Jump to content

Hvem lager den beste samekniven


alannette

Recommended Posts

Jeg kjøpte min samekniv hos Isak Strømeng i september 1980. Har forstått at de knivene som i dag produseres der er satt sammen av deler fra bl.a Brusletto. Det jeg lurer på er når denne endringen skjedde. Er min kniv en "original" Strømeng-kniv?

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 182
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Det vil jeg tro den er, men om ingen her kan svare sikkert så kan du kanskje sende de en mail og spørre (og dele svaret med oss) :)

 

Etter det jeg forstår (lest her på forumet) er det bare bladene de pr. i dag får fra Brusletto (trodde først det var fra Øyo jeg), resten gjør de selv. Før de fikk blader fra Brusletto ser det ut til at de fikk de fra Solingen i Tyskland, om det vi kan lese i det følgende er riktig. Siterer fra http://lha.no/?p=15 der Lars H. Alstadsæter gjengir et et manuskript av NRK-medarbeider Harald Bøe som døde i 2003. Vet ikke når manuskriptet er skrevet, derom står det intet. sent 80-/eller på 90-tallet?

 

"Men Strømeng-familien satser på håndlagede kniver, bortsett fra knivbladene som de importerer fra Solingen i Tyskland. Knivbladene er av en spesiell type stål, karbonstål, som er seigere enn for eksempel rustfritt stål, og derfor knekker de ikke i det kalde klimaet i Finnmark. Men derfor må man også sette dem inn med olje når de ikke er i bruk, slik at de ikke skal ruste."

Når den gamle smeden Isak Strømeng sluttet å smi knivbladene selv (som jeg får inntrykk av at han gjorde) er det kanskje noen her som vet? Vil tro at han sluttet med dette lenge før han overlot bedriften til sine etterkommere i 1988. Gikk kanskje "av med pensjon" lenge før det?

 

Kliper følgende fra nrk, publisert i april 2003, med tittel "Den ekte samekniven": http://www.nrk.no/programmer/tv/norge_rundt/1.906679

Da Hjalmar Strømeng overtok bedriften etter onkelen sin i 1988 sa den gamle og kjente knivsmeden Isak Strømeng at nevøen kunne få gjøre hva han ville av forandringer med kniven og bedriften, bortsett fra en ting. Han måtte love for all fremtid å beholde messingen på samekniven. Han rakk aldri å fortelle hvorfor messingen måtte bestå før han døde.

Etterhvert fant man ut at messing er samenes hellige metall og at metallet beskytter den som holder det mot ånder. Messingen stopper også blod, fjerner byller og smerter når du legger metallet mot huden.

Føglende er fra Svein Lund sin hovedfagsoppgave i yrkespedagogikk i 2001 http://sveinlund.info/yrkesped/saku10.htm

"Det var tidligare mange som smidde knivar sjølve. Det er relativt få som kan den kunsten i dag, både blant samar og nordmenn. Dei fleste samiske knivprodusentane i dag kjøper knivblada ferdige frå knivfabrikkar i Sør-Noreg eller i utlandet. Nokre få samiske duojárar smir knivblada sjølve, men det er gjerne til svært forseggjorte knivar med eit høgt prisnivå."
Se også http://girji.info/ruovdi/jern3a.htm.

 

Det finnes kanskje noe mer komplette kilder/bøker som tar for seg sameknivens historie og/eller spesifikt knivsmed Strømeng sin historie...noen som vet?

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Jeg kjøpte min samekniv hos Isak Strømeng i september 1980. Har forstått at de knivene som i dag produseres der er satt sammen av deler fra bl.a Brusletto. Det jeg lurer på er når denne endringen skjedde. Er min kniv en "original" Strømeng-kniv?

 

Samme her.

Kjøpte en på våren 1980. 6" klinge

Har den enda. Like god og brukt mye.

 

Messing holker

Link to comment
Share on other sites

Jeg kjøpte min samekniv hos Isak Strømeng i september 1980. Har forstått at de knivene som i dag produseres der er satt sammen av deler fra bl.a Brusletto. Det jeg lurer på er når denne endringen skjedde. Er min kniv en "original" Strømeng-kniv?

 

Min oppfatning er at Strømeng alltid har basert seg på innkjøpte fabrikkproduserte blader. Det er som regel tydelige forskjeller på et smidd og et fabrikkprodusert blad. Er bladet helt plant og jevntykt med slipt eller annen glatt overflate er det antagelig fabrikkprodusert. Et smidd blad koner ut mot spissen og ned mot eggen. Det vil kreve mye jobb å slipe et blad helt plant og jevntykt.

 

Etter det jeg forstår (lest her på forumet) er det bare bladene de pr. i dag får fra Brusletto (trodde først det var fra Øyo jeg), resten gjør de selv. Før de fikk blader fra Brusletto ser det ut til at de fikk de fra Solingen i Tyskland, om det vi kan lese i det følgende er riktig.

 

Brusletto leverte også skaft og holk om jeg husker rett.

Strømeng har flere spesialmodeller, og det kan være noen av disse bladene som har kommet fra Solingen.

Link to comment
Share on other sites

Bladet jeg kjøpte fra Steen Nilsen er råsmidd , og ser ganske så tøft ut. Hvordan får man lagt ut et bilde på dette forumet forresten? Etter mange timers vandring i regnvær blir slira våt, og da kommer det rust ganske så fort, det fikk jeg erfare i helgen. Det er det eneste negative jeg kan se med karbonstål , men må vel bare belage seg på litt oftere vedlikehold.! Syntes også hele sameknivhistorien er veldig inntressant, ikke rart man må ha noen stykker av de!

Link to comment
Share on other sites

Etter mange timers vandring i regnvær blir slira våt, og da kommer det rust ganske så fort, det fikk jeg erfare i helgen. Det er det eneste negative jeg kan se med karbonstål , men må vel bare belage seg på litt oftere vedlikehold.!
En tynn hinne med vannfri vaselin på bladet gjør susen. Eller tilsvarende "rustbeskyttelse", se denne tråden Olje - karbonstål og denne Vedlikehold av kniver
Link to comment
Share on other sites

hva anbefales brukt på slira?

 

jeg var lite lur her for noen år siden, og smurte inn slira på min 5" strømeng med noe fettbasert smurning, som gjorde skinnet myk og nærmest "slaskete" ... :?

 

Vil tro bivoksbaserte midler er bedre for å bevare stivheter i læret...?

Link to comment
Share on other sites

Har brukt det jeg har hatt for hånden til fjellstølvene. Sist brukt er Kiwi Campdry Beeswax Impregnering og der står det bl.a. på boksen at "Virker ikke svekkende på læret". Inneholder foruten bivoks også "Lanolin for å konservere og holde læret mykt og smidig. Effektivt på alt glatt lær. Skal ikke brukes på semsket skinn eller nubuk"

 

Har også brukt Kiwi Mink Oil før, innholder Lanolin den også, og der står det bl.a. "Not for use on suede or delicate leathers. May cause light-colored leathers to darken. Use Kiwi Protect-All to weatherproof delicate leathers and suede" Nevnte "Protect-All"har jeg ikke prøvd, men det var kanskje den man burde bruke?

 

Kan ikke si jeg har merket noe spesielt med bruken av Mink Oil og Bivoks varianten på slirene mine, men det høres vel ut som om bivoks varianten er mer "skånsom" (mykner lære mindre) enn Mink-Oil varianten... Kanskje noen andre som har erfaring med dette og annet?

 

Edit: Ser at Skinnlåven selger bivoks, er kanskje ren bivoks dette, uten lanolin - og da kanskje et bedre valg for en slire?

http://www.skinnlaaven.no/dept/bivoks-liten_75448/NOR/NOK

Link to comment
Share on other sites

Skinnlåven har også flere produkter spesielt for behandling/vedlikehold av lær ser jeg, slik som til rideutstyr, belter og sko osv. Har ikke erfaring med noen av produktene selv, men det går i bivoks og mink olje som hovedingredienser ser det ut til .: http://www.skinnlaaven.no/dept/Lrpleiemidler_75469/NOR/NOK

 

Edit: se også følgende tråd Lærbehandling.

 

Påfølgende tråd kan også være av interesse, Hvordan myke opp lær?, men der handler det altså om hvordan gjøre lær mykere, motsatt av det "ivara" her ønsker altså.

Link to comment
Share on other sites

Hvilken grad på eggen til samekniven vil være den mest allsidige, og samtidig sterkeste til alt muligarbeide?

Jo buttere jo sterkere, men dårligere kutteegenskaper.

Rundt 35 grader totalt er nok ikke dumt så sant man ikke gjør for mye tull med den. Ned mot 30 grader og under vil eggen kunne rulle seg i hardt materiale, og 40 grader og mer er en rimelig butt egg.

Link to comment
Share on other sites

Samekniven skal visst også ha messingringer hengende fra tuppen på slira for å varsle Saivoene (disse er ofte usynlige) om at man kommer gående. -Er det noen her som har et bilde av hvordan dette skal gjøres? Vil gjerne gjøre det litt ordentlig når man først har samekniv :)

 

Er det noen som har svaret på dette?

 

Her er mine to:

003_zps0aaa4899.jpg

 

004_zpsbde1a0c9.jpg

 

006_zps5522ed75.jpg

 

Den største kjøpte jeg av en finnmarking på Melkøya anlegget, som kjøpte kniver på sportsbutikken i Hammerfest for så å selge dem videre til (dumme søring kollegaer som meg selv) med 100 kr fortjeneste. :lol: Det er en 9" Strømeng med brosjyra som viser bruken av kniven. Hugge ved og åpne bokser.

 

Den lille kjøpte jeg på Skaidi mellom Alta og Hammerfest. Er det noen som kjenner fabrikatet? Den er 19 cm med 9 cm umerka blad, skaft av valbjørk, bjørk og messing. Slire med plastinnlegg i bladdelen. Stroppen har jeg satt på etter at originalen sleit, den var i elendig lær, men resten av kniven er god.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Strømengknivene laga av Brusletto klarer du nok ikke chippe, med det karboninnholdet som er i de, så om ikke eggen ruller kan du bare beholde eggvinkelen.

 

Helle sine er derimot i rustfritt stål, og vil være endel sprøere.

Jeg har ikke Helle kniver, med rusfritt stål. :) Har tildligere bl.a. nevt Helle Viking, med kullstoffstål. Det er ikke bare ved hugging, en trenger buttere egg. Også ved spikking, når en bender for å lage en bue. Spessielt mot kvist, eller i hardt treverk.

 

Jeg kan bruke økser. Ja, teljeøkser/lafteøkser har like skarp vinkel, som kniver til "lettere" arbeid. Men ikke snekkerøkser, de bør være noe buttere. Og vedøks omtrent, som en spikkekniv/beinkniv. Og klyveøkser ennå buttere.

Ser du til stadighet nevner Brusletto. Jobber du der? :) De har kun utført et spesifikt stykke arbeid, som kunne vært produsert andre steder. Til sammenligning - er det Korgsberg "Våpen", som har "laget" F16? Ellers kan jeg nevne, at jeg har noen dritt kniver fra din produsent.

 

Jeg vil ha en eggvinkel som kan kombinere holdbarhet og skarphet. Om nødvendig kunne brukes i timer, helst uten skjerping. Og kan settes opp i felt/byggeplass, ved uhell, eller behov. Praktikere ønsker ikke å bryne slipefalsen "plant", i felten. Det tar for mye tid.

Link to comment
Share on other sites

Ser du til stadighet nevner Brusletto. Jobber du der? :) De har kun utført et spesifikt stykke arbeid, som kunne vært produsert andre steder. Til sammenligning - er det Korgsberg "Våpen", som har "laget" F16?

Nope, jobber ikke der og er heller ikke så opptatt av produktene deres, men siden det er de som lagde de fleste strømengknivene er det naturlig å referere til de. Det er den faktiske produsenten som vil stå for kvaliteten i produktet, ikke salgsfirmaet.

 

Ellers kan jeg nevne, at jeg har noen dritt kniver fra din produsent.

Jobber på Kverneland Group, og de har laget kniver de også, men regner med det ikke er det du har?

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Når det snakkes om Brusletto (gjør det? ;) ) . Villmann er kanskje ikke noen samekniv, men den ligner jo litt. Ser de har sin nye spesialversjon for salg nå, fulltang til kr 1.750,-.

 

Hadde den kommet i noe annet enn 440C stål så kanskje ...

 

Sakser fra forsiden til brusletto.no nå:

Villmann Spesialversjon A/100

Villmann Spesialversjon A/100 ble lagt ut for salg i nettbutikken vår 26/9-14. Dette er en fulltangekniv som har skafteplater i oljet masurbjørk, knivstålet er 440C og den har ny type slir som passer for både høyre- og venstrehendte i sort okselær. Kniveggen har en vinkel på ca. 32 grader som gir en solid og skarp egg som tåler hard bruk.

 

Forandringen fra tidligere er at skafteplatene nå er innenforliggende med 0,5 mm hele veien og stålet er avrundet i skaftets lengde.

 

Treverk er et levende materiale som utvider og trekker seg sammen etter som fuktigheten i luften forandrer seg. Knivens konstruksjonen hindrer at stålkanten vil føles skarp i skaftet når treveket er tørt og at skafteplatene virker for store når treverket trekker til seg fuktighet.

 

Og fra knivens side i webshoppen deres sakser jeg også

Teknisk informasjon:

Konstruksjon: Fulltange

Total lengde kniv: 36 cm

Lengde blad: 22,4 cm

Knivstål: Silkematt 440C, avrundet i skaftet

Skaftmateriale: Silkematt innenforliggende oljet masurbjørk

Slire: Ambidekstri (for både høyre- og vestrehendte) i sort okselær, med edgeblock

Garanti: Livstid mot fabrikasjonsfeil

 

Husk at ingen kniv er laget for å bli slått på med hammer, stein eller liknende, selv om den skal tåle tøff bruk. (min kursivering)

Link to comment
Share on other sites

mens vi er inne på brusletto og samekniver, syns denne ligner veldig på "puuko", både utforming og slire

 

14402_t3.jpg,

KNIV NANSEN

 

Beskrivelse:

Skaft i beiset og oljet masurbjørk. Holk i nysølv. Blad i rustfritt knivstål, 9.5 cm. Farget okselærslire m. sikkerhetsinnlegg.

 

Om Nansen: Kniven er produsert i samarbeid med Flytningerådet. Knivens utforming er inspirert av en kniv som Fridtjof Nansen fikk i gave av eskimoer på Grønland.

Kniven ble introdusert i 1999.

Link to comment
Share on other sites

mens vi er inne på brusletto og samekniver, syns denne ligner veldig på "puuko", både utforming og slire

På bloggen "Knivprat fra Per Thoresen" kan vi bl.a. lese "litt om hva en "puukko" er for noe"

En puukko er en kniv fra Finland, men ikke en hvilken som helst finsk kniv. Det generelle finske ordet for kniv er veitsi, som brukes om både puukko'er, foldekniver, barberkniver og hva som helst annet som dekkes av vårt norske ord kniv.

 

Stort sett kan vi si at en puukko er en finsk tollekniv, altså en kniv som det skal gå an å spikke med, men som ellers skal være brukelig til det meste, for eksempel jakt. Med noen unntak kan vi også si at ordet "puukko" tilsvarer ordet "slirekniv", selv om det finnes slirekniver som har egen betegnelse, særlig den samiske storkniven, som kalles "leuku".

 

Det vi ender med, er vel noe i nærheten av "slirekniv av vanlig størrelse, til allsidig bruk". Og så må den være laget i Finland. Er den laget i et annet land, som en mer eller mindre direkte kopi av de finske, vil jeg heller kalle den en "kniv av puukko-type".

(...les mer på bloggen, følg lenken over...innlegget er datert 16. desember 2009 )

Så da blir det vel ikke feil å si at den Nansen kniven fra Brusletto er "kniv av puukko-type"

 

Lamnia har mange "Finske Puukko kniver" i sitt sortiment

 

Ser man ordet i bruk i ulike setninger og varianter - som her https://nb.glosbe.com/fi/nb/puukko ser det jo ut til at dette er en generisk benevnelse i det finske språket.

Link to comment
Share on other sites

Visa kortet satt litt løst her en kveld, så....det kom en YP Taonta - Leuku 230 i posten her om dagen fra Lamnia.fi

 

Karbonstål, står det hos Lamnia:

Spesifikasjoner

Blad:Karbonstål

Skaft:Bjørk

Slire:Lær

Beskyttelse/kappe/holk:Messing

Designer:Antti Mäkinen

Totallengde:370 mm

Bladlengde:241 mm

Bladtykkelse:5 mm

Vekt:394 g

Men hvilket karbonstål? "Big leuku is C 60 steel", kunne Antti Mäkinen fortelle da jeg spurte.

(finner info om det her http://zknives.com/knives/steels/c60.shtml)

 

Kan lese om han og bestefaren Yrjö Puronvarsi på bloggen"Nordiska knivar"

(Yrjo Puronvarsi forklarer "YP" i "YP Taonta", der "Taonta" betyr smiing eller smed)

Link to comment
Share on other sites

"The whole idea of a puukko" sier Pekka Tuominen til Blade Magazine,

"is that it’s an everyday multipurpose knife. You cut your bread with

it, carve feather sticks for fires, clean fish and game, make

toys for children, protect your home, etc. That’s why it’s also as

simple as possible in design, for example, having no guard because a

guard rules out using the knife in some cutting applications."

 

Som en tollekniv m.a.o.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Så langt godt fornøyd med YP Taonta - Leuku 230. Virker som god kvalitet.Slira syns jeg ikke var helt topp, har et innlegg (plastskinne inni, ca 2/3 lengde av slira, for å avstive slira tenker jeg) som gjør at kniven skrangler ørlite grann når man beveger på slira. Men selve kniven er fin. 5mm tykt blad, 2mm tykkere enn min Strømeng kniv. Er samtidig 2cm lengre. Det litt tykkere og håndfyllende skaftet passer mine hender bedre enn skaftet på Strømeng kniven. Men juryen er fortsatt ute når det kommer til hvilken av disse to jeg ville ende opp med om jeg måtte velge mellom dem. Men heldigvis må jeg ikke det. Ja takk begge deler. YP Taonta veier litt mer. Egenvekta kjennes (vs den lettere Strømeng kniven) - og kommer til rett når man skal kviste/kappe. Der fortrekker jeg nå Taontaen. Skulle jeg bare ha en av disse og ingen andre kniver med ut , så spørs det om jeg ville ha fortrukket Strømeng kniven da den slår meg som mer anvendelig mtp "allround egenskaper" med et litt tynnere blad. Lettere å "fin skjære" med, samt ta grep om selv bladet for "fin arbeid" ved behov. Men for meg, som s.regel alltid har med mer enn en kniv ut, så blir det nok YP Taonta Leuku 230 som henges på eller ligger i sekken. Har ikke brukt den så mye enda, men har nå både kappet, kvistet og smidd uten at jeg har sett spor av "chipping" på eggen enda.

Link to comment
Share on other sites

"Isak Strømeng laget på enkelte av sine storkniver en fin detalj; når kniven trekkes opp av sliren nedfelles en parrerstang, det beskytter hånden mot å gli nedover knivbladet når den er våt eller blodig. Denne detaljen er så enkel at en undres på hvorfor ingen har brukt den før".

 

 

Om det rykker veldig i lommeboken når en leser om denne kniven er det muligheter for å få handlet en her; http://www.finn.no/finn/torget/annonse? ... y=samekniv

Link to comment
Share on other sites

OK, høres ut nogenlunde som min samekniv med 25 cm blad fra Steen Nilsen. Har nå bestillt meg en kniv fra rosseli med ca 19 cm blad , den har jeg lest mye bra om, og ser frem til å teste. Er egentlig veldig fornøyd med ni tommeren fra strømeng, men moro å prøve litt andre merker.

 

Gjør ikke vondt med flere kniver nei. Men har man for mange blir det gjerne "valgets kval" når man skal ut. Rosseli sin ser fin ut, 18,5 cm blad - 5mm tykt karbonstål og 307gram.

Link to comment
Share on other sites

Kansje ikke den var en kjempesuksess på 80tallet.

Må jo ha vært en grunn til at den forsvant.

Er det jeg også tenker. Kanskje ble den "slarkete" etter en tids bruk, vet ikke. Vet ikke hvilken grunn de hatt til å forlate konseptet, men de har nå av en eller annen grunn forlatt det.

(Det jeg ble sitert på litt opp her, om denne detaljen, var et sitat fra "Den store knivboken - tolleknivens historie" (1988) av Thomas Breivik, som jeg postet litt tidligere i tråden.)

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
"Puukko" betyr vel "kniv"

:roll:

 

Altså en "generisk benevnelse i det finske språket" - som jeg sa. Men ikke bare et ord og en benevelse, "Puukko" har vel også blitt et begrep, akkurat som "tollekniv" vel har det. Nokså omtrentlige begrep ...men likevel....

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Puukko

På butikken rett over grensa her så selger de noe de kaller "Mora Puukko" (som er en morakniv.)

Link to comment
Share on other sites

Hadde den kommet i noe annet enn 440C stål så kanskje ...

I 440C er den rimelig ubrukelig som en hugger. Det trenger ikke knekke med en gang, men om den knekker er det ingen overraskelse da dette er et svært sprøtt stål.

 

Bladformen på denne kniven skal faktisk være basert på en samekniv.

Men Brusletto fortsetter å satse på 440C, også til en "hugger" som "Anárjohka", omtalt som "samekniv" i deres nye "Lars Monsen serie":

 

LARS MONSEN ANÁRJOHKA KNIV

http://www.brusletto.no/index.php?artikkelID=19951&ledd2=1371319

 

LARS MONSEN BØRGEFJELL KNIV

http://www.brusletto.no/index.php?artikkelID=19952&ledd2=1371324

 

LARS MONSEN FEMUNDMARKA KNIV

http://www.brusletto.no/index.php?artikkelID=19953&ledd2=1371328

 

Komlettfritid.no selger også disse " target="_blank

Link to comment
Share on other sites

Er det jeg også tenker. Kanskje ble den "slarkete" etter en tids bruk, vet ikke.

 

Slik jeg husker det fra den gangen vi sto å siklet på saker og ting på "Sporten" (diskenspringeren må ha vært seriøst lei av et par av oss, men etterhvert fikk vi gå fritt og plukke og prøve som vi ville; resultatet var jo at det meste av pengene mine havnet i kassa-apparatet der :D ) så var den fingersperra løs og slarkete fra fabrikk.

 

De Lars Monsen knivene var direkte stygge, minner om Survialcombatultimatkillerfiremakerjungelknife til 19,90$ inkludert frakt fra HongKong...

Link to comment
Share on other sites

må si meg enig med chiefen.v-2 ang utseende på monsen knivene. men smaken er forskjellig det er sikkert!!.

har selv strømeng 9". eneste minuset er at den ikke er i rustfritt stål. men på min "blånerte" jeg den med tetra gun sin flytende blånering. lettere å holde den pen etterpå.

Link to comment
Share on other sites

Men Brusletto fortsetter å satse på 440C, også til en "hugger" som "Anárjohka", omtalt som "samekniv" i deres nye "Lars Monsen serie":

... eneste minuset er at den ikke er i rustfritt stål.

 

En samekniv skal være i karbonstål. Dette er ikke på grunn av overtro, men fordi karbonstålene stort sett er seigere enn rustfrie stål. Dette er spesielt viktig på vinterstid da den lavere temperaturen gjør at stålet oppfører seg sprødere.

Hugger du noe med en samekniv i 440C bør du ikke bli overrasket om den knekker.

 

Designet på disse Lars Monsen knivene er noe uferdig og ikke helt gjennomtenkt.

Link to comment
Share on other sites

Syns det blir nærmest en fornærmelse at Brusletto/Monsen kaller de to største LM-knivene for samekniver.

Ikke mye der som minner om klassiske samekniver, men heller som Chiefen sier, noe kvasi-survival fra Kina.

Den minste ligner litt på en kniv, men er ikke slipt inntil skaftet,noe som gjør at en ikke får full kraft om en skal spikke noe hardt.

Ofte brukes eggen innerst mot skaftet når det legges kraft på.

Hadde det være en choil kunne jeg til en viss grad forstått det, men denne "klumpen", hva skal den være godt for?

Link to comment
Share on other sites

enig ang utformingen, feks den utveksten på toppen av skaftet...

"Festemuligheter for reimer eller snorer. Et hakk til å løfte kaffekjelen av bålet. Skrape for blodranda i fisken."

 

Jeg foretrekker iallefall karbonstål - mest fordi at det klarer jeg med mine relativt begrensede evner i knivsliping å få skarpt igjen uten for mye jobb :-P

 

Den minste ligner litt på en kniv, men er ikke slipt inntil skaftet,noe som gjør at en ikke får full kraft om en skal spikke noe hardt.

Ofte brukes eggen innerst mot skaftet når det legges kraft på.

enig

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

så,endelig ble jeg "kvitt" min 9" strømeng samekniv. den var for lang og uhandterlig både i bruk og hengende i beltet syns jeg da. likte ikke at den rusta så lett heller. ny kniv vil jeg ha så då lurer jeg på om noen har erfaring med strømeng sin 5" i rustfritt stål? og om noen har hørt hvordan deres nye ind herde maskin har fungert på deres blader? helle har jo også en samekniv i rustfritt men den syns jeg er for stor. mattinien ser eg har en fin liten same kniv som også har rustfritt blad. erfaringer/tips mottas med takk. vil ha samekniv fordi jeg liker utseende på dei.

Link to comment
Share on other sites

såg litt på den 3,5 kniven selv. den ble litt for lik min nying fra helle ang bruks egenskapene. ble til at jeg kjøpte strømeng sin 7" i vanlig stål. 7" føles mer hånterlig enn 9" og likevel tror jeg den er stor nok til litt røft bruk. ser at bladene på dagens samekniver er "blankere" mer polerte nå enn før. kanskje det gjør den lettere å holde rene og mindre grobunn for rust angrep?tiden vil vise om denne blir favoritt kniven på tur fremover.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...