RYPEJAKTA 2014

Nedgang på rypebestanden der vi jaktet i Arjeplog i år, men likevell var det godt med rype!

Hadde med ungbikkjene så ble mye trening

Her er fangsten til Captain Morgan som var på sin første jakttur (11 mnd gammel)

PGA skade har ikke Captain blitt sluppet i fjellet før denne turen, og kun trent grunndressur og på tamfugl

Captain hadde flere flotte fuglearbeid og var helt rolig både under oppflukt og felling

Her er fangsten til Corona etter hennes første jakttur (11 mnd gammel)

Jaktet godt og hadde flotte fuglearbeid

Rolig i oppflukt og skudd, men begynte å knallapportere på slutten av uken

@Tommle

Den datt av en 308 y

@villmarka,

flotte hunder og prestasjoner, gratulerer!

Må ha vært en morsom tur..

min starta den 10/9 på hemmeligplassen. var der kun en dag. så reiser vi tre jaktompiser tilbake dit en uke senere. etter tre dager så vi en fjellrype, vi jakter kun fjellrype og uten hund. så ei røyskatt. den jakter nå på de evige marker..

fjerde dagen vil jeg ut av ur og steinrøys og går helt opp på toppen. der var de. støkka opp ett kull på 15-17 stk da jeg endelig var på skuddhold kunne jeg lkegådt ha ladet med dunfjær.

jeg gitt med nittedal rype nr 5 bra skuddbilde men ikke om den datt, noe ryper skvatt litt til sånn at måtte søke etter men de var nok ikke tilstrekkelig skadet av denne sinkpellets.

sink skuddan fungerte ifjor forste uka. men iår på andre uka så prella de av hønsa.

hadde med tungsten og wismuth. men da begynte kvelden å melde seg. dagen etter går jeg opp får å få det kullet (ihvertfall 5) kom på toppen.. første jeg ser er to som letter litt for langt unna. så kommer snøstormer jeg kom meg ned i tide men såvidt

ser at flere bruker nitt rype sink 5... funker det for dere uansett på året?

er for ordens skyld snakk om 12/70

Var ute med rifla og kikka etter fjellrypa i dag, og jaggu lyktes det!

 

Tar jeg feil eller er du på Ongsjøfjellet her?

Jaktet i dette området denne helgen serru.

Mye vind, men skjøt 2 ryper.

Noen som har jaktet rundt Oppdal og har en rapport?

Edit-Sansynligvis elendige greier siden de ikke har åpnet for kortsalg..

Pause i jakta for nå, betennelse i knær Starta jakta med noen kompiser 10. sep i vind og regn. Ble bare 5 stk første dagen på oss, men vi så en del fugl som lettet langt unna. Det var oppskrifta dag to å. Fredagen dro vi ut til en øy i Troms Så vi kom oss ikke ut før kl 1600. Resultat etter 3 timer, 9 stk Bra med fugl. Ble til søndagen på samme øya, men sleit mye med sterk vind. Såpass at det var vanskelig å se når man gikk imot vinden, å rypa gjorde 0 -100 på notime.

Mandagen var jeg tilbake i "mitt" terreng. Å nå var være slik det burde være, ga meg når rypenettet var fullt. 10 stk

Kan legge til at jeg jakter kun i private terreng der det ikke selges kort og at 10 ryper pr mann er rundt normalen for en dag.

@El-JoniZ

Ikke værst, riktig det

Jaktet rype i helga, begge dagene.

Korte dager, da hundene er forsømt på grunn av reinsjakt og er dårlig trente....

5 timer med eldstebikkja på lørdag. Gikk hardt opp med bikkja i bånd til ett område langt inn der jeg har sett en del ryper i reinsjakta. Var der av den grunn først men ikke før falken ... . Rypa var tatt trolig dagen før, eller tidlig på morran.

Da jeg så opp etter å ha tatt dette bildet, lettet ett kull fra vieren lenger bak i bildet. Hverken jeg eller bikkja var like i nærheten, og bikkja fikk nok ikke med seg at de lettet. Så jeg skjønte at de var lette i rumpa i dag..... Jeg tuslet nedover mens bikkja jobbet på beitefot, hentet vind og jobbet på. Men det var hard vind denne dagen, og hun virket merkelig usikker. Men jobbet seg bortover langs einer / vier-feltet. Plutselig stod hun! Jeg nærmet meg, og to ryper gikk opp til side for henne, men da på andre siden av bikkja! Utelukket å skyte, og fankern - bommet hun så ille på markeringen? Hun hentet ny vind og stod igjen, lenger ned i vind denne gangen. Jeg gikk ned vind for å komme opp på siden av henne, men hun løste ut og avanserte 20 meter. Plutselig gikk ett kull til opp 20 meter foran henne igjen! Jeg stod jo da håpløst feil posisjonert, men kullet svingte min veg og passerte på skrå for meg. Jeg skjøt ett skudd på tvilsomt lang avstand, uten virkning. Lot være med andre skuddet da avstanden fort ble veldig lang. D...ven, der lå to kull rett ved siden av hverandre! Synd at vi ikke fikk noen, men litt uflaks må vi vel få lov å skylde på. De var lette i rumpa, og lurte både bikkja og meg i den harde vinden.

Vi tråkket på, lette blandt myr, vier og på reinmose. Fant ingenting. etter ei pause tuslet vi videre. Litt nedstemt, for det var kommet flere jegere i fjellet, og vi gikk der noen nylig hadde gått med hund. Men jeg var "nødt" til å gå der av ulike grunner, så vi bare tuslet videre. Etter en stund begynte bikkja å markere igjen, men nå på flat og hvit reinmose. Så langt i år har jeg nesten utelukket funnet rype i sølvvier, så jeg tok ikke så stor notis av det. Men plutselig støkket hun en stegg, og like etterpå kom hele kullet på vingene! De satt på reinmosen og jeg hadde ikke sjanse om jeg hadde villet skyte. Dette var ren støkk, og utelukket uansett. Blåste bikkja inn og fortsatte. Ingen vits å kjefte og smelle for "ulykken". Vet ikke hva det skyldtes, hun kom inn i kullet i sidevind men burde ha oppdaget det før. Mulig de hadde vært på vingene før og nylig hadde satt seg? Litt rart siden de satt svært samlet, men jeg vet ikke.

Mer fant vi ikke den dagen.

Ny dag, nye muligheter. Jaktet i ett litt annet område med mulighet også for skogsfugl, på søndag. På vei opp fant vi ingenting i skogen, og vi klatret oppover, oppover og oppover. Jeg ville høyt opp for å ta en runde og ned igjen hjem. Vi gikk derfor i medvind opp. Yngstebikkja er ikke god på medvinds søk, og det ble da også støkk på første kull. De satt også på reinmosen og når de siste to gikk opp, så jeg at det var veldig hvite. Hadde de begynt å skifte drakt allerede?

Nuvel, vi trådde på oppover uten å finne mer. Tok en pause, bøyde av og gikk langsmed fjellet i bedre vind for bikkja. Etterhvert begynte hun å jobbe, og tok en stand. Jeg kom fram men når reisningsorde ble gitt, så løste hun ut men fortsatte å lete. Hun jobbet seg bortover lia, hentet vind og smøg fram. Her måtte det være fugl ett sted! Plutselig stod hun stramt. I det samme fikk jeg se kullet på bakken foran henne. Idet jeg så dem, lettet alle sammen. Jeg forsøkte febrilsk å finne ei rype alene men de fløy veldig samlet. Tilslutt skilte en seg ut, holdet begynte å bli vel langt, men jeg skjøt på den. Og den datt! Men den var ikke død, og flakset bortover bakken. Men bikkja var over henne som en hauk, og avlivningen gikk veldig fort og ganske brutalt... Apporten gikk dog ikke så bra... men det ble da ei rype til slutt! Ganske hvite som jeg hadde sett, midt i draktbytte allerede... Trolig var det samme kull, for det satt i den retning det første dro. Men også disse satt veldig samlet.

Helga var preget av mye vind. Ikke håpløst mye, men tung og slitsom. Og tydeligvis litt vanskelig å takle for hunda. Overskyet og noen regndråper iblant. Jeg så rundt 25-30 ryper i helga, og er godt fornøyd med å få med ei hjem, slik situasjonene ble. Neste helg er det vel like gæli igjen....

Mvh Dagl

Pause i jakta for nå, betennelse i knær

Bra med fugl da!

Knevondt er folkesykdom. Uten at du har bedt om råd så deler jeg gjerne flg metode for å øke rekkevidden:

- ned i vekt

- moderat og regelmessig trening holder leddene myke osv

- starte med glukosamin 4 uker før jakta og underveis..

- ved akutt i marka ha paracetten i lomma..

Tydeligvis et brukbart år i nord;

I løpet av jaktas to første uker er det faktisk felt flere ryper enn i hele fjor. Sammenligna med de to første ukene i fjor er det felt 75 prosent flere ryper enn samme periode i forrige sesong: I fjor ble det felt 8.643 ryper fra 10.-25. september, mens det i samme tidsrom i år er felt 15.129 ryper.

http://www.njff.no/portal/page/portal/n ... ypage=TRUE

brukbart her i midt og. jaktet 2 dager denne uka, sett tilsammen 200 ryper. ikke så lange dager heller. Da har jeg ikke regnet de samme rypene mer enn en gang.(kan jo være noen, men ikke mange)

Det ble rypejakt på lørdag - i strålende vær!

Gikk opp tidlig som vanlig ( ikke så tidlig lenger nå, men ...) og jaktet alene noen timer. Så en rein, en kongeørn og ei ugle.. men ingen ryper...! Klokka tolv så jeg første jeger-kollega, og da var det plutselig fullt! Hvor jeg enn hadde tenkt å gå var det jegere. Både støkk- og med hunder. En fløytet og skrek på hunda så hele fjellet hørte det, andre gikk på kollisjonskurs uten å bry seg. Når to støkkjegere gjorde seg klare til å skyte for bikkja mi som stod i stand (heldigvis blindstand denne gangen..), fikk jeg nok og bestemte meg for å gå hjem.... På vei hjem passerte jeg ett område der jeg visste det var ett kull. Tok en kort pause for at jeg og bikkja skulle være på alerten i dette området. Plutselig hørte jeg fløyting og kjeftbruk av en annen verden bak neste brink.. Han som kjefta på bikkjene hadde kommet på kollisjonskurs og fant kullet snaue 100 meter foran meg. Jeg tuslet videre, bivånet en stand og skudd situasjon med påfølgende fløyting og kjefting, og gikk derifra. Trakk laaangt ned i bjørka for å se om det kunne være noen orrfugl, men det var det ikke. Fint vær, men å konkurrere om rypene gidder jeg ikke. Det ble tidlig kveld denne dag...

Mvh Dagl

Fantastiske forhold et kystnært sted i midt-Troms. Hadde tre dager på jakt i vakre fjell, med fjorden tett ved. Så over 60 fugl dag en, fikk to. Så to andre dagen fikk de to. Dag tre var fantastisk med klart og litt kaldt vær. Så tilsammen litt over 70 fugl, fikk tre. Noen av de 70 var utvilsom Tordenskiolds soldater men fantastisk opplevelse uansett. Det har åpenbart vært en god sommer for det var kull på 8 - 10 og noen steder 15 fugl. Det betyr jo mange øyne og sky fugl. Mangel på impregnering gjorde fottøyet blått så nå pleies en mild forkjølelse.

Det ble rypejakt på lørdag - i strålende vær!

Gikk opp tidlig som vanlig ( ikke så tidlig lenger nå, men ...) og jaktet alene noen timer. Så en rein, en kongeørn og ei ugle.. men ingen ryper...! Klokka tolv så jeg første jeger-kollega, og da var det plutselig fullt! Hvor jeg enn hadde tenkt å gå var det jegere. Både støkk- og med hunder. En fløytet og skrek på hunda så hele fjellet hørte det, andre gikk på kollisjonskurs uten å bry seg. Når to støkkjegere gjorde seg klare til å skyte for bikkja mi som stod i stand (heldigvis blindstand denne gangen..), fikk jeg nok og bestemte meg for å gå hjem.... På vei hjem passerte jeg ett område der jeg visste det var ett kull. Tok en kort pause for at jeg og bikkja skulle være på alerten i dette området. Plutselig hørte jeg fløyting og kjeftbruk av en annen verden bak neste brink.. Han som kjefta på bikkjene hadde kommet på kollisjonskurs og fant kullet snaue 100 meter foran meg. Jeg tuslet videre, bivånet en stand og skudd situasjon med påfølgende fløyting og kjefting, og gikk derifra. Trakk laaangt ned i bjørka for å se om det kunne være noen orrfugl, men det var det ikke. Fint vær, men å konkurrere om rypene gidder jeg ikke. Det ble tidlig kveld denne dag...

 

Mvh Dagl

Gud bedre.. Jeg er glad jeg omtrent er alene i fjella jeg jakter. Alene sammen med en haug fjellryper

Når to støkkjegere gjorde seg klare til å skyte for bikkja mi som stod i stand

Japp, da hadde jeg fått nok jeg også.

Hei.

Dagl:

Må bare spørre om du snakket med disse to støkkjegeren, og eventuelt hvilken forklaring eller hva jeg skal kalle det, de hadde på det trekket??

Bare å lese om det er ikke bra for blodtrykket.

Litt utrivelig når det ikke vises hensyn.

R

Det ble rypejakt på lørdag - i strålende vær!

.......................... Plutselig hørte jeg fløyting og kjeftbruk av en annen verden bak neste brink.. Han som kjefta på bikkjene hadde kommet på kollisjonskurs og fant kullet snaue 100 meter foran meg. Jeg tuslet videre, bivånet en stand og skudd situasjon med påfølgende fløyting og kjefting, og gikk derifra.

Enkelte forsøker å gjøre sirkus kunstner og show, det er riktig pinlig og slitsomt å overvære noen ganger...

Jeg vet at jegere har blitt fratatt jaktkort og blitt utestengt fra fjellstyrenes terreng for å ødelegge jakta for andre ved å stjele standen til andres hunder. Det er bare å rapportere til oppsyn eller grunneier når slikt skjer

Hvor i svarteste skrapesjuka er det du jakter Dagl?

Under skiheisen bak Holms hotell?

mvh

Ptarmigan

Jeg vet at jegere har blitt fratatt jaktkort og blitt utestengt fra fjellstyrenes terreng for å ødelegge jakta for andre ved å stjele standen til andres hunder. Det er bare å rapportere til oppsyn eller grunneier når slikt skjer

nå kjenner ikke jeg denne situasjonen, men var selv oppe i en lignende situasjon nå tidlig i årets jakt. jeg og min kompis går med ca 100m mellom oss, rett frem i den retningen vi skulle. Plutselig kommer en hund, som tar stand på 2 ryper 30m foran meg, dette var en unghund. hunden gikk på og fikk opp fuglene med forfølgelse og los deretter. Her kan man jo diskutere hvem som ødela jakta for hvem, da jeg etter 30m i tenkt retning hadde gått meg rett på rypene.

Hadde det vært galt om jeg skjøt ei rype slik situasjonen ble?

Denne gangen gjorde jeg ikke det, men ser ikke bort i fra at jeg kan gjøre det ved et liknende tilfelle en annen gang.

Ser ikke at hunden har mer rett på rypene vi fant samtidig enn det jeg har.

Dersom jeg hadde oppsøkt hunden som sto i stand, så hadde selvfølgelig alt vært annerledes, noe jeg heller ikke ville ha gjort.

synspunkter?

Var på Fjellrypejakt med telt i helgen, oppserverte ca 150 fjellryper på to dager. Rypene var lett på vingene men jeg klarte å lure fire fjellryper og to liryper

@ole84: Det er store forskjeller fra den situasjon du beskriver og den jeg beskriver. Slik du beskriver det så jakter hunden for seg selv og ødelegger både for sin eier og andre. Men en hund som står i fast stand ville jeg aldri skutt for eller nærmet meg. Men det er min mening.

Det må være opp til hver enkelt hva man gjør. Men husk isåfall på at de færreste hunder stopper i oppflukt......

Min kurs var fastlagt minst en kilometer i forveien. Støkkjegernes kurs ble endret, for å forfølge 4 ryper de tok opp ett par hundre meter før. Det ble på 90 graders kollisjonskurs, da jeg holdt min kurs. De oppsøkte ikke hunden. Men da den dro an og festet stand så stoppet de opp, pekte på hunden og gjorde seg klare - slik jeg så det - for å avvente min reisningsordre. De var da kanskje 25 meter fra meg, 20 meter fra hunden. Nesten rett foran, litt skrått til høyre. Jeg følte dette ble veldig nært, og avbrøt ved å kalle inn hunden. Jo, jeg snakket med dem men var oppgitt og gadd ikke ta det opp.

Hvem som har retten? Alle som har kjøpt jaktkort har vel juridisk sett samme rett. Jeg har da heller ikke nevnt at jeg mente jeg hadde større rett på rypene enn de andre jegerne. Fjellet er for alle, noe vi må akseptere. Men jeg har sagt at jeg ikke likte situasjonen, det gjelder ikke minst av sikkerhetsmessige grunner.

Det var ikke meningen å lage en stor sak av dette. Naturligvis er det også bare min versjon, de andre jegerne har sikkert sin versjon. Men jeg likte meg ikke i fjellet slik det var, gleden ved jakta var borte og jeg trakk meg unna.

Mvh Dagl

sik du beskriver situasjonen så skjønner jeg godt at du ikke like den.

Jeg vil aldri oppsøke en stand for å skyte på rypene, men i en situasjon som den jeg opplevde, der jeg og hunden finner rypene samtidig så er saken litt annerledes. Men i situasjonen jeg var borti nå i høst så endte jo det med at jeg ble stående å se på. Er vel ikke usansynlig at det kan skje ved en lignende situasjon en annen gang og.

En jeger på fjellrypejakt jeg traff for tre år siden, fortalte at han skjøyt på en rype, det samme gjorde en jeger som var ukjent for ham. Den andre jegeren kom å fortalte han krasst at "dette er min rype"

slike tilstander er hverken artige eller trygge.

Rett eller urett,lov eller ikke lov,uansett helt utidig

og meget ubehagelig.

Godt gjort å bare gå ut av situasjonen stille og rolig.

mvh

Ptarmigan

Du gjorde riktig da du ikke skjøt i denne situasjonen.

Spesielt siden det var en unghund som lett kan tillegge seg uvaner dersom det skytes fugl i en tjuvreis.

Sånn som du beskriver situasjonen så hadde ikke du funnet fuglen enda selv om du var på vei dit. Hunden var der først og dersom den hadde tatt vare på sjansen så er det hundeeieren som Bør få skyte for sin hund. Eller du kan jo spørre om å få skyte mens unghundeieren bruker sjansen til å dressere ro i oppflukt og skudd. Det hadde jeg satt pris på som hundeeier

Hei! En kamerat og jeg tok en tur til et terreng i midtre-gaudal igår og må si at bestanden så virkelig bra ut i år Så flere og større kull enn i fjor, så nå har jeg trua på at bestanden kan dra seg opp på et mer stabilt nivå -dette lover bra!

Rypene som hadde skifta til vinterdrakta hadde flokka skikkelig og satt høyt, og det var vel ca 60/40 favør vinterdrakt nå, så da blei likevel et par muligheter på oss begge.

Noen som har jaktet rundt Oppdal og har en rapport?

 

Edit-Sansynligvis elendige greier siden de ikke har åpnet for kortsalg..

Oppdal bygdealmenning baser alt på taksteringen som en eller annen høyskole utfører for de før jakta hvert år. I år var disse taksteringene dårligiere enn i fjor, og dermed bestemte man FØR jakta at det ikke ble salg av kort til utbygds jegere etter 15okt. Så kan man diskutere forhold under takstering mm i det vide og brede... Mitt inntrykk er at Oppdal bygdeallmenning IKKE er interssert i å ha utenbygds jegere i sine terrenger, det har blitt verre å verre med åra å få kjøpt kort hos de! Jeg har kjøpt kort hos de siden i 1991...

Når det er sagt så har jeg kort i de første periodene på noen av allmenningens områder, og uten å si mere enn at å stenge jakta høsten 2014 etter 15okt for utenbygds jegere ut i fra de taksteringene som ble gjort før jakta startet i høst er det reneste sprøyt!

Det ble en tur også på lørdag, til samme område som forrige lørdag.

Nå var det ikke høstferie, det var kommet litt snø, det var tåke, vind og litt snø i lufta. Skal si jeg hverken så (kan skyldes tåka...) eller hørte (burde hørt skudd..) mange jegere denne dag....

Det så omtrent slik ut:

Jeg startet lavt denne dagen, og jobbet meg oppover. Fulgte en bekk med sølvvier og kratt, samt krysset over åpne områder med reinmose. Men så ikke antydning til andre spor enn lemen og elg. Jeg hadde tenkt meg til samme områder som jeg startet forrige lørdag, men syntes det begynte å bli vel langt. Fant ut at jeg skulle snu. Men så fikk jeg se spor etter vinger i snøen.... sporene var riktignok etter trost, men kanskje rypene holder seg i samme område eller høyde? Vi fulgte på litt til oppover. Ganske snart så jeg bikkja dra an. Hun hadde hatt ett antall "liksom-stander" før på dagen, men denne var ekte uten tvil. Hun smøg nærmere, lavere og lavere og stod til slutt i fast stand. Jeg kjappet meg opp mot henne, løp faktisk ett stykke - noe jeg fikk svi for med gispende pust - og kom opp til bikkja. Hun avanserte noe meter til, og stod. Jeg så masse rypespor på bakken, her hadde nok ett kull beitet på morran! Jeg ga reisningsordre, men hun reiste noe usikkert. Jeg fulgte på, og langt framme lettet en fugl. Jeg skjøt to skudd, men bom! Det var da som pokker, å missbruke kanskje eneste sjansen idag! Litt langt hold, men jeg hadde skiftet til trangere boring, så det var absolutt ikke for langt. Vi undersøkte skuddplassen men fant hverken fjær eller blod på snøen, og måtte konstatere to bom!

Nå var vi imidlertid svært nær området jeg hadde tenkt meg til, så vi tok en tur opp dit lell...

Her er det ett lite tjern, litt myr og noen sølvvier og einer-kratt med småpytter innimellom. Et yndet tilholdssted for ryper... Det skulle vise seg å være ryper her også denne dag. Bikkja dro an på lang avstand, og festet stand i utkanten av området. Jeg kom opptil, da avanserte hun videre. Hun avanserte langsomt framover mot en liten pytt som nå var islagt. Rett foran den festet hun stand. Det var bare ett par meter igjen til iskanten, og jeg antok at rypene måtte sitte på andre siden. Men jeg turde ikke be henne reise, da jeg var redd hun skulle ta veien over isen... Så jeg gikk til side, tenkte å ta de opp selv, samtidig som jeg forsøkte å lokke henne med meg. Men det gikk ikke, hun stod som plantet. Så på meg, som om jeg var en idiot... Nuvel, tenkte jeg, da får jeg forsøke andre kanten. Hun stod like godt. Så jeg gikk opptil, ga reisningsordre (det fikk briste eller bære..), og før hun fikk reagert, lettet en stegg 1 meter fra nesa hennes! Ikke rart hun ikke ble med meg.... Jeg fikk den på kornet, ventet til den var noen meter unna og lot skuddet gå. Traff skikkelig på førsteskuddet denne gangen!

Etterpå tenkte jeg om det kunne være den jeg skjøt på tidligere på dagen, og at den var skadd på forhånd? Jeg får aldri svar på det, men retningen den første fløy i gjorde at det ikke var utenkelig. Den hadde også en bar flekk på brystbeinet, med svart muskel under, så jeg tror den var skadd uansett. Hvis ikke, så var det nesten merkelig med så hard trykking. Men en vet aldri.

Det hadde nå beitet mye ryper rundt der som må ha lettet før vi kom fram. Bikkja dro selvsagt rett over isen på pytten... Jeg forsøkte å få henne tilbake, men hun tok stand utpå der... Heldigvis løste hun fort ut og dro mot kanten. Akkurat da hun hoppet av isen, knaket det rundt hele pytten og isen sakk.... Men hun var oppe på land, og enset ikke det. Hun tok en blindstand, men det var ikke ryper igjen. Vi kunne gått lenger der oppe, men det var litt sur vind. Jeg så omtrent 100 meter i tåka bare, og noen snøkorn kom og pisket oss. Så vi vendte nesa hjem. Jeg ville spare bikkja litt også til neste dag. Litt vanskelig å si hvor mye snøen koster av energi for hunda slik. På veien ned fant vi ikke hverken ryper, fjær eller spor. Bare spor etter lemen og elg.... En rype er ikke mye å skryte av. Men forholdene tatt i betraktning, så er jeg fornøyd. Jeg er uansett fornøyd med en fugl i sekken pr. dag. En har større sjanse for å gå fornøyd ned av fjellet da, enn om en krever 10...

Søndag ble det skogsfugljakt, men det er en annen historie...

Mvh Dagl

Tatt meg fri for å jakte på Torsdag. Etter dårlig erfaring med Budal,Meråker, Samsjøen og Horg, skal jeg nå forsøke i Singsås. Valget står mellom Dragås-Singsås statsalmenning eller Nekjådal-Singsås. Noen med erfaringer eller tips om hva jeg bør velge?

Var på rypejakt i Meråker, Fonnfjellet Vest, for 14 dager siden. Der var det ok med fugl i ca 900 meters høyde. Men så ingen lengre ned. Observerte ca 100 fugl og fikk med 2 hjem. Var langt å gå før vi fant fuglene... Prøv på østsida av Røsshaugen

Lørdag 25 oktober ble det tid til skarvejakt igjen, hadde akutt juleaftenfølelse på vei innover

Med lang innmarsj ble sykkel brukt til å korte med transportetappen og det anbefales!

Fint vær og støkking av et skarvekull på 650 moh ga indikasjoner om at dette ville bli en bra dag. Rypene trykte forbausende hardt slik at i første møtet ble det i ren forfjamselse ikke avfyrt.

Helt ved foten av ura ble 3 ryper observert sittende på en hylle ca 100 meter unna. De er fine og nesten helt hvite, vi står lenge å ser på de i kikkert. Rypene tar livet helt med ro og gir blaffen i oss.

Vi går rundt for å så smyge inn oven i fra. Det er spennende å liste seg nedover ura. Er vi på rett sted? Har de løpt unna? La de seg på vingene når vi gikk ut av syne?

Nei, der stikker det plutselig frem en rypehode, et par skritt til og nesten hele kroppen kommer til syne, 20 meter.

Skuddet går, 2-3 fjær faller.

Tre ryper skjærer ut og rundt siden av fjellet. Den ene må liksom flakse litt når den skal brekke høyre, står liksom litt stille i luften før den forsvinner ut av syne. Jeg tolker dette til at den detter i ura litt ut av synet, godt fornøyd går jeg ned for å hente fangsten. Etter grundig ettersøk finner jeg ingen rype.

Shit skadeskyting.

Kameraten ser de etterhvert sittende på en fjellhylle ut mot et loddrettstup.

Brått så ombestemmer rypene seg og stryker ned til der de satt først. Jeg følger på, etterhvert ser noe hvitt som i kikkerten viser seg til å være en rype som trykker seg flat som en pannekake. Jeg åler meg ned ura i ren slangestil og rypa trykker enda harder. På 20 meter reiser jeg med opp på knærne og treffer godt. Det er en del blod på steinen der den satt og jeg føler meg trygg på at det er denne som jeg skjøt på til først. Den har noen kjøttsår i hals /nakke område det jeg registrerte treff ved første skudd. Lykkelig over å ha ryddet opp i skadeskyting og fått fugl i sekken går veien videre oppover.

Når vi kommer på toppen og ser vi inn på baksiden av det store nabofjellet så ser vi plutselig noen ryper på vingene. Registrer hvor de setter seg og legger om kursen. Med mye raping fra bratta åpenbarer det seg en flokk på 30-40 fugl. Det er kult å se så mye fugl!

Det er jo svært vanskelig, om ikke umulig å komme inn på slike flokker.

Men det er alltid håp i hengende snøre og det går ....nesten

Etter å ha ålt og smøget fra stein til stein kommer jeg meg inn på 20 meter men jeg ser bare hodet til en rype og i et lite ubesluttsomt øyeblikk så reiser heile bølingen i to formasjoner.

Det er bare å nyte synet.

I terrenget er det noen topper som er ubesteget so kursen blir lagt om til å gå over fjellet i steden for rundt i håp om å få konakt med floukken igjen. Siste delen av bratta har klatreekspedisjonspreg og pumpa går på høyt turtall da vi krabber opp den siste skrenten.

De siste 50 høydemeterene er slake med nesten ikke noe vegetasjon men allikevel (1135 moh) er det masse sauemøkk der oppe. Lurer på hva som får sauen til å gå så høydt opp gjennom ura opp til et sted hvor det nesten ikke er mat når det bunger nede i lia?

Helt på toppen hopper det opp en stegg som troll ut av eske. Stakkaren får ikke til å fly, etter to fluktforsøk blir han ekspedert. Knekt vinge men ellers tilsynelatende i fin form.

Da tordner det i det fjerne og styggværet ser ut til å vare på vei inn.

Steggen blir fort puttet i sekken og vi begynner å gå nedover, med 1,5 time igjen med dagslys er det på allikevel på tide med vende snuten nedover.

Etter 150 høydemeter ser vi en liten hvit ball som sitter litt høyere enn oss. Kikkerten påviser rype, vi skal akkurat til å begynne å strene oppover igjen da vi hører et nært RAAP. Der ca 120 meter på skrå nedenfor oss sitter heile flokken! Situasjonen var helt absurd opp eller ned? Hva gjør vi?

Det ble raskt besluttet nedover, det er jo mengden som teller, men etter 30 meter stryker flokken på vingene. De deler seg, noen flyer rundt horisonten og blir borte og noen setter seg 200 meter lengre frem.

Heldig!

Vi går på skrått nedover og prøver å tusle mest mulig monotomt mot de, og det ser ut til å virke fordi sakte men sikkert krymper avstanden og tilsutt bare ser jeg øyene godt på rypene, fem meter til nå...

Jeg er i ferd med å montere da letter de flyr nedover og kommer i min retning, de er ikke redde så flukten går i et bedagelig tempo, sistemann i flokken er litt uvøren og flyr parallelt med meg i stedet for i fra meg. Et skudd går og bom "dra i gjennom fuglen da man!!" tenker jeg og da treffer skudd nr 2.

Fuglen har dødskramper så det er mye kraftløs flaksing på vei ned men den er steindø når den treffer ura.

Vi fortsatte nedover, siste timen ser vi en del enkelt fugl i tillegg 7-8 liryper. Kompisen setter et passende punktum for dagen og med å skyte sin første rype.

Hodelyktene må frem ned den siste kneika og møre ben var glad for å se syklene.

Helt til slutt

Dette var første turen med nydrillingen, en Sauer fra 1956 i kaliber 16/757R.

Baskylen er mye mindre en 12 drilling, ingen rekyl og den smeller som en kruttalpp pistol. Er godt fornøyd med overgangen fra 12 til 16!

Denne dama har helt sikkert tilhørt en eldre herremann som stort sett har hatt henne låst inne eller vært på post etter vildsvin. (Det er montert faste skur for hagleløpene på skinnen.)

Lite brukt med andre ord, selv om treverket er viser spor av neglect ser ut som flere lag med tvilsom schaftolje tilsynelatende påført med kost). Dette er lett å rette på og hun skal få et SchPA i vinter.

Hun er utstyrt med en godt bevart 6*42.

Selv om kolbekammen muligens er litt lav så passer vi godt sammen.

Sauerinnen er glad for at hennes tid på jakt etter svinepelser i mørke tyske skoger er over og er i stedet overlykkelig for å kunne slenge med meg i romsdalske fjell.

Herlig historie og fine bilder, flere slike!

Mvh Dagl

Ble en aldri så fin tur i går, så godt med rype og fikk skutt rype med rifle(første gang! ). Første rypa datt i smellen på 150 meter, andre datt i smellen på 100 meter. Første rypa ble helt sprengt, skøyt med norma jaktmatch 7.8g FMJ, må vell ha truffet noe bein eller liknende?

Rypa lettet på relativt lange hold for hagle, da kjente jeg at jeg var glad for at rifla var fint plassert i riflesekken! Utrolig morsom form for jakt, skal definitivt gjøres igjen!

Overanskende mye snø i fjellet, til tider gikk vi opp til livet i snø, til tider dekte det såvidt skoen. Legger med noen bilder

Første rypa, skutt på 150m.

Stemningsbilde!

terrenget

Sesongen har hittil vart over to måneder, og fremdeles ligger ikke snøen i fjella her. Et snøfall for 3 uker siden har nå sørget for magiske forhold, og det er nå flekkjakt for alle penga. Sesongen under ett har vært helt fantastisk, tror aldri jeg har sett så mye fugl i løpet av mine 18 år med hagla på fjellet. Når du ser 3 flokker med 200+ fjellryper fly rundt deg omtrent samtidig, da føler du deg priviligert. Lirypa har også fått en kraftig oppsving! Artig!

Nå har skyteferdighetene i år vært tidvis helt forferdelige, så har jeg ikke utgjort den store trusselen mot bestanden...

Saster på en stor bildepost når sesongen er over, og som vanlig så kommer det vel en film og

Her er min jaktlabrador Balder i aksjon 9. november, med rype nr 17 for i år, trygt plassert i munnen.

Vore ein tur på rypejakt i ytre sogn. Var ein del ryper å sjå, såg ca 30 på ein kort tur, betre enn det har vore på mange år. Vart 4 stykk.

Rypene er blitt kvite etter eit snøfall tidlegare i haust, men ikkje snø nokon plass no, så veldig lette å sjå. spørs om det blir bra neste år, tippar dei er lette å ta for rovfuglar. får satse på at det kjem snø snart. Spennande var det i allefall, blei litt sniking for å komme seg innpå flokkar som me såg på avstand.

Tatt gjennom kikkert:

Fint vær:

Har planlagt å dra til et fjellområde ved hytta hvor det ikke er jaktet på mange år til helga. Noen som har noen formeningerm hvor høyt rypa vil være på denne tiden? Vil rypa være mindre sky siden den ikke har blitt skutt etter i år? Er forøvrig i Nordland (Helgelandskysten)..

Rypejakt og kvalsafari i nord 23. november

På vei til årets siste rypejakt i fantastisk novembervær så jeg først en stor finnkval som dykket 100 m fra veien. Ute på parkeringsplassen var det fullt sildefiske med flere snurpere i viken like ved. Det var også flere kval som også beitet sild bare 150 m fra parkeringsplassen. Det var helt blikkstille og en nærmest surrealistisk stemning. Med nyinnkjøpte brodder ble det en fin tur på fjellet. På ca. 400 m høyde var det litt snø/skare som gjorde at det bråket godt og jeg fortsatte litt lavere i terrenget. Ved noen store skareflekker lettet det en lirype som jeg traff godt med svindyre tungstein matrix skudd. Flere ryper i sekken ble det ikke. Etter en mislykket ansmygning mot en flokk fjellryper var det så lite lys at jeg tok turen mot bilen. På turen heim var det flere kvaler å se. Etter en slik tur tenker man på hvilke unike fornybare ressurser vi har i dette landet.

Forsøkte meg på årets siste rypejakt i helga.

Ett område jeg vet om har mye einer, og jeg har hørt at rypene på denne tida gjerne flokker seg i einer-kjerr. Men vegen opp dit var ikke brøytet, og selv om det var lite snø og jeg har SUV, så gadd jeg ikke utfordre skjebnen... Vegen er veldig bratt, og skulle en skli av så kan det fort bli store skader på bil. Så jeg kjørte videre til ett annet sted, og satset på å gå lenger for å komme til området med einer.

Det lå 30 cm løs snø i dalen, og jeg antok at det var hard-blåst på fjellet. Kledde på bikkja og tråkket derfor i vei oppover uten ski. For en tabbe!

Når jeg kom opp på fjellet så var det riktig nok blåst, men ikke så hardt at det på lange veger bar min tunge kropp + diverse utstyr og klær. Bikkja løp greit oppå, selv om også hun gikk igjennom iblant. Rabbene var bare, så jeg gikk imellom rabber og forsøkte å lirke meg utenom de hvite flatene. Disse kunne være dype hull fulle av snø, og noen steder sakk jeg til låret. I de verste tilfellene var det myrhull, og det var ikke antydning til frost i bakken... Resultatet var at jeg iblant befant meg til livs i snø, og midt på leggen i vann.... Ved andre plump ga jeg opp. Jeg hadde gått i en time og nesten ikke kommet av flekken. Å komme meg til området med einer som jeg hadde tenkt, anså jeg etterhvert som håpløst. Jeg snudde og trakk derfor ned i bjørkeskogen og barskogen for å se om det kunne ligge noen skogsfugl der. Jeg hadde jo også håp om rype i bjørka. Her nede var det snø, og selv om den var løs så var den tung å gå i. Myrene var som sagt ikke frosset, og myrene i dette området er tunge å gå i selv uten snø. Så turen ble ikke lang. Vi fant spor på ett sted, selvsagt i ett område med mye einer under fjellbjørka , men ellers var det dødt. Når vi kom til bilen hadde vi gått i bare fire timer, men låra verket og svetten rant. Det ble med den turen i helga. Hadde jeg hatt skier, ville det vært en mye bedre tur. Om en da ikke fikk skifellene blaute i myra...

Vi får se om det blir noen tur etter ryper på nyåret. Men da skal det jaktes på toppfugl og pilkes også...

Neste helg blir det nok skogsfugljakt igjen......

Mvh Dagl

Rypejakta 2014 er jo ikke over forde om kalenderen sier 2015

Spendte på skiene kl 0730, vindstille og godt lys gjorde at vi hadde store forventninger. Og forventningene ble innfridd. Kl 1130, to timer etter vi hadde kommet frem til området lå det linet opp 20 ryper. Etter en lengre lunsj ble det fellt 10 stk til. 30 ryper må sies å være en bra dag. Rundt regnet så vi ca 2000 fugl noen ble jo selvfølgelig observert flere ganger. Men vi hadde kontroll på to store flokker på ca 200 fugl hvær og et par småflokker på 15 -30 fugl samtidig. Alt i alt en fantastisk dag

Da er det bare å vippe seg en øl........

mvh

Ptarmigan

Jaja hvis alle skyter 30 ryper pr dag ,, da er det ikke mye igjen til fremtidige jegerne.... Men noen spiser jo rype 365 dager i året

Sjalu?

Sjalu?

Tipper det har lite med sjalusi å gjøre. Det å ikke plaffe ned absolutt alt man har kjangs til under en jakt tur, er vel noe som kommer med årene...

Har gjort det selv. Men å komme hjem med 30-40 harer etter bare noen dager på jakt gir meg ingen ekstra glede. Nå skyter jeg et par om dagen, så går jeg med kameraet i ferdigstilling, og tar bilder av dem resten av den dagen. I ettertid gleder bildene meg mer enn 40-50kg harekjøtt i fryseren. Kjøttet skal tross alt spises opp før neste års jaktsesong.

Nå er ti ryper bare en femmanns middag, og området det ble jakta i er så bærekraftig hva rypebestand angår at det er ikke et problem

Så ja, jeg tror det er sjalusi

Jaja hvis alle skyter 30 ryper pr dag ,, da er det ikke mye igjen til fremtidige jegerne.... Men noen spiser jo rype 365 dager i året

Du mener altså det ja, vel på hvilket grunnlag kan du si det? Om jeg velger å gå en dag å skyte 30 stk ilag med to kompiser eller går 6 dager alene i området å skyter 5 hvær tur er det vel akkurat det samme. Vi skaut 1, 5 % av de rypene vi talte iløpet av en dag. Når du jakter å ser 30 ryper i løpet av en dag å velger å skyte en ligger du på det dobbelte.

Det skytes hvært år ca 100 -150 ryper i området av meg å de jeg velger å ta med meg. Jakttrykket er altså adskillig lavere en de områdene gud å hværmann kan kjøpe kort til...

Sjalu?

Tipper det har lite med sjalusi å gjøre. Det å ikke plaffe ned absolutt alt man har kjangs til under en jakt tur, er vel noe som kommer med årene...

Har gjort det selv. Men å komme hjem med 30-40 harer etter bare noen dager på jakt gir meg ingen ekstra glede. Nå skyter jeg et par om dagen, så går jeg med kameraet i ferdigstilling, og tar bilder av dem resten av den dagen. I ettertid gleder bildene meg mer enn 40-50kg harekjøtt i fryseren. Kjøttet skal tross alt spises opp før neste års jaktsesong.

Vi skaut langt mindre rype en hva vi kunne gjort. Vi hadde lange pauser. Spiste litt sjokolade å jekket en øl til lunsj, skraut å laug litt.

5 ryper av mine ble hentet nå i formidag av en onkel som ikke har mulighet til å gå på jakt. De 5 andre blir mat neste fredag. Lite som havner i frysern min.

Husk nå på at rypa samler seg i store flokker mot vinteren, så mye av de store flokkene dere jaget på kan opprinnelig ha trekt fra andre områder (der jakt trykket muligens er stort, rypa er spredt, og hvermann kan kjøpe jaktkort ??).

Når det er sagt, så ser jeg ikke noe feil i å høste litt ekstra av naturen hvis det faktisk er stort overflod og lite jakt trykk. Men personlig gir det meg ingen ekstra glede lengre å gå på "småviltslakt".

Når overfloden av vilt blir for stort, forsvinner mye av spenningen. Er ikke spennende å fiske i Lofoten. Du dypper bruket ned, så har du fisk på alle krokene lenge før du ha nådd bunnen. Joda, moro de første gangene, men blir fort et slit og kun kjedelig i lengden. Er et luksusproblem. Noen Oslo folk som sport fisker i Oslofjorden kan nok sikkert bli misunnelige, men da skjønner de nok ikke problemstillingen: for enkelt=gørr kjedelig. Jeg fisker ikke i havet der jeg får fisk på hvert eneste kast. Mer stas å få en mort av en ørret etter fem hundre kast i et fjellvann. I havet er det snorkel, våtdrakt og harpun som gjelder. Rett og slett for å få en viss utfordring. Blir det samme med rype, hare etc. Så det å vasse i vilt år etter år kan likegodt være en forbannelse som en velsignelse for jaktgleden sin del. Det er nå min mening. Skal man misunne noen, så må det bli folk som bor i områder det det er moderat rypebestand år etter år etter år. Det hadde jeg likt.

Hilsen en som vanligvis vasser i hare på hytta, fisk hjemme, og blir fort lei etter et par dager på "slakt" når forholdene rett og slett er FOR gode.

Joda det kan bli "for enkelt", spesielt når man kjenner terrenget, på høsten de siste årene har det blitt mye utforskning av nye daler og topper. Denne turen hadde jeg med to kompiser og gikk til et område der jeg vet det er lett og komme på hold og å få tak i skutt rype. Fjellet er lett å gå der og rasfaren er fraværende.

Hadde jeg vært alene hadde jeg nok vandret lenger innover til brattere rabber, uten at det ville påvirke utbyttet noe, men skikjøringa hadde vært noe helt annet

Når det er sagt så bruker jeg å bytte til meg jakt. Rypejakt hær gir meg tilgang til annen jakt andre plasser. Feks gåsejakt i nordtroms eller harejakt i sørtroms.

Istedenfor å kritisere oss som jakter på gode bestander kunne man kansje se nærmere på hvorfor det er nødvendig med baglimit på 2-3 ryper i tidligere gode rypeområder. Jeg har opplevd å treffe på flere jegere en fuggel flere plasser på Kvaløya. Det sier meg at grunneierlagene kun ser penger i jakta.

Dersom bestanden på store områder er synkende så burde man kansje stenge for småviltjakt i 5-6 år å heller motivere og legge til rette for predatorjakt.

Nå er det snart en mnd siden jakta stoppet på de grunneierlagene som grenser mot der jeg jakter. Jeg opplever ikke noe forskjell på tettheten av rype på de fjellene som ligger nærmest grunneierlagene og fjellene som ligger midt i jaktområdet mitt. Er det avblåste rabber så sitter rypa der.

Men klart, fjellrypa flyr kjapt fra en topp til en annen. Men at jegerne skal klare å presse all rypa inn til der jeg jakter tror jeg lite på.

Det er ikke jegerne som presser rypa. Den samles naturlig når vinteren nærmer seg, og de har sine plasser med lett tilgjengelig mat som de vanligvis trekker til. Det er overlevelses strategi på sitt beste. Vet at onkel oppe i sulis ikke starter jakten før seint i oktober - november. Rypene inne i fjellene i Sverige samler seg i store flokker og trekker fra sverige og inn fjellene i sulis. Står man jakt klar 10 sept. så er det lite rype å se i området i følge han. Han jakter ikke før han ser at flokkene med "svensk rype" har kommet til fjellene.

Tror rypejakt og matauk kan være et følsomt tema siden bestanden er så varierende, og jegerne er veldig lidenskapelige. For noen er 30 stk flere årsverk med jakt, mens andre klarer å skyte det på en tur. For de som ser 30 ryper i året og skyter en, høres nok 30 stk svimlende mye ut på en tur

Synes det godt kunne blitt strengere på de områdene som har liten bestand, og bag limit. Noe ala det amerikanske systemet på alligator jakt. Kjøper man et ukes kort på et område med stort jakt trykk og med f.eks 2 i bag limit pr dag, kunne man ha fått 14 nummererte strips med dato, registrert på deg. Har man umerket/feilmerket rype i sekken, så mister man alt + lisens. Med dagens teknologi, og prisen på et strips, hadde det ikke vært vanskelig. Vet at det er alt for mange som gir f. i bag limit. Noe som er trist i områder med unaturlig lav bestand.