite og er ikke så bred som de vanligste han leverer. Elverum J&V fører denne demperen, som er en videreutvikling av en jaktfeltdemper Hausken laget for Jakt og Friluft i sin tid, men den nye jaktfeltdemperen tåler også magnumpatroner, koster 2500,- og det er den absolutt verdt.

Her er demperen på karbon-Blaseren min:

snikedit: Dette er da en frontmontert demper, men veier veldig lite.

Jeg har rett stokk.. Og ja.. Kunne jeg valgt så hadde jeg villet ha pipen uten sikter.. Eneste grunnen til at jeg ikke fjerner siktet er at jeg ikke utstår tanken på hullene etter skruene

Er det Thomas Novak som har produsert den stokken der?

Skal titte litt på den demperen når jeg er forbi.

Jeg har alltid vært fornøyd med Elverum Jakt og våpen. Børsemakeren deres tilpasser gjengingen til den spesifikke demperen.

 

Hauskens Jaktfeltdemper (står ikke oppført på hjemmesiden til Hausken), den veier veldig lite og er ikke så bred som de vanligste han leverer. Elverum J&V fører denne demperen, som er en videreutvikling av en jaktfeltdemper Hausken laget for Jakt og Friluft i sin tid, men den nye jaktfeltdemperen tåler også magnumpatroner, koster 2500,- og det er den absolutt verdt.

 

Her er demperen på karbon-Blaseren min:

 

snikedit: Dette er da en frontmontert demper, men veier veldig lite.

Skjeftet er Christensen Europe. Veldig lett. På bildet står 6,5x55 løpet, men jeg har bestilt samme demper til 300 WSM løpet.

Jeg har alltid vært fornøyd med Elverum Jakt og våpen. Børsemakeren deres tilpasser gjengingen til den spesifikke demperen.

Er vell ikke noen fordel at børse makeren "tilpasser" gjengene til demperen. Bytter du demper eller får en ny på garantien så er det ikke sikkert den nye passer og du må i værste fall kappe løpet og få nye gjenger kuttet.

Hadde de fa#$@/ børsemakerne bare kunnet fulgt standard mål så kunne jeg ha brukt en annen demper en den jeg ødela og som så fint løpet mitt er tilpasset til

Når produsentene ikke følger standard mål er det en stor fordel at børsemakerne tilpasser etter den produsenten du faktisk bruker vil jeg si...

At det er forskjeller ute å går hos de ulike produsentene er jo dessverre en kjent sak. Når det gjelder lyddempere som monteres på tuppen av skytevåpen er det nesten rart at det ikke ligger krav fra myndighetenes side om å følge klare standarder.

Heisan.

Du har vel en i nabolaget som gjør fine jobber, på Hvalstad.

Og han kan Blaser, de er jo en av de store forhandlerene på Østlandet.

Gjorde en fin jobb på min 93

Anders

Hvis produsentene av demper ikke holder toleransene så er det noe gale ja. Nesten merkelig at smeden gidder å selge det hvis det ikke er en standard på gjenge-partiet i demperen blir mye gjetting for å treffe på alle målene Beklager OT

Når produsentene ikke følger standard mål er det en stor fordel at børsemakerne tilpasser etter den produsenten du faktisk bruker vil jeg si...

 

At det er forskjeller ute å går hos de ulike produsentene er jo dessverre en kjent sak. Når det gjelder lyddempere som monteres på tuppen av skytevåpen er det nesten rart at det ikke ligger krav fra myndighetenes side om å følge klare standarder.

Undskyld mig.

Men du taler om noget du ikke har det mindste peiling på.

Generelt holder producenterne sig klart indenfor internationale standarder på gjenge. Disse standarder angiver både minimums og maksimumsmål.

At så bøssemagerne vælger en arbejdsmetode som ligner Engelsk bil og motorcykkelindustri far 1950 tallet, kan man vel næppe klandre producenterne for. De tilfælde hvor en dæmper af anerkendt fabrikat ikke kan skrues på en gjenget pibe, da er der 99,8% sansynlighed for at piben ikke overholder ISO standard af nogen som helst type.

Om der blev stillet krav, fra myndigheder, så ville det for alvor give problemer for disse bøssemagere som ikke klare at overholde standarder, men derimod tilpasser gjenge, hvor de formodentlig ikke engang har pejling på, hvor på gjengene de opnår tranghed. Om det er på fejlrundede toppe, eller reelt på flankerne.

Jada ignorant, de mest slarkete demperne jeg har vært borti har vært Schultz og Larsen. De var så dårlige at det var pinlig. Jeg foretrekker heller Hausken eller A-Tec som vet hva de driver med.

Tordenkjeppen

Hvad nu lige S&L har med dette at gøre forstår jeg ikke helt.

Det du udtaler dig om når det drejer sig om tolerencer, må jeg med beklagelse konstatere, at det har du begrænset (eller ingen) pejling på.

ISO 6 tolerencen for stigning 1,5 mm er for hundelen +0,03 til + 0,17 og for handelen -0,03 til 0,17

Den strammeste tolerence angiver +0.0 til +0.04 og -0,0 til -0,04 Så selv om en bøssemager vælger den aller strammeste tolerence for pibedelen, SKAL den altid kunne skrues i enhver dæmper som overholder minimumsmålene i enhver tolerenceklasse.

I øvrigt kan jeg da give dig ret i at både Hausken og A-Tec ved hvad de driver med. Fuldt på linje med stortset alle andre større dæmperproducenter.

Men det kræver ikke meget branche kenskab for at vide at de 2 nævnte producenter i mange år lå vidt forskellige steder i tolerenceområdet

Ja Hausken og A-tec har ligger langt fra hverandre innenfor standarden, og hvorfor tror du dette har vært godt kjent? Fordi det aldri har gitt seg noen negative utslag for kunder?

Jeg forstår at du er svært kunnskapsløs på dette feltet, og det blir kanskje for vanskelig for deg å forstå at om man får tilpasset gjengene til på ei pipe til en konkret demper (som er innenfor standard) så er det rimelig god kvalitetssikring for kunden? Skjønner du at man som kunde da har en større trygghet for kjøpet enn om man skulle kjøpe en demper ett sted og få utført gjengingen et annet sted? Eller ble dette litt for komplisert for deg? Å se noe fra kundeperspektivet?

om man får tilpasset en konkret demper (som er innenfor standard) til en konkret pipe så er det rimelig god kvalitetssikring for kunden?

Nei, det kalles jobbsikkerhet for børsemakere. For hva skjer NÅR kunden vil ha ny demper? Jo, da kan en plutselig oppleve at demperen ikke passer.

Hvis en demper ihht til standarden ikke passer gjenging som er ihht standard så er det noe veldig galt et sted... det skal vel rett og slett ikke være mulig.

Folk får gjøre som de vil, men jeg foretrekket at børsemaker tilpasser gjengene til den aktuelle demperen, da vil det ikke spille noen rolle om det er øvre eller nedre del av standarden demperen er laget etter, den vil sitte uten slark uansett.

Jepp, og om det er noen skjevheter i systemet (feks et rusk på flatene) vil du sette munningen i spenn med påfølgende treffpunktsendringer. Og som en bonus får du lov til å betale børsemaker nok en gang når den nye demperen ikke passer. Og alt for at du skal få go'følelsen når du skrur på demperen. Kjør på...

At så bøssemagerne vælger en arbejdsmetode som ligner Engelsk bil og motorcykkelindustri far 1950 tallet, kan man vel næppe klandre producenterne for. De tilfælde hvor en dæmper af anerkendt fabrikat ikke kan skrues på en gjenget pibe, da er der 99,8% sansynlighed for at piben ikke overholder ISO standard af nogen som helst type.

Om der blev stillet krav, fra myndigheder, så ville det for alvor give problemer for disse bøssemagere som ikke klare at overholde standarder, men derimod tilpasser gjenge, hvor de formodentlig ikke engang har pejling på, hvor på gjengene de opnår tranghed. Om det er på fejlrundede toppe, eller reelt på flankerne.

Ikke snakk stygt om engelsk bilindustri på 50 tallet. De var blant de verdensledende den gangen. Da E-typen kom i 1961 var den kjappere enn Ferrari. Det var først på 70/80 tallet at dårlig ledelse og fagforeninger greide å ødelegge dem. Sorry, måtte bare ha et lite sidestep da jeg har stor respekt for gamle engelske biler og bilingeniører fra den tiden.

For å ta det fra forbrukes syn her ( uheldigvis meg ) som sitter med en rifle som er tilpasset en demper som har ligget i øverste delen av tolleranse målet, hvis ikke på streken innenfor. Så nå må jeg kappe, krone og gjenge pipa på nytt. Ikke er våpensmeder av forståelige grunner interessert i å "fikse" på disse gjengene heller. For er de trange på høyden, vinkel eller Ø-diameter eller koniske for det jeg vet. Dette kan selvfølgelig måles og justeres men har ikke noe med kvalitet å gjøre.

Hadde de gjengene på løpet holdt standard så kunne jeg enkelt ringt og bestilt en ny og skrudd den på og testet noen skudd før jeg går på jakt for å teste treffpunktet. Men nå må børsa få en custom gjengebeskytter istedenfor demper siden løpet mitt er flutet lengre bak og flutinga ikke er over minste målet for gjenger og brystningen hadde blitt dårlig også.

Jeg kan jo bestille en kasse med dempere og håpe en av de er laget med samme måene som gjengene mine.

For å se hvorfint det er med industri standard så er vell AR platformen skole eksempelet til etterfølgelse? Har forstått det sånn at de bare kan bruke det så lenge det er stemplet AR på delen

Mye OT i tråden din.

Fikk 22 løpet mitt gjenget av Petter Korsel (usikker på om det er rett skrevet) hos jakt og friluft.

Er den peneste gjenge jobben jeg har sett på et blaser løp.

Men i både tid og peng var det det dobbelte av Rafdal, som jeg nå bruker.

Hvis en demper ihht til standarden ikke passer gjenging som er ihht standard så er det noe veldig galt et sted... det skal vel rett og slett ikke være mulig.

 

Folk får gjøre som de vil, men jeg foretrekket at børsemaker tilpasser gjengene til den aktuelle demperen, da vil det ikke spille noen rolle om det er øvre eller nedre del av standarden demperen er laget etter, den vil sitte uten slark uansett.

Der er desværre næppe nogen hverken venlig eller høflig måde at fortælle dig, at du ikke har den mindste pejling på begrebet gjengetolerencer.

Problemet er jo nettop at dem som tilpasser et gjengeparti til en specifik dæmper, uden det glap som foreskrives i tolerencetabellen, jo netop laver et gjengeparti, som ligger over det normerede og internationalt vedtagne mål.

Derfor vil der være en vis del af dæmperne som ligger meget tæt på minimumsmål som ikke vil kunne skrues på et gjengeparti som er tilpasset en dæmper hvor gjengepartiet ligger i midt eller top af det internationalt vedtagne tolerenceområde.

Hvis du forsøgte at læse de toerenceangivelser jeg skrev i et tidligere indlæg, vil du hvis ellers du forstår forskellen på + og - angivelser, relativt enkelt kunne drage den konklusion, at den uvane med at lave pibegjengene tilpasset glapfri til et tilfældigt dæmpergjengeparti. Primært vil medføre at kunden udelukkende kan bruge den specifikke dæmper, som netop dit gjengeparti er tilpasset til, med større mål end tolerencenormen for udvendige gjenger.

Men ellers vil jeg da gerne indrømme at mine kundskaber på dette område er begrænsede. Men jeg forsøger stadig at forbedre dem efter nogle hundrede-tusinde gjenger

Jeg har en snikende følelse av at det er svært få børsemakere som 'kan dreie gjenger'.

Det er jo ikke det som er faget dems til daglig heller.

Jeg tipper dem er så dårlige på å dreie gjenger at dem må føle seg frem og sjekke når dem

får demperen på plass. Dem har en diameter og stigning og deretter skjærer dem kutt

for kutt inntil demperen begynner og entre. Derfor så sier dem alltid at dem 'må ha demperen'

for å 'få best tilpasning', men sannheten er mest sannsynleg at dem ikke har filla peiling på

alle gjengetoleransene så derfor blir det enkleste og dreie til det passer, og så heiser dem flagget

og viser hvor tight og fint den passer på pipa. Det er jo greit nok det, men det har ingenting med

hvorvidt det er dreiet innenfor standard gjengetoleranser.

Alle bare referere til standarder i denne diskusjonen, men ingen stiller spørsmålet hvor mange

av desse bøsemakerne som virkelig kan dreie og gjenge ihht til desse standardene.

Jeg setter mine 5 cent på at dette ikke er langt fra sannheten.

Jeg har aldri sett noen gjengetolk hos børsemakere. Kan ikke huske å ha sett noen mikrometre heller, så du har nok rett.

SON

Nu må du ikke generalisere alt for meget.

Der findes faktisk også en hel del bøssemagere som både kan og vil overholde gjengetolerencer. Som tidligere skrevet, er det "træskotolerencer" som selv den mest hobbyprægede let kan overholde.

Der er dog en del som skære gjenge med et universal stål, og ikke en stignings bestemt fuldprofilplatte. derfor har de ofte problemer med selve gjengetopprofilen, om ikke de fra starten har drejet til nominel gjengetopmål.

Der lader til at en del har for spids gjengetop, hvorfor de opnår en illution af teight pasning, som reelt kun er en tangentkontakt på gjengespidserne og ikke en pasning på gjengeflankerne. Det er de tilfælde hvor man kan justere teightheden bare ved at file/slibe lidt på gjengetoppene.

Helt Enig.

Jeg sa 'få børsemakere'. Ikke alle.

Nå tror jeg leserne forstårhvorfor jeg stilte spørsmålet, og at det ikke er noe enkelt svar på dette… SON er inne på det

Jeg vil tro at ei pipe overlever minst to lyddempere, og vil spare meg kosten på å tilpasse de nye demperene.

Dette var vanskelig gitt?