SKOGSFUGLJAKTA 2014

Kjedelig kameraet er borte da! Alltid interessant å se gode bilder fra skog og hei, sammen med gode og grundige historier.

Måtte forresten flire en gang jeg hørte en slik "mistehistorie". Det var en kar som hadde gått fra børsa si, eller hadde mistet den fra sekken. Da han etter langt om lenge og lengre enn langt kom frem til bilen, var i hvert fall børsa borte. Etter lang leting, måtte han innse at den var og ble borte. Han ringte politiet for å melde våpenet tapt; "Vet du hvor du mistet det?", var spørsmålet fra den i andre enden, hvorpå vedkommende jeger svarte "Hadde jeg visst det, hadde jeg vel ikke ringt deg!"

Så en kan jo saktens spørre hvor du mistet det! Uansett, om du skulle finne det igjen, er det kanskje ikke vanntett, og denne høsten har vært alt annet enn tørr... Så det er vel ikke brukandes lenger da.

Tenker ofte på at jeg skulle tatt bilder selv, når jeg er på jakt, men jeg har faktisk ikke kamera annet enn på mobilen. blir liksom ikke det samme da, føler jeg. Kurant og enkelt kamera med god optisk zoom hadde vært greia, men slike ting har jeg overhodet ikke peiling på!

Det eneste jeg vet er at actionkameraer, som jeg kjøpte i høst og som jeg trodde skulle gjøre jegerlivet artigere, suger gjørme optisk. Så artig var det at jeg solgte mitt splitter nye Contour Roam2-kamera etter èn måned og tapte en tusenlapp på det... Fikk filmet en elg på 30 meters hold. Det så vel egentlig mer ut som en uformelig fluelort på avstand særlig utover over det, og på 30 meters hold i motlys var det knapt mulig å se om det var ku eller okse.

Nå blir dette litt OT, og jeg beklager det.

Men jeg må få påpeke at jeg faktisk har brukt mobilkamera ganske mye, spesielt før jeg kjøpte kameraet som ble mistet. Faktisk har jeg dokumentert flere artikler til ett jaktblad / jaktårbok med bilder tatt med mobil... Så ikke fortvil over manglende kamera. Bruk det man har - ofte er det mobilkamera - og du skal se det blir bedre enn du tror..

I godt lys tar mobilkameraene gjerne meget gode bilder, mitt nåværende mobilkamera tar finere farger i godt lys enn det jeg mistet... Men de sliter gjerne når det blir lite lys - noe som er naturlig med så liten lysåpning - og da er det at litt mere "ordentlige" kamera kommer inn.

Jeg har som filosofi at kamera må være lett å bære, og tilgjengelig. Ligger det i sekken så blir det ikke brukt... derfor hadde jeg kameraveska det fastspent på magebeltet på sekken. Lett tilgjengelig, og raskere å bruke enn mobilkamera.

NÅ som jeg må ha nytt, så vil jeg nok vurdere noen andre. Men motstand mot vann og slag vil stille høyt, mot størrelse og zom-muligheter på andre siden.

Så det kommer nok etterhvert flere bilder av skogsfugljakt fra mitt hold....

Beklager OT, nå tilbake til topic!

Mvh Dagl

@dagl ,, orrhanene var lette å se i håndkikkert 8,5x56. Bildene fra mobil er mest skog og tåke..

Ad miste saker:

Mistet batteri og minne rett ut av en videokamera på fjellet i sommer... Fant bare igjen batteriet og kameraet ble vått og dårlig...

...dette bildet har også mest skog, men i siluett ser en tiurn.

Joda, man ser dem i kikkert. Men det krever svært aktivt bruk av kikkert, å få øye på disse på lang avstand når det ikke er snø. Fant tiuren også, men måte lete litt...

Igår ble det en "bonusdag" i skogen. Fikk med meg oppdretter til valpen, og valpens mor som er premiert på skog, for å se hvordan skogsfugljakt med stående fuglehund virkelig skal foregå.... Jeg har sjelden sett andre hunder enn mine egne, og har helt siden kontakten ble etablert villet se mora i aksjon. Og hennes eier.... de feller tilsammen betydelig mer fugl enn meg....

Oppdretter kom til meg, og vi slapp litt før ti på formiddagen. Bikkja dro rett ut i stort søk, og rett i stand.... 450 meter unna... På peilen så det ut som om hun hadde plukket opp vitring når hun var langt ute og iferd med å snu. Vi gikk mot standen, men hadde ikke kommet halvveis før bikkja kom tilbake og rapporterte. Rett opp i stand igjen. Vi kom nå opptil, men det var tomt. Vi snudde for å komme på opprinnelig kurs, og 100 meter bortenfor var det ny stand! Nå avanserte hun gjennom ett lite plantefelt og oppover en skråning. Vi hang på som best vi kunne, men det endte opp i ingenting i en lysning med en slak bakke.... Typisk tiur!

Slik skulle dagen te seg.... Mye lukt, mange markeringer, en god del tomme stander og noen med svært lett fugl i. En del fugl satt nok oppe i trærne, men på eftan fant vi noen på bakken. De var også lette, og vi kom aldri nærmere enn nesten skuddsjanse...

Bikkja gikk ganske stort, vi var enige om litt vel stort på formiddagen, og med utrolig trøkk og intensitet i søket. På peilen så vi at hun hadde fått med seg alt terreng, og jeg så store forskjeller mot mine egne hunder i søket. Håndtering av fugl er jeg usikker på. Hun var veldig forsiktig da hun skjønte de var lette, og ble nok litt vel forsiktig. Jeg vil nok at de går på noe mer for å presse fuglen til å trykke. Det resulterer på en slik dag ofte i støkk, men de få som trykker får man en sjanse på. Om dattera får like bra søk og høy intensitet vil bli spennende å se, selv om jeg nok ville hatt det noe mindre i format. Det blir en spennende høst i 2015.....

Rent taktisk lærte jeg også noen tips iløpet av dagen, som er vel verdt å ta med seg.

Alt i alt en fin dag på skogen, men uten skuddsjanse.

Bilder mangler også nå, da vi heller ikke nå fant igjen kameraet

Mvh Dagl

Sikkert bra å kunne gå sammen med noen erfarene som har en god hund for å snappe opp litt lærdom skulle gjerne ha gjort det samme. Jeg har nylig fått en voksen breton som jeg trodde søkte litt stort.... Hun har vært ute på 350 meter, men vanligvis så snur hun på 150-250 meter. 450 meter i skogsterreng syns jeg hørtes veldig mye ut. Blir det en del blindstander da så blir man fort sliten og lei jeg skal prøve å få trent min hund på tamfugl for å luke vekk noen unoter som hun har. Har sett antydning til tyvreis hvis jeg ikke kommer raskt på stedet og hun løper etter som en idiot når fuglen flyr. Og smeller det et skudd i tillegg så går hun helt bananas og vil ikke komme på innkalling. Siden jeg overtok hunden midt i jakta så har jeg ikke rukket å felle fugl for henne. Terrenget jeg går på for tiden har det vært lite annet enn rugder og de sliter jeg med å få inn treff på og grunndressuren må jeg nok også bruke litt mer tid på. Hunden er jo tross alt helt ny hos meg så jeg er etter forholdene likevel fornøyd til nå. Får bare håpe at hun tar til seg litt opplæring med tiden.

Vil poengtere at standen på 450 meter var en engangs-foreteelse og kom etter at hun snappet opp vitring og "dro på" for å finne den. Dessuten var det rett etter slipp..... Hun rapporterte også i den situasjonen...

Hun søkte ikke så stort ellers.

Mvh Dagl

Ok da var det nok ikke så ille likevel. Hunden min er også temmelig oppjaget i starten og holder et ganske høyt tempo. Det roer seg litt etterhvert men hun har en utrolig energi

Og jeg hadde håpet på at hun roer ned de lange søkene sine etterhvert. Det har hendt et par ganger at hun har tatt stand på rugde på rundt 200 meter og at jeg på vei bort har støkket opp andre rugder på vei bort. Det er ikke alltid at det passer å gå akkurat i hundens fotspor bort til standen så da er det fort gjort å støkke andre fugler når man må traske så langt i skogsterreng.

Er det noe håp om at hunden kan venne seg til å holde bedre kontakt, eller må jeg bare leve med det tro? Prøver å kalle henne inn litt ofte og spesielt hvis hun går litt langt, og roser hver gang hun kommer inn til meg. Noen ganger så kommer hun bare innom så hun kan se meg før hun går ut igjen da.

Jeg ville jobbet med kontaktøvelser med hunden, og dressur.

Kontaktøvelser er så enkle som å kose mye, la den ligge litt i fanget, finne på morsomme ting sammen - som man gjør nært. Leke med ball på plenen, gå turer i bånd, til morsomme steder kanskje... ja, fantasien er vel begrensningen. Poenget er at du gjør noe som binder sterkere bånd til hunden, og at dere gjør noe morsomt sammen. Dere skal bli ett sammensveiset team.

Gå også gjerne turer utenom jakta (husk båndtvang) og utenom jaktterreng der du holder hunden veldig nært. Det beste er om terrenget ikke inneholder fugl. Det kan være langs vanlige turstier etc. Kall inn ofte, og hold med det hunden ganske nært. Si du ønsker søk på 100-150 meter, så kaller du inn på slike turer på 30-50 meter. Det blir mye innkalling, så turene -eller slippene- bør ikke bli lange. Det sliter på hundehodet... Men det kan gjøre at du innarbeider en motvekt, og når du så slipper på jakt så kan det moderere søket.

Under jakt venter jeg i det lengste med å blande meg inn i søket. Jeg vil at hunden skal ha ett selvstendig søk og bruke sitt jaktvett til å avpasse søket og få med seg alle biotoper. Men om man må, så får man kalle inn der også. Og da konsekvent.

Ren dressur, altså lineføring, eventuelt apport-trening, vil også øke kontakten mellom dere og trolig begrense søket noe.

Siden du har tatt over hunden for ikke lenge siden, så tror jeg at kontakt og samarbeid kommer mer og mer.

Termen om at hunden skal finne de nærmeste fuglene først er ett av mine motto. I store søk vil det være vanskelig og man får situasjoner som du beskriver, spesielt i medvind. Det kunne vi også gjerne fått på hunden jeg var med sist, i de litt store medvinds søkene hennes. Det er ikke bra, og viser på ett litt stort søk. Vet man om det, så får man bare tråkke i hundesporene opp til stand. Bedøm hvordan vinden ligger, den forteller hvilke områder hunden har avsøkt på sin vei. Husk også at fuglen gjerne ligger litt foran hunden i vind (kanskje ikke trykkende rugde, har aldri vært borti det) når du går opp til standen. Nå er jo vinden svært varierende i skog, og hunden har nok betydelig mer oversikt enn vi tror.

Fortsett med ros nå hunden kommer inn. Man vil gjerne at hunden krysser foran jeger uten å komme helt innom, men bare vise seg. Men jeg synes ikke det gjør noe om hunden kommer helt innom og får en klapp i ny og ne. Ha gjerne med litt godis også som hunden kan få litt av ved passering iblant.

Jeg tror sikkert du med jobbing klarer å begrense søket til hunden. Kanskje ikke iår, men med mye jobbing vil jeg tro du ser forskjell neste høst.

Tilslutt vil jeg bare legge til at ovenstående er kun mine meninger og synsinger, og absolutt ingen fasit. Det finnes mange veier til Rom, og det er mange dyktige hundefolk her inne som kanskje har andre meninger.

Lykke til.

Mvh Dagl

Takk skal du ha. Her var det flere tips jeg kan ta med meg ja

@heffa:

re : hun løper etter som en idiot når fuglen flyr. Og smeller det et skudd i tillegg så går hun helt bananas og vil ikke komme på innkalling.

Skogsfugl hund, kan oppføre seg slik:

ung hund - løper uberivrig og bortkastet etter fuglen

voksen hund - løper ikke etter lenger, fordi den er blitt dressert eventuelt skjønner det er bortkastet

gammel hund - løper på retningen som fuglen fløy, fordi den har erfart at den slår inn et sted etter noen hundre meter, og den er lett å finne igjen..

Når du får felt noe fugl for hunden vil den engang forstå at uten deg og børsa med på laget er det nytteløst å snuse rundt etter fugl.

Så,, det er ikke du som skal rekke fram i tide til hunden, det er hunden som skal holde standen til du omsider er kommet i posisjon, om det tar 5 eller 10 minutter.

Da vil en stortgående hund virkelig komme til sin rett, men du er prisgitt GPS'en for å se søket og standene.

Er hunden din allerede voksen, så tror jeg ikke du kan lære den å bli "trangt"-gående. Da må den kues mye, og lite godt kommer ut av det..

Hei.

Ingenting er som å oppleve noen som kan det....moro å se ekvipasjer som kan sakene sine!

Jeg fikk en gang være med en "gammal ringrev" i skauen eller rettere sagt to....

Helt utrolig, der var det MYE å lære.

En kjenning med GS tok meg med å jeg fikk se, oppleve og lære mye på kort tid.

Dette var før GPS tida, her holdt det med dekken og bjelle.

GS'en rapporte og gikk "sånn passe" som gamlingen sa.

Hunden ringet også inn fugl, primært tiuren som sprang på bakken (ikke når jeg var med)

Ringing er vel ikke helt etter premie-boka, men kjekt for en jeger.

Jeg lærte å stole på hunden, holde kjeft og gå stille og som en støkkjeger, holde seg i skjul.

Nå prøver jeg etter beste evne å etterleve dette med ny hund, ikke alltid like lett...

I går ble det ny tur til skauen, nå med den første snøen i Grenland.

Det var nesten "dødstille" i skauen, noen ender på ei tjenn er jo alltid spennende!

Langt inni tetta fikk vi ei røy på vingene (fører-støkk)

Den fikk fly videre.

Litt senere på dagen tok Balder sin første, skikkelige selvstendige stand!

Han stod i 10-15 sek før jeg kom opp, deretter rask avanse på ca 5 meter før ny stand.

Jeg, min dust, fulgte på og knakk en kvist. Da blåste det ut ei orrhøne.

Et smell og bom og full ettergang....

Men likevel, masse ros til Balder og intens indre banning, jeg skulle jo stått og latt standen godgjøre seg!

Da vet jeg det til neste gang, hvis jeg husker det da

men, et skritt videre på veien mot fuglehund.

mvh Terje.

@GS terje

Cool Balder!

Her er min nye, og han heter jammen Balder han også:

Grattis @GSTerje!

Veldig morro når unghunden våkner...

Fine bilder også

Fin valp, @Balter!

Det blir en spennende høst på oss i 2015

Selv leser jeg kamera-tester for harde livet om dagen... må jo ha nytt kamera

Men denne helgen blir det ikke jakt i det hele tatt for min del - Julebord istedet...

Lykke til alle som skal ut i helgen.

Mvh Dagl

Det ser ut som det er meldt snø på østlandet i helga, og jeg har en ny rifle jeg har lyst til å ta med på tur. Er det noen som veit om noen ålreite områder for toppjakt i dagsturavstand fra Oslo?

Etter (nok) en sesong hvor skogsfuglen syns 100 meter + er en fin avstand for oppflukt har jeg litt trua på toppjakt. Om ikke annet virker det som det kan være minst like frustrerende (og spennende) som annen skogsfugljakt. Blir det tur lover jeg full rapport.

Ok da var det nok ikke så ille likevel. Hunden min er også temmelig oppjaget i starten og holder et ganske høyt tempo. Det roer seg litt etterhvert men hun har en utrolig energi

Og jeg hadde håpet på at hun roer ned de lange søkene sine etterhvert. Det har hendt et par ganger at hun har tatt stand på rugde på rundt 200 meter og at jeg på vei bort har støkket opp andre rugder på vei bort. Det er ikke alltid at det passer å gå akkurat i hundens fotspor bort til standen så da er det fort gjort å støkke andre fugler når man må traske så langt i skogsterreng.

Er det noe håp om at hunden kan venne seg til å holde bedre kontakt, eller må jeg bare leve med det tro? Prøver å kalle henne inn litt ofte og spesielt hvis hun går litt langt, og roser hver gang hun kommer inn til meg. Noen ganger så kommer hun bare innom så hun kan se meg før hun går ut igjen da.

Hei.

Som Dagl skriver, dette er kun min synsing. Det er dressur som er tingen hvis man vil ha en hund som holder god kontakt. Dess mer konsekvent/hard dressur, jo tettere kontakt. Helt til bikkja evt er ødelagt og ikke tørr å søke lenger ut enn 10 meter. Noe vi selvfølgelig ikke vil ha. Jeg bruker ikke GPS. Min hund holder "bjellekontakt" i skogen, dvs sjelden over 100 meter, men går for trangt på vidde (rypejakt). Jeg jakter nesten bare skog. Begynner bikkja å gå for vidt og bli for selvstendig, strammer jeg litt opp på grunndressur og ser umiddelbart at han roer seg. Blir han for trang slipper jeg opp og lar han få "herje" litt og rimelig raskt legger han ut. 450 meter i skog er for meg bare irriterende, men rapport oppveier til en viss grad (450 meter rapport og fuglen er ofte fløyet). Masse tid med bikkja (trening, lek og kos) pluss tydelig dressur = god kontakt og godt samarbeid. I de fleste tilfeller.

Ja jeg får satse på litt dressurtrening ser det ut til Sist jeg var ute og jeg hadde en fin jaktsituasjon med hunden så endte det med at hun løp som en idiot etter fuglen som fløy avgårde etter bomskudd fra meg. Jeg ropte meg hes for å kalle inn hunden, men hun tok seg et par runder i terrenget på leiting etter fuglen som fløy før hun i det hele tatt enset meg. Er ikke så gøy å stå ute i skogen og brøle på hunden heller. Føler litt av sjarmen forsvinner da hehe. Ble litt furting på stolen med en kaffekopp før vi gikk videre etter det. Men hun er ganske lyding ellers når hun ikke blir distrahert av fugl. Jeg er tross alt fornøyd hvis jeg kan rette opp det som er feil til neste sesong. Har jo ikke hatt hunden lenge så hun skal jo også bli kjent med meg og finne ut hvordan jeg vil ha ting. Nå får hun et par ukers pause mens jeg er en tur på jobb. Så får jeg håpe på noen flere turer når jeg kommer hjem igjen Og så skal jeg prøve å få til noe trening på tamfugl.

Ble en fin tur på fjellet i dag til tross for lite fugl... Fine forhold nå, men kunne ønsket meg litte snø Ble heldig vis med to fugl hjem orrhanen ble skutt under foting av Ares.. Fuglene var så lette at Ares ikke rakk å feste stand før de dro.. Men jerpa ble en fin smygjakt mens Ares ventet i bilen Moro med Fangst, men satser på mer action i morgen

Fine bilder og fin boff.

Var en tur i skogen i dag, med Aiwass her på forumet. Ble selvsagt ingen fangst. Skulle jo bare mangle det, men det var en trivelig og artig tur.

Birk tok stand nesten med en gang etter start. Vi hadde ikke gått mange minuttene og var egentlig ikke i gang med jakt enda, men så vinklet Birk av traktorstien og stoppet. Var faktisk i tvil om det var stand, siden han ikke stod helt "spiker". Han virket noe usikker. Vi konkluderte med at det var stand, og jeg skulle gå bort til han, mens Aiwass gikk frem og "posterte" i åpent lende. Jeg gikk like stille som en stridsvogn i kamp og prøvde å komme opp til Birk, men det ble nok litt urolig, for fuglen reiste for tidlig. Men dagens første situasjon så kjapt, var artig. Det ble ellers litt stille en stund, men jeg støkket ei røy etter hvert. Hadde ikke helt kontroll på hvor Birk var, siden bjella hadde sluttet å ringle. Det viste seg at han var på andre siden av der fuglen satt. I mine drømmer hadde han tatt stand... I hvert fall ødela jeg den sjansen. Ellers hadde vi opp tiur og orrfugl senere. I tillegg fikk Birk en harelos et øyblikk!

Ellers, Birk ranet også en jerv eller rev sitt nedgravde bytte... Kom bort til han, og da var han travelt opptatt med å gnage på en knoke av sannsynligvis en elg. Kommandoen "takk" hjalp heller dårlig. Det var bare å gå i gang med å bryte opp kjever og stappe neven i gapet og rote etter beinbiten. Resultatet var hansker som luktet helvete resten av turen! Det hører ellers med til historien at etter at jeg hadde klart å fjerne knoken og kastet den i en bekk, så gikk han tilbake til the crime scene og slurpet i seg en råtten kjøttslintre... Ti minutter senere gikk han i hockeystilling og ble der litt. Kan hende den kjøttbiten ville fort ut igjen!

Alt i alt en knakende fin skogstur, men fuglen mangler fremdeles. Uansett, det spiller ingen rolle nå. Har gjerne vært noe negativ etter turer pga en overveldende utur med forhold og stang ut, men det får nå bare være som det er. Får heller se en boff som storkoser seg i skogen. Blir det fangst, får vi ta det som bonus.

Dæven døtte ko-stens. Du skylder meg en laptop nå, julebrusen gikk rett i tastaturet med et vrææl da jeg holdt på å svime av av latter. Så for meg bikka, sure hansker, beinpiper og kjøttslintre...

La jakthistoriene dine forsette å komme på trykk er du snill

I går skaut jeg min første orrhane med rifle! skutt på ca 70m hold med en liten sammenleggbar 22hornet og blyspiss.

Skaut den nederst i nakken fra sida og jeg synes utgangshullet var litt i største laget. Helmantel blir vel litt for lite? Har brukt det på duer og de har en tendens til å seile på vingene et stykke med treff i brystet.

Gratulerer. Så kjekk ut den rifla der. Har du noe mer info om den?

far min kjøpte den av en her på kammeret for noen år siden (er 16 så den skal registreres på meg nå). Det er opprinnelig en pedretti hagle som har fått 22hornet løp. Børsa med kikkert veier i underkant av 3kg og er 55cm lang når den er lagt sammen tot lengde 96cm.

den har overaskende god presisjon 3,5 cm samling med 3 skudd liggende uten støtte på 100m. Har den med i sekken som småviltrifle på nesten all jakt.

Ok Den ligner litt på ei sammenleggbar hagle etter min bestefar i kal. 16. Men det tror jeg er en Beretta. Den har det samme sporet til avtrekkerbøylen i fortreet.

Var en tur ute på lørdag (3 timer), lite fugl - men så en tiur på topp. Holdet var nok rundt 60 meter, men hadde selvfølgelig bare med meg hagla denne dagen.

Prøvde å smyge innpå, men klarte selvfølgelig å tråkke på en kvist før jeg var på skuddhold. På søndag var det meldt skikkelig drittvær, noe det også ble.

Tok med både hagle og rifle og skøyt en orrhane i topp (årets produksjon). Holdet var ca. 80 - 90 meter. Litt utpå dagen veltet tåka oppover dalsidene og da var det bare å gi seg.

satt orrhanen i toppen av ei gran?

Nei, den satt øverst i ei stor bjørk.

Tok med Frøya på en eftastur for å se etter kameraet mitt igjen. Det var noen kuldegrader, rim og veldig frasete føre. Så jaktmulighetene så jeg som vanskelige, men håpet å finne igjen kameraet ved å gå hele ruten og den den delen jeg er rimelig sikker på at jeg fortsatt hadde det. Startet med å gå med bikkja i bånd for å komme til startstedet og rotet en stund rundt der jeg er mest sikker på at det kan ligge. Der har jeg imidlertid gått tre ganger før, og fant det heller ikke nå på fjerde og femte turen.....

Fant hverken kamera eller fugl. Eller jo, vi fant fugl men den var veldig lett. En orrhane støkket Frøya tidlig på, den kom rett over hodet mitt. Opptatt med leting som jeg var fikk jeg ikke skutt. Det hadde jo uansett ikke vært noen situasjon å skyte i, men bikkja var der oppe og hanen ble støkt av henne. Trolig gikk hun for hardt på. Vi fikk imidlertid en blindstand i området etterpå, så det kan også ha vært fler der.

En blindstand ble det også siden men der hverken hørte eller så jeg noenting. Fuglen hadde nok lettet på langt hold. Like ved bilen hadde hun noen småstander og justeringer. Tydet på tiur. men det var så mørkt så jeg ble ikke med inn i tetta, og jeg hørte aldri vingeslag. Vet ikke hva det var.

Med manglende kamera, får en ta bilde med mobil (som jeg gjorde før..).

Mvh Dagl

Jaja. Dagen i dag gikk til Osen. Skulle ha med boffen, men så fikk jeg en tekstmelding i natt om at det var observert ulveflokk tre, fire km unna terrenget "mitt". Tok ingen sjanser. Hadde ellers en mistanke om at det var hardt føre, og det stemte. 20 cm snø med skare. Blytungt å gå. Gikk først en runde på hele èn km. En kompis ringte. Han hadde glemt han skulle være med i dag, og telefonen hadde han ikke sjekket. Men han pakket lynkjapt og kom etter. Da gikk jeg i stedet bare den korte runden og til bilen igjen. Tenkte å møte han litt lenger opp i veien og gå motsatt runde av hva jeg har gjort før.

Parkerte oppi veien og fant frem mobilen mens jeg ventet. Spilte litt biljard (!) og tittet opp. Der drev jaggu en rev rett foran bilen, utpå et jorde. Gjett hvem som klødde i avtrekkerfingeren! Rifla lå i bagasjerommet. Listet meg forsiktig ut, og listet meg inn i bilen igjen, for jeg kom på at jeg var nøyaktig tjue meter utafor terrenget! Irriterende, for den reven drev på LENGE. Artig å se på den da. Stor og fin og snuste rundt. Innimellom hoppet den opp og stupte ned, for å få tak i gnager, tenker jeg.

Etter hvert kom kompisen, og vi ruslet oppover en bommet vei. Et par hundre meter oppi der, stoppet jammen en rev til opp. Stod lenge og glante på oss. Den skjønte at vi var utenfor haglehold, jeg var ganske så kjapp med rifla fra sekken (QRR), men slike sekker har denne reven vært borti før, for da jeg tok etter rifla, var det full burnout i veien og borte vekk.

Selve jaktturen var utrolig slitsom. Å tråkke gjennom hard snø, tjue cm ned og nedi myr innimellom, tar futten fra en. Det var lite å se. En tiur reiste på ca 70 meters hold. En stund etterpå kom vi til en stor mye. Rett før hadde jeg klaget min nød på alle som ser fugl i topp overalt, omtrent selv i Vigelandsparken! "Jeg ser ALDRI fugl i topp, jeg!" Dermed gikk det ti sekunder før han pekte utover myra. Opp med kikkerten, og hva satt der? 6 orrhaner i ei smal furu og en ved siden av i et annet tre. Så det var aldri, det... Nappet opp kikkerten, som var like lett å se gjennom som et spett pga dugg (kvalitetsgreie fra Kina, Barska), men klarte etter hvert å se at det var orrhaner. Nappet deretter opp min eminente Bushnell Yardage Pro Sport 450 avstandsmåler. 450 står for yards. Det stemmer ikke, det står sannsynligvis for centimeter, for neiggu om den ville måle bort dit. Vel, vel, vi antok det var ca 200 meter dit, så jeg ville smyge ca tjue meter mot "tregrensa". vi stod i skjul ved noen trær, men i det jeg tok etter rifla, så tok de etter reven vi så tidligere, full flukt. Ikke snakk om å trykke i trea, nei...

Dette var nå det eneste som skjedde på turen, men det var nå artig likevel. Vi så fugl, og jeg kan ikke si at jeg ALDRI ser fugl i topp mer.

Året ser i hvert fall ut til å ebbe ut uten fangst, men det får nå bare være. Har faktisk hatt mange fine opplevelser i skogen etter høstferien. Tiden før, var noe trasig, men etter at forventningene ble justert til null, og skuldrene ble senket til hoftehøyde, har det faktisk blitt mye finere å gå i skogen. Tar nok ikke boffen med oppi der noe mer nå, før jul. Det blir nok i stedet å ta med ski og rifle og bruke litt mer tid på å glane i trærne senere.

Har ellers funnet ut hva jeg ønsker meg til jul: Håndkikkert, avstandsmåler og nye Muckboots! Og, ja, et allround råtass-kikkertsikte til Sako Vixen'en, som var med på sin første jakttur i dag. Steike for ei grom børse... Fant forresten ut at jeg også bør ønske meg ny hagle, en minst 45 år gammel Merkel o/u. Føler at jaktlykken kommer til å snu med noe slik i henda.

Får ellers se om det blir en liten tur med boffen i morgen, da i det mer eller mindre snøfri terrenget.

Heisan.

Her ble det advent i skogen, ikke mye lillafarge der

Hos oss er det enda lite snø og temp ca rundt null, så dagene må benyttes.

Denne dagen ble det sein frokost, framme i terrenget litt over kl 10.00.

Her var det mange folk, så ruta ble forandret i forhold til det planlagte.

Blader og jeg la i vei langs en sti inn til et nytt område.

Stien gikk langs en ås og Balder startet foting....Hva skjer?

En voldsom baksing i store vinger, 4-5 kraftige vingeslag, men hvor???

2-3 nye vingeslag, nå nærmere!!!

Jeg så ingenting, den hadde nok retning mot meg før den snudde.

Full fart ut av tetta for å få overblikk, men intet å se.

Tilbake inn i skauen, Balder fremdeles på farta.

Han stoppet ved ei gran og ble stående med nese og blikk opp mot toppen.

Var nok fra den tiuren gikk ut.

Jeg sonderte i stadige større sirkler, også jeg med nese og blikk rettet mot tretoppene, men den var og ble borte.

Rett etterpå møtte jeg en rådyrjeger som fortalte at han og kompisen tidligere på dagen hadde støkket en tiur og senere ei røy oppe på toppen.

Velvel, neste gang da....

Etterhvert ble det mye rock'n roll....

Unghunden la i vei og var for mye borte....det ble nok jakt på egenhand.

Jeg tok han inn og kjørte noe dressur før neste slipp, men tydligvis ikke nok.

Det ble noen laaange runder på Balder.

På vei inn til meg ble det støkk av orrhane, begge skvatt til.

Den satt i veden rett ved meg og gikk videre inn i skauen.

Balder etter som ei kule men snudde etter laaange bremsespor og gjentagenende "SIIIITTT, SIIITTT, SIIITTT !!!"

Slapp hvertfall børsepuss denne dagen....

Vi prøver igjen senere

Terje

Hadde egentlig håpet at det ble forhold for toppjakt før jul, men det ser dårlig ut...

Så da måtte hunda til pers igjen...

Lørdag var det egentlig strålende vær med litt snø på skogen og sol. Vurderte å ta rifla, men det er for lite snø. Selv om en del fugl nok sitter i buskene nå, så er det bær tilgjengelig på bakken. Og da bli det som regel være noen på bakken også. Derfor ble det Dina som fikk bli med.

Jeg så ingen i topp, men vi støkket flere fra trær. Dina hadde noen svake stander i nærheten av disse, men vi lyktes ikke med å komme til skudd. I kanten av en myr ble hun borte, og snart peip det i peileren. Jeg tenkte å stille meg i myrkanten, men så på peileren at det ble feil. Gikk inn i tetta og ut på ett hogstfelt. Nå var jeg 64 meter fra hunden, og helt på høyde. Jeg kommanderte reis, og ventet... Ingenting skjedde! Ingen fugl, og hunden rikket seg ikke. Ny reis-kommando, nå flyttet hunden på seg mot meg! Men ingen fugl.... Hun kom inn på 10 meter, stod å kikket på meg og snudde. Opp i stand på samme sted - rapport! En innkalt rapport riktignok, men lell... har ikke sett at hun har rapportert før, så det var gledelig. Jeg smøg meg inn til henne i tetta. Var oppe på siden av henne, da lettet fuglen 15 meter foran - men bak ei gran! Fikk såvidt ett glimt av vinger, tror det var ei røy. Men ikke skuddsjanse. Hadde jeg lest situasjonen litt annerledes, så hadde jeg gått i en større bue og foran. Her var det ett plantefelt, og utover her kom fuglen....

Lession leard...!

Flere fugler fant vi ikke på bakken denne dagen. Vi støkket en til i busker, så totalt hadde vi oppe fem fugler. Egentlig mer enn jeg håpet, da det ikke har vært mye fugl i dette terrenget iår.

Jeg gikk en times tid med valpen for skogstilvenning etterpå. Ikke for å finne fugl, vi fant da heller ingen, men kun for at hun skal bli selvstendig og trygg i skogen. Snø på skogen var en ny erfaring......

Søndag var været helt annerledes. Det har snudd om og blitt plussgrader, og det regner. Snøen raser av skogen, den som er på bakken er klissblaut og det er tåke. Supre forhold for skogsfugljakt!

Frøya er super-tent etter at hun ikke fikk være med lørdag, og setter i ett stort søk. Oppimot og til og med over 200 meter på de to første rundene. Så justerer hun søkene til rundt 150 meter. Men ganske snart skjønner jeg at hun jobber med noe, og det blir stand. Jeg går litt feil opp til henne da jeg leser terreng og peiler forskjellig... På vei støkker jeg en flokk orrhaner som sitter i noen topper..... Jeg skjønner at hun står på andre siden av toppen på den høyde jeg følger, og går en stor bue rundt. På vei rundt hører jeg flere fugler letter.... Det var da som fanken, mye fugl, men så lett? Nå i tåka? Jeg kommer meg rundt, finner en åpning omtrent mot der hunden står og kommanderer reis. Bikkja justerer, står igjen. Justerer på nytt. Men så koker det liksom bort, jeg hører ikke vingeslag og hun begynner tydeligvis å utrede. Jeg kommer til stedet og der er det tydelige beitefuruer. Trolig har fuglen sittet i ei furu og sluppet seg ut så jeg ikke hørte det. Kanskje også før jeg kom på plass. Vi tråkker videre i fin motvind, men det går en stund uten at vi finner noe. Vi støkker riktignok noen fugler som sitter i furuer uten at bikkja vet om dem. Etter en kort pause ser jeg at bikkja drar an litt nedover, og plutselig kommer ei jerpe nesten rett i hodet på meg! Med hagla på aksla er det ikke mulig å få skutt og det er like greit også. Det lukter nok godt, for Frøya tar en sitrende blindstand på setet etterpå...

Vi er i ferd med å runde høyden og snu på vei tilbake. Bikkja søker nedover i lia, og jeg tusler øverst. Plutselig støkker jeg en tiur 30 meter foran meg! Det var da som pokker! Her går jeg å roter og støkker i ujaktet terreng! Selvsagt skulle jeg ventet på at bikkja ble ferdig nede i lia... Vi snur, og 100 meter derfra drar bikkja an forover. I det samme ser jeg en tiur lette 50 meter foran meg - i godt skjul...! Men hælledussen, er det mulig! Nå sitter de tydeligvis på bakken, og de trykker sånn noenlunde. Igjen får jeg vel ta skylden, da jeg ikke lot bikkja søke i medvind godt nok. Hun begynner å bli sliten, og det går smått. Da har jeg lett for å gå for fort. Vi følger åsen ett stykke, så vinkler vi ned. Det er ett hogstfelt jeg gjerne vil ha med meg... Vi nærmer oss feltet, jeg ser det lysner i kanten av det. Når bikkja passerer sier jeg stille til henne at tenk om det satt en tiur her på åpen feltet! Og akkurat i det samme letter en tiur... fra bakken, i kanten på feltet... Nok en gang har jeg gått for fort! At en aldri lærer! Vi smyger oss videre og søker over feltet, men uten resultat. Nå begynner vi virkelig å være på hjemvei. Men noen "hotspot" gjenstår.. Bikkja er ganske sliten nå, men på ett av disse stedene blir hun borte foran meg mot en skogkrull. Jeg står å drømmer meg bort om at DER skulle det blitt stand og DER skulle orrhanen gå opp.. Jeg går noen meter, og der STÅR bikkja...! Jeg har ikke hørt peileren, og hun har stått 15 meter foran meg bak noen graner mens jeg stod og dagdrømte... Jeg har en randsone rett foran som jeg blinker meg ut som skuddfelt, men bikkja justerer og vinkler bort fra den. Så jeg velger å følge. Men selvsagt går orrhanen opp i akkurat den randsona! Får på ett skudd, men fuglen var borte når det smalt. Både jeg og bikkja dit for å lete. Men vi finner ingenting. Ikke fjær, ikke blod. Jeg må innse at det ble bom. Det var da som forgjort! Bikkja drar ut, og tar en stand omtrent 100 meter lenger unna. Har hun funnet den? Her er det en furumo, så jeg ser henne godt. Nei, om hun finner fugl så pleier hun å stå over den og dytte på den med nesa. Nå står hun med hodet høyt. Hun løper litt, stopper igjen. Kommer inn til meg, tilbake igjen og er tydelig usikker. Jeg har sett dette før, og misstenker fugl i busker. Men sliten som jeg er så tror jeg ikke noe særlig på henne. Men jeg følger på. Når jeg kommer inn i området så hører jeg vingeslag over meg. Tiur! Den slipper seg ut av ei furukrone, og selvsagt bakover. Jeg får opp hagla, men den flyr bak ei anna furukrone og jeg må vente til åpning. Skyter med det samme den kommer fri, og jeg ser den tegner for treff! Følger på og gir den ett skudd til, borte blir den bak en liten topp! Det har gått så fort, kan det virkelig være mulig? Når jeg kommer over toppen ser jeg bikkja leter, og håpet synker. Men så finner hun ei stråle, går rett på og stopper... for å dytte på noe på bakken.... Jeg skjønner at den ligger der! Å si apport er ingen vits, Frøya kommer aldri til meg med fugl. Hun finner dem igjen, men hente dem må jeg gjøre sjøl... Jeg kommer fram, og der ligger den!

Du verden for en avslutning på dagen! Vi har tråkket mye opp og ned, slitt og sklidd. Har hørt og sett mye fugl, og gått og irritert meg over missbrukte sjanser. Så snur dagen på noen sekunder!

Nå var det jo ingen perfekt situasjon. Men bikkja er snart 11 år, hun har "servert" meg mange tiurer som jeg ikke har fått skutt på eller bommet på. Hun hadde en meget fin stand på orrhane like før. Og hun tok usikre stander under furua. Utvilsomt hadde hun vitring av tiuren som hadde slått ned mot bakken i duskregnet.

Dette var den første tiuren for Frøya, og jeg må ærlig talt si at jeg synes både hun og jeg fortjente det - selv om det ikke var en 100% "etter-boka" situasjon.

Så får vi se hva neste helg bringer, om det blir snø nok for toppjakt eller om det blir hund da også....

Frøya halter etter hver tur nå, så hun får eventuelt en kort-tur en av dagene. Kona sier at jeg MÅ jo ikke jakte i det hele tatt... men jeg er nå ikke enig der... vi får se, noe blir det sikkert!

Mvh Dagl

Bra innlegg Dagl, keep'em coming

Etter en litt rotete sesong for mitt vedkommende var jeg litt i tvil om jeg skulle gidde å drasse med haglen, eller om jeg skulle ta med kamera i stedet. Yngste bikkja var ute av huset, men eldstemann viste alle tegn til å være klar. På ekte flatcoatmaner innebar dette ukontrollert halevifting og atter en kaffekopp i minus, så jeg kom meg opp av sofaen, låste haglen ut av skapet og stakk til skogs.

Takket være gårsdagens mildvær var det realt "knekkebrødføre", men det ble litt bedre høyere oppe i terrenget. Forventningene til fugl var heller laber, men som vanlig oppdaget jeg at man ikke angrer på en tur man har startet på. Av forskjellige årsaker har jeg stort sett holdt meg i de deler av terrenget som ligger rett utenfor stuedøren, men der har det vært labert med fugl i år. Jeg valgte derfor å strekke beina skikkelig i retning av grensen mot naboterrenget for så å vinkle nordvestover og opp i høyden.

Jeg så tegn etter fugl og bikkja markerte interesse flere steder, men grunnet førets beskaffenhet ble det en mye støy. Etter mye om og men fant jeg en håndfull never som var tørr nok til å ta imot en gnist. Kaffe ble kokt og livet var ikke så verst .

Vi hadde satt kursen sydover og hjemover da bikkja stakk inn i grantetta. Jeg gikk i dype tanker om hvilken ny progressiv presse jeg skal satse på, om jeg bør bytte ut trugene mine denne vinteren eller neste og ikke minst: hva skal jeg spise til middag? Jeg registrerte knapt at fuglen slapp seg fra toppen av en furu. Haglen var avsikret og i skulderen -jeg rakk og tenke "f.... denne bommer jeg på!" - før skuddet gikk og en håndfull fjær hang igjen i luften. Knallapportøren kom byksende ut av tetta, rundet meg og kom tilbake etter noen titalls sekunder med en røy i kjeften. Til tross for manglende trening i år var avleveringen etter vår bok for jaktende retrievere. Det foregår stort sett slik: jeg kjeftef på kjeltringen inntil han finner det for godt å spytte fuglen ut på støvlene mine. Perfect !

Da har vi en middag til romjulen i år også, så nå skal haglen pusses og låses inn for sesongen til fordel for kameraet... kanskje...

Grattis Dagl&Malle, hyggelig lesning og fine bilder.

Ikke skrubbe nå, snart bare 15 dager igjen,, til det er 8 måneder og 10 dager til ny start.

Selv vært ute noen få turer og sett på orrhaner. De tilgir (fortsatt) ikke bråkete krasleføre og dårlig skyting.

Men det er ganske mange av dem gledligvis.

Balder har tatt sin første stand! Det var riktig nok på en hare som trykket i veggrøfta. På bildet har den akkurat forlatt stedet. Posituren har gått fra halen rett ut spent, til et mer spørrende "WTF?"

Fikk kaffen i halsen og trua på julenissen da jeg oppdaget Statskogs vinterjakt tilbud for jan/feb 2015. Bildet tydet jo på toppjakt i vinter.

Småvilt minus rype.

Dessverre var det ikke sånn. Men positivt at Statskog prøver å gjøre noe utradisjonelt, kunne godt hatt samme regler som i Sverige, der norske toppfugljegere legger igjen enormt med valuta pluss øker co2 utslippet grassat..

Grattis Dagl! Du har alltid topp historier, og når du sper på med fangst attåt, blir det ikke bedre enn det, sammen med flotte bilder!

Og, ikke minst, grattis, Malle! Du verden, så artig! Du har jo ikke fått jaktet stort i høst, så da er det desto artigere når det ramler ned noe. Artig å se at du innimellom legger ut tekster nå. Er farlig å sitte med kaffekoppen når du skriver. Blir fort søling, hosting og hiksting av å lese om Doffen og Leif...

Selv har jeg den tvilsomme æren av fremdeles ikke å få fugl i bakken i år, men det får nå bare være sånn nå. Rakk ingen tur i helga pga julebord, og neste helg ryker vel den og, pluss at siste helga ryker. Spøker for særlig mer i år her, altså, men en får muligens prøvd seg et par turer lell. Tenker på å reise til Osen onsdag kveld og overnatte i en "stivtæla" (bunnfrossen på "hedmarksk") campingvogn. Ut tiiidlig torsdag og lokke på rev, siden jeg så to stk forrige gang jeg var oppoover. Deretter blir det å teste ut jaktskiene jeg "laget" forrige vinter og se etter fjør i topp. Så jo sju orrhaner sist, pluss at en tiur reiste på lengre hold fra et tre. Det er jo også meldt litt snø utover de nærmeste dagene, så ting tyder på at det kan bli fine forhold. Det var ca 20 cm snø sist, så håpet er at den nyoppussede Vixen'en skal få dåpen sin både på rev og fugl før julepussen.

Fjompen får nok bli hjemme. Tre hunder i minus pga ulv ikke langt unna den siste tiden gjør at jeg ikke tør ta sjansen. Dessuten er jo breton ikke stort lengre i beina enn en hamster, så det kan bli utfordrende i snøen... Trøster meg med at han har virkelig gjort en innsats for meg i høst! Det er tross alt bare min egen klønethet som har gjort at sekken har vært tom. Minst ti bomskudd, samt kanskje like mange sjanser hvor jeg burde gjort ting annerledes sier det meste. Stang ut i form av uflaks og udyktighet, og kanskje en hagle fra helvete, har ført til mye rart...

Mens vi venter på neste sesong...:

Takker for gratulasjon og ros, Ko-Stens!

Og jeg må si; ett herlig bilde du la ut!

Mvh Dagl

Grattis Dagl, herlig !!!!

mvh Terje

Gratulerer DagL,vel fortjent!

Tok meg en tur i skogen på området til jobben på formiddagen i dag. Har jo hatt opp en god del fugl der, men utur og kløning har ført til nada fangst. I dag tok jeg skiene fatt, med rifla i sekken. Nå skulle både de "nye" jaktskiene, som jeg laget av alpinski forrige vinter, de nye skiskoene og Sako .222'en testes ut.

Dessverre var det litt mye vind, så regnet med at det skulle bli vanskelig å finne fugl, men jeg fikk da prøve å lokke litt rev først på morraskvisten. Selvsagt så jeg ingenting til noen rev, selv med ferske spor i nærheten. Gikk da videre et par hundre meter, og plutselig, på lang avstand syntes jeg det var noe mørkt i et tre. Jovisst, det var en tiur. Litt urolig, kanskje pga meg, men den roet seg. Jeg hadde puls i hundre og tjue, tok rifla av sekken (QRR) og la an, men stående... Tenkte i stedet at nå får jeg ta meg god tid. Fuglen var rolig, så jeg satte fra meg rifla oppetter treet jeg stod ved. Selvsagt fiket jeg til rifla da jeg tok av meg sekken, og den forsvant nedi snøen. Flotte greier! Opp med rifla, tettpakket av snø. Så ut som en hvit pinne, bare. Linser på siktet, låskassa, demper, alt måtte fikses nøye. Frem med dasspapir for å tørke av. Etter en liten stund, var det opp med børsa, nå i sittende stilling med skistav som støtte. Dette var heller ikke særlig bedre enn stående, så frem med neste skistav. Nå ble alt bedre, og tiuren satt der, like rolig. Fikk etter hvert pulsen ned på et akseptabelt nivå, av med sikringen, og så.... kom jeg på at jeg hadde Vmax i løpet! Vel, da var det jaggu på'n igjen. Ut med patronen. Det gikk jo greit det, men så vippet jeg ned underbeslaget. Hadde glemt i farta at magasinfjøra er i overkant løs, så der røyset patroner og fjør ned i snøen! Etter en stund med småbanning og roting, fant jeg til slutt alle fire patroner og fjør. Deretter var det å lete etter jaktmatchpatronene. Note til neste gang: Ta èn og èn patron og putt i magasinet, ikke alle på en gang. Nok en gang var det ned på kne, intenst bannende inni meg, for å lete etter et par patroner som forsvant i snøen.

ENDELIG! Så var man klar, etter nok en gang å ha tørket linsene av siktet. Merkelig nok satt tiuren der enda. Makan til sommel og kløning, men heldigvis, nå skulle jeg få min aller, aller, aller første tiur! I tillegg skulle det bli mitt aller, aller, aller første rifleskudd på toppjakt i Norge.

OGSÅ BOMMER JEG!

Skuddet gikk, fuglen fløy, enkelt og greit. I farta tenkte jeg ikke på å forlegge skuddet, så skjøt kvisten unna beina på fuglen. Det var den ene tingen jeg skulle tenke på! Kulefallet er ca 15 cm på 200 meter når rifla er innskutt på 100 meter.

Ruslet bort til furua, men ingen fjær å se, ingen spor av treff. Tittet litt rundt i området i tilfelle jeg hadde vært borti fuglen, men fuglen ble friskmeldt. Så sånn var det. Alle sjansers mor på tiur ble fomlet bort i ingenting. Men du verden, det er jo noe jeg kan flire litt av i ettertid da. Makan.

Vel, vel, turen gikk litt videre, og et kvarter senere raste det ut en tiur femti meter foran meg. Gikk etter, men fant den ikke igjen. Tror muligens dette kan ha vært den jeg skjøt på, for det var et par hundre meter unna, sånn noenlunde i retning der det så ut som om den tok veien.

Det var i det hele alt som skjedde på turen. Forholdene var i utgangspunktet veldig fine for toppjakt. Nok snø, ca 20 - 40 cm, snø på trærne og passe vær, men vinden var nokså kraftig, ca 6 - 8 m/s, og det ødela litt. Ting tyder på at fuglen satt i veden i dag og ikke i topp.

Uansett, det var noen knallfine timer i skogen. For en gangs skyld fikk jeg skuddmulighet med rifle på fugl. Dessuten synes jeg det er så utrolig fint å gå på ski i stille skog, med snø på trærne.

Noe annet positivt var skiene. Laget dem av 26 år gamle Fischer RC4 konkurranse-slalomski, hvitlakkert og påmontert Voile-bindinger. Funket som fy. Hadde ganske smale skifeller under, og det funket bra. Kantet skiene litt, og da gled det godt utover og. Passe stive over grøftekanter og bekker. Skoene, Fischer BCX6 75 mm, bestilt fra USA, var glimrende. Gode og varme, satt som støpt og var akkurat passe stive. Er klar for senere turer med dette utstyret, i hvert fall.

Men til neste gang må jeg få ladet opp patroner. De jeg brukte i dag, var Norma Jaktmatch 55 grs. Disse går i følge esken i 940 m/s. Nå går de nok kanskje ca 40, 50 m/s langsommere med 50 cm løp, men det er uansett litt kjapt, synes jeg. Vil helst ha de mellom 800 og 850 m/s. Dessuten fikk jeg heller ikke spesielt stabile samlinger sist jeg var på banen. Lå mellom 15 og 30 mm på 100 meter. Skjøt samtidig med egenladet Vmax da. Her var samlingene fra 7 - 15 mm. Har sjelden skutt med fabrikkammo, men de få gangene jeg har gjort det, har det vist seg at de jeg lader seg er mer presise. Med andre ord stoler jeg ikke på patronene jeg brukte i dag. Skal lade opp ti stk Sako Speedhead 50 grs fmj og ti stk Norma 55 grs fmj, begge til ca 850 m/s, med N120, evt Norma 201 (må glane litt på QL), så velger jeg den som går best til neste tur.

Det var for lite snø til toppjakt i helga også. Det vil si, når jeg kom på toppen så var det hvitt overalt. Men for lite på bakken til at det dekket bærene. Og dessuten var valget allerede tatt, hunden var bak i bilen og hagla likeså. Så da ble det jakte med hunda denne helga også.

Slik så det ut lørdag morgen:

Jeg hadde med Dina denne dagen. Hun har dårlig søk, men er god til å behandle fugl. Tiur har hun vært litt for forsiktig på, men denne dagen skulle vise seg å passe henne bra.

Det tok en stund før vi kom borti fugl denne dagen. Kanskje på grunn av får dårlig søk. Ingen spor ble funnet på bakken, og selv om jeg speidet intenst i toppene - var sikker på at jeg valgte feil jaktmetode - så ble ingen fugl observert der heller.

Men etter en god stund markerte bikkja, og det ble stand. Jeg snek meg ned for hunden i terrenget, men når jeg var på plass så løste hun ut. Tomstand! Jeg gikk opp dit, og joda - der var det fuglespor og møkk i snøen. Så var da noen på bakken!

Jeg tok det som ett godt tegn og gikk videre. Litt etter ble det ny stand, nå litt nedafor meg i ei bratte. Jeg kom meg ned bak hunden, og nedenfor på en traktorveg. Jeg var 35 meter under hunden i lia, men så den ikke. Burde vært lenger ned da fuglen trolig lå langt foran hunden. Men samtidig ville jeg ikke gå av traktorvegen som ga meg skuddmulighet.... Jeg snek meg videre på traktorvegen med hagla klar. Plutselig får jeg se noe svart som løper bortover i lia. Javel, tenkte jeg. Blindstand igjen, og nå har hun løst ut. Sekunder etter hører jeg vingeslag, og så kommer bikkja - lenger bak! Det var fuglen jeg hadde sett løpe på bakken! Siden det var svart, for tunge vingeslag til å være orrhane - så måtte det ha vært tiur! Pokker også, jeg burde gått lenger ned lell. Nå så jeg at traktorvegen munnet ut i ett hogstfelt litt lenger ned. Hadde jeg kommet meg dit, og bikkja reist fuglen på avstands kommando, så hadde den sikkert kommet ut vegen og over hogstfeltet! But lession learned...!

Vi tok en pause etter dette. Gikk videre mot enden av åsen, og snudde for å ta andre siden tilbake. Nå hadde vi skrå medvind. Noe som ikke er noe heldig for søket til Dina..

Men etter litt markerte hun og trakk an. Tok en stand, justerte og stand igjen. Litt usikker. Stod på toppen av en liten bergknatt mot ei dråg med tettere skog som skar på tverst av åsen. Jeg kom opptil, da snek hun ut av standen og rundet bak meg. Ned en sti til dråga, og avanserte bortover. Jeg kom opptil, og hun avanserte igjen. Nå var vi nesten over toppen av åsen og mot der vi hadde gått tidligere. Men hunden var bestemt og kommet opp av dråga tok hun fast stand! Stiv, dirrende stand! Jeg hadde en liten topp foran meg med skog bak. Til venstre for hunden var det flatere, men mer åpent. Jeg valgte toppen og håpet å lure den om den satt på andre siden. Så jeg løp (så godt jeg kunne...) opp til toppen - og da lettet tiuren! 20 meter ned, men dessverre i skjul for graner lettet den. Svingte til venstre og passerte i nedre kant av åpningen. Hadde jeg gått til venstre istedet...! Men kanskje den da ikke hadde kommet der. Det vet vi ikke. Den hadde nok full kontroll på det føret vil jeg tro. Men det var en fin situasjon og godt jobbet av bikkja!

Vi kom ikke borti flere fugler. Jeg fant snart at bikkja blødde, og fant ut at skaren hadde slitt på de tredeputene på frambena som er øverst, mot håndleddet. Jeg brukte potesokker, så på selve poten var det ingen skader. Men jeg avbrøt for å være sikker, vil unngå skader nå mot slutten av sesongen.

Søndag gikk jeg en annen rute, som er ukjent. I samme område men faktisk med ennå mere snø. Nesten så det var vinter.....

Jeg tok jeg eldste bikkja med på kort tur. Hun har blitt merkbart mer sliten etter heldager siste tiden, så det ble bare to timer. På de to timene hadde hun fire-fem stander. Ingen av dem var det fugl igjen når jeg kom opp. Jeg hørte vingeslag to ganger, og tror fuglen var veldig lett. En gang stod jeg rolig, hun tok stand 100 meter borti lia. Jeg begynte å gå, da så jeg at hun beveget seg igjen. Det ble en svingete strek, og stand igjen. Så ny justering / avanse, og så hørte jeg vingeslag. Hun hadde trolig fulgt på løpende fugl, og gått på for hardt så den lettet istedet for å trykke. Lett fugl!

Ingen nærkontakt, men spennende situasjoner lell.

Tilslutt ble det en liten times-tur med valpen for skogstilvenning. Det hadde begynt å blåse, blitt plussgrader og det dryppet av trærne samt regnet. Været bryr hun seg ikke om, men vinden som suste i trekronene var litt skummel.... Men samtidig fant hun ut at vinden også bar med seg spennende lukter..... hun brukte mye tid på å stå med nesa i været mot vinden.....

Nå får vi se på været. Det ser ikke ut til å bli forhold for toppjakt neste helg heller.

Men pokker, jeg skulle så gjerne forsøkt toppjakt i dette terrenget!

Kanskje det blir rifle uansett, neste helg?

Vi får se..

Mvh Dagl

Ute på lørdag på krasleføre, og orrfuglen blir jo fort veldig skeptisk da. Bra med mat på bakken, så ikke noen typisk toppfugl dag.

Likevel, blir de skremt eller vil flytte på seg, så ender de gjerne opp i et tre, og da blir det en sjangs.

Etter en times speiding og sakte forflyttning kom en flokk på 8 brasende og satte seg i topp med klar sikt fra meg. Seig sammen der og da og fikk lagt an. Avstand 224m og en satt helt i furutoppen med de andre under i samme tre. Fikk levert et bra skudd og alle fløy straks, noe som er et godt tegn på treff. Litt rekyl gjør det vanskelig å se evt treff gjennom siktet på den avstanden. Ruslet mot stedet, og støkket 7-8 andre orrer underveis på 90m, de satt på bakken halvveis fremme ved treet. Fremme ved setet dro en gjenligger på haglehold, men hagla var ikke med idag. Under (jule)treet lå gledeligvis orrhanen.

Valpen var ikke med på turen, den måtte nøye seg med fugle inspeksjon etterpå. Men det er tydelig at det bruser i blodet når han får fugle lukt i nesa.

Spørs om han ikke må bli med å snuse litt på seta til disse flokkene som svinger rundt oppi skogen der.

Snart Jul, og siste jaktdagen ble mandag...

Det var skogsfugl det gjaldt, men det blei ei rype i stand for gammel hunden.

Veldig morro at valpen var tett på det som skjedde, og fikk kose seg litt med rypa tilslutt.

En god jul ønskes alle!

Artig med fall så sent på sesongen, gratulerer til rypa!

God Jul til alle skogsfugljegere!

Mvh Dagl

Var på rådyrjakt lille julaften, men også med håp om å se fugl, så ammo til begge var med. helt på slutten av dagen oppdaget jeg 3 orrhaner i noen rognetrær ca 300m unna. Smøyg utover en odde så langt jeg kom i skjul. Opp med avstandsmåler og målte 230. Fint. Smatt inn en 123 scenar i 6.5 grendeln, skrudde de 11 nødvendige klikkene på kikkerten og la meg stødig til i snøen over kanten på ei tue ytterst på odden. En av orrhanene hang fint til og dingla og gofla rognebær, helt i topp uten kvist foran, så da var det bare å klemme til. Såg kula slo inn og at den bikka bakover og flakset mens den datt mot bakken. Vel framme etter trasking i tung snø lå den fint i snøen under treet. Stor fin hane med kjeften full av bær.

Perfekt avslutning på jaktåret.

Snømengden i ytre Namdal gjør at fuglen trekker mye opp fra bakken for å spise. Har sett fugl i trærne hver dag siden lille julaften. Kjedelig at det ikke er lov å jakte i mellomjula, for har sett såpass bra med orrhaner at det hadde ikke gjort noe og fått en til. Men får satse på de unngår reven et år til. Så skal jeg fortsette å ta ut rev imens.

God jul folkens.