Jump to content

Hjortegevir, legendariske fra tidligere tider


C.E.A.

Recommended Posts

I tråden Hjortejakt 2010 så kom eg inn på ei historie om Trollhjorten. Eg tar opp att temaet her. Etter det eg kan sjå har C.E,A, vore med på å skrive om hjortens historiie. Derfor lurer eg på om hanhar høyrt historien om Trollhjorten?

 

Kort fortalt så var dette ein enormt stor hjort antakelig felt i Svelgen årstalet veit eg ikkje ,men antakelig for godt over 100 år sidan. Ser at nokon nemner at slaktevekta har vore tippa til 240 kg. Folk trudde at hjorten førte ulukke med seg så derfor vart geviret kasta på fjorden. det vart seinare funnen, det er kanskje snakk om år seinare. Detskal visstnok vera målt til over 200poeng,men pga at det har ligge så lenge i vatn så er det tvil om dette har hatt innvirking på resultatet og rekorden kan derfor ikkje godkjennast. Geviret skal visst vera på eit eller anna museum i dag.

 

Denne historien har eg lese om for lenge sidan i Villmarksliv eller Jakt, Fiske og Friluftsliv. Eg hugsar den berre svært vagt så det kan godt hende eg blandar fakta med fantasi når det gjeld detaljane.

 

For sjølve historien er faktisk sann,men om den var så stor som eg skriv her , ja derer eg usikker på om eg hugsar rett. Det rare er at det er umulig for meg å finne info om dette på nettet. Det burde da vel vera nemnt nokon plass?

 

Difor har eg sendt epost til nokon som har kompetanse på området. Og er har faktisk kome i kontakt med ein som har høyrt denne historien ,ja han har attpåtil hatt geviret i hende . Og han seier han sannlegvis kan sette meg i kontakt med vedkommande som kan fortelje meg historien. Dessverre er han eg var i kontakt med på reise så dette kan ikkje skje før om nokre veker.

 

Om ikkje då nokon her kan meir om dette?

Link to comment
Share on other sites

syntes dette virka meget innteresant, kan du forklare dette nermere C.E.A?

5 DAGER??

Har folket gløymt dette argumentet:

 

Store bukkar kjem tidlegare i brunst - Dette påverkar kollene til tidlegare eggløysing - Det gir tidlegare paring - Tidlegare befruktning - Tidlegare fødsel

 

Joda, under kontrollerte forhold inntil 5dager tidligere.

Link to comment
Share on other sites

Ble funnet en død hjort oppe i bykle nå i høst. Hadde ikke ligget lenge, men alt kjøttet var vek kfra kroppen, har akkurat fåt bilde av den. Skal se om ikke jeg får lagt det inn en dag. Det er på 19 tagger. Ett flott gevir.

 

 

Er også sett en 14-tagger på Hovden. Last opp bilde, har ikke fått sett geviret enda. :D

Link to comment
Share on other sites

I tråden Hjortejakt 2010 så kom eg inn på ei historie om Trollhjorten. Eg tar opp att temaet her. Etter det eg kan sjå har C.E,A, vore med på å skrive om hjortens historiie. Derfor lurer eg på om hanhar høyrt historien om Trollhjorten?

 

Kort fortalt så var dette ein enormt stor hjort antakelig felt i Svelgen årstalet veit eg ikkje ,men antakelig for godt over 100 år sidan. Ser at nokon nemner at slaktevekta har vore tippa til 240 kg. Folk trudde at hjorten førte ulukke med seg så derfor vart geviret kasta på fjorden. det vart seinare funnen, det er kanskje snakk om år seinare. Detskal visstnok vera målt til over 200poeng,men pga at det har ligge så lenge i vatn så er det tvil om dette har hatt innvirking på resultatet og rekorden kan derfor ikkje godkjennast. Geviret skal visst vera på eit eller anna museum i dag.

 

Denne historien har eg lese om for lenge sidan i Villmarksliv eller Jakt, Fiske og Friluftsliv. Eg hugsar den berre svært vagt så det kan godt hende eg blandar fakta med fantasi når det gjeld detaljane.

 

For sjølve historien er faktisk sann,men om den var så stor som eg skriv her , ja derer eg usikker på om eg hugsar rett. Det rare er at det er umulig for meg å finne info om dette på nettet. Det burde da vel vera nemnt nokon plass?

 

Difor har eg sendt epost til nokon som har kompetanse på området. Og er har faktisk kome i kontakt med ein som har høyrt denne historien ,ja han har attpåtil hatt geviret i hende . Og han seier han sannlegvis kan sette meg i kontakt med vedkommande som kan fortelje meg historien. Dessverre er han eg var i kontakt med på reise så dette kan ikkje skje før om nokre veker.

 

Om ikkje då nokon her kan meir om dette?

 

 

Jo jeg har også lest den historien for mange år siden, husker den slik du skriver her. Husker ikke at geviret ble målt til så høy poengsum.

Link to comment
Share on other sites

syntes dette virka meget innteresant, kan du forklare dette nermere C.E.A?

5 DAGER??

Har folket gløymt dette argumentet:

 

Store bukkar kjem tidlegare i brunst - Dette påverkar kollene til tidlegare eggløysing - Det gir tidlegare paring - Tidlegare befruktning - Tidlegare fødsel

 

Joda, under kontrollerte forhold inntil 5dager tidligere.

 

Det var en veterinær fra Odda med meget sterk interesse for hjort og hjortejakt som fortalte meg at noen hadde hatt adskilte flokker med hjort i hegn. En flokk med storbukk(er) og en med kun ungbukk(er), sistnevte flokk kom inntil 5 dager senere i brunst. 5 dager burde neppe utgjøre noen forskjell.

Det er nok heller (bestandtetthet, mat-tilgang,) miljø og tilfeldigheter som påvirker det meste hos hjorten. Husk arveegenskapene er de samme når bukken er 2år som når den er 12år

Link to comment
Share on other sites

Joda, under kontrollerte forhold inntil 5dager tidligere.

 

Det var en veterinær fra Odda med meget sterk interesse for hjort og hjortejakt som fortalte meg at noen hadde hatt adskilte flokker med hjort i hegn. En flokk med storbukk(er) og en med kun ungbukk(er), sistnevte flokk kom inntil 5 dager senere i brunst. 5 dager burde neppe utgjøre noen forskjell.

Det er nok heller (bestandtetthet, mat-tilgang,) miljø og tilfeldigheter som påvirker det meste hos hjorten. Husk arveegenskapene er de samme når bukken er 2år som når den er 12år

 

Det spørs om ikke dette er et litt tynt grunnlag å konkludere på. Det kan vel f.eks være at avstanden mellom de to flokkene var så kort at event. brunstlukt og brøling nådde fram til "ungbukkflokken" likevel. Noe som kan være med på å framskynde brunsten.

 

Jeg har ikke forsket på dette selv, men å avfeie storbukkeffekt fordi en hjorteinteressert veterinær har ment noe, det er jeg ikke med på.

Link to comment
Share on other sites

Til eies: Hvor har du fra at storbukker kommer tidligere i brunst? I en artikkel fra 2008 så skriver Langvatn

at han har funnet ubetydelige og tilfeldige forskjeller mellom årsklassene ( Untatt åringene) når det gjelder starttidspunktet for brunsten. Hva er kilden for det du skriver?

 

Til Mork: Om forskjellen i brunststart er målt opp til 5 dager så er vel teorien på ingen måte avskrevet? Hvor store utslag hadde du egentlig ventet deg?

Link to comment
Share on other sites

Jeg sier ikke direkte det. Jeg bare registrerer at enkelte området i samme/nabo kommune kan ha stor forskjell når det gjelder tidspunkt for start på brøling. Visst brølingen er signifikant for kollenes brunst, ja da kan man begynne å spekulere i forskjeller. Men jeg vil ikke si at jeg vet det.

Link to comment
Share on other sites

Litt usikker på om eg skal engasjere meg i denne diskusjonen, men skitt au.

 

Har litt sjølvopplevde erfaringer, men fortsatt er det tynt grunnlag men dette er mine betraktninger:

 

På 80 og utover 90 tallet var det ein "hjorteforsker" R.Langvatn, han var nesten aleine og blei brukt i alle sammenhenger så det han kom fram til blei nesten betrakta som ei lov med tanke på avskyting.

Dette gjaldt i "alle" hjortekomunnane på nordvestlandet på den tida.

 

Han meinte bla. at bukk kunne vi skyte nesten ubegrensa av og henviste til Scottland der det var ein bukk på relativt store flokkar med koller, antyda gjerne en bukk på 40 koller og alle blei para og det var berre fryd og gammen.

Å sammenligne det Scottske høylandet med norges fjorder og daler med veier og bebyggelse er i seg sjølv dristig spør du meg. Men sånn blei det og det var delt ut masse bukke- og frie løyver vi skaut bukker over en lav sko over fleire år før vi forstod at dette bar åt skogen med slakte vektene på kalvar og bukkar, me begynte å sjå kvitprikkete kalvar langt inn i jakta og det var vanlig å skyte kalvar med sl.vekt på vel 20 langt ut i jakta. I tillegg blei det stilt i hjorteliene, heilt stilt ingen buring, dei første åra blei det seinare og seinare buring men så blei det stille.........

Bukkar var der fortsatt men det var dyr som var små og svært lite staselige men dei fekk para dei fleste kollene fortsatt men om det blei til rett tid er uvisst. Dette må nødvendig vis skje når det er eggløsning, blir det bom er det vel ca:25dg til neste? og dermed seint fødd kalv. Om dei små bukkane er like påpasselige som dei store veit ikkje eg.

Men for ca 10 år sidan blei det innført ny avskyting med svært få bukkeløyve og det samme med voksne koller, men desto hardare avskyting på kalv og fjorsdyr i begge kategorier. Og faktum er at slaktevektene har hatt ei fin utvikling etter det, og storbukkane brøler som aldri før.

Men i år kan det sjå ut som det er litt lite fjorsdyr i området, regnar med at det er vinteren som har ein del av skulda for det.

 

Dette var mine/våre erfaringar på området og vi møtte stor skepsiss blandt mange for kva tiltak som måtte til, men heldigvis skreiv E.Mesingset og ein av hans kollegaer en artikkel om temaet for nokre år sida og det var nok til å overbevise dei siste motstandarane til å la mest mulig voksne dyr få leve uansett kjønn.

 

No i ettertid er det fleire av motstandarane som har gjeve oss full støtte når temaet har vorte diskutert.

 

Hadde vore fint å høyre om der er fleire sammenfallande erfaringar

Link to comment
Share on other sites

Litt off dette, men svarar likevel.

 

Har og liknande erfaringar som deg "Hjort'n".

Her blei og felt mykje store bukkar ei tid på 90 talet, med same effekt som du nevner.

Det var nesten ikkje brøling eller anna brunstaktivitet i mange områder.

Dette har no betra seg, etter at fleire vald no har utarbeida gode bestandsplanar, og er beviste med uttak av ungdyr og kalv.

Det er no ogso fleire som bevist sparar store dyr, og slaktevektene er gode.

 

Når det gjeld når bukkane kjem i brunst, er eg av same oppfattning som "mork".

I dei områda som eg veit det står store bukkar, har eg oppservert brunstaktivitet i fleire veker før dette kjem igong i "normale område".

Det er likevel meir som skal til enn store bukkar. Brølinga startar fyrst der dyretettheita er størst.

Dette er mine erfaringar rundt dette, ingen fasit :wink:

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Kan nevne at Peder Myrvang fra Ranvik, som ligger på listen over store gevir (nr. 3,4 eller 5?), fikk fratrukket 2-3 poeng fordi han hadde lakka geviret sitt. Kona hadde insistert, siden det ville være lettere å holde rent for støv. :D

Både Myrvang sin bukk og den omtalte Ranvikhjorten fra zoologisk mueseum ble skutt ved Barstein, nær Ranvik.

(Kilde: Boka Jakt og fangst i Nesset)

Link to comment
Share on other sites

Litt off dette, men svarar likevel.

 

Har og liknande erfaringar som deg "Hjort'n".

Her blei og felt mykje store bukkar ei tid på 90 talet, med same effekt som du nevner.

Det var nesten ikkje brøling eller anna brunstaktivitet i mange områder.

Dette har no betra seg, etter at fleire vald no har utarbeida gode bestandsplanar, og er beviste med uttak av ungdyr og kalv.

Det er no ogso fleire som bevist sparar store dyr, og slaktevektene er gode.

 

Når det gjeld når bukkane kjem i brunst, er eg av same oppfattning som "mork".

I dei områda som eg veit det står store bukkar, har eg oppservert brunstaktivitet i fleire veker før dette kjem igong i "normale område".

Det er likevel meir som skal til enn store bukkar. Brølinga startar fyrst der dyretettheita er størst.

Dette er mine erfaringar rundt dette, ingen fasit :wink:

 

Det eneste som her helt sikkert er at ingenting er helt sikkert. Jeg har jaktet hjort mer enn ivrig siden laaangt ned på forrrige århundrede. Jeg husker veldig godt at vi tilnærmet aldri hørte buring for 25-35 år siden men , hold dere fast, vi skjøt spissbukker på 75, 74 og flere på 68kg. Vanlig vekt var snaut 60kg, idag når det burer mange steder så ligger vektene oftest under 50kg, 40kg er ikke uvanlig???

Man kan bare prøve å forklare og forklare men der er mange ting som virker inn, jeg tror ikke at man trenger 1,3 bukk pr. voksen kolle i en bestand. Det virker som om noen mener det. Der bør være en og annen storbukk i et område men alt med måte. Tenk hvor mye vinterbeite en svær bukkeflokk trenger og disse bukkene trenger vi kanskje bare noen få av. Igjen : Hvorfor har ikke sauebonden 33 værer til sin flokk på 30 søyer??

Har fulgt denne debatten siden bukkefundamentalismen begynte å bre om seg for 15-20 år siden, hyggelig for dem som ikke er i stand til å lure en storbukk "sparte den for genene". Det virker som om bukkene skal dø på sotteseng (en skam for gamle vikinger) Husk at bukkens gener er like fra den er ungbukk til den er helt voksen. Vi vet jo ikke så mye om hvor god befruktningsevne en 14-15år gammel bukk har men der er vel sikkert noen her på Kammeret som vet det også.

 

Det som irriterer meg veldig her på forumet er hvor forbannet politisk korrekte enkelte ønsker å fremstå som. Alltid enige med "forskere" og DN's uttaleser, nei det er ikke bare ytterliggående muslimer som er hjernevasket.

 

Tilslutt vil jeg bare si at: INGEN TERRENGER ER LIKE HELLER INGEN BESTANDER. Derfor må man tilpasse uttaket etter hva som normalt lever i et terreng og hvor man vil med stammen. Man har jo rettet avskyting, slik at man retter det slik at det passer med tildeling, da blir alle glade.

Link to comment
Share on other sites

Veldig bra innlegg av CEA dette her , forskning er vel og bra det , men det er ingen bibel.

Her hvor eg jakter har vi hatt 10 % tildeling av storbukk i fleire år, men det blir ikkje fleire av den grunn.

Man forvalte og spare lokalt på bukker ,men her er nok mange faktorer en ikkje har kontroll over.

Link to comment
Share on other sites

Elles føler eg at C.E.A. motseier seg sjølv. Først seier han at hjorten på Vestlandet gjennom dei siste 400-500 år har vorte selektert til å få mindre gevir. Deretter at dei hadde vorte til hjort med rekordgevir viss dei vart flytte til New Zealand. Men eg beklagar viss eg har mistolka dette.

 

Ja jeg tror du gjør det, jeg mener at når de små skotske hjortene som ble satt ut i N.Z. kan blir til verdensrekord-gevirer. Hva ville skjedd om man satte ut norske som normalt er noe større enn de skotske.

 

Fossdal:

Jeg har liten tro på at det en slik eminent forvaltning og jegerne i områdene du nevner som har gjordt at der stadig dukker opp svære gevirer på Tysnes, Fusa, Kvam m.fl. Hovedårsaken er nok at der finnes endel gode ting for gevirbygging i jordmonnet i området og at der er tilgang til fjellbeite om sommeren m.m. De store bukkene på Tysnes kan jo svært gjerne komme fra Voss og enda lengre vekk, de kan ha vokst opp helt andre steder også, hva vet vi??

 

Har selv sett og talt 38 tagger på enhjort i NZ.

Link to comment
Share on other sites

På de fleste store hjortefarmene på nz blir det støttefora om vinteren og hva det foret(pellets)innholder hadde vært veldig interesant å hvite!! :wink: ingen tvil om at nz har meget store trofeer men steroid hjort frister ikke helt!har vært mange diskusjoner ang dette på accurate realoding med mange interesante opplysninger :shock:

Link to comment
Share on other sites

  • 7 months later...

Om ikkje alle har fått det med seg så vart det ny nr 2 på Norgesrekordlista i fjor med 197.43 poeng. Den vart skoten i Luster ifjor og var12 år gammal. Vekt 130 kg Det er like bak nr 1 som har 198.81poeng Nr 3 har 194.97poeng

I Jakt og Fiske's konkurranse om årets gevir vann dette totalt for alle klasser.

 

Rekordlista til NJFF er ikke heilt oppdatert http://www.njff.no/portal/pls/portal/do ... 791017.PDF" target="_blank

så det kan jo og vera andre gevir som kjem med på den. Det er jo ikkje alle som sender inn til Jakt og Fiskes konkurranse.

 

Så da har Luster altså den tyngste hjorten offisiellt vegd i Norge på 202.5 kg og det nest største geviret!

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Om ikkje alle har fått det med seg så vart det ny nr 2 på Norgesrekordlista i fjor med 197.43 poeng. Den vart skoten i Luster ifjor og var12 år gammal. Vekt 130 kg Det er like bak nr 1 som har 198.81poeng Nr 3 har 194.97poeng

I Jakt og Fiske's konkurranse om årets gevir vann dette toalt for alle klasser.

 

Rekordlista til NJFF er ikke heilt oppdatert http://www.njff.no/portal/pls/portal/do ... 791017.PDF" target="_blank

så det kan jo og vera andre gevir som kjem med på den. Det er jo ikkje alle som sender inn til Jakt og Fiskes konkurranse.

 

Så da har Luster altså den tyngste hjorten offisiellt vegd i Norge på 202.5 kg og det nest største geviret.

 

Slike påstander krever bildedokumentasjon :winke1:

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
  • 4 weeks later...

Det som jeg la inn lengre oppe? Det er ikke det som ligger på 2 plass nei. Det som er avbildet fikk ikke "mer" enn 186 poeng. Det fall geviret som ligger på 2 plass tror jeg det ikek er bilder av, ikke osm jeg har sett. Me nmeg fortalt er det en bukk som er tjuvskutt som grunneieren kom over rett etter det var skutt.

Link to comment
Share on other sites

  • 5 years later...
http://mobil.firdaposten.no/svelgen/lok ... -16-130657 Trollhjorten som eg tidlegare har skrive om har no fått ein restaurant oppkalla etter seg. Det står litt meir om denne spesielle hjorten her. Geviret var stort,men litt under gjeldande rekord. Det var derimot vekta som var over 200 , med 248kg og datidas vekter. Artikkelen som eg las for over 30 år sidan fann eg ikkje igjen,men denne artikkelen bekreftet at det var ei veldig spesiell historie. Og det er vel ikkje alltid at dei største dyra har dei største gevira.
Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Gamle historier uten bilder eller skikkelig dokumentasjon. Er somregel berre historier.

Vekt oppgitt i pund eller mark, blir gjerne kilo etter 100år.

Har sjølv fått sett ein legendarisk hjort. Som var omtala som ett av bygdas underverk. Kvar Gong det er snakk om store hjorter og nokon av den eldre garde er tilstades blir denne omtala. Din 14tagger blir liten i forhold osv...Skytter er under torva og dei fleste som hugsar bukken likeså. Men eg var med å rydda i dødsboet...  Og der fann vi eit spinkelt 9taggers gevir utan krune? Og det var bekrefta att det var einaste bukken han hadde skote i sin jeger karriere? denne blir fortsatt brukt som bevis på att allt var bedre før. 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...