Ladekurset - hylser: Pressing og pleie

LADEKURS - Hylser

 

Behandling av riflehylser: valg, inspeksjon, pressing, trimming, etc.

 

PÅSTAND: Hylsen er patronens viktigste komponent. Det er i hvert fall den enkeltkomponent hjemmeladeren har størst kontroll og innflytelse over.

 

Valg av hylser

Hjemmeladeren står først foran valget av hylser. Skal jeg bruke hylser fra patroner jeg har skutt selv, kjøpe nye hylser eller bruke hylser jeg plukker med meg fra skytebanen?

 

NOK EN PÅSTAND: For rifleskytteren er det kun hylser som utelukkende er skutt i eget våpen (eget kammer) som fullt ut tilfredsstiller alle krav det er rimelig å stille til hylsene du vil bruke i egne ladninger. Om det er hylser fra fabrikkammunisjon du har skutt i våpenet eller nye, uskutte hylser, spiller ingen rolle.

 

Om plukkhylser

Det er en rekke innvendinger mot såkalte plukkhylser, hylser du fisker opp av bøttene på banen, som er helt ukjente for deg. Du vet i utgangspunktet ikke hvor mange ganger de er skutt, hva slags våpen/kammer de er skutt i, trykket på ladningen som ble brukt eller om det oppsto noe spesielt under avfyringen. Hylsen kan ha blitt utsatt for høyt trykk og være ødelagt/ha redusert kvalitet, den kan ha vært skutt mange ganger eller den kan ha vært avfyrt i et kammer med for store toleranser slik at den har strukket seg mer enn normalt. Alt dette utgjør i verste fall en sikkerhetsrisiko. I beste fall betyr det at hylsen har langt lavere kvalitet enn hjemmeladeren i utgangspunktet forventer og kan skape problemer med ekstraksjon, presisjon og lavere sikkerhetsmarginer. Dersom du

 

• kjenner skytteren som har «produsert» hylsen
  
• vet at hylsen er skutt kun én gang
  
• vet at alt er normalt med våpen og ammunisjon
  
• har utstyr og kunnskap til å måle at hylsen ikke har strukket seg unormalt langt
  
• kan være sikker på at hylsen er uten skader

vil den selvsagt være brukbar. Optimal tilpasning av hylsen til ditt våpen, som er en av hovedfordelene ved å lade selv, får du likevel bare i de fleste tilfeller etter å ha presset plukkhylsen helt tilbake til standardmål og så skyteformet den i eget våpen.

 

Ulike fabrikater

Når det gjelder kvalitet på ulike hylsefabrikat kan en generelt si at Norma og Lapua er de som holder høyest kvalitet, men sjeldnere europeiske fabrikat som RWS, Blaser og Hirtenberger har også god levetid og materialkvalitet.

 

Amerikanske hylser er i høyeste grad brukbare, men de er ikke like jevne som de skandinaviske, og du vil oppleve at det kan være feil på helt nye hylser eller at du får feil på enkelte hylser etter noen få skudd. Som regel kan man forvente bra levetid og grei kvalitet på de hylsene som «overlever» de første inspeksjonene. Prisen er det beste argumentet for å bruke amerikanske hylser; i en del kalibre er det ikke fornuftig å bruke annet enn amerikanske hylser på grunn av kostnaden. Andre europeiske hylser som Sellier & Bellot og Partizan er brukbare, men holder ikke på langt nær samme kvalitet som noen av de ovennevnte. Min personlige erfaring er at de på grunn av levetid og ujevn kvalitet gir flere problemer enn det de som følge av pris/tilgjengelighet er verdt.

 

I noen tilfeller vil det beste alternativet være å forme om nye hylser av et annet kaliber, f.eks. hvis en har et kammer som er utenfor normalspesifikasjoner eller dersom en stiller spesielle krav. Dette er for de litt mer viderekomne og vil bli belyst i en egen artikkel.

 

Inspeksjon av hylser

Vi begynner hylsebehandlingen med å inspisere hylsen for feil og for urenheter som kan skade ladeverktøyet. Typiske feil er skader på hylsen som dype sår i hylseveggen, sprekker i halsen og sprekker nær bunnen av hylsen.

 

Litt om nomenklatur (hvilke begreper/navn vi bruker)

 

• Hylsebunnen er bunndelen av hylsa hvor tennhetten sitter:
   
  
   
   
  
• Hullet til tennhetten kalles hettelomme. I hettelommen er det boret et hull gjennom hylsen for at flammen fra tennhetten skal nå kruttet inne i hylsen. Dette hullet kalles tennkanalen. Det er lettere å skjønne når en ser en gjennomskåret hylse:
   
  
   
   
  
• I ytterkanten av hylsebunnen er det i våre vanligste kalibre (som 6,5x55 og .30-06) frest et spor som kalles rille eller ekstraktorspor. Sporet er til for ekstraktoren, en «krok» i sluttstykket i våpenet som trekker hylsen ut av kammeret i våpenet når en lader om:
   
  
   
   
  
• Patroner som er beregnet til brekkvåpen (som kombi og drilling), har en krave rundt støtbunnen (hylsen til høyre). En del magnumpatroner har et belte foran ekstraktorsporet (hylsen til venstre):
   
  
   
  
• Videre fremover har vi hylseveggen frem til skulderen, som er innsnevringen av hylsen mot halsen. Halsen er den delen kulen sitter i. Når vi er kommet frem til halsen er vi også kommet til toppen av hylsen.(!)

 

Typiske feil

Dersom en hylse har dype sår eller sprekker, må den kastes. Det er farlig å bruke hylser som har dype sår eller sprekker nær bunnen av hylsen fordi det kan oppstå lekkasje av kruttgass ved avfyring som kan skade skytteren eller våpenet. Sprekker i halsen er som regel ikke farlig, men det kan medføre at kulen ikke holdes på plass, og det vil alltid medføre ujevn og dårlig presisjon:

 

 

Det er svært viktig å kontrollere for sprekker nær hylsebunnen. Sprekker her kommer alltid av at hylsen har strukket seg for langt og har nådd slutten av sin levetid. Grunnen kan være dårlig kvalitet på hylsen, at den er ladet om for mange ganger, at kammeret i våpenet er for stort eller at hjemmeladeren ikke har justert ladeverktøyet riktig. Sprekken sees — før det blir en sprekk som gass kan lekke igjennom — som en blank eller lys ring rundt hylsen, 3–5 mm over hylsebunnen:

 

 

Dersom en tar en vanlig binders, retter den ut så den blir like lang som hylsen og så lager en krok ved å bøye de siste 3 mm av tråden 90 grader med en tang får du et godt verktøy til å sjekke for hylseseparasjon.

 

 

Hylseseparasjon kalles det når hylsen sprekker helt i området like over bunnen og derved deles i to. For å kontrollere mot dette fører en kroken inn i hylsen til den treffer bunnen av hylsen innvendig og skrap kroken langs hylseveggen. Det du skal kjenne etter er om det er et hakk 2-3mm over hylsebunnen innvendig, et markert hakk betyr begynnende hylseseparasjon og at hylsen må kastes.

 

Etter at hylsen er kontrollert for sår og sprekker ser en etter at hylsen er noenlunde ren, dvs. fri for sand og søl som kan skrape opp ladeverktøyet. Tørk evt. av med en tørr fille. Nå er vi klare til å lade om hylsen!

 

Det første valget en står over for er om en vil helpresse eller halspresse hylsen. Det mest praktiske, anvendelige, for den ferske hjemmelader er helpressing. Helpressing, utført på riktig måte, gir ofte det beste resultatet og er i mange sammenhenger en nødvendighet. Det er også den metoden som etter min mening er mest lærerik for nybegynnere, kort sagt starter vi med helpressing.

 

Helpressing innebærer at hylsen presses i et verktøy, die, som presser tilbake både hylsehalsen, skulderen og selve kroppen til en mindre dimensjon. Dette sikrer at hylsen går lett inn i kammeret. Verktøyet består av selve die ”kroppen” som har akkurat samme form som kammeret i våpenet ditt, bare litt trangere samt stammen, som er den gjengestangen eller stålpinnen som går igjennom die`n. På stammen er det nederst montert en stift til å trykke ut tennhettene og lengre opp en kule eller avlang knapp som utvider hylsehalsen til helt riktig dimensjon for kaliberet (i teorien da..) når hylsen trekkes ut over denne igjen etter endt pressing.

 

 

 

Helpressing begynner med at hylsen smøres utvendig med hylsefett. Bruk kun spesielle hylsefett, det er lett å få tak i, koster lite og varer lenge. Alle som selger ladeutstyr og komponenter har også hylsefett av noe slag. Jeg bruker alltid vannløselig hylsefett så jeg slipper bruke løsemidler for å fjerne fettet fra hylsen etter ompressing.

 

 

Ikke bruk motorolje, bakefett på sprayboks etc. Det er lett å sette fast hylsen i verktøyet med feil smøremiddel, og det sitter utrolig godt fast.

 

Hylsen smøres mellom fingertuppene

 

 

 

eller på en smørepute som er satt inn med hylsefett.

 

 

Du skal bruke et veldig tynt lag fett, ikke sause hylsen full, bare så vidt hylsen er fuktig av fettet.

 

 

Ta litt fett på en hylsebørste

 

 

og børst litt fett på innsiden av hylsehalsen også, dette er viktig for at ikke ekspanderknappen skal strekke hylsen for mye når hylsen trekkes over denne på vei ut av die`en. Her kan du ikke gjøre noe galt ved å smøre mye.

 

 

Så er hylsen klar for ompressing.

 

Med verktøyet

 

 

montert i pressen

 

 

 

er vi klar for en veldig enkel og samtidig vanskelig operasjon.

 

 

Selve pressingen er gjort på noen sekunder, trekk ladearmen helt ned til det stopper

 

 

 

 

 

og tilbake igjen, vips er hylsen presset.

 

 

 

Det vanskelige er justeringen av pressedien i pressen. Die fabrikantene vil regelmessig sende med instruksjoner om å justere til die`en og hylseholderen møtes. Og regelmessig er dette helt feil, med denne metoden presser du alt for mye. Og hva er farlig med det? Jo, feil patronspill!

 

 

Det viktige med lite patronspill — at hylsen er best mulig tilpasset kammeret uten slark — er to ting:

 

1. Hylsen vil alltid tilpasse seg kammeret nært inntil 100 % ved avfyring av skuddet. Dersom kammeret er mye større enn hylsen, får ikke hylsen nok støtte mot trykket fra kruttgassene, og den kan i verste fall sprekke. I beste fall strekker den seg mye og får redusert levetid og dårligere funksjonalitet. Er tilpasningen mellom kammer og hylse god (om «fingrene» [= hylsen] rekker helt ut i tuppen av «hansken» [= kammeret]), vil hylsen utvide seg minimalt ved avfyringen og beholde de gode egenskapene gjennom mange omladninger.
   
2. For å få jevn og sikker tenning må hylsen holdes helt fast så geværets tennstempel kan sette av tennhetten. Dersom patronspillet er stort, hylsen er mindre enn kammeret og ligger løst til å bevege seg, får en i verste fall ikke tenning. I beste fall blir tenningen ujevn, noe som gir dårlig presisjon. Årsaken er at tennstempelet skyver patronen lengre inn i kammeret når tilpasningen er dårlig, og det blir for lite kraft til å sette av tennhetten.

 

Antagelig er optimalt patronspill 0, eller svært nær 0. Riktig patronspill vil også bidra til at hylsen sentreres i kammeret, noe som bidrar sterkt til god presisjon. I praksis opplever hjemmeladeren flest problemer med for stort patronspill, men også noen ganger problemer med for lite patronspill. For lite patronspill har vi når hylseskulderen ikke er presset tilstrekkelig tilbake og patronen derfor må tvinges inn i kammeret. Da kan det oppstå spenninger og skjevheter som er negative for presisjonen.

 

Feil patronspill kan hjemmeladeren enkelt unngå ved riktig justering av pressedien.

 

Justering av pressedie

Kort sagt: Jo lengre ned i ladepressen en skrur verktøyet, die-en, mot hylseholderen jo mer presser en hylsen mot en mindre dimensjon. Målet vårt er å presse nok til at halsen får et godt grep om den nye kulen, samtidig som vi ikke vil presse mer enn at avstanden mellom bunnen av hylsen og skulderen forblir omtrent den samme. Når hylsen kommer ut av kammeret etter skuddet er den nøye formet etter kammeret. Fordi messingen i hylsen har litt spenst, og utvider seg noe etter at hylsen kommer ut, vil den ofte være noe større enn kammerdimensjon. Målet med justeringen av verktøyet er å presse skulderen tilbake akkurat nok til at hylsen går greit inn i kammeret igjen uten motstand, men ikke mer enn at hylsen fremdeles passer akkurat i kammeret og sitter helt fast når våpenet stenges. Med det rette verktøyet, en patronspilltolk og et skyvelære,

 

 

kan en måle direkte hvor mye skulderen er presset tilbake. 0,05–0,06 mm mindre avstand mellom skulder og bunn av hylsen etter pressing er som oftest optimalt, men en tidel eller to mer skader heller ikke.

 

Hylsene vil alltid variere noe, slik at en får ikke helt lik avstand på alle hylsene uten helt spesielle teknikker og nitidig sortering. Det er heller ikke nødvendig for annet enn ekstreme presisjonsvåpen.

 

Uten måleverktøy må en bruke egen rifle som måleverktøy. Er det en boltrifle tar du ut innmaten i bolten, gjerne også ejektoren, hvis denne er en fjærbelastet knapp innfelt i støtbunnen. Poenget med dette er at du nå legger inn hylsen i kammeret og stenger bolten, (eller lukker våpenet om det er et brekkvåpen) og kjenner etter om det er større motstand når våpenet stenges med en ferdig presset tomhylse i kammeret enn det er når kammeret er tomt. Uten innmat (tennstempel og fjær) og ejektor skal motstanden være minimal. Er det motstand, justerer du verktøyet i pressa litt, skru die-en ⅛ omdreining lengre ned i pressen og prøver på ny til du akkurat har 0 eller minimal motstand.

 

Bruk tid til å få denne justeringen riktig, en trenger ikke gjøre det om igjen så lenge en bruker det samme verktøyet og det samme våpenet. Unntaket er om en bytter til en ny hylselot av et annet fabrikat. Den kan være mykere eller stivere enn den lotten verktøyet ble justert for, og kan da gi for stort eller for lite patronspill etter pressing fordi verktøyet har mer eller mindre motstand å jobbe med enn før. En bør altså sjekke dette ved bytte av hylsefabrikat eller om en har mistanke om at patronspillet ikke lengre er riktig.

 

Hylsetrimming

En hylse som gjentatte ganger utvides gjennom avfyring og presses sammen igjen ved omladning, vil strekkes noe. Materiale «flyter» fra området rett over hylsebunnen og fremover mot halsen. Dette gjør at hylsen blir lengre. Selv om den er presset tilbake til riktig avstand mellom hylsebunn og skulder, vil halsens lengde vokse. Maksimal lengde på hylsen, altså totallengden fra bunnen til toppen (enden av halsen) er angitt for hvert kaliber i alle ladebøker. Denne lengden er bestemt i kaliberets spesifikasjoner, og det er denne maksimale lengden våpenfabrikker og børsemakere går ut i fra når de freser ut kammere i riflepiper.

 

Det er med andre ord ikke plass i et riflekammer til en hylse som er for lang, lengre enn maksimal spesifisert lengde. Likevel kan det la seg gjøre å få inn en patron med for lang hylse i kammeret. Den ekstra lengden — kanskje bare en tidels millimeter — trykkes da inn i overgangen mellom kammerets hals og den delen av pipen som er frest ut for kulene. Problemet er at her er det trangere enn i den delen av kammeret som er frest ut til hylsehalsen. Denne delen er frest romslig nok til at halsen ved avfyring kan utvide seg og slippe kulen. Den delen av hylsen som stikker frem forbi dette partiet, har ikke plass til å utvide seg, og trykket går rett i taket. I verste fall utvikler det seg et farlig overtrykk som kan sprenge våpenet. Hylsen må med andre ord ikke være lengre enn spesifikasjonen. Du må kontrollmåle hylsen ved hver omladning for å kontrollere at ikke lengden overstiger maksimal hylselengde etter spesifikasjonene.

 

 

 

For å trimme lengden brukes en hylsetrimmer. Det finnes uttallige fabrikater og konstruksjoner, og mange av disse hylsetrimmerene kan utføre andre arbeidsoperasjoner som fresing av hylsehalser og hettelommer. Trimmeren justeres inn så den trimmer hylsen tilbake til 2 tidels millimeter kortere lengde enn maksimumsmålet. Ikke trim av litt ekstra «så du har noe å gå på»; en hylse som er for kort, vil ikke være farlig, men det kan gå ut over presisjonen og hylsens levetid om en trimmer den for kort.

 

Hylsetrimmere finnes i mange varianter, vanligst er typene som er konstruert som små manuelle dreiebenker.

 

 

Enklere utstyr, som dette fra LEE, fungerer minst like bra til hylsetrimming, men har ikke andre bruksområder enn trimming, noe «dreiebenkene» gjerne har, og finnes ikke til de mest eksotiske kalibrene. Men det er enkelt, raskt i bruk og krever ingen innstilling. Finnes til alle vanlige kalibre.

 

 

 

Et kaliber som .375 H&H Mag er i denne sammenhengen «vanlig».

 

 

Rengjøring

Når hylsen er presset og trimmet, er den klar for oppbygging til ferdig patron, etter en rengjøring av hettelommen og vask av hylsefettet. Poenget med å rense hettelommer er å sørge for at slagg etter brukte tennhetter ikke hindrer at den nye hetten blir presset riktig på plass.

 

 

 

Fjerning av hylsefett er nødvendig for at hylsen skal klebe riktig til kammerveggene under avfyring og ikke overføre all trykkbelastningen til våpenets støtbunn. Dette er også viktig for presisjon og endelig vil hylsefettet være som en magnet for sand, skitt, kattehår etc. som derved kan komme inn i kammeret.

 

En runde i oppvaskkummen med zalo og hylsebørste med påfølgende tørking i romtemperatur, evt. litt over, er det som skal til! Hylsetromler med rengjøringsmedia gjør også jobben, men det er en del arbeid med å skille maisskall og hylser i etterkant, og en del støv etterlates også på/i hylsene som må tørkes av. Jeg vet at en del stapper hylsene i en tynn nylonstrømpe (damestrømpe, ehmm …) og legger denne «pølsen» i oppvaskmaskinen. Fungerer sikkert.

 

 

Med helt tørre, rengjorte, trimmede og korrekt ompressede hylser av prima kvalitet uten sprekker eller sår, pent oppstilt i et hylsebrett, er vi klar for å fortsette ladingen:

 

 

Før vi går videre er det viktig å holde hylser fra samme serie, lot, sammen i samme ammunisjonsboks. Ikke bland hylser av ulike fabrikat, eller ulike lot`er. De vil variere i vekt (dvs. også volum) og materialkvalitet. Det innebærer at levetiden vil være forskjellig, behovet for trimming vil være forskjellig og de vil kunne gi forskjellig trykk. Det blir litt som å ha fjellstøvel på den ene foten og joggesko på den andre.