Forskjell på jakt og baneskyting

Opplevde å komme i en verbal kryssild mellom en konkurranseskytter (K) og en jeger (J) her om dagen om hvordan man skal skyte:

K: Kle deg lett med skytevest og for guds skyld ingen plagg med krage og bukseseler.

J: Kle deg med din jaktbekledning og varier med tykk genser.

K: Bruk skytebriller som gir øynene hvile

J: Briller er ubrukelig i felt

K: Rydd unna alle distraksjoner og ha 100% fokus på dua og skuddet.

J: Ha fokus på bikkjer og kamerater

K: Avsikre før du roper ut dua

J: Aldri avsikre før du har identifisert målet

K: Tillpass våpnet til din kropp og skytestil

J: Kan du skyte, treffer du med hva som helst. Det koker ned til ditt øyes plassering i forhold til sikteskinna.

K: Lette og kontrollerte bevegelser...

J: Pass på å ha støvler med godt grep og en sekk som er egnet for skyting.

Ikke gjort i enn fei å bli en komplett hagleskytter

Foreslår følgende revisjon til pkt. 4:

K: Avsikre, legg fingeren på avtrekkeren og rop ut duen

J: Hold fingeren ute av avtrekkerbøylen og aldri avsikre før du har identifisert målet som jaktbart og skuddet som forsvarlig

Basert på mine observasjoner på leirduebanen. Du ser fort forskjellen på jegere og konkurranseskyttere.

Det blir to helt forskjellige ting dette, som ikke har noe felles svar. Omtrent som å sammenligne kjørestil på søndagsbiltur med familien og det å vinne en VM-runde i rally. Har aldri kjørt rally, men innbiller meg det er to ganske ulike kjørestiler.

Det er sikkert to forskjellige ting hostesaft. Men dagens ferske jegere får etter min erfaring svært ofte sin skyteutdannelse fra banen og blir instruert av baneskyttere. Jeg ønsker ikke folk i terrengene som avsikrer våpenet for tidlig, eller stenger resten av verden ute når det skal felles fugl over hund.

Jeg har ingen anelse om hvordan dagens jegerprøvekurser omhandler temaet, men har grunn til å mistenke at det er forbedringspotensiale.

For min egen del så har baneskytingen hjulpet meg til å bli en bedre jeger, fordi jeg nå har mindre fokus på våpen/skyting og mer fokus på omgivelsene. Tror mange av de ferskere jegerne hadde hatt godt av å vite at skytinga sitter. For øvrig må jeg bare slutte meg til det som er sagt over, teknisk sett er det to ganske forskjellige ting å skyte på jakt og å skyte på bane.

Det er en liten pause mellom seriene på banen og folket har benket seg rundt noen kaffekopper. En kar med skytevest påsydd norsk flagg forteller at han har observert et flygedyktig storfuglkull på et angitt sted. Jegeren orker ikke lage noen diskusjon, til tross for at denne observasjonen er imbesill. Eggene er ennå ikke klekket.

En annen av skytterene fører ordet. Jegeren vet at denne fortelleren har svært liten artskunnskap. Absolutt all fugl er jerpe, med unntak av tiur, som er tiur. Dagens eventyr handler om en jerpedouble. En situasjon som ikke stemmer med jerpas adferd, i et terreng som aldri har hatt jerpe.

Når praten kommer inn på bikkjer spisser jegeren ørene litt ekstra. Det her de virkelige gullkornene kommer for dagen.

Du har ikke mye til overs for skyttere Lungemos?

Jeg har instruert noen uerfarne skyttere i forbindelse med jegerprøven, og jeg synes det er vanskelig nok å få de til å dra i avtrekkeren før dua er på 50 meter, selv med ferdig avsikret hagle. Men apropos jakt og baneskyting: En ting jeg har merket med meg selv, er at jo bedre jeg skyter på banen, jo dårligere treffer jeg på jakt. En sesong avsluttet jeg med en 25 treff serie noen uker før jakta startet. Det er en passelig serie å avslutte med før jakta tenkte jeg, og pakket ned børsa for sesongen. Første langhelg på jakt traff jeg ca 1 av 10 fugler. Jeg ble helt oppgitt og lot børsa stå siste dagen, jeg hadde sannsynligvis skadeskutt flere fugler dagene før. I ettertid har jeg kommet til at for mye lerdueskyting bare ødelegger for jaktskyinga for min del. Jeg holder foran på lerduene, som kommer ut lynkjapt og går senere og senere etterhvert. Fuglene er motsatt, de trenger litt tid før de får opp farta. Dette gjør nok at jeg skyter foran mange av fuglene når jeg skyter fort, siden jeg holder foran fuglen av gammel vane fra lerduebanen. Flere som har opplevd dette? At hagletrening virker mot sin hensikt?

Svaret på det Inge E er JA!

I starten på min småviltkarriere skøyt jeg veldig mye jegertrap. Var ikke supergod, meg jeg lå vell på mellom 18 og 23 duer. På jakt var treffprosenten lite å skrive hjem om. Kanskje mellom 20 og 30. Men etter som årene gjekk ble det midre og mindre lerdueskyting og mer og mer jakt. Treffprosenten de siste årene har vært meget bra (min målestokk), mellom 85 og 90. Skulle prøve meg på trapbanen igjen i vår, da hadde jeg ikke skutt denne øvelsen på flere år. Hadde "sinnsyke" forventninger i og med at jeg hadde blitt så flink på jakt. Men nei da.. Resultatene låg jevnt mellom 15 og 17 duer.

Jeg tror at skal du bli en flink jaktskytter så må du på jakt og oppleve jaktsituasjoner. Baneskyting blir litt som å lære seg 1 bestemt dans. (fotstilling. vektfordeling, sving med hofta). Trener du mye på akkurat den så kan du bli meget godt. Når du kommer ut på jakt blir det plutselig satt på en NY sang og du er heldig om du har begge føttene plantet på bakken. Jeg snakker her om støkkjakt.

Inge E skrev:

Du har ikke mye til overs for skyttere Lungemos?

Opplever bra miljø og trivelige folk på skytebanen jeg. Jeg bare setter et skråblikk på hva alfahannene i miljøet kan tillate seg å uttale. Dette er forøvrig et fenomen som er utbredt i mange miljøer.

Angående problemene med skyting på bane vs jakt som du nevner så bekrefter det bare at skyting er kompleks materie. Man kan stå på banen å trene inn en liten uvane som du ikke merker før du står i terrenget med 2 tomhylser og 2 bom. Sånne snikende uvaner kan ruinere en hel jaktsesong. En dreven instruktør vil fange opp feilen på 2 sekunder dersom det søkes hjelp.

Ellers har jeg inntrykk av at de som skyter bra på banen også skyter bra på jakt. Personlig tenker jeg minimalt på bevegelsesmønster leirdue vs fugl. Er 100% opptatt av montering av våpenet. Når dette sitter blir det pulver av duene og knallogfall. At fugl presenterer seg i andre vinkler enn leirduene og at man må legge inn foranhold er helt klart. Skyttere som har problemer med å skyte foran fuglen har en såkalt frekk skytestil og vil med små justeringer kunne treffe godt.

Skyttere som har problemer med å skyte foran fuglen har en såkalt frekk skytestil og vil med små justeringer kunne treffe godt.

Beklager, men jeg klarer ikke å dy meg. Synes jeg hører jaktradioen "Jeger med frekk skytestil observert ved Post 2!" med påfølgende plystring.

Men skjønner godt hva du mener

Skyt mer sporting...

Stor forskjell på å skyte rett på en rett fragående fugl som støkkes og en som kommer raskt kryssende på 25 m.

Jo raskere fart og større vinkel i forhold til din posisjon, jo lengre foran må du være.

Se om du

1 liker å svinge igjennom og trekke av på dua mens svingen fortsettes.

2 komme inn foran/på dua, matche hastighete, dra fra og trekke av

3 komme inn foran, ligge foran dua og trekke av mens hastugheten opprettholdes.

Skal bra mye til å bli en dårligere alroung jaktskytter om du blir bedre på sportingbanen

Er forskjell på jakt og baneskyting/konkurranse, uansett om vi prater hagel, rifle eller håndvåpen. Ikke ta med deg stevneregler ut i skogen, men ta med deg skyteferdigheten du får på banen/stevnet

Klart det er forskjell, men... det er aldri feil i å opparbeide seg vane med sitt våpen,- å venne seg selv til å løsne mye skudd med dette -(arbeide bort ev skudd/rekyl-redsel),.. bli så kjent med sitt våpen at det nærmest "blir en del" av en selv",- der ting går av seg selv,.. avsikring,- korrekt anlegg etc,.. og der fokuset er målet/viltet som det skal skytes på.

Vi er ikke sånn stillet hær i Norden at man kan få all denne lærdommen og erfaringen av å bare kunne skyte på viltet vi vil jakte på,... DET REKKER IKKE TIL.-- så mye vilt disponerer vi simpelthen ikke.

Joda, jeg skyter selv som regel for fort og bommer første rypa i sesongen, dette er nærmest "standard", og er vel ett resultat av baneskytinga,- men det går fort "til seg", og ting blir bedre etter hvert.

Det å trene (mye) med sitt våpen kan aldri bli feil, og gir kun positive utslag i det å levere gode/sikre "jakt-skudd".

Og... det at man skyter for fort... Jeger-trappen er en disiplin der man egentlig har god tid og kan anpasse etter egen skytestil og med 1/2 choke når man duvene ganske langt ute og man behøver ikke legge opp til stress (som dessverre mange gjør).

Så forskjell... ja, men det å bli en god jeger/hagelskytter har dessverre ingen, og byr ikke på "snarveier",-( selv ikke med tilpasset hagle)- det er mye skyting som må til og... det gjør man på banen.

Joda, jeg skyter selv som regel for fort og bommer første rypa i sesongen, dette er nærmest "standard", og er vel ett resultat av baneskytinga,- men det går fort "til seg", og ting blir bedre etter hvert.

Her er kanskje et stort poeng ved det å trene på bane, du vet hvorfor du bommet og hvordan du skal korrigere det, og slik bli en bedre "jaktskytter" pga banetrening.

Hei,

Jeg er absolutt ikke enig i argumentasjonen til trådstarteren. Jeg skyter mye konkurranser både i Norge og i utlandet, samtidig som jeg jakter mye om høsten. Min erfaring er at de fleste konkurranseskyttere er veldig aktive jegere. De aller fleste av oss skyter konkurranser på vår og sommeren og jakter på høst og vinteren.

Det som er feil med argumentasjonen er at ved å trene aktivt på leirduer øver du inn grunnleggende skyteteknikker. Det stemmer at situasjon og bekledning ikke er den samme som på jakt, men skyteteknikken er helt lik. Når du trener mye på leirduer, øver du inn forskjellige skuddsituasjoner. Du trenger ikke å tenke på avstand, hastighet og foranhold, det blir som en refleks. Det riktige skuddbildet kommer naturlig.

Så jeg vil si at jakt og leirdueskyting utfyller hverandre. Og det fine med det hele er at man kan gjøre begge deler.

Jeg har kuttet ut Trap og skyter nå kun Sporting som forberedelse til jakta. Etter 1000-1500 skudd i løpet av vår/sommer bør jeg ha et godt grunnlag for pen felling av fugl 10.sep

Varg skrev:

Det stemmer at situasjon og bekledning ikke er den samme som på jakt, men skyteteknikken er helt lik.

Mener du at avsikringprosedyren er helt lik på bane og i felt?

Har noen ferske eksempler på jaktsituasjoner som ender opp i ingenting fordi man ikke har lært seg avsikring som et effektivt håndgrep. Står man på banen blir gjerne våpenet avsikret før man roper ut dua, noe som for enkelte resulterer i hjelpeløs trekking i en låst avtrekker og fugler som forsvinner ut av skuddhold når man flytter seg fra bane til jakt.

Ser at knoting med sikring har vært nevnt i flere "jaktrapporter" her på Kammeret, så jeg regner med det er en kjent problemstilling.

Grunnen til at jeg tar opp en gammel diskusjon var at jeg fikk en god påminnelse i skogen i går. Traff en kar som i ren desperasjon av å se en tiur forsvinne gjennom treleggene skjøv "litt" hardt på sikringsfløyen. Det resulterte i en hudløs tommeltott, og en blodig kjøretur til legevakten.

Det hører med til historien at den forulykkede er en aktiv konkurranseskytter. Så overgangen fra en sportinghagle uten sikring til en lettvektshagle med sikringsfløy ble brutal.

Jeg tror ganske bestemt at jegere bør innarbeide avsikring som endel av skyteteknikken når man trener på bane.

Har selv opplevd å trekke av på jakt uten å ha avsikret hagla grunnet masse konkurranseskyting, så når jeg går på skogsfugljakt så går jeg for det meste med hagla sikret, men om jeg kommer ut mot en myr e.l. hvor det ser ut som det kan være fugl så avsikrer jeg og smyger meg forsiktig fremover meg hagla i samme utgangsstilling som på skeetbanen. Så fort jeg mister trua sikrer jeg igjen og går videre. Sikkert noen som synes det er utrygt, men for min egen del, som dynamiskrifleskytter som løper rundt med avsikret AR jevnlig så ser jeg ikke den helt store sikkerhetsrisikoen med å gå litt forsiktig med hagla avsikret.

Enig med deg der, slemmo.

@slemmo

ser ut som det kan være fugl så avsikrer jeg og smyger meg forsiktig fremover meg hagla i samme utgangsstilling som på skeetbanen.

Kan absolutt ikke påstå at dette galt, men noterer at dette ville stride fundamentalt med min egen opplæring både hjemmefra og forsvaret. Men dersom det utøves praktiskskyting så må vel håndgrep for sikring/avsikring sitte langt inn i ryggmargen? Eller overstyrer manglende avsikrings rutiner fra haglebanen her? Litt interessant dette når refleksene ikke har tid til å vente på hjernen.

Legger meg ikke opp i denne måten å jakte på som sagt, men det ville fort bli problematisk å jakte sammen med andre. Går selv med gjester bak mine fuglehunder og hører jeg det klikker i sikringen for tidlig så er det slutt på idyllen for å si det forsiktig.

Er enig i at avsikring på jakt kan potensielt være et problem når man trener mye med børser uten automatsikring eller avsikrer før opprop. Derfor trener jeg alltid med jaktbørs før jakt. En leirduesti eller to før jakta gjør også underver på hukomelsen Men det kan også lett øves inn i stua hjemme. Tørrtrene på oppkast (i sikker retning) under jakt er også en fin måte å forberede seg til neste skuddsituasjon.

Jeg går aldri med en avsikret børse på jakt. Når jeg sitter/ligger på ande- eller gåsejakt, avsikrer jeg når jeg ser fuggelen og sikrer når situasjonen er over.

Min personlige erfaring er at mer trening på banen gir mer fugl i sekken