SKOGSFUGLJAKTA 2014

Tilbake fra fire fantastisk flotte dager på skogsfugljakt. Sol fra skyfri himmel, opp mot 20 grader og bra med fugl. Hele gjengen på fire kom hjem med fugl i sekken, tilsammen 9 i tallet. På bildet er mitt bidrag til fangsten, 1 røy og 1 orrhøne. Vi fikk flere møter med gammern sjøl, og jaktkameraten fikk gullsjangs, men bomma. Satt i en stund det Uansett en helt rå opplevelse, der den tok av med et brak på 5-6 meter. Det datt forøvrig en tiur neste dag, ikke en av eldre garde, men lell en stor og flott kylling.

En årelang tiurforbannelse er brutt. På tur hjem langs grusveien ville bikkja ut til venstre , men der var det tett kratt så jeg ville droppe det. Da satte han seg og nekta å bli med videre, jeg ble med ut i kjerret og etter 150 meter gikk det to fugl på 80 meter. Bikkja insisterte på at det var fler der og avanserte, på reis pressa han ut en tiur som jeg fikk midt imot på fem meters hold og den gikk rett ned med knekt vinge. Hadde oppe totalt 14 fugl i dag. To skuddmuligheter. I morgen blir det nok nye skuddmuligheter. For en dag.

Helt fersk jeger som skal på første tur uten hund i år. Har forsøkt å få ta i bøkene "Skogsfugljakt på norsk" og "Småviltjakt uten hund", begge redigert av Svein Sæter, men ser ut som de ikke er i salg lenger. Er det noen utlærte jegere som kunne tenke seg å selge disse til meg?

Andreas

Kan anbefale http://www.nb.no. Bruk søkefeltet på toppen av siden. Forusetter norsk ip-adresse.

Fant ikke akkurat de bøkene du var på utkikk etter, men ligger mange tilsvarende titler der.

En etter-jobben tur medførte stand på to røy kylling, og en måtte i sekken.

Orrhane fra årets produksjon ble med i sekken i dag etter flott hundearbeide. Godt å se det noe annet enn bare stamfugl. 17-20 grader,vindstille og null vittring på skogen i dag så alt i alt fornøyd. Ringsaker.

Ett par tiurer etter de siste dagers jakt med spetsen

Morro å se alle rapportene, uansett resultat!

Best å benytte denne fine tida, for "snart kommer vinter'n"

ref:

I dag løsnet det. Den bikket såvidt 5 kilo. Skutt på støkk. Kompisen hans slapp unna.

En liten ettermiddagstur i dag resulterte i ei røy.

Hadde ute 4 eller 5 tiurer så satser på enda bedre resultat neste gang.

Skaut inn børsja i dag

En 7x33 sako . fantastisk presisjon

Har gått mye i lia her og sett etter hjorten , veit hvor det bruker å være fugl .

Ganske mye fugl her i dalen jeg bor . Grunneierlaget har bestemt at kun grunneiere får jakte her i år

Så da er det ikke så mange jegere ute i skogen

Så i morgen blir det en tur oppi bjørkeskogen med sakon og en tur med kombin lenger oppe

Gleder meg

Målet er å kunne innvitere til et middagselskap i jula .

Orre er noe av det beste jeg veit

(ble bare bom denna gangen ,mye fugl)

Hei. Driver litt støkkjakt, eller bedre sagtsmygjakt, på storfugl. I går tok jeg meg en tur med hagla og hadde flere gode muligheter, men så uerfaren som jeg er så skøt jeg over på samtlige forsøk.... Uansett! Jeg støkka ei røy på 15 meters avstand (ja jeg bomma, ikke gni det inn) men bet meg merke i en noe uvanlig farge på fjærdrakta. Hun var mørk grå og det var garantert ei røy, såpass kan jeg. Spørsmålet er hvorfor? Alle røy jeg har sett har hatt brun fjærdrakt. Tenker noe i retning av hormoner jeg da, eventuelt transvestitt...

Og grattis til samtlige som åpenbart treffer det dere skyter på, i motsetning til meg... Veldig fine bilder å se!

Hei! neppe transvestitt, hehe, men kanskje en fenotypisk variant..

Under den sedvanlige rypejakta ble det tid til to eftas økter etter skogsfugl.

Jeg har tenkt på ei li lenge, og skulle nå forsøke den noen få timer på eftan / kvelden.

Første mann ut av bikkjene var Dina. Hun søker svært trangt i skogen, og jeg trenger neppe bjelle. Hun har sterkt standinstinkt, og står ofte tomt..

Så også nå. Ukjent som jeg var, kjørte jeg til jeg fant en bekk og startet å følge den oppover la. Jeg så kjapt at det var mye bær, og bekken var mer ett sig enn en bekk. Men det var skyggefullt og kjølig, urtene stod oppover i bekkesiget og det så egentlig svært lovende ut. Noe Dina kvitterte for med en stand etter 150 meter... Dessverre blindstand... Det skulle bli gjennomgangsmelodien hele kvelden. Stand på stand, jeg har nesten ikke tall på alle - men alle tomstander. Eller kunne det være det? Helt til slutt, i skumringen, VAR det fugl i standen. To røy satt lenger ned i terrenget, og det ble noe langt hold. Altså svært lett fugl. Var det årsaken, at fuglen hadde vært lett hele tiden? Jeg får aldri svar. Noen fugl ble det ikke, men svært lovende terreng!

Eftan etter tok jeg Frøya. Hun er mer selvstendig, trygg på seg selv og egentlig en skikkelig skogsfuglhund...

Hun dro avsted i et betydelig større søk, og vi var fort oppe i samme bekkedråga. Bakken var bratt, og idag var det ingen blindstander så en fikk en pust i bakken. Nesten på toppen stod jeg og heiv etter pusten mens svetten silte og jeg hadde lua i handa. Hagla hang på skuldra, mens jeg forsøkte å få nok luft ned i lungene. Bikkja jobbet i terrenget over meg. Så ble det stille i bjella... så "pling....pling,pling..... pling..." - Dæven, tenkte jeg brått. Dette kan fort være..tiur! I det samme hørte jeg tunge vingeslag i lia ovenfor meg og en diger voksen tiur løsrev seg fra bregnene i bekkefaret og kom nedover på skrå mot meg. Men så fort den kom! Typisk for tiur så hadde den fort høyde og fart, og mine to skudd utgjorde ingen fare...! Ett bak i ei glenne, og ett rett i ett barheng på ei stakkars furu som stod på feil sted.... Fankern også, DET hadde vært noe det!

Fra venstre i bildet lettet tiuren, og passerte foran kollen og nedover lia...

Forbannet på meg selv tuslet jeg og bikkja videre oppover. Vi tok ei pause, jeg forsøkte å si til meg selv at det var ett vanskelig skudd, men klarte ikke helt å bli overbevist.... Etter pausa fortsatte vi, nå på andre kanten og ned igjen langs ei rute jeg ikke var dagen før. Veldig fint her også, med mye bær. Bikkja ble langsomt borte og virket som om hun holdt på samme sted å rote med noe. Det bruker å bety tiur... så jeg listet meg bortover i samme retning. Også nå var hun høyere i terrenget enn meg. Jeg hørte bjella bli usammenhengende, små stopp kombinert med noen få pling. Omtrent som sist... Og plutselig kom en svart skygge susende ned lia! Fikk bare såvidt opp børsa og skutt ett skudd, men jeg var sikkert 10 meter bak fuglen.... Ikke ei fjær å finne her heller, og jeg måtte konstatere bom på NOK en tiur! Men dette var enda vanskeligere skudd, høyere fart på tiuren og smalere glenner. Men det var nå dritt å ikke få en av de for hunden, som gjorde en strålende jobb. På vei ned så vi ingenting mer, bortsett fra en hjort som kom i lange sprang oppover lia. Uanstrengt og stille tok den seg fram så fort at jeg ble stor i øya..... Har aldri sett hjort i terrenget før, og jeg må innrømme at jeg ble veldig imponert over farta!

Jeg skal helt sikkert tilbake hit. Føler at jeg har noe uoppgjort med ihvertfall en av disse tiurene.... Kanskje kan det sitte en orrhane eller to der også neste gang. Bær var det ihvertfall nok av......

Mvh Dagl

Stand på stand, jeg har nesten ikke tall på alle - men alle tomstander. Eller kunne det være det? Helt til slutt, i skumringen, VAR det fugl i standen

Artig. Sikkert mange som kjenner seg igjen Dagl.

Jeg hadde en interessant opplevelse sist helg. Hadde gitt meg for dagen, og satt med en øl foran koia og kikka utover terrenget. Klokka var skumringstid, og skogen var uten en lyd. Men det fantes åpenbart noen som ville tyne siste rest ut av kvelden, for ganske snart ble jeg oppmerksom på bjelleklang bak en åsrygg noen hundre meter unna. "Kuer...", tenkte jeg først. Men neida, det viste seg å være hundebjelle jeg hørte. Plutselig ble jeg oppmerksom på skogshønsen. De lå jamt et godt stykke foran bikkja. Flere stykker hørtes det ut som. Og ettersom bikkja nærma seg, så flytta fuglene seg bortover åsen slik at avstanden holdt seg noenlunde lik. Jeg hadde rett og slett orkesterplass til spillet mellom "lett" (eller klok?) fugl og en stakkars fuglehund som forgjeves prøvde å komme dem i kapp. Bikkja ga seg til slutt, etter at seansen gjentok seg flere ganger, og bjelleklangen forsvant der den kom fra. Jeg merket meg hvor fuglene slo seg til ro for kvelden, og om det var de samme jeg gikk opp dagen etter skal jeg ikke påstå, men fugl kom vi over i området, og det ble en fin, voksen hane på oss. Etter et uhyre kjapt og vanskelig skudd

Uansett, skitt jakt videre.

PS: det er mye å høre i en helt stille skog.

Grå røy kan være rakkelhøne. Leste litt om hybrider, og fant litt info om rakkelhanen. En krysning av storfugl og orrfugl. Spennende sånn til de som måtte være interesserte '.... Hehe. Blir vanvittig sjuk på en Skogstur av å lese disse innleggene! Mye moro:)

Hanekyllingen virket uvanlig stor og fin, veldig bra med bær iår da..

Hunden nokså døv og ser dårlig, men det gjør visst ikke noe.

Hva gjør dere egentlig med skutt storfugl? Tar alle ut tarmene med en gang, og i så fall hvordan?

Skogsfugl henges med innmat,og fryses best hel med fjør og alt.Da kan den ligge maaange år i fryseren uten å få kuldeskader.

Du bør ta ut tarmer på skogsfuglen med en gang før du henger den til mørning.

Du kan f.eks. trekke ut tarmene med en stiv ståltråd med en liten krok i enden. Gi et lite snitt ved analåpningen og før ståltråden inn, vri den rundt og trekk tarmene ut.

Skogsfugl modner jeg minimum dvs. til dødsstivheten har gitt seg, deretter rett i fryseren med frakken på og tarmene intakt.

Enkleste måten å bli kvitt all innmaten på er å flå halvfrossen fugl, lage et lite snitt bakerst mellom overgang brystplate/mage, legge fuglen på ryggen over kanten på kjøkkenbenken og "knekke" den.

Da har du hele tarmpakka i en bit, og kan evnt plukke ut lever og krås. Hjertet sitter normalt igjen oppei brysthulen.

Skogsfugl, spesielt eldre fulg, bør mørnes uten innvoller, med mindre man liker veldig skarp smak av viltet. Erfaringsmessing mener jeg innvoller setter litt smak i kjøttet og det blir rett og slett ikke så godt når fuglen smaker det samme som lukten ved slakting

Det er ikke noe problem å ta innvoller uten å ta drakta - Legg fuglen på rygg, napp det værste av fjær rundt mage og rektum. Lag deretter et snitt i baken på fuglen, rett bak ribbein, og "åpne" opp buken med bare hendene. Innvoller drar du enkelt ut med hendene. Fullfør med å skjære bort pakka med innvoller ved å snitte rundt rektum.

Lunger må fjernes separat, disse ligger i rillene mellom ribbein. Bare bruk fingertuppene til å skrape de ut.

Skogsfugl bør henge 60 døgngrader(max 7-8 grader, ideelt 3-4 grader).

Supert, takk for gode svar

Ser at det varierer litt i måten skutt skogsfugl behandles, men jeg holder en knapp på å fjerne invollene og så får vi se om egen erfaring kan endre på det.

60 døgngrader i kjølige omgivelser passer perfekt, her har vi både bod og sjå som holder en relativt kjølig temperatur på høsten.

Igjen takk!

Slitsomt for ei gammel bikkje, men gir seg ikke..

Noen bilder fra jakta i år, har hatt fin uttelling på de turene jeg har vært på! ble også med noen ryper etter en 5- dager lang jakttur i lierne, men da var hovedfokuse å trene bikkja Men vi fikk tid til en par turer på støkkjakt mens bikkjene hvilet seg

Her i gården er motivasjonen for fuglejakt på et absolutt bunnivå.

For meg er det å få skutt fugl for hunden noe ala å gjøre en sydpolenekspedisjon i shorts. Det er noe som aldri skjer! Nå er han fire år og er i sin fjerde sesong. Fjerde sesong uten fugl. Det er ganske enkelt helt ufattelig at det er mulig. Vi har vært en god del i skogen, men har knapt noensinne opplevd en skikkelig situasjon der vi kan få gjort ting så riktig som mulig.

Årets sesong har sett ut til å kunne bli ganske bra. Det gjelder alle andre. Min tålmodighet er på et absolutt lavmål, og når en da i tillegg opplever maks utur de to turene man har rukket, ja da blir man regelrett drittlei fuglejakt. Det er helt utrolig at man skal oppleve å finne NULL fugl i et rypeterreng som visstnok flommer over av ryper, at man ikke opplever en eneste stand i skogen, som skal være godt "befolket" (det vet jeg da jaktkompisen har skutt fugl og sett flere der i det siste, og han gjorde virkelig en god jobb med å prøve å finne fugl!). Maks utur nok en gang altså...

Nei, en får nok en gang, for søttiandre gang bekreftet at jaktlykke er noe alle andre har.

Jeg har en merkelig evne til å finne områder uten fugl, og når det faktisk garantert er fugl der, ja da ødelegger været. I går var det altfor mye vind.

Hadde det ikke vært for at jeg vil få skutt en fugl for hunden min, hadde jeg gitt opp denne jakten for lengst. Det er ikke noe artig å drive med noe man ikke vil drive med, men føler man må gjøre det likevel. Men, skulle det utrolige skje, at vi får skutt noe for han, ja da snur det, vil jeg tro!

Men akkkurat nå... Nei...

Om noen har lyst å låne hunden min og se om de klarer det jeg ikke klarer... Det er nemlig minst tre uker til jeg får tid til neste tur!

Ko-stens, du har ikke en kompis elns som er en dugnaes hagleskytter? Kanskje det hadde vært en ide å la en annen gå med hagla mens en selv konsentrerer kun om bikkja, gjerne med bruk av langline. Og ikke vær så opptatt av at situasjonen skal være perfekt. Virker som du risikerer å la det beste bli det godes fiende.

@ko-stens

Du er i rute. For meg løsnet det ved hund #3 og i sesong #25.

Tålmodighet er en dyd, mye fin natur da!

@ko-stens

Leser jeg deg riktig hvis jeg oppfatter at du har vært på 2 jaktturer hittil i høst og at det blir 3 uker til neste gang?

I så fall er det dømt til å mislykkes.

Felttrening starter 21. august. Da går toget og du må hoppe på. Høsten er en tid med store forandringer i naturen. Hunden må få lov å erfare forandringene nesten fra dag til dag. Ikke minst må den få sjansen å jakte når det er vanskelige forhold, ligger mye læring der. Rydd timeplanen din gutt. På høsten skal det jaktes, så får alt annet gjøres utenfor sesongen.

Å drit i å gå rundt å tenke på å skyte fugl, det blir bare stress, og det siste hunden trenger. Gled deg over situasjonene. Føler du at hunden overhodet ikke takler skogsjakten så ta noen steg tilbake å gå litt på fjellet i motvind.

Ingen grunn til å gi opp, men jeg synes du er urettferdig med bikkja når den knapt får sjansen til å gjøre seg erfaringer.

Omsider ble storfuglforbannelsen brutt!

Var ved gården til foreldrene min og henta et lass med ved, sammen med bikkja. Siden veden står stablet et stykke inn i skauen, rett ved et område som gjerne huser skogsfugl, så ble hagla og et par patroner Tungsten Matrix med.

Lasta opp veden, og tok deretter en liten runde før det ble mørkt. Bikkja, en jaktlabrador på snart 8 mnd ved navn Balder, synes jakt er det kuleste i verden, og så mye av turen ble brukt til å trene han til å holde seg i nærheten. Etter ca 30 minutter ute i skogen, der vi har tusla rundt myrdrag og bekkefar, snudde vi hjemover, og går mot sikkerstikket, en liten knaus med gamle furutrær og mye blåbærlyng. Der har jeg sett fugl mange ganger, men aldri fått skuddsjans.

Først buldrer en tiur ut av lyngen og hiver seg over en kneik i terreng, sekundet etter drar ei røy ut, samme veien. Balder lå desverre litt for langt fremme og sperret skuddsjansene mine. og nå blir han i fyr og flamme, her lukter det godt! Han suser rundt og snuser, og jeg har et svare strev med å få han til å reagere på selv de enkleste kommandoene mine. Jakt og pubertet = ikke så lydig hund... Han er spesielt fokusert på et område bak en forhøyning, men jeg tror at showet er over og drar i langlina mens jeg lokker han tilbake. Likevel kjenner jeg en viss dragning til det han lukter der, og går over mens jeg prøver å få han til gå "fot".

En lite vindddrag står rett i mot, og Balder lukter noe, lukter noe veeeeldig godt. Han står og snuser....og plutselig braker ei stor røy ut av lyngen 5 meter fra oss. Hun forsvinner bak en granlegg fort, men tror du ikke den setter seg ned? Hodet vises så vidt, og jeg knepper av sikringa på hagla og legger an samtidig som jeg flytter på meg saaaakte. Samtidig må jeg sørge for at Balder holder seg i ro, der han står som en påle og med øra på stilk. Jeg har ikke rukket å trent mye RIOS med han ennå, og vet det er et tidsspørsmål før han fyker etter. Et lite knekk i tørr blåbærlyng, og røya dundrer avgårde. Jeg legger hagla foran og skyter, og ser fjærskyen sprer seg i lufta. Røya ser derimot ut til å fly videre, og den forsvinner ned bak en haug og inn i skogen! I det skuddet går fyker Balder etter og snuser rundt i lyngen der fjærene daler ned. I det fjerne synes jeg å høre noen knekk i grener...

Jeg skjønner at denne fuglen mest sansynlig er skadeskutt, og forstår at nå får jeg bruk for apporteringstreninga. Jeg får tak i Balder og roer han ned, før jeg peker ut retninga for han. Han skjønner at nå skal det gøye, bli enda gøyere. Med et "JA" fyker han ut, bråsnur, og rett tilbake til der fjæra fra røya ligger. "Nei nei nei!", banner jeg inni meg. Et dobbeltpip med fløyta får han tilbake, og vi roer ned enda en gang. Jeg peker nok en gang ut den antatte retningen til røya, og sender han ut. Nå fyker han avgårde, den korrekte veien! Sporlina freser ut i lyngen, og Balder forsvinner ned en skråning. Jeg går etter, mens jeg selv speider etter fuglen.

Like etter ser jeg at Balder har fått ferten på godlukt i en klynge med trær utpå ei lita myr, og plutselig dukker han ned. Det virker som han strever fælt, og det er forståelig, for like etter reiser han seg med røya i munnen! Sjelden har så mye skryt blitt ytret i trøndersk barskog, og Balder får det travelt med å bringe fuglen hjem. Og det går, selv om han strever fælt. De siste 10 meterne jogger han lett mot matfar med hodet stolt hevet, og gir fra seg røya etter å ha tenkt (smakt) seg nøye om... Og NÅ blir han ivrig! Og det blir matfar og! Kanskje litt for ivrig..! Røya var forøvrig død, og ikke skadeskutt.

Men for en opplevelse!

Gratulerer!

Helt herlig når unghunden får til ting!

Takk for historien!

Mvh Dagl

rått! slike historer trenger vi mer av! gratulere til deg og hunden!

@ko-stens

Leser jeg deg riktig hvis jeg oppfatter at du har vært på 2 jaktturer hittil i høst og at det blir 3 uker til neste gang?

 

Å drit i å gå rundt å tenke på å skyte fugl, det blir bare stress, og det siste hunden trenger. Gled deg over situasjonene. Føler du at hunden overhodet ikke takler skogsjakten så ta noen steg tilbake å gå litt på fjellet i motvind.

 

Ingen grunn til å gi opp, men jeg synes du er urettferdig med bikkja når den knapt får sjansen til å gjøre seg erfaringer.

Lover å slutte å skrive innlegg rett etter jaktturer...

Men, jeg må innrømme at jeg er passe lei nå, for jeg har hatt ekstreme mengder med utur gjennom alle år som fuglejeger. Når enkelte får ti, femten fugl hvert år, får jeg en annenhver osv. De fine turene har jeg hatt mange av, men det er jo noe som mangler så å si hele tiden, og da blir det jo slitsomt for motivasjonen. Har rukket tre turer i år, to med hunden, en på støkk. Neste gang jeg vurderer støkkjakt, skal jeg be noen komme og slå meg med balltre, for jeg hadde glemt hvor kjedelig det var. Hadde det ikke vært for hunden, hadde jeg gitt meg for flere år siden. Var nettopp derfor jeg kjøpte han. Ville ha en jaktkompis som kunne hjelpe meg litt. Han er utrolig til å jobbe til tross for lite trening og ganske få turer. Rekker vel kanskje ti i løpet av en høst. Dette året har gått fullstendig skeis med det meste, men likevel, han jobber godt. Klager ikke på han (selv om jeg var riiimelig sur på rypejakta hvor han ga en god dag i fuglejakt og syntes lemen var Guds gode glede i livet). Men det er trist vi alltid har utur med et eller annet når vi skal på jakt. Vi opplever aldri en dag hvor alt stemmer. Etter ni år er tålmodigheten tynnslitt. Det tar litt lenger tid å få opp motivasjonen for hver gang, men jeg reiser jo ut på jakt igjen. Hunden fortjener hvert øyeblikk i skogen, og det er artig å se fjotten kose seg i hundre og ti. Er jo det han lever for.

De to turene vi har hatt, hunden og jeg, har vært utur-turer, og jeg hater utur... Har jo så mye av det fra før, så MÅ ikke ha flere liksom...

Må for øvrig rette en stor takk til Aiwass for at han tok seg tid til å få meg ut i skogen med boffen. Satte kjempestor pris på det, og det var i et godt fugleterreng. Ingen styrer uturen min uansett, men neste gang... Hadde det ikke vært for han, hadde jeg reist hjem etter en halvtime. Etter å ha kastet hagla i ei myr... Nå skal det sies at det ikke bare er jeg som tror jeg burde hatt ADHD-diagnose... De med den diagnosen er ikke kjent for sin ekstreme tålmodighet og lave impulsivitet... Selv i mitt 46. år, er jeg like tålmodig og impulsiv som en seksåring... Og det er seriøst ment.

Så ta det med ro! Boffen skal få mer å gjøre i løpet av høsten. Så får jeg gjøre meg ferdig med elgjakta. Tenk, jeg jakter elg, med min tålmodighet! Selvsagt mister jeg konsentrasjonen og begynner å surre med andre ting på post fordi det er kjedelig etter et kvarter, men hysj, ikke si det til noen... Antilopejakt på en afrikansk steppe, kun bevæpnet med lommekniv, hadde vel passet meg best...

Skogsfugljakta har virkelig gått bra for støkkjegeren i år. Ikke så mye fugl, men når det først har lettet noe så har det som regel vært svart og stort.

Har hatt 2 fine turer i skogen og fikk skutt min første fugl. Så mange fugl og hadde flere sjanser på de men er litt uerfaren.

Støkkjakt er litt vanskelig men man lærer ettersom man er ute i skogen . Ikke gi opp og lykke til alle støkkjegere.

Ja lenge leve støkkjegeren

Var en tur i dag, og støkka ganske umiddelbart to tiur, i det skudd 2 går av letter også 3 røy og kommer stapende mot meg i ren kamikaze stil. Hadde jo nettop brent av de to skuffa en o/u hagle kan romme, så det ble hverken tiur eller røy. Møtte også orrhane, men det var en overflyger jeg så vidt rakk å registrere før han forsvant til sitt langt unna min rekkevidde.

MEN! Den første tuiren letta ca 20 meter fra meg, og jeg tok meg relativt god tid med plassering av kornet før jeg brant av. Og jeg er 100% sikker på at jeg traff med begge slavene (skjøt 23/25 duer på banen på lørdag, så jeg føler meg over snittet god skytter av oss uerfarne jegere). Så jeg bestemte meg for å ta en sabla god titt på ammoen. På patronen (eske kastet) sår det Tungsten 32, nr 5 (Nitedal). Jeg skjønner jo nå at det er stål jeg skyter med, og IKKE matrix som jeg ble fortalt hos forhandler.

Men er det mulig at haglene bare preller av fuglen? Eller har jeg skadeskutt masse fugl? Kan jeg skylde på ammoen er vel egentlig rett spørsmål?

Tungsten er ikke stål.

De patronene har du vel ikke kjøpt nå?Er dem mørkegrønn og det Står Nitedal Tungsten 32,så har jeg ikke sett dem på flere år..Synd for det var en god allround patron og burde absolutt få livet av en Tiur på 20m avstand!Spørs om holdet var for kort for trangboringen din..Svermen kan ha bomma med noen cm..

Nei trodde tungsten var laget av wolfram, og er jo da ikke stål som jeg antok. Forstår bare ikke at den tuiren ikke falt.

Ja det stemmer Cameron. Kjøpte de hos Sport 1 for 1 år siden i disse dager. Ble forklart at dette skulle holde i massevis, og at det var Tungsten Matrix. Jeg hadde/har ikke all verdens med kunnskap om ammo (jobber med saken), så jeg har gått i god tro om at dette var matrix. Ser Nitedal fører Tungsten stål til rypejakt, og trodde helt til nå at det var stålpatroner.

Jeg har ikke sjekka samlinga på løpene, men er hvertfall en beretta S55 (1975) med 1/2 og 1/1 trangboring. Kanskje jeg rett og slett skulle venta enda lenge med å fyre av? Skuddene gikk vel av på 20-25 meter. den gikk litt skrått fra meg på min høyre side så avstanden ble ikke raskt stor.

Men hvis bly kommer tilbake neste år så slipper jeg å bekymre meg for stål/ikke stål. Sjekka G-sport i dag, og de tar ikke inn mer stål før eventuelt neste år pga snakket om at bly meget mulig kommer tilbake.

Jeg må vel innse at stresset tar overhånd på jakt, og gjøre meg til en langt dårligere skytter enn på leirduebanen. Takk

BenjaminSF

Det er trist at så flotte fugler ender opp som revemat. etter store lidelser,

fordi respektløse amatører skyter uten å vite hverken hva slags

patroner de bruker, eller hvor "trangt" de går i en børse som er altfor

trangboret i utgangspunktet,I alle fall for støkkjakt i skog.

mh

Ptarmigan

Tungsten og wolfram er det samme; matrix er bare hengtpå som et kult navn (henspiller på produksjonsmåten tipper jeg; blanding av wolfram og plastgreier presset i en matrise?)

Ptarmigan: skal jeg tolke ditt svar som at du mener jeg er en respektløs amatør av en jeger? Hvis det er det du vil frem til, så ønsker jeg å påminne deg om at alle begynner en plass. Kunnskapsnivå øker gjerne med erfaring, opplevd selv eller lært av andre. Om jeg fornærmet deg med å spørre om råd med intensjon om å øke mine kunnskaper og kanskje unngå skadeskyting, så har jeg til ingen hensikt å beklage meg.

Jeg har skutt mye på bane, lest mye og hørt mye før jeg i det hele tatt tenkte på å gå i skogen. Jeg har gjort de forberedelser jeg anså som tilstrekkelig for å bli en kompetent skytter, og jeg har latt mye fugl passere fordi jeg ikke har vært trygg på skuddet. Og når jeg da har trent og går tur på tur for å lære meg å kjenne dyret, for så å se at det flyr videre etter to sikkre salver så beklager jeg at jeg faller inn under kategorien respektløse amatører. Men jeg er nå veldig sikker på at du ikke ble født skogsfugljeger, du har vel begynnt en plass du og? Har du aldri i ditt liv skadeskutt eller bommet på et dyr?

BenjaminSF

Det er trist at så flotte fugler ender opp som revemat. etter store lidelser,

fordi respektløse amatører skyter uten å vite hverken hva slags

patroner de bruker, eller hvor "trangt" de går i en børse som er altfor

trangboret i utgangspunktet,I alle fall for støkkjakt i skog.

mh

Ptarmigan

den tungstenammoen jeg bruker(saga) den går veldig trangt.(jeg bruker åpen choke) Hvis det er tilfelle også med denne i hans 1/2 og 1/1 skal vel det sansynligvis resultere i enten bom eller knall og fall. Å fyre tungsten(eller stål) i 1/1 er vel ikke anbefalt, men det er nå en annen sak.

når det gjelder testing av skuddbilde er egentlig det et must. Varierer veldig fra den ene til den andre typen. har opplevd svermer på alt fra 40cm til 150cm i samme trangborring

Takk for konstruktiv tilbakemelding ole84. Skuddbildet skal testes i morgen ved første anledning. Ja det er vel sjeldent anbefalt med stål eller tungsten i 1/1, og hvertfall ikke i eldre hagler. Men hagla jeg har nå er det eneste alternativ til jeg kjøper ny, så det får briste eller bære

Noen her som har brukt 17. Rem Fireball på orrfugl jakt? Jeg ser for meg at energi kravet(joule) skal være ok, men i og med hastigheten og ikke verdens største utvalg i kuler, hadde det vært greitt og vite om noen her har prøvd dette før?

Etter som jeg har lest er det en forskjell eller iallefall var på Tungsten og Tungsten Matrix..Uansett er din patron god nok til Tiur under 30m avstand!Men dette er bare en av grunnene til at jeg ønsker bly,da Tungsten ofte gir trang og uryddig/hullete skuddbilde..Hel og halv boring,eller som Tore Granli en gang kalte det:Trang og altfor trang!Skyter nok så trangt på 20m med de patronene at du rett og slett har bommet!Sett opp en pappskive 1x1m på 25m så får du se,og gjene tilbakemelding Og kalle deg for amatør,uansvarlig osv,det blir for dumt rett og slett..Den som aldrig har bommet eller skdeskutt fugl har ikke jaktet mye!Men er viktig å finne ut hvilken patron som gir best dekning!Noen ganger får du bare løsnet ett skudd på fuglen,det kan gjerne være så kort som 15m!Andre ganger er det 35m,så ikke lett..Jeg liker best åpne boringer,så holder jeg heller skuddet tilbake om det er over 30m..For meg er hagle et kortholdsvåpen,de fleste fuglene som flyr og blir borte skadeskutt er skutt etter på for lange hold!Det går an å regulere til en viss grad boringen med ulike patroner dvs en halv choke kan med en patron skyte trekvart og med en annen kvart,men generelt vil jeg si at halv og full er en håpløs fuglehagle..(Min full choke ligger ubrukt i kofferten etter snart 25år..)

Tungsten matrix er en blanding av tungsten/wolfram og plast som har egenvekt lik bly. Ren tungsten/wolfram er tyngere enn bly.

men generelt vil jeg si at halv og full er en håpløs fuglehagle..(Min full choke ligger ubrukt i kofferten etter snart 25år..)

har testet og brukt mange forskjellige patroner til fuglejakt, men har kun brukt åpen, 1/4 og 1/2.

BenjaminSF

Det jeg plages av er folks generelle holdning til fuglevilt.

Det er liksom ikke så nøye som med hårvilt hva angår

skadeskyting.Litt lavere på Bambiskalaen liksom...Det

ligger mengder av jaktvideoer på nettet der folk vasser rundt

med skadeskutt fugl mens de hyler og ler og gjør oss alle

til kjeltringer i folks øyne.

Dette gjelder ikke deg og du sto vel bare litt lagelig til for

hogg.

Allikevel nei,jeg synes ikke det er ålreit å trene på fugl.Det

bør gjøres på banen,noe jeg forstår du absolutt gjør.

Hvis du virkelig ligger jevnt på 23 duer, skyter du bedre

enn de fleste av oss.Desto mer er det vel innlysende at enten

koker det oppe i toppen på deg (velkommen i klubben), eller

så er det mest sannsynlig noe galt med utstyret ditt.

Sikkert litt begge deler,men når det gjelder utstursdelen så

kan den fikses før jakta både enkelt og billig.

Bor fx opp det trange løpet til imp cyl og bytt løpsvelgeren til

den andre siden.Ferdig.

Skitt jakt!

mvh

Ptarmigan