Tilpasning av haglestokk

Som jeg har skrivi i en annen tråd her skal jeg lage meg en haglestokk. Problemet er at jeg ikke veit nok om hvordan en hagle som passer meg skal være, og det kan godt hende at monteringa mi bærer i seg femten år med uvaner, så ting jeg tror må rettes opp egentlig ligger hos meg og ikke våpenet.

Er det noen som veit om et sted på østlandet jeg kan få tatt mål med en sånn prøvestokk, helst av noen som kan fortelle meg hvordan monteringa mi bør være, så jeg får et så godt utgangspunkt for spikkinga som mulig?

Halvard på http://www.intersport-bogstadveien.no er dyktig. Han kan du sjekke med.

Takk! Ellers tok jeg en telefon til landrø idag. Noen som har noen erfaring med dem?

Først så må du få deg en hagle før du begynner å lage deg en stokk

Ja, det er jo første hinder, jeg finner jo ingen oppussingsobjekter. Jeg har jo et par hagler, men det er ingen av dem jeg føler egner seg for et sånt prosjekt. Og alt jeg finner der ute er enten alt for pent til å ødelegge eller av kvalitet jeg ikke tør satse på. Noen som har bedre oversikt enn meg kan kanskje finne noe, men jeg har ikke sett noe.

Jeg har finni meg en hagle å bygge stokken på. En suhl-produsert sauer modell 8 fra 1965. Sjokkerende tight og fin mekanisme, mye tightere enn på de mye nyere haglene mine. Stokken var skada, så den trenger en ny, og det passer jo bra.

Nå må det gjøres noen estetiske valg. Siden det er en s/s med doble avtrekkere (akkurat sånn jeg liker det) heller jeg mot en stokk med rett, engelsk grep, eller evt et prince of wales-grep. Men jeg skulle gjerne funnet noen gode bilder av ulike utforminger på stokk og grep. Er det noen som har noen gode lenker?

TS. Anbefaler deg først å demontere kolben og se på tilpassningene mot baskyl. Dette blir ikke enkelt, uten et snekkerverksted. (For øvrig det samme med de flest hagler). Jeg har en mod. 8 og har en god del erfaring med trearbeid. Jeg ville ikke ha gått på et slikt prosjekt.

Men tidligere, så var det mulig å få kjøpt en "halvferdig" stokk fra fabrikk. Tror jeg annbefaler det. Men en engelsk stokk på en mod. 8, mener jeg personlig - blir veldig feil.

Jeg har heldigvis et godt utstyrt snekkerveksted og 30 år + med erfaring med trearbeid med meg på laget. Det, kombinert med en iboende vilje til å akseptere at ikke alle prosjekter kommer i mål burde forhåpentlig hjelpe. Men for all del, takk for tipset, jeg skjønner at dette ikke blir lett siden det stort sett er responsen jeg får.

Når det er sagt, hvorfor ikke rett grep på en modell 8? De ble levert med det (også) fra fabrikk. Er det fordi det er en bastard av engelsk og tysk stil?

Her kom det nyttig tileggsinformasjon. Da er du nok kompetent (mye mer enn meg) og har nødvendig utstyr. Så var det å finne pressise vinkler (mot baskyl) og tolleranser da. Lykke til.

Har ikke sjekket om det har vært levert mod. 8., med engelsk stokk, som en del av tilbudet fra fabrikkene. Men tidligere så var dette en av haglene som solgte best i Norge. Og etter 40 - 45 år med hagler og jakt, har jeg tilgode å se, eller høre om en slik haglestokk. Det ver bakgrunn for at jeg advarte. Men finnes det mod. 8 med engelsk fabrikkstokk (uten spessial bestilling), spessielt fra denne fabrikken, da endrer jeg noe mening. Selv om jeg fremdeles mener germansk stil, passer bedre på de haglene.

Uannsett, tror jeg du sparer deg for mye arbeid/undersøkelser, ved å bestille et "halvfabrikat", da i første rekke på grunn av vinkler mot baskyl. En minimal feil vinkel her (vil som du sikkert vet), utgjøre stor forskjell bakerst på kolben.

Om jeg er kompetent nok spørs vel, men jeg har klart å lokke med meg min stefar på prosjektet, det er han som sitter på (det meste av) erfaringa og verkstedet. Selv hadde jeg nok gått for halvfabrikata, men for ham er gleden å prøve noe nytt fra bånn av. Han veit riktignok ikkeno om våpen, men i kombinasjon kan det være vi har kompetansen som kreves. Hans kompetanse på arbeid med tre og hårfine toleranser har jeg ihvertfall ingen bekymring for. Det jeg egentlig tror kan bli den store fallgruva er at vi ikke klarer å få til en god og riktig haglestokk. Nå har Halvard på intersport bogstadvn lovet å hjelpe meg med mål og lage en mock-up på den eksisterende stokken. Det bør hjelpe, men jeg tror kanskje den biten blir den kinkige.

Hva angår stokken, hvis vi skal stole på denne tråden: http://forum.robsoft.nu/viewtopic.php?f=20&t=56672 ble ihvertfall førkrigssauerne levert med rett grep. Om etterkrigssuhl'ene ble det står det ikke, for disse svenskene avviser å vurdere dem som sauere i det hele tatt. Det er egentlig verdt å forske litt på.

Jeg har en Merkel 8,- også fra 60 tall,.. er vel i stort samme børse som Sauer.- Den har Engelsk kolbe, to avtrekkere med forlenget tange og selv synes jeg den er "mycket vacker".

Etter hva jeg forstår var merkel, sauer og etter hvert også simson bare merkenavn for Thäleman werke (tyskkyndige bes unnskylde), så de burde være samme hagla.

Om jeg er kompetent nok spørs vel, men jeg har klart å lokke med meg min stefar på prosjektet, det er han som sitter på (det meste av) erfaringa og verkstedet.

Da har dere helt sikket kompetansen. Men hva er det Halvard kan bidra med, har han vinklene til baskyl. Det er det, jeg er mest bekymert for, på dine vegne! Ikke "flall" og "cast off". Men lykke til, med prosjektet.

Og dette kunne danne grunnlag for en interessant artikkel, selv om ikke alle av oss har kunskapens "deres" og deres verktøy.

Etter hva jeg forstår var merkel, sauer og etter hvert også simson bare merkenavn for Thäleman werke (tyskkyndige bes unnskylde), så de burde være samme hagla.

Det var mange fabrikker (hovedsakelig små) som produserte denne modellen før 2. verdenskrig. Etter krigen ble Tyskland delt, men produksjonen av den vellykkede konstruksjonen fortsatte. Og navnet var ofte etter stedet de ble produsert. Sjekk selv. I prinsippet er de like, men noen tolleranser (og andre nyanser kan være forskjellig).

Selv er jeg mest bekymra for nettopp fall, cast og de greiene der. Kjedelig å bruke tusen timer og fjorten ruller sandpapir på å lage en pen stokk bare for å oppdage at faenskapet ikke passer meg noe bedre enn baikalstokken jeg har fra før.

Ikke for det, vinkler og tilpasning til baskyl blir nok vriene, men vi har originalstokken og baskylen å ta utgangspunkt i, så det bør la seg gjøre, men jeg har aldri hatt en haglestokk som passer meg noe videre.

Men, (og ikke for å avbryte en spennende diskusjon, for jeg er veldig glad for at det er litt liv i denne tråden) er det noen som har en link til noen bra bilder av ulike former på stokker og grep?

Å "spikke" en stokk er da egentlig ikke noe problem. Problemet er å finne ut hvilke mål som passer. Jeg vil anbefale deg å lese litt litteratur på området. Det finnes noen bøker på norsk. Jeg husker dessverre ikke titlene og har selvfølgelig lånt de vekk. Jeg mener at den norske børsjemakerboka også har litt beskrivelse av stokktilvirkning.

Uansett har du ikke en hagle som du skyter bra med, har du heller ingen referanse. Jeg ville prioritert å lære og skyte først. Det er også en del personlige preferanser på hva en liker i tillegg til at målene på stokken bør stemme. Også må du huske at balansen i hagla virker inn på helheten. Stokken bør ikke være for lett eller for tung.

Den aller beste måten å finne ut av hva som er riktig for deg, synes jeg er å begynne med en justerbar stokk og god veiledning fra noen som kan dette. Også blir det mye trening...

Er det viktigere å lage en stokk enn og skyte, er det sikkert noen som kan fortelle deg hvilke mål du må ha på stokken for at de skal passe sånn noenlunde. Ulempen er da kanskje at du finner ut senere at det ikke er helt riktig for deg. Men for å si det slik, du skal skyte noen tusen skudd før du kommer ditt. Er du typen som trykker av noen skudd på leirdubanen uka før jakta starter, er det ikke et poeng å tenke disse tankene.

De målene du må forholde deg til er lenden på stokken. Her bør du ha ett par fingrer mellom tommel og nesetippen når hagla er riktig montert. Lengden på halsen vil virke inn for hva som blir riktig i tillegg til monteringsteknikken du bruker.

Høyde på kolben; her er det avgjørende om du skyter med f.eks mye kontakt, som selvfølgelig er best. På jakt når det går fort skyter de fleste med litt dårligere kontakt. Det er noe å tenke på i forhold til hvordan du ser ned over skinnen og hvor du plasserer målet ditt på kornet. Skyter du på stigende mål vil du mest sansynligvis ha fordel av å se noe skrått ned over skinnen.

Fall på kolben mot hæl; på ei jakthagle er det vanlig og ha ganske mye fall da de fleste står ganske oppreist under slik skyting. Her er det litt personlig preferanse. Jeg liker hagler med lite fall, og synes jakthagler har for mye. Men jeg skyter veldig "aggressivt og fremmoverlent" og opplever da at kolben fort kommer for lavt i skulderen om det er mye fall.

Cast off; er du breiskuldra må du sansynligvis ha mere enn om du er smal. Hvordan du skyter betyr også litt. Står du skrått eller rett frem avgjør også mengden som fungerer for deg. Ansiktsform kan bety noe.

Pitch; dette målet er avgjørende for hvilke type skudd hagla egner seg best til. Negativ pitch er vanlig i Norge da vi stort sett skyter bort langs bakken og litt opp. Skal du skyte på overflygere og rett opp er det positiv pitch som egner seg best. Dette målet ser du ved å sette hagla på kolbekappen inntil en veg. Tipper løpet ut fra veggen er den negativ. Går det parallelt med veggen er den nøytral. Går den inn mot veggen er den positiv. Dette målet er litt en smakssak og valg ut fra type jakt.

Vridning på nedre del av "rekylkappa"; har litt å si for hvordan kolbekappa havner i skuldra. Det er kanskje mest vanlig at den er lengere ut nede enn oppe. Dette målet blir avgjort mest på bakgrunn av kroppsbygning. Har du store "pupper" vil du sikkert føle de bedre med mye vridning kontra lite.

På ei jakthagle er disse målene ganske standard og vil passe de fleste sånn cirka. Men etter min mening er de som oftest for lav, har for mye dropp mot hæl, for lite cast off og kanskje litt for lite vridning i tåa. Lengden og pitchen pleier stort sett å være grei

Takk for et grundig svar, bly!

Å "spikke" en stokk er da egentlig ikke noe problem. Problemet er å finne ut hvilke mål som passer. Jeg vil anbefale deg å lese litt litteratur på området. Det finnes noen bøker på norsk. Jeg husker dessverre ikke titlene og har selvfølgelig lånt de vekk. Jeg mener at den norske børsjemakerboka også har litt beskrivelse av stokktilvirkning.

Jeg har prøvd å leite litt etter noen bøker, og har funnet noen engelskspråklige, men jeg aner ikkeno om kvaliteten på dem. Noen norsk børsemakerbok har jeg ikke funnet. Noen som veit tittel eller forfatter? Eller har konkrete tips om titler?

Uansett har du ikke en hagle som du skyter bra med, har du heller ingen referanse.

Nettopp, og her har du noen gode poenger. Ikke er jeg noen stor skytter heller, selv om fugla faller fra tid til annen. Jeg skulle sikkert tatt ting i en annen rekkefølge, men du gir selv svaret litt lenger ned.

Er det viktigere å lage en stokk enn og skyte, er det sikkert noen som kan fortelle deg hvilke mål du må ha på stokken for at de skal passe sånn noenlunde. Ulempen er da kanskje at du finner ut senere at det ikke er helt riktig for deg. Men for å si det slik, du skal skyte noen tusen skudd før du kommer ditt. Er du typen som trykker av noen skudd på leirdubanen uka før jakta starter, er det ikke et poeng å tenke disse tankene.

Jepp, det er vel relativt dekkende. Nå håper jeg jeg skal klare å øke aktiviteten noe framover, men noen stor leirdueknuser blir jeg nok aldri. Opprinnelig var planen å gjøre ting i den rekkefølgen du foreslår, og ta det over noen sesonger, med midlertidige tilpasninger på en av de stokkene jeg har først, men siden jeg fikk lurt med meg stefaren min på dette må ting bli annerledes. Det er ikke gitt at det er mange år igjen av hans trearbeidskarriere, så vi må heller komme i gang. Som nevnt var Halvard på intersport bogstadvn villig til å hjelpe meg med mål, så vi burde ihvertfall ha noe relativt fornuftig å gå etter. Nå ser jeg at det kan være jeg ville justert ting litt om jeg noengang blir god nok til å merke forskjell, men egentlig tror jeg at en ganske god tilpasning og mye penere utseende er et solid kvalitetsløft, sånn i tillegg til at prosjektet har bra potensial til å bli artig og lærerikt (jeg har alllerede lært masse).

De målene du må forholde deg til er […]

Takk for en bra gjennomgang av målene! Jeg har iogforseg funnet dem ved en del lesning, men dette var en veldig ryddig og grei gjennomgang med gode beskrivelser av hvordan de skal tilpasses skytteren. Dette er til god hjelp. Jeg kan ikke skryte på meg veldig store pupper, men jeg er vel relativt breiskuldra, ihvertfall syns jeg de haglene jeg har virker som de har for lite cast. Jeg ender opp med å se sikteskinna fra venstre (og skyter rechts).

Når det gjelder cast, oppnår man dette ved å spikke stokken skeiv, så man bryter fibrene, eller spikker man den rett og bøyer treverket sånn jeg har hørt man kan gjøre hvis man skal endre cast på en eksisterende kolbe? Jeg ville tro at en kolbe der fibrene er ubrutt gjennom hele stokken er sterkere, men samtidig er vel ikke rekylen på en tolverhagle så tung, og jeg skulle tro en stokk der treet får beholde sin opprinnelige form var mer stabil enn en som er bøyd til.

Nå er jeg sikker på at jeg har glemt noe jeg hadde tenkt til å svare på eller spørre om, men sånn er det når man skriver på mobilen mens man passer to unger og ser på sauen shaun midt i dagens andre kaffekopp. Jeg får heller komme tilbake til det. Igjen, takk for all hjelpa folk kommer med. Det er virkelig verdsatt.

Å bøye stokken for og få riktig cast off er en nødløsning. Det er best å lage den riktig fra start. Angående trefiber og retning i stokken, har jeg lite erfaring. Jeg har lest om det, men husker lite. Alt jeg lager i tre blir det støpt en form av. Jeg lager kolbene mine i komposittmaterialer. Jeg liker rett og slett ikke å bruke trekolber, men synes de kan være fine og se på. Skulle jeg laget en pen utgave ville den bli hengende over peisen til pynt

At fiberne må være langsgående i stokken og ubrutt gjennom halsen er greit nok, men jeg blei i tvil om hva som ville skje når man laga cast i den. Da vil man jo bryte masse fibre i lengderetninga. På den annen side, kastet sitter vel i selve kolben og ikke i halsen, og der er vel materialet kraftig nok til at det ikke spiller så stor rolle.

Selv har jeg alltid likt følelsen av tre under fingra, men det skal legges til at mine våpen gjerne blir båret i mange timer for hvert skudd.

Du kan velge om cast off skal starte etter grepet eller om den ligges inn hele veien. Den utgjør ofte ikke mere enn mellom 1-2 cm bake på kolben. Den vinkelen merker du ikke om den også ligger i grepet Jeg bygger casten inn fra starten slik at den ligger i grepet. Jeg synes det blir best da jeg uansett ikke lager symetriske grep. Jeg lager gjerne en palm swell, og liker at grepshånden kommer litt ut til siden. Det føles mere naturlig med slik utforming da det gir ett litt retter håndledd.

Jeg vet egentlig ikke, men jeg tror de fleste stokkene som har cast etter grepet er bøyd i ettertid.

1-2 cm bør jo ikke gi noen nevneverdig svekkelse av bruddstyrken. Da er det vel bare å gå for cast helt fra start.

TS. Alt dette Bly skriver om, skal vel Halvard hjelpe deg med? Antar han har en slik "målejigg" (eller hva det kalles) og det er jo utstyr som er brukt i flere ti-år, for å finne riktige data på kolben og justeres til hver enkelt person. Da får du en kolbe som er tilpasset deg, i forhold til løpene. Og ikke en standard kolbe! Som vi sier, "det er kolben som treffer" på ei hagle.

Men den forteller ikke noe om hvilke vinkler, det må være mot baskyl. Men som du nevnte, du har den gamle kolben og da burde dette gå, med Halvards hjelp. Prat med Halvard du og har jeg rett, trenger du ikke mer info.

Jepp, men det er fortsatt verdt å vite.

Prat med Halvard du og har jeg rett, trenger du ikke mer info.

Så ikke siste delen før nå. For all del, det står ikke på informasjonsmengden (eller kvaliteten) når man prater med Halvard. Å huske detaljene i alt som har blitt sagt, derimot, er iblant litt vanskelig, så å kunne gå tilbake hit og ta en titt kan fort være relativt verdifullt.

Akkurat i denne omgang var det jo egentlig tips til inspirerende illustrasjoner jeg leita etter, men du skal se jeg står om noen uker og prøver febrilsk å huske hva Halvard sa om drop, og da kan det være kjekt å se hva bly skreiv. Og sjansene for å huske noe av hva som blei fortalt stiger også ganske bra når jeg på forhånd skjønner noe av det det prates om.

Men for å gjenta meg sjøl: Noen som veit om et sted å se bilder av ulike utforminger på stokk og grep? Aller helst med litt info om tidsepoker, tradisjoner o.l.

Så ikke siste delen før nå. For all del, det står ikke på informasjonsmengden (eller kvaliteten) når man prater med Halvard.

 

Men for å gjenta meg sjøl: Noen som veit om et sted å se bilder av ulike utforminger på stokk og grep? Aller helst med litt info om tidsepoker, tradisjoner o.l.

Hvis Halvard har utstyret jeg tenker på, får du eksakte data og mål, etter han har tilpasset jiggen på deg. Da er det bare å lese av og skrive ned! Ikke værre. Så, du behøver ikke å huske. Bl.a. Beretta forhandlere, har slike jigger.

Og har ikke Halvard utstyret, bør du gå til noen som har og vil hjelpe deg.

Har ikke noe å bidra med, når det kommer til bilder o.l.

Hehe, her jeg satt fikk jeg plutselig lyst til å sitere Primus, men jeg skal la det være. At jeg ikke trenger å huske noe er jo betryggende, da.

Jeg kom på en av bøkene jeg tenkte på :

http://www.bokklubben.no/SamboWeb/side.do?dokId=160241

Dette er en enkel bok med gode beskrivelser. Den får deg til å forstå hvordan de enkelte målene på kolben endrer bl.a treffpunktet ved skyting. Noe som kan være nyttig å ha en forståelse av om du skal lage en kolbe selv.

Så har du børsjemakerboka:

http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/Web/detail.aspx?Id=20688&Unit=6465&db=midtre-gauldal-fb

Det er en veldig enkel bok på videregående nivå, men verd å lese om du er interessert i temaet. Boken har ikke mye stoff om kolbelaging mener jeg, og er kanskje mere for de som liker metalarbeid. Men moro nok

Angående jigg så bruker jeg et slikt oppsett for å finne og kontrollere vinkler og mål:

En helt enkel sak som er skrudd sammen av overflødige skrapdeler. Det trenger ikke være vanskelig

Takk! Skal ta en titt på bøkene. Nå har jeg forstått at det å rote rundt inni låskassa på hagler sjelden fører noe godt med seg for amatører, men jeg har en gammel kaliber 16-sideligger som iblant klikker på andreløpet. Kanskje jeg kunne lært nok til å ta en titt på den.

Skru og fikkle er beste måten å lære på

Et tips hvis du skal lage en stokk med engelsk skjefte (gjelder for så vidt også for tradisjonell stokk), er å legge ett kraftig karbonrør i gjennomføringen der skruen går. Ø:16- 20 mm med 2-3 mm godstykkelse. Da får du ett skjefte som ikke slår seg, eller er lett å knekke. Skruens gjennomføring bygger du inni røret. Om du i tillegg skulle være uheldig med hvordan fibrene i treet ligger vil det få mindre betydning med et rør som forsterker.

Du tenker på gjennonføringa til skrua oppe ved festet til baskylen? Denne har etter hva jeg forstår ikke en sånn gjennomgående bolt fra kolbekappe til baskyl.

Da er kanskje behovet for en forsterking enda større

Du får ta noen bilder og legge ut slik at vi kan se hvordan det hele ser ut.

Skal gjøre så snart jeg får den i hus. Jeg leverer søknaden i dag, så det kan ta litt tid, men de var kjappe sist. Jeg visste ikke om jeg kom til å ende opp med å kjøpe privat eller hos forhandler, så jeg leverte ikke før jeg fant hagla jeg ville bruke.

Mens jeg sitter og venter på godkjenning på våpensøknaden har en ting slått meg. Rifler bedder man jo for å få en så god og stabil tilpasning mellom tre og stål som mulig. Burde ikke en liten klump beddemasse mellom stokk og baskyl sørga for en 100 % tilpasning? Eller er det bare ikke sånt man gjør? Mistenker litt at finsnekkern vil se det som en blodig fornærmelse om jeg foreslår det, men det virka så logisk på meg.

..nå er du på tynn is

Personlig hadde jeg gitt f.. og brukt epoxy, carbonfiber, bedding og whatever der det passet meg Men jeg bryr meg ikke om gammelt skrot og tradisjon. For meg snakker vi kun om en bruksgjenstand, så jeg har ikke helt forståelse for slikt da

For meg ville det vært greit så lenge det var skjult, men klart, for en ekte håndverker holder det lenge å vite at det er der for å få søvnløse netter.

Jeg bedder i hver fall kompositt

Da er jeg helt sikker på at tilpasningen blir 110%. Jeg slipper å lure på om vann kommer til og trenge inn i mellom stokk og kasse

Virker jo lurt, men vi får se hva snekkeren sier. Tror egentlig jeg veit svaret på forhånd.

Jeg har egentlig gjort et forsøk på en tråd i børsemaker og prosjekt-forumet, men siden det er her det har kommet respons kan jeg like gjerne fortsette her.

I dag blei emnet til trestokken kjøpt inn fra de hyggelige folka på Ceava. De har en relativt dårlig webside på ceava.eu. Riktig trivelige folk, ihvertfall. Det vil si, det er det jeg hører. Siden verkstedet og snekkeren er i italia og jeg her hjemme kommer det ikke til å være på langt nær alle delene av prosessen jeg får tatt direkte del i. Synd, jeg skulle helst vært i verkstedet hver dag, men med tett oppfølging over mail og besøk får jeg ihvertfall vært litt med.

Uansett, emnet ser helt nydelig ut. Snekkeren er fornøyd med kvaliteten og tørkinga på treet, jeg er fornøyd med utseendet og hvordan linjene flyter gjennom grepet inn i stokken. Jeg tror det lover godt for både utseende og rekylopptak.

Neste skritt blir å lage et par teststokker i poppel så tilpasning til meg og stålet kan testes og finpusses før det dyre treet går under kniven. Vi fikk forresten med et emne i standardvalnøtt type utility grade også. Kanskje det blir stokk til en av de andre haglene mine også. Jeg har en fransk 16-kaliber som egentlig er ganske søt men med en helt håpløs stokk... Vi får se.

Jeg fikk bare lagt opp bilde av den ene sida av stokken av en eller annen grunn. Galleriet her på kammeret nekter å spise bildet av den andre sida. Jeg skal se om jeg får det til etter hvert. Her er ihvertfall venstresida.

Hvordan går prosjektet? Har noe lignende på gang, jeg har dog fått emnet frest til låskassa. Måtte file litt for å få den på plass, men det gikk. Vakkert ble det vel ikke, men det gjør ikke så mye for min del....

Joda, produksjonen av en dummy i poppel er i gang. Når den er ferdig blir det å korrigere eventuelle feil og lage en stokk i enklere valnøtt som skal settes på en annen hagle (en fransk sideligger i 16/65), og så når håndlaget forhåpentlig sitter sånn noenlunde og et par fallgruver hva gjelder nettskjæring og tilpasning og sånt er oppdaga og avklart blir det å lage den endelige stokken i den pene valnøtta. Satser på å være ferdig med alt innen jakta 2016.

Ser jo meget bra ut det emnet der!

Kan du si noe om prisnivået? Fant ingen priser på nettsiden deres...

Ble det levert med matchende emne til forskjeftet?

Det kosta vel rundt 3000 kr, og er stort nok til både stokk og forskjefte. Nettsida er ganske ubrukelig, men folka var kjempehyggelige, og veldig interesserte både i hagler generelt og dette prosjektet. Jeg tror egentlig firmaet hovedsaklig driver med treverk til vinindustrien, men de gutta som dreiv med haglestokker hadde nok det som eneste (eller ihvertfall hoved-) geskjeft.

Det var jo en meget bra pris for det emnet!

Som du sier, nettsida er litt ubrukelig, men du verden så mye fine emner de har!

Stor fare for at jeg må bidra til den italienske økonomien ser det ut til....

Ja, prisen var det absolutt ikke noe å si på, og de hadde hele skalaen fra kjedelig, men god til "Denne, ja! Den er fin, serru! Hvilken villa vil du selge for å finansiere den?".

Edit: om du kommer like før lunsj skal du ikke se bort fra at det blir mulighet til å diskutere hagler og treverk over mat og vin også.

Hehe tenkte meg at de hadde noen "slike" også....

Må nok basere meg på at de sender til meg jeg...

Selv om en solid italiensk lunch og en prat om treverk og hagler frister det også!

(Problemet med italiensk mat, er at etter bare en 4-5 dager så er du sulten igjen... )

Hehe. Jeg var på cuba for noen år siden, og de serverte alltid så utrolig mye (og smakløs) mat. Etter et av mange måltider der vi knapt hadde gjort synlig innhogg i porsjonene og cubanerne klaga over at vi ikke hadde spist lurte jeg på om noen i det hele tatt spiste opp. De dro litt på det før de svarte at jo, italienerne spiste opp. Uansett.

Noen videre fremgang her?

Ja, jeg trodde jeg hadde skrivi noe om det, men nå finner jeg det ikke. Kanskje det forsvant i tilbakestillinga.

Testkolben i den enkleste valnøtta er under produksjon.

Siden det endte opp med at stefaren min, som er den overlegent kyndigste på treverk av oss, tok på seg ansvaret for arbeidet mens jeg sto for det våpentekniske foregår ting i italia, litt for langt unna til at jeg får fulgt det daglig. Etter hva jeg forstår går arbeidet godt. Han har kjøpt inn børsemakerlitteratur og oppgradert verkstedet betraktelig. En anledning til å kjøpe nytt verktøy er for god til å la gå fra seg.

Den største utfordringa nå er at løp og låskasse befinner seg her i mitt våpenskap. For det første betyr det at tilpasning til våpenet må skje seinere, for det andre at beregning av cast og sånt blir vanskeligere. Målet er å utforme kolben, grepet etc, og så forsøke å hente inn vinkler ved tilpasninga mellom tre og stål. Håpet er at testkolba kan gå på en fransk 16-kaliber jeg har liggende så den ikke bare blir peisved når den har lært bort det den kan.

Når teststokken er ferdigstilt starter arbeidet på den ordentlige, bilder av treverket ligger her et sted. Det ser ut til å være et nydelig stykke tre. Hvordan vi gjør det best mulig må vi finne ut av når vi evaluerer arbeidet med teststokken.

Slettet