Slipe stålkant på fjellski pga hund.

Hei, jeg har akkurat kjøpt nye fjellski med stålkant. Det er jo litt dumt med tanke på at jeg av og til har med hunden.

Men jeg har tidligere lest her inne at en løsning er å slipe ned stålkantene foran på skia, så de blir mindre farlig for hunden.

Så er spørsmålet: Hvor langt bakover skal man slipe?

Jeg vil jo nødig slipe bort hele stålkanten, for da er poenget med dem borte.

Er det noen som har erfaring med dette?

Nå har ikke jeg erfaring med ski og hund annet enn hva min onkel har praktisert. Han rundet stålkantene i 1/4 dels lengde i fra tuppen og 1/4 lengde i fra bakenden. Du har da stålkant som er skarp i 2/4 dels lengde på midten som er skarpe.

Grunnen til å runde bakenden på skiene i tillegg til forran er rett og slett skiens oppførsel ved kjøring på skare. Gjør du ikke dette får du en ski som er vanskelig å styre, i tillegg vil skiene søke nedover når du går på langs i en helling.

Ved å beholde kant på midten av skien så har du kantgrep når du legger trykk på skien/ tråkker ned spennet (Det blir samme område som du smører skiene). Mange gamle fjellski hadde også bare stålkant på skiens midterste del slik jeg har beskrevet over.

Sikker mange meninger om dette, men jeg ville i hvert fall gjort det slik.

Gitt at du bare av og til har med hunden så ville jeg hverken herpe til de nye fine skia ved å sløve ned stålet, eller risikere kostbare hundelabber pga det fortsatt skumle stålet.

Bruk ett annent par turski uten kanter sammen med bikkja. Samme hvor vilt det blir på turen, så skjærer de ikke i hud og sener, noe som kan bli fatalt og har skjedd mange ganger.

Jeg runder av stålkanten litt på de fremste 20 cm og ditto bak. Det er jo du som skal gå på skiene, og ikke hunden. Det er litt hysteri hele greia. De eneste skiene jeg har klart å skrape opp hunden litt med er mine eldgamle Fischer Crown smørefrie turski, uten stålkant. Glassfiberkanten på disse er minst like skarp som en i stål.

Viktigst er nok å hold øynene på hunden når den hopper rundt beina dine... Og bruker man bånd bør det nok være så langt at bikkja slipper å bli tråkka på.

Hva med litt kustus på bikkja?

Takk for nyttige svar. Da skal jeg i hvert fall slipe ned tuppen, og litt bakover. Det samme bak.

Bly: Jeg har stålkontroll på bikkja. Men siden hun ikke kan norsk, og du åpenbart har greie på hundedressur, så hadde det vært fint med tips til hvordan jeg skal legge opp øvelsen "ikke tråkk på skia".

Til folk, som ikke forstår problemet. Men normal kustus på "sofahunder", er det ikke noe problem å "gå" på ski. Heller ikke med stående fuglehunder, som ligger ute i søk. Problemet KAN oppstå, i utforkjøringer. Selv fuglehunder reagerer med å løpe alt de kan (panisk), for å komme forran jegeren/skiløperen. Og når de frem på siden, eller forran skilperen, er fare for kollisjon stor. Spessielt med litt løs sne (og div forhold), så det er umulig/vanskelig å ta brå unnamanøvere.

Det er ikke sikkert dette blir et problem. Og for meg, har det kun oppstått kun enkelte ganger, enkelte år. Det er jo også litt avhenig av hvor langt unna hunden, er når en begynner utforkjøringen om den rekker frem. Selv med glassfiberski, har jeg i ytterste konskvens måttet kaste meg ned. Både på skare, fast snø og i løssnø, for å unngå kollisjon, jeg ikke klarte å unngå.

Selv bruker jeg ikke ski med stålkanter, men noen av mine bekjente gjør det. Skulle jeg brukt slike ski, hadde jeg avrunnet HELE kanten og ikke bare et lite stykke. En vet ikke på forhånd, hvor hunden treffer skiene og hvor langt skien sklir langs hunden, hvis uhellet er ute. Dette blir vel litt som bilbelte. En tenker sikkerhet. Jeg har nevnt det før i en annen tråd. En bekjent måtte bære sin hund i flere kilometer, for å komme til bil og deretter til dyrlege, etter at sener i spessielt det enne benet var kuttet av. Heldigvis nådde han frem for hunden blødde i hel, men hunden var ferdig som jakthund. Beinet ble aldrig bra.

Editt: Er mulig at problemet er størrst, med jakthunder ute i søk. De er vant med å ligge i forkant (selv om de søker langt ut til sidene), som de skal gjøre. Og får kanskje litt panikk når jegeren "stikker av"

Hvis intelligensen til hunden kan oppfattes som to humler som driver å kolliderer inni skallen, er kanskje helt nedsliping av stålkant en løsning.

Er det tegn til intelligent liv, ville jeg kanskje ha prøvd å fremprovosere "uhell". Da, med ski uten stålkanter. Lære hunden at det ikke er så smart, med ski-kontakt eller plassering rett foran deg i sporet. Faren der, er jo at hunden kan bli så redd rundt ski, at den i panikk, vil løpe over alt, og nesten garantert vil løpe på skiene.

Har opplevd det siste, med hund som dro sykkelen over ende, mens den var festet til springer'n (tror det er det hunde-feste-greia til sykkel heter) og jeg stod et par meter unna å lettet på trykket. Tok mye tolmodighet, å få hunden trygg nok, når den var festet til sykkelen. Kanskje halvåret, med trening flere ganger daglig.

Så, kommer litt an på hunden. Har hatt andre, der det samme har skjedd, hvor hunden bare legger seg ned (med sykkelen oppå) og gir meg et blikk som bare kan tolkes som : "kan du vennligst få fjernet den greia som la seg oppå meg ??". Og, aldri etterpå viste tegn til redsel/aversjon mot sykkel/springer

Noen vil kanskje mene at det å kjøre på hunden med vilje, er slemt gjort. Men..... Med tanke på hva som vil skje med skarpe stålkanter i kontakt med hund, har jeg lite betenkeligheter med det. "Uhellet" trenger sjelden være veldig brutalt. Bare nok til at hunden får respekt for skiene

Men siden hun ikke kan norsk, og du åpenbart har greie på hundedressur, så hadde det vært fint med tips til hvordan jeg skal legge opp øvelsen "ikke tråkk på skia".

Jeg skal ikke påberope meg å ha greier på hundedressur, men jeg har lært min hund å gå bak Enklere blir det ikke , men det forutsetter at han ikke er i bånd.

@bly, det er forskjellige svar på forskjellige settinger.

Noen hunder går i gåsemarsj og følger ledern. Andre drar pulk eller snørekjører i stor fart, flatt og bratt, storm og stille, i lys og mørke.

Risikoen for skade varierer, trådstarter må vurdere selv sitt nivå.

Å skylde på bikkja (som er både dum og udressert) er jo vanlig, men lite hjelp i.

Hei.

Jeg har rundet av stålkantene i hele skiens lengde.

Det er uansett stor forskjell på ski med avrundede stålkanter og ski uten stålkanter.

Filet de ned og pusset med smergelpapir til jeg kunne dra hånda langs, uten å få merker.

R

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Jeg sliper ikke stålkantene, jeg er for glad i å gå på ski til det. Jeg har definitivt ikke stålkontroll på setter'n, og det er mye vi ikke har skjønt, både han og jeg, men holde seg unna skiene det gjør han. Av en eller annen merkelig grunn kan han gå bak og trives med det, og da går det greit. Det hender at jeg snur skistaven og holder i trinsa og sveiper staven rolig fram og tilbake bak meg for å gi en påminner om litt avstand. Dersom han må gå i bånd på skitur, så går han aldri ved fot, det synes jeg er risikabelt, da går vi for snørekjøring i stedet.

Å skylde på bikkja (som er både dum og udressert) ..

Jeg glemte et sekund at det var snakk om fuglehund

Jeg sliper ikke stålkantene, jeg er for glad i å gå på ski til det. Jeg har definitivt ikke stålkontroll på setter'n, og det er mye vi ikke har skjønt, både han og jeg, men holde seg unna skiene det gjør han.

Må Setteren gå bak på jakt og jakt trening også? I så tilfelle, er den jo redusert til en "soffahund".

Det er vel i tilfeller hvor jakt hunden er uten i søk og den er "redd" for at jegeren kjører fra den, at den forsøker å innhente og komme i forkant. Det er i slike tilfeller som er det største problemet.

Stålkanter gjør mye ugang.

http://www.ta.no/Hunder_blir_alvorlig_skadet_p__skitur_-5-50-39992.html