Jump to content

Er bøylerifler noe å ha?


Malle

Recommended Posts

Bøylerifler er ikke noe for den seriøse jeger. De er mer egnet for dem som har sett en western for mye og som ikke har skjønt at slike rifler umulig kan vurderes som brukbart jaktverktøy. De må lades med patroner som har flat kule, de har utvendig hane, har ikke frittliggende løp og det tar alt for lang tid fra du trekker av til slagstiften når tennhetten- såkalt ”locktime”. Ei heller ser de ut som noe som benyttes av de kule gutta i SWAT, og beste fall kan man regne med samlinger som vanskelig lar seg lure ned under den magiske tommen på 100 meter. Sistnevnte er selvfølgelig helt nødvendig dersom man skal ha en realistisk forventning om å slå i hjel noe som helst på jakt. Hvis man først har bestemt seg for å bruke sine surt opptjente kroner på et smelljern bør det helst være av den typen som har ”bolt”, eller enda bedre: en rettrekker! Aller helst må den ha oppspennertangent, være kort og hendig, men samtidig være kamret for en patron som ikke bryr seg nevneverdig om tyngdekraft. På toppen bør det helst stå en kikkert som når den ble kjøpt hadde en prislapp tilsvarende en god bruktbil. Om du i tillegg kan veksle mellom forskjellige kaliber kan du påberope deg at du har en skikkelig jaktrifle.

 

Likevel har jeg i nærmere to måneder gått rundt og trippet mens jeg har ventet på at jeg kan hente min neste rifle. En Marlin Guide Gun i .45.70 Govt’. Jepp, den har bøyle, utvendig hane og et løp som ikke er frittliggende. Hvordan kan jeg -med tanke på ovenstående- finne på å kaste bort mine surt opptjente kroner på noe slikt?

 

n4utzk.jpg

Kort og hendig, eller totalt underlegen?

 

Jo da, jeg faller definitivt inn under den kategorien som har sett en western for mye. Etter en oppvekst hvor Tex Willer, Kaptein Miki, Sølvpilen og Bonanza stod sentralt kom jeg frem til at jeg skulle bli cowboy når jeg ble stor. Det viste seg å bli en umulighet siden jeg ikke har noe til overs for hester. Jeg vet hvilken ende som biter og hvilken ende som sparker og videre har jeg fått med meg at sjåføren plasseres midt mellom disse to punktene, men ut over dette kan jeg ikke utstå disse dyrene. Dette viste seg å være et utpreget hinder for en karriere på prærien. Når jeg tenker etter har jeg egentlig ikke så veldig mye til overs for kyr heller. Men for midt vedkommende var det ikke hesten som var det essensielle for en hardbarket kugutt. Det var ”jernene” disse gutta bar på som fenget, og da først og fremst riflene.

 

Men er det kun det estetiske og romantiske ved disse riflene som gjør at de fortsatt er populære? Jeg har tidligere eid fire rifler med bøyle: tre Winchester M94 i .30-30 WCF og en kinesisk .22. Sistnevnte skal jeg ikke beskrive utover at den ikke var verd de 7-800 kronene jeg gav for den. Når det kommer til 94’ene skal jeg innrømme at disse ble oppbevart i større grad enn de ble brukt. Mye skyldes at kaliberet ikke var spesielt godt egnet til det viltet i området hvor jeg har tilbrakt største delen av mitt liv. .30-30 WCF er ikke tillatt til hjort, og rundt Bergen var det heller ikke noe rådyr å snakke om. Jeg kunne selvfølgelig ha montert en kikkert og benyttet dem til orre, hare og annet ”smått”, men i min verden skal man ikke belemre en smekker bøylerifle med kikkert (ref påvirkningen fra det ”Ville Vesten”). Dette førte til at Winchesterne ble byttet inn til fordel for andre rifler. Etter kort tid ble begjæret etter en ny bøylerifle vekket og en ny ble anskaffet. Dette gjentok seg da altså tre ganger. Da jeg ble østlending fikk jeg plutselig tilgang på rådyr og bever, og dermed kunne jeg rettferdiggjøre at våpenkortet inneholdt en ”tredve-tredve”. Nå ville imidlertid ikke Diana det slik at jeg fikk løsnet skudd etter noe vilt med en slik børse. Det blir egentlig litt dumt å skylde på fru Diana, for sannheten er at jeg stort sett lot bøylerifla stå i skapet til fordel for noe mer ”mauseraktig” med kikkert på. Jeg hadde jo tross alt lest hva diverse anerkjente våpenskribenter mente om rifler med utvendig hane og bøyle. Så den siste 94’en forsvant ut døren i fjor og siden har våpenskapet kun inneholdt rifler av den typen som er beskrevet innledningsvis, nemlig boltrifler. Våpenskapet har blitt opplevd som fryktelig tomt…

 

Marlin 1895 Guide Gun (1895 GG) ble lansert på markedet på slutten av 90- tallet og som et kompakt alternativ til den etablerte modell 1895. De første ble levert med portet løp, også kjent som ”smellforsterker”, men så vidt meg bekjent er ikke dette lengre et alternativ. Det tok ikke lang tid før GG’en ble omtalt i de fleste amerikanske våpenblad. Den ble lansert som den perfekte rifle til beskyttelse mot farlig vilt, til ekspedisjoner og selvfølgelig som et egnet våpen for guider på storviltjakt. Riflen ble tilbudt i kaliber .45-70 Government og etter hvert også i Marlins egen .450 Marlin. Sistnevnte er egentlig en .45-70 Govt’ som ikke kan kamres i en .45-70 rifle. Årsaken til dette er at .45-70 ble approbert av det amerikanske militæret i 1873 og var den gang ladet med svartkrutt som utvikler et langt lavere trykk enn moderne røyksvakt krutt. Betegnelsen .45-70 henspeiler på den opprinnelige ladningen, nemlig en kaliber .45 kule og 70 grains med svartkrutt. Kongen på haugen den gang (hvis vi ser bort i fra en liten insident ved Little Big Horn) var Springfield Trapdoor riflen som ble benyttet av ”blåjakkene”. Denne riflen ble produsert i så stort omfang at det fortsatt finnes eksemplarer av den i omløp, men den er ikke egnet for moderne ladninger med røyksvakt krutt. Ved utviklingen av røyksvakt krutt fikk .45-70 et nytt potensial, men med unntak av enkelte fallblokkrifler og customrifler var det få som utnyttet dette. Ikke før begynnelsen av 70- tallet når Marlin relanserte 1895 modellen. Denne ble en umiddelbar suksess og har vært i kontinuerlig produksjon siden. En av grunnene var at man i denne riflen kunne benytte patroner som i stor grad oversteg de prestanda .45-70 kunne vise til i sin opprinnelige form. Med økt prestanda fulgte selvfølgelig økt trykk. Problemet var selvfølgelig at ingen i søksmålenes hjemland turte å produsere en fabrikkladet patron med så høyt trykk at den kunne omgjøre en Trapdoor til en effektiv granat. Løsningen ble derfor å lansere en patron som kunne utnytte fordelene som fulgte med det forhøyete trykket, men som likevel ikke kunne kamres i en trappdoor ved en feiltagelse. Derfor dukket .450 Marlin opp, men den har ikke klart å ta igjen .45-70 i popularitet. For hjemmeladeren er det liten grunn til å velge .450 Marlin fremfor.45-70. De fleste ladetabeller angir tre forskjellige nivåer i sine tabeller: ett for gamle våpen, ett for moderne rifler og ett for Ruger #1. Sistnevnte kan svelge unna patroner som ikke står nevneverdig tilbake for .458 Winchester Magnum. Det kan med andre ord være fornuftig å holde tungen beint i munnen når man skal velge en egnet ladning til sin børse!

 

2enoryf.jpg

.223 Rem, .270 Win, .308 Win, .30-30 WCF og .45-70 govt'

 

.45-70 Govt’ har også fått en del tilhengere blant norske storviltjegere og blant CAS skyttere. Med tunge kuler er den ansett som en dugandes storviltpatron som forårsaker lite ødeleggelse av kjøtt, men som likevel forårsaker hurtig utblødning og effektiv avlivning. De fleste fabrikkpatroner som er tilgjengelig her i landet er ladet med hulspisskuler med kobbermantel. Disse er som sagt stort sett ladet til et nivå som ikke vil medføre katastrofe dersom man bruker dem i en gammel rifle. Det blir også produsert patroner som utelukkende skal benyttes i moderne rifler. Disse er ofte ladet med harde blykuler og har blant annet blitt brukt til å felle afrikansk vilt med dårlig temperament. For hjemmeladeren er det – i tillegg til en god del penger å spare – mye forskjellige kuler å få tak i. I skrivende stund har jeg avlagt Clarry Haglund et besøk og fått tak i 300, 350, 400 og 405 grains blykuler uten mantel. Jeg hadde egentlig tenkt å kjøpe noen 500 grains kuler også, men bare synet av dem fikk meg til å skjelve i buksene! I følge Haglund er 405 grains den han selger mest av til jegere og den kulen han har fått flest positive tilbakemeldinger på. Inn til videre får 405 grains duge, så får vi se hvor modig jeg blir etter hvert som erfaringen med patronen vokser.

 

Når man ser på en .45-70 patron kan det være vanskelig å avgjøre hvor tung kulen er. Grunnen til dette er at man er nødt til å holde seg innen en bestemt patronlengde hvis man skal benytte dem i rifler med rørmagasin. Blir patronen for lang vil den henge seg opp når den skal løftes fra magasinet til kammeret. De forskjellige kulene vil derfor bli satt med forskjellig dybde i hylsen, men med en noenlunde lik patronlengde. I sin tur medfører dette at to kuler med lik neseprofil, men med forskjellig tyngde, fort kan forveksles hvis man blander sammen patroner med forskjellig kulevekt. Hvis man derimot setter en 300 grains kule ved siden av en 500 grains på benken vil det ikke være noen tvil om hvilken som er tyngst.

 

Så hvorfor har jeg da bestilt meg en slik rifle? Nå har jeg beskrevet dem som ubrukelige og i tillegg har jeg fortalt om min ”erfaring” med bøylerifler. Vel, en ting er at våpenskapet har fremstått som underlig tomt det siste året etter at forrige M94 forsvant ut døren til fordel for en rifle ned bolt. Noe annet er at jeg har hatt lyst på en kompakt rifle til smygjakt. Jeg hadde fryktelig lyst på en Mauser 03 Extreme, men prislappen på rett under 30 høvdinger synes jeg blir i overkant for et verktøy som skal slepes rundt i all slags terreng og vær. Jeg begynte derfor å se meg om etter alternativer. Jeg har allerede en Remington 700 Alaskan Ti i .270 Win som er tiltenkt rollen som ”hovedbørse”. En rifle jeg har blitt veldig glad i på grunn av den lave vekten og svært god presisjon, men jeg liker å ha en reserverifle i tilfelle noe skulle gå i stykker i løpet av sesongen, og med tanke på den fantastiske regelen om maks antall våpen per jeger frister det ikke å kjøpe enda en rifle av samme type.

 

Men hvorfor ble det en bøylerifle? Og hvorfor en Marlin Guide Gun i .45-70 govt?

 

For å gjøre en lang historie veldig kort: jeg har hatt lyst på en slik siden den kom i handelen på slutten av 90- tallet. Ikke bare fordi at jeg synes den ser fantastisk ut, men også fordi at jeg mistenker den for å inneha egenskaper som jeg anser som gunstige i mange sammenhenger. Jeg skal etter beste evne forsøke å gi en rasjonell, om ikke helt objektiv, vurdering av disse egenskapene, men la meg først beskrive førsteinntrykkene av nyervervelsen.

 

Riflen ble bestilt for to måneder siden. Normalt pleier det å gå lang tid fra jeg bestiller noe til det befinner seg i butikken, så derfor var jeg ute i god tid. På samme måte tilsier min erfaring at de nødvendige papirer for erverv også gjerne tar seg god tid før de kommer meg i hende. To dager etter at riflen ble bestilt ankom den butikken. Uken etter lå søknaden godkjent og klar hos mitt lokale våpenkontor. Vel og bra, men siden jeg hadde regnet med at dette kom til å ta tid, så hadde jeg kanalisert mine kroner i annen retning slik at jeg ikke hadde nok til å hente riflen før forrige uke. Bummer!

Nuvel, den er nå vel forvart i skapet, og jeg har hatt rikelig anledning til å fikle med den. Det første jeg oppdaget er at bilder bedrar. Når man ser den avbildet fra siden fremstår den som meget slank og nett. Siden jeg har lang erfaring med å eie (ref over) Winchester M94, så forestilte jeg meg at denne korte riflen fra Marlin var like slank og grasiøs. Winchesteren fremstår som en slank, smal og veldimensjonert rifle. Hvis M94 er en ballettdanser, så blir Guide Gun’en mer som en… østeuropeisk kulestøter fra 80- tallet: den har definitivt linjer som antyder sin herkomst og opphav, men den er kort, kompakt og gir inntrykk av en brutal styrke som man normalt ikke vil forbinde med den slags ”innpakning”. Jeg sa at den ser veldig smekker ut når den er fortografert fra siden, men hvis man studerer den oven i fra får man et annet inntrykk. Løpet er tykt, faktisk så tykt at det minner meg om løpsprofilen til en varmint- eller sporterrifle. Dette er selvfølgelig en konsekvens av at den er kamret for en kule som er .458 tommer i diameter, men inntrykket forsterkes av løpets lengde, eller snarere mangelen på sådan.

 

34pbe4y.jpg

Kort og fyldig, eller stuttjukk om man vil.

 

Stokken er også en del kraftigere enn det jeg er vant til fra M94. Spesielt fortreet slo meg som kraftig overdimensjonert. Ved første øyekast synes jeg den så heslig ut når jeg beskuet den ovenfra eller i vinkel, men etter å ha lagt an børsa mot skulderen et par ganger må jeg innrømme at jeg liker dette fortreet siden det gir et meget godt grep. Som man kan se av bildene så har Guide Gun ”klassisk engelsk skjefte” (jeg håper alle med sansen for engelske hagler vil tilgi meg for denne uttalelsen). Dette er i motsetning til den lengre utgaven av 1895 riflen som har et mer moderne pistolgrep. Grepet gir for øvrig en god utfylling i mine nette puselanker.

 

De eneste ankepunkter jeg har i forhold til stokken er at den er litt for kort og rembøylefestets plassering forut. Jeg strekker meg 188 cm over havet og kan dermed betegnes som relativt lang. Rent subjektivt sett vil jeg si at min armlengde er forholdsvis proporsjonal med kroppslengden. Jeg kunne derfor ønsket at stokken hadde vært et par cm lengre. Slik som den leveres fra fabrikk vil den antagelig føre til at jeg på et eller annet tidspunkt kommer til å oppleve nærkontakt mellom knokene på min høyre tommel og mitt prektige nesegrev. Så da gjenstår det bare å se om jeg er i stand til å lære meg å unngå dette før jeg blir seende ut som en tilårskommen bokser. Jeg nevnte også at jeg ikke er videre begeistret for plasseringen av fremre rembøylefeste. Denne plasseringen kommer uten tvil til å medføre smerter i venstre pekefinger ved skyting med ”lang arm”. Hvor store disse problemene faktisk kommer til å være i praktisk bruk kommer antagelig å vise seg den dagen jeg opparbeider nok mot til å brenne av noen heftige ladninger med 500 grs kuler (jeg tror ikke at noen skal forsøke å holde pusten mens de venter…).

 

Stokkens finish er, tja… som på andre amerikanske rifler i samme prisklasse: brun. Jeg har aldri vært noen trestokkfanatiker og kan heller ikke påberope meg særlige kunnskaper om treets vidunderlige egenskaper og verden. Jeg går imidlertid ut i fra at det dreier seg om det som omtales som amerikansk valnøtt. Nettskjæringen er maskinert, pen og gir et godt grep.Stokken er avsluttet med en fyldig og tykk rekylkappe i gummi. Med tanke på riflens forholdsvis lette vekt, korte lengde og tilhørende patron virker dette som en meget god ide.

 

1ielac.jpg

 

Mekanismen er tight og fin. Faktisk mye bedre enn det jeg har opplevd på mine Winchester M94. Det er lite, om overhodet noe, som skrangler eller slenger. Repeteringen går som en drøm og låsingen er kontant og fin. Det finnes antagelig en del skyttere som kan operere en boltrifle med like stor eller større hurtighet, men hvis jeg skal bruke meg selv som ”standard” , så er jeg mye kjappere med en bøylerifle enn med bolt. Avtrekket opplever jeg som overraskende bra. Overraskende siden jeg som regel ikke har store forventninger til amerikanske rifler og avtrekk, og siden avtrekket på de M94 jeg har hatt best kan beskrives som merkelig. Jeg hørte en amerikaner beskrive M94 avtrekket som ”spongy” . Å oversette det til ”svampete” på norsk blir ikke helt riktig, men det er likevel beskrivende: lite kontant, mykt og litt uforutsigbart. Avtrekket på GG’en er mye mer markert og direkte. Det er ikke blant de letteste avtrekkene jeg har vært ute for på jaktrifler, men definitivt brukbart. Nå er heller ikke dette en rifle som skal brukes til å klemme ut ”enhullere” fra benken.

 

Hva finish på metall angår, så gir denne inntrykk av en bruksgjenstand mer enn en pyntegjenstand. Den er røff og upolert på enkelte punkter, men på siden av låskassen og løpet er den polert om enn ikke direkte slående. Siden riflen skal være en bruksrifle spiller ikke dette noen rolle for meg, men den vil neppe falle i smak hos dem som liker ”the shiny stuff”.

 

I motsetning til hva som er vanlig i dag, så er heldigvis bøylerifler heldigvis stort sett utrustet med åpne sikter. Vel, heldigvis er kanskje å ta litt hardt i, for de siktene de fleste modeller kommer med er av type ”buck horn” baksikte og med en messingklump i forsiktet. Selv om jeg synes det er givende å skyte med åpne sikter, så er denne varianten noe jeg aldri har klart å mestre helt. Det er mulig at slike sikter er mer tro mot de tradisjonelle siktene som man finner på bøylerifler, men det hadde vært mye lettere å treffe bra dersom det hadde vært sikter med mer kvadratisk figur. Jeg blir aldri klok på hvor i baksiktet jeg skal ”plassere” forsikte ved skyting. I tillegg vil forskjellig innfallsvinkelen til lyset medføre at jeg opplever siktebildet forskjellig, noe som igjen kan medføre et treffpunkt som ikke samsvarer med det jeg forventet. Jeg har tidligere avlagt skyteprøven uten problem med slike sikter, men i en jaktsituasjon ville jeg vært meget betenkt med å avfyre skudd på lengre avstand enn 50-70 meter, og da forutsatt at dyret står med bredsiden mot meg.

 

zk34at.jpg

Siktene er ikke blant mine favorittsiktemidler.

 

En løsning kunne selvfølgelig ha vært å montere en eller annen form for optiske sikter, men det kommer jeg ikke til å gjøre. I min verden har bøylerifler sikter av jern og dermed basta! Løsningen kommer derfor til å foreligge i form av et ”ghost ring”- sikte fra XS sighting Systems. Dessverre ser det ut til at jeg må vente litt før Midway klarer å skaffe et slikt til veie, så inn til videre får jeg gjøre det beste ut av de siktene som allerede finnes på børsa.

 

Hva forventer jeg av denne riflen og har en bøylerifle noen ulemper eller fordeler i forhold til en boltrifle? I mine øyne, og i teorien: tja. Dette må sees i sammenheng med bruksområde. Bøylerifler som fenomen oppstod for godt og vel 150 år siden og har blitt produsert kontinuerlig i forskjellige varianter siden den gang. Selv om de utgjør en brøkdel i forhold til antall boltrifler når det kommer til salgstall er de fortsatt populære. En del av dette skyldes nok nostalgi, men jeg vil tro at enkelte føler at mekanismen gir dem fordeler som andre rifler ikke kan vise til og at man velger en bøylerifle ut i fra disse forutsetningene.

 

Det vanligste argumentet er at bøylerifler er hendige og lette og bære i hånden mens man går. For min del er dette et viktig argument og jeg vil påstå at jeg trives vesentlig bedre med en smal bøylerifle når jeg skal transportere et våpen på denne måten. Den flate låskassen er lett å gripe rundt og riflen balanserer fint rundt dette punktet. Om jeg skal sammenligne med noe, så må det bli med en hagle på støkkjakt. Et annet moment som ofte trekkes frem til fordel for denne rifletypen er muligheten for et kjapt andreskudd. Hvor mye kjappere man kan skyte enn med en boltrifle vil selvfølgelig være avhengig av brukerens ferdigheter, men om forskjellen er så stor at den kan betraktes som vesentlig er jeg imidlertid usikker på. Det som likevel er en fordel er at jeg opplever det som adskillig lettere å bære en bøylerifle med tomt kammer for så å utføre ladegrep samtidig som den kommer opp til skulderen. Jeg vil tro at dette er en konsekvens av en mer ”naturlig” bevegelse når man manipulerer bøylen enn det som er tilfelle med bolten på en eller annen mausermekanisme. En annen fordel når det kommer til transport av våpenet er at bøylerifler som regel er adskillig kortere enn de fleste boltrifler og at de samtidig har en fornuftig balanse.

 

Selv om en bøylerifle ikke har en ”moderne” oppspennertangent har den en ytterst umoderne hane. Hvilket selvfølgelig ikke er noe annet enn en oppspennertangent. Denne gjør det mulig å smyge med et skudd i kammeret uten at man går med spent mekanisme. Hanen kan settes i midtstilling/ halvspenn slik at den ikke har kontakt med slagstiften. På GG’en kan hanen spennes helt lydløst når den bæres med hanen i halvstilling. Rifler med utvendig hane blir ofte beskyldt for å være underlegne boltrifler når det kommer til ”låsetid”. Det vil si den tiden det tar fra avtrekkeren utløser mekanismen og skuddet går. Jeg har absolutt ingen ide om hvor stor denne forskjellen er, men det er selvfølgelig en fordel med så kort låsetid som mulig når man skal skyte så tette samlinger som mulig. I forhold til praktisk jakt og de alminnelige skyteferdigheter tror jeg derimot at denne forskjellen i låsetid kun er av akademisk interesse.

 

2i9qg02.jpg

Hanen i halvspenn. Gammeldags og avleggs, eller rett og slett en oppspennertangent?

 

Et annet etablert faktum er at bøylerifler har dårligere presisjon enn boltrifler. Hvis man betrakter et gjennomsnitt medfører nok dette riktighet, men det er ikke dermed sagt at alle boltrifler skyter ”hull i hull” eller at det ikke er mulig å treffe det man skyter på med en bøylerifle. Nå har jeg ikke fått testet min GG enda, så jeg skal ikke forsøke å spå i fremtidige samlinger, men jeg vil bli fryktelig overrasket dersom den ikke leverer gode nok samlinger til storviltjakt. Ut i fra de artiklene jeg har lest om disse riflene ser det ut til at de stort sett er i stand til å gi samlinger på rundt 50 millimeter, på en skyteavstand på 100 meter og med utvalgt ammunisjon. Hvis dette er tilfelle med min rifle vil jeg bli mer enn fornøyd. Om jeg skulle klare dette med de originale siktene kommer jeg sporenstreks til å rette en aftenbønn til julenissen og samtidig levere en lottokuppong.

 

Da gjenstår det bare å skrive litt om skytingen med børsa. Det skal jeg komme tilbake til når jeg har fått gjort meg litt erfaringer med forskjellige kulevekter og ladninger.

 

2j3qjbk.jpg

Rapport fra denne enden kommer snart :D ! ( GG'en ved siden av en .270 Win for sammenligning)

Edited by Guest
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

I går ble det endelig en anledning til å prøveskyte den nye riflen. Sammen med Kjell Olav, ko-stens og en kamerat av sistnevnte ble kursen lagt mot skytebanen. Når jeg tenker etter er det egentlig en bragd i seg selv når man klarer å argumentere for en tur på skytebanen når det egentlig forventes at man skal være hjemme og delta i husvask, pepperkakebaking og andre førjulsaktiviteter.

 

Forholdene var kanskje ikke de beste med bort i mot 20 kalde, snø i luften og en trekk som bidro til ytterligere varmetap. Men på den annen side kan dette kanskje kalles for realistiske forhold for en liten test av en 1895 Guide Gun som i følge omtale i diverse artikler gjør det stort i Alaska. Av ammunisjon var Remington fabrikkladet 405 gr mantlet blyspiss og to forskjellige ladninger med henholdsvis 300 grs og 405 grs flatnesede blykuler med i sekken. Remington ammunisjonen var av type ”for use in all rifles”. Med andre ord en patron som kan brukes i gamle bøylerifler og Springfield trapdoor rifler. De egenproduserte patronene hadde sitt utgangspunkt i ”Ladeboken” og faller inn under et trykkområde som er beregnet for moderne bøylerifler.

 

2zqvv39.jpg

Den første patronen lades og trådstarter gjør seg noen tanker om rekylen...

 

Som man sikkert har skjønt, så er ikke jeg blant de tøffeste når det kommer til rekyl. Det vil si, jeg har aldri vært pysete når det kommer til hagler eller håndvåpen, men av en eller annen grunn synes jeg det er ubehagelig med rifler som ”sparker ”. .30-06 har liksom vært øvre grense for hva jeg kan skyte med og samtidig regne med at jeg kommer til å treffe der jeg sikter. Etter å ha ladet et par håndfuller med .45-70 og fiklet med patronene, samtidig som jeg vurderte riflens korte lengde og relativt lette vekt, lettet det derfor noen sommerfugler i magen. Da jeg pakket frem riflen og ammunisjonen på banen var det med skrekkblandet fryd og mørke tanker om juling. Jeg tenkte at jeg skulle begynne forsiktig og stappet en 300 grs i børsa, siktet sånn noenlunde i riktig retning og røsket i avtrekkeren (mmjo… jeg lukket vel kanskje øynene også). Det smalt, men rekylen var alt annet enn forferdelig, eller på noen måte i nærheten av det jeg hadde fryktet. Riktig nok hadde jeg flere lag med klær, men jeg kommer ikke til å nøle med å skyte i bare skjorten ved senere anledninger. Jo da, du vet når skuddet har gått og du legger merke til at Newton ikke var helt på bærtur, men ille var det ikke. Når det kom til 405 grs kulene lot jeg Kammerets svar på ”The Stig”, nemlig ”the Kjell Olav” få æren av å være førstemann. Han så ikke ut til å bry seg nevneverdig, men gjorde derimot sitt beste for å ta livet av en spylevæskedunk som lå på vollen. Etter å ha forsøkt disse patronene selv kom jeg til konklusjonen at 405 grs ladet til moderne rifler så absolutt lar seg trakere. Når det kommer til de fabrikkladede patronene så kan jeg best beskrive dem som ”kjedelige”. Så vidt jeg kan bedømme er det ikke noe mer rekyl i disse enn en .30-30 WCF. Før noen protesterer vil jeg si at jeg selvfølgelig skjønner at rekylen kommer til å oppleves på en annen måte den dagen jeg bestemmer meg for å teste ut noen heite 500 grainere.

 

15x8oc1.jpg

ammunisjonen som ble brukt: 300 grs blykule, 405 grs blykule og Remington fabrikkammo.

 

Snøfall og flatt lys er ikke det beste når man skal skyte samlinger på 100 meter med åpne sikter. I tilegg hadde jeg kun skiver beregnet for skyting på 50 meter tilgjengelig. Det viste seg derfor å bli vanskelig å få et brukbart siktebilde på denne avstanden. Jeg valgte derfor å skyte en samling med Remington ammunisjonen fra 50 meter,sittende stilling og med albuene på knærne. Totalt målte fem skudd 43 mm og de tre tetteste samlet innenfor 17mm (målt fra senter til senter). Neppe noe for benkskyttere, men under de rådende forhold og med mine uttalte fordommer mot ”buck horn”- siktene ble jeg positivt overrasket. Faktisk er dette omtrent det jeg klarer å prestere med en rifle med kikkert fra samme avstand og skytestilling. Jeg har derfor bestemt meg for å skyte mer med disse siktene for å se om de faktisk utgjør en så stor begrensning som jeg har ment at de gjør. Men før jeg tester videre skal jeg skaffe meg noen mer egnede skiver og om mulig skyte under bedre værforhold.

 

waq7md.jpg

Med tanke på skytestilling og de rådende værforhold er jeg egentlig godt fornøyd med en slik samling.

 

Totalt gikk det litt over tretti skudd gjennom GG’en før vi pakket sammen. Dette gir ikke noe grunnlag for å kunne uttale seg om presisjonen i riflen med unntak av ovennevnte, eller for å kåre den til ”tidenes beste gønner”, mer det et par andre erfaringer jeg har lyst til å si noe om. For det første fikk jeg erfaring med å lade riflen i lav temperatur og med kalde fingre. Dette opplevde jeg som lite utfordrende og mye enklere enn når jeg i tilsvarende temperatur har forsøkt å klemme skudd ned i en boltrifle med hengslet underbeslag og med en kikkert på toppen. Patronene ble satt vinkelrett inn mot ladeporten og skjøvet på plass. Ikke noe fumling og meget effektivt. Det andre er noe jeg virkelig satt pris på: ingen antydning til ”blying”. Jeg hadde sett for meg en kveld sammen med messingbørsten, men etter å ha fuktet løpet med Hoppes #9, og etter en runde med tørr fille, kunne jeg konstantere at det ikke lå seige blyrester i løpet. Konge! Og på toppen av kransekaken: skulderen er like hel, nesegrevet er uberørt og min toleransegrense for rekyl i riflekaliber er løftet et hakk opp.

 

Jeg skal oppdatere denne posten når jeg har fått testet flere ladninger og fått skutt flere samlinger. Jeg vil også teste om det blir noen vesentlig forskjell ved bruk av ghost ring- sikte/ jaktdiopter. Jeg har også hørt rykter om patronens fenomenale inntrengningsevne, og dette må selvfølgelig testes!

 

01/04/2010:

 

Da var det på tide å fortelle litt mer om erfaringene med denne riflen. Jeg har etter hvert fått testet ut en del ladninger og jeg har sendt om lag 300 kuler gjennom løpet. Jeg fikk omsider bestemt meg for hva slags sikte jeg ville ha og derfor står det nå montert et sikte fra Tim skinner på den ”stuttjukke”. Siktet ble bestilt fra http://www.skinnersights.com og dukket opp i postkassen min i løpet av en uke. Monteringen av baksiktet tok i underkant av fem minutter siden det er laget for å passe med montasjehullene bakerst på låskassen. Forsiktet ble driftet på plass i svalehalesporet på den originale rampen. Alt som skulle til var et par drag med en fil før det kunne driftes på plass og det er laget slik at friksjonen holder det forsvarlig på plass.

 

2iawxmd.jpg

Baksikte fra Tim Skinner.

 

Det som ble utslagsgivende for valg av siktet var at det ser bra ut på børsa og at man kan velge mellom ”ghost ring”/ jaktdiopter og et finere diopter ved å skru ut diopteret som er gjenget i jaktdiopteret. Dette gir en valget mellom ”finsikting” på banen og et skikkelig jaktdiopter for hurtige skudd med god kontroll på omgivelsene i jaktsammenheng. I tillegg var prisen om lag halvparten av det et XS- sikte koster hos Midway.

 

6iy594.jpg

Diopter for "finsikting".

 

34hxhcg.jpg

"Ghost ring"/ jaktdiopter.

 

Forsiktet så meget pent ut da det ble montert på riflen. Det var høyt og med skarpe konturer. Det viste seg imidlertid at det var så høyt at kulene slo inn om lag en meter under siktepunktet på 100 meter. Jeg var forberedt på at siktet ville være i høyeste laget- det er tross alt bedre med et sikte som er for høyt siden man kan file det ned for å løfte treffpunktet. Men en meter for lavt på hundre meter er mye. Heldigvis var jeg utstyrt med riktig verktøy: en fil og Powertool av type Kjell Olav. Etter en times tid var Kjell Olav gjennomsvett og kulene slo inn ca 10 cm for lavt med kornet skrudd opp til max høyde. I mellomtiden hadde kornet blitt såpass lavt at jeg ikke ville file det ytterligere siden dette vil gi et dårligere siktebilde. Jeg la derfor ut en tråd på http://www.marlinowners.com for å forhøre meg om noen hadde en god ide til hvordan jeg kunne løfte baksiktet. Jeg fikk relativt raskt svar av Tim Skinner – han som lager siktene – som fortalte meg at han hadde sendt meg en ny base til baksiktet. Uten at det skulle koste meg en krone. Slik service kan man like!

 

Jeg har tidligere klaget min nød over de originale siktene og jeg spådde forbedring dersom jeg monterte et dioptersikte. Som bildene viser ble det en relativt stor forbedring. De beste samlingene med originalsiktene var rundt 150 mm, men med dioptersiktet krøp disse ned mot 30 mm. Jeg kan for ordens skyld nevne at samtlige samlinger er skutt fra sittende med albuene hvilende på knærne og på 100 meter. Jeg må også nevne at noen av de beste samlingene er skutt av Kjell Olav. Tungt å måtte innrømme, men dog.

 

scxatj.jpg

Den beste samlingen med de originale siktene.

 

14qnb8.jpg

Kjell olav og 400 grs Lee.

 

2ihup7a.jpg

Trådstarter og 350 grs Magma GC (joda, det er tre skudd).

 

Så hvorfor har jeg ikke skutt samlinger fra benk og hvorfor ikke med kikkert? Vel, den ene årsaken til at jeg ikke har testet fra benk er at jeg ikke kommer til å konsentrere meg om selve skytingen, men om rekylen. Nå har jeg skutt såpass mye med riflen at jeg har blitt vant til at den følger Newton til punkt og prikke, men fra benken tror jeg fortsatt at rekylen vil ødelegge for konsentrasjonen. Den andre årsaken er at jeg faktisk har kommet meg ut av benken og derfor driver med skytetrening! Det er egentlig befriende å slippe å nistirre gjennom en kikkert for å se små hull som aldri kommer får en tilfredsstillende innbyrdes avstand. Det er også slutt på dystre tanker om hvorfor jeg bare får samlinger på 20 mm i stedet for 15 mm og hva årsaken til dette kan være. Jeg har funnet igjen den gleden som jeg hadde i mine yngre år da jeg drev med konkurranseskyting og ellers slengte skudd etter saker og ting med luft- og salongrifle. En annen oppdagelse er at jeg faktisk skyter tettere samlinger med åpne sikter og grov bøylerifle fra sittende enn det jeg er kapabel til med tung pipe, stjernekikkert og .223. Kikkert på bøylerifle? Nei takk!

 

Så langt har jeg utelukkende ladet med blykuler fra Clarry Haglund. 300, 350, 400 og 405 grains kuler foran enten Vhitavuori N- 130 eller Norma 201. Jeg har eksperimentert litt med ladninger som spenner fra ”trapdoor- trykk” til ladninger for moderne bøylerifler. Forskjellen i rekyl er merkbar, men så langt har den beste presisjonen kommet med 400 grs Lee kule foran 42 grs N- 130 og 350 grs Magma foran 46 grs N- 130. Begge ladningene har gitt moderat rekyl og hastigheter som samsvarer godt med Vhitavuori sine tabeller. Patronen gir få utfordringer ved lading, og med blykuler er kostnaden per smell rundt 4 kroner.

 

Er bøylerifler noe å ha? Så absolutt! Vel og merke hvis man har sansen for denne type våpen. Om man vil kan man selvfølgelig argumentere ”opp og i mente” for den ene eller andre type mekanisme, men om vi er ærlige med oss selv, så innser vi at de påståtte forskjellene og fordelene er marginale. Etter mitt syn koker det hele ned til hva man har lyst til å skyte og jakte med. Jeg vil ikke føle meg dårlig utrustet i jaktsammenheng om jeg har den ene eller andre type mekanisme og elgen gir tross alt blanke F i om den ble skutt med en Sako eller en Marlin. Når det kommer til siktemidler forholder det seg selvfølgelig annerledes. Med et kikkertsikte av god kvalitet vil man kunne utnytte lyset bedre, ha større mulighet for å oppdage åpninger i vegetasjon og man vil kunne skjelne detaljer på lengre hold. På den annen side kan man påstå at jernsikter ikke blir ubrukelige i fuktig vær, tåler mer ”juling” og veier mindre. Jernsikter byr kanskje skytteren på en større utfordring, men til storviltjakt er rskjellen mellom diopter og kikkert mindre enn mange tror. For min del er denne ekstra utfordringen noe jeg ønsker velkommen siden nettopp utfordringer er det som gjør at jakt blir givende for meg. God optikk koster dessuten mye penger, så jeg synes derfor at jeg med letthet kan forsvare det faktum at jeg i neste uke skal hente en ny Marlin XLR i .30- 30 WCF. Denne koster omlag halvparten av et nytt glassfylt metallrør fra tyskland…

 

20h2gw2.jpg

Skyteglede!

 

PS!

Dersom man skulle ha lyst på en ny Marlin bør man ikke vente for lenge. Stygge rykter forteller at Remington har kjøpt opp Marlin og at produksjonen som har foregått i New Haven CT blir flyttet. I denne sammenheng ser det ut til at de om lag 300 ansatte ved fabrikken ikke følger med på lasset. Marlin sine rifler har blitt produsert i nærmere 140 år på samme sted og man må kunne anta at betydelig kompetanse forsvinner i forbindelse med dette oppkjøpet. Hvis spådommene slår til vil man kunne regne med at antall modeller blir redusert og at kaliber som .444M, .450M, .35 Rem og andre forsvinner. Med andre ord: løp og kjøp!

Edited by Guest
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Bøylerifler noe å ha ja ! ja vist påkker er det noe og ha ! ja kanskje noe av det artigste og skyte med spør du meg !. Jeg har noen kalibre og ingen er til salgs og kommer aldri til og bli det hvis ikke det dukker opp noe byttegreier . Jo skulle ha vert greit og hatt 450 Marlin men tipper det blir problemer etter nye våpengarderoben :x

Link to comment
Share on other sites

Hei

 

Det var jammen på tide at noen klarer å sette på trykk tanker som er lenger enn to linjer her på Kammeret! Og når tankene i tillegg er godt gjennomtenkte og godt formulerte, er det bare å kose seg! Jeg håper andre ser at skikkelig filosofering over et kjent tema er fullt mulig.

Fikk jeg lyst på en bøylerifle etter å ha lest dette? Jeg hadde en Marlin .30-30 med Aimpoint for noen år siden, men den ble aldri noen rådyrbørse. Årsaken var at jeg rett og slett ikke klarte skyteprøven med rifla. Den smalt stort sett hver gang jeg trykket på avtrekkeren, men den gikk i alle retninger, forover, bakover, sidelengs og på skrå. Jeg solgte den.

Nei, jeg fikk ikke lyst på en ny bøylerifle. Jo, kanskje litt...

 

GG

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Kanon Malle. Her har du gjordt ett bra rifle valg. Har hatt en slik og det var ett supert skytejern. Alle mine Marliner har vært gode våpen som jeg savner :cry: De ble byttet vek da jeg var i ett dumt hjørne av livet :(

 

Men uansett lykketil med bøyla og gleder meg til fortsettelsen....Synd ikke flere kan se hvor bra våpen dette er :wink:

Link to comment
Share on other sites

Gratulerer med fin børse! Har en Marlin 1895 jeg også. God børse, som jeg er ganske glad i, selv om jeg har mer praktiske og kurante rifler. Av siktemidler har jeg prøvd alt fra de originale åpne siktene, via Tasco Propoint, kikkertsikte, XS-ghost ring og nå står det en Docter propoint montert på den. Blir ikke helt enig med meg sjøl hva jeg tilslutt vil bli fornøyd med. Vurderer å montere tilbake det originale forferdelige Buckhorn siktet. Så har jeg tenkt å file til skuret, slik at det blir et helt vanlig firkantet skur. Deretter må jeg bytte ut det runde "perlekornet" foran med et firkantet korn. Jeg har gjort denne operasjonen med de åpne siktene på kombien min, og denne skyter jeg veldig godt med. Og så er en sånn filejobb fort billigere enn det svindyre ghost-ring siktet.

Link to comment
Share on other sites

Hrrrmf! Komme her på den måten, da, når jeg har klart å overbevise meg sjøl om at 1) Ikke trenger jeg noen sånn en og 2) Det er alt for mye prakk med pussing og sånt når man ikke kan ta ut sluttstykket som på ei boltrifle.

 

Og så kommer du med denne tråden og gir nytt vann på mølla til en komplett meningsløs havesyke. Dårlig gjort, er det! Såh! Grrmf!

Link to comment
Share on other sites

Kjempeflott tråd Malle, meget imponerende stykke arbeid. :)

 

Ellers so er det overhengande stor fare for at eg har lest min del Sølvpilen og Tex Willer, og sett ditto med tv seriar og filmal og ja bøylerifle er flotte våpen, dog eg har aldri eigd ein.. Men naboen var til statene på 70 tallet, og det kjekkaste me visste var å kome opp til han og få lade og klikke med den Winchester mod. 94 som han hadde, i 30-30...

Resultatet tilslutt var at tennstempelet knakk etter x antall tusen klikk, så det tok ein slutt det også.. :oops:

Link to comment
Share on other sites

Trådstarter har et glimrende innlegg :D

 

Jeg har de senere år - stasjonert mine "bolter" - og utelukkende brukt mine bøyler.

Èn av de - en mod. 7 - er lettere/like kort som bøylene/bedre ballistikk (som forøvrig er nedprioritert for min del - da 98% av skuddmulighetene er under 130 m).

Fordelen med mine straighte kolber - er at når jeg STÅR på post, er dette grepet "konge".

 

Da kan jeg holde høyrehånden inn i lever`en - hvile munningen på bakken (munningen er selvsagt tapet :wink: ) - og er således i startklar posisjon i forhold til en bolt med pistolgrep - som i samme "hvileposisjon" ville ha gitt håndleddsbetennelse iløpet av posteringen (hjorten kommer liksom ikke forbi hvert 10. sekund der jeg jakter :( ) .

Tommelen er på hanen - og jeg slipper å fomle med en sikringsfløy på siden av låskassen (etter at jeg kvittet meg meg rifler som hadde sikringen der den SKAL være :) ).

 

Trådstarter skriver "foreligge i form av et ”ghost ring”- sikte".

 

Jeg har montert Leupold`s QR-montasjer, og fått frest inn en side/høydejusterbar Ghost Ring.

En stor Zeiss til åkerjakt, og en liten Leupold er dagkikkerten.

Forsøkte også med en Weaverskinne - slik at jeg kunne ha et Docter-sight også, men det ble for mange sikter å holde styr på. Dessuten ble Docter`en bare brukt opptil 50 m - og da klarer jeg meg med Ghost Ring.

Link to comment
Share on other sites

hvordan er det med de nye forskriftene med transport av våpen i kjøretøy... skal ikke betydelig del være adskilt fra våpenet? litt vanskelig å fjerne "bolten" i en marlin. mulig æ e heilt på jordet.

 

har en mod 94 30-30 som brukes på småviltjakt. 20" sitter på sia av sekken i tilfelle det skulle dukke opp en hare eller rev utenfor skuddhold for hagla på fjellet....har skreddersydd sabot-ladninger med 55grain v-maks i 224 som samler innenfor 9-ern på 100m med originalsiktene og har ei hastighet på over 4000ft/s. winchestern er med på jakt ja. det er der den hører hjemme. ikke bakerst i våpenskapet

Link to comment
Share on other sites

En ordentlig sikletråd. Nostalgitrip. Takk Malle.

 

Jeg er også en av de som brukte store deler av barndommen på å drømme om å bli cowboy. Eller, en blanding av cowboy, og speider. Du vet, en av disse speiderne som noe motvillig red ut sammen med en eller annen tropp av blåjakker, men som egentlig foraktet blåjakkene. En av de som virkelig forsto villmarken, og som hjalp alle som trengte hjelp. En av de som sto opp for, og hjalp indianerne – mens en aller annen kaptein fra blåjakkene ropte og skrek at det skulle man ikke gjøre. *sukk*

 

Det var en fin tid. Meg, pelsjeger, speider, cowboy og Texas ranger. Pokerspiller, whiskydranker, slåsskjempe, revolvermann… I ettertid har jeg lurt på om det egentlig er litt for tidlig å lese Clay Allison før man er fylt 10 år?

 

Når det så gjelder disse bøyleriflene, så hadde jeg lenge glemt hvor fascinerende disse her. Helt til dette forumet bidro til å flytte fokuset mitt igjen, noe tidligere denne høsten. Nå står selvsagt også en bøylerifle på handlelisten min, en handleliste som nå er begynt å bli faretruende lang…

 

Men, jeg må innrømme at jeg har litt trøbbel med å definere et godt bruksområde for et slikt verktøy. En ting er at kalibervalgene synes å være noe ukurante for en som ikke lader selv. En annen ting er at jeg har litt trøbbel med å se hva jeg skal bruke den til, sånn rent bortsett fra morroskyting.

 

For de som sverger til korte hendige verktøy av denne typen, i hvilke sammenhenger er disse å foretrekke på jakt?

 

(Jeg ser for så vidt at om man sitter på en elgpost, og venter på å få elgen drevet rett forbi, så kan dette være fine våpen. Dette er dog en jaktform jeg ikke er involvert i. Men, det må da være andre jaktformer hvor disse riflene er suverent overlegent alt annet som noen gang er laget i hele verden?)

 

Og, Malle. Jeg venter spent på forsettelsen. :)

Link to comment
Share on other sites

”ghost ring”- sikte
For å bli litt saklig her, jeg kan sterkt anbefale jaktdiopter med stort hull (eller "ghost ring", som 'kanerne prøver å overbevise oss om at det heter ;) ) kombinert med fiberoptisk korn. Særlig det fiberoptiske kornet som gir deg nesten et lysprikksikte uten det der glasset som både endrer utseendet på børsa og blir fullt av regn eller dugg når været ikke er som man har bestilt.
Link to comment
Share on other sites

For å bli litt saklig her, jeg kan sterkt anbefale jaktdiopter med stort hull (eller "ghost ring", som 'kanerne prøver å overbevise oss om at det heter ;) ) kombinert med fiberoptisk korn. Særlig det fiberoptiske kornet som gir deg nesten et lysprikksikte uten det der glasset som både endrer utseendet på børsa og blir fullt av regn eller dugg når været ikke er som man har bestilt.

 

Jeg hadde et sikte fra Ashley Outdoors på en M94 og det fungerte veldig bra. Det var et jaktdiopter med stor åpning i baksiktet og et kraftig korn med en hvit stripe. Utfordringen var å "stole" på siktet og "glemme" baksiktet så gikk skytingen av seg selv.

 

Når det kommer til forsikte med fiberoptikk, så synes jeg at det høres ut som en god ide. Fint mot en mørk bakgrunn og et forsikte som antagelig vil dra fokus vekk fra baksiktet. Jeg er imidlertid usikker på hvor man får tak i slike sikter, men jeg mener å huske at jeg har sett noe slikt. Jeg kjøpte et Diana M46 for noen år siden. det har vanlig skur og korn med fiberoptikk, men tre lysende punkter blir for mye og fungerer dårlig for meg.

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for en nydelig tråd! Sølvpilen ja :D Ja morsomt med Sølvpilen, men jeg husker nå Månestråle enda tydeligere... Herregud hva hun gjorde med et åpent guttesinn...

Selv er jeg kjempefornøyd med min Blaser R93, men skulle gjerne hatt en bøyle og leke med. Gjerne i 45-70. Det går nok ikke med de nye våpenforskriftene. Men du, ta med denne til kammersmellen 10 da, dersom det blir noe av? Vil veldig gjerne prøveskyte en slik en.

Link to comment
Share on other sites

Ser noen her har problemer eller tro på at det er dårlig pressisjon ! det har jeg aldri opplevd i 30-30 Winchester'n men min Marlin i 44 mag går kjempebra med mantelbelakte kuler men med rene blykuler er den helt håpløs . Micro groov riflene stabiliserer ikke enda jeg har brukt mange forskjellige alternativer kuler . Bruker opne sikter på rådyr i tett skog men skuret sliper jeg flatt på toppen da blir siktet enda bedre og skyte med og har ingen problemer med skyteprøven på 100 m . Har en Winchester i 38-55 og den spiser alt . 45-70 fuker jo som bare f... . og er en god patron på elg også ,litt begrenset skytelengder tvinger seg fram pga. kulebane men som skogskarabin god.

Med litt trening skyter du like kjapt med disse som en halv auto . Jeg kunne ja tenkt meg enda flere men har jo noen rifler til så får jo ikke kjøpt noe mere ,glad jeg er så gammel så jeg fikk skaffe før alt ble stopp . Ta en titt på disse dere .

Link to comment
Share on other sites

Som min avatar hentyder, har hjernen min helt fra barndommen blitt formet etter store mengder cowboy litteratur funnet mellom to tynne papp permer.

Uten en bøylerifle vil jeg føle meg naken..

 

 

Har litt følelsen av at vi skyttere gjør litt mye ut av ting i blant..

Sammenligner man 30-30win med 30-06, så har man med 30-30win mulighet for å bruke de samme kulene (dog bare 1 i kammer og 1 i magasin). Kruttmenden er riktignok noe mindre på 30-30, men rent bortsett fra det, er det ingenting som hentyder at kaliberet skal være magisk lite flattskytende og gå under betegnelsen potetkanon. Når det gjelder presisjon, så vil såfremt 'utskytningsrampen' og operatøren begge er någenlunde stabile, føre til at kula setter avgårde i riktig retning.

Så kan man velge å perfeksjonere det overnevnte "til det uendelige", og det må jo være lov.. for gøy er jo det! Men det fører ikke til at utganspunktet er ubrukelig. Fryserene fylles og maten havner på bordet, så får vi som liker leveraction si oss fornøyde med det:)

 

 

ps. Dersom våpengarderobe skulle være en begrensning, så får man spe på med noen registreringsfrie alternativ

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for en nydelig tråd! Sølvpilen ja :D Ja morsomt med Sølvpilen, men jeg husker nå Månestråle enda tydeligere... Herregud hva hun gjorde med et åpent guttesinn...

Selv er jeg kjempefornøyd med min Blaser R93, men skulle gjerne hatt en bøyle og leke med. Gjerne i 45-70. Det går nok ikke med de nye våpenforskriftene. Men du, ta med denne til kammersmellen 10 da, dersom det blir noe av? Vil veldig gjerne prøveskyte en slik en.

skaubjønn om du ikke er med i nsu(svartkruttgutta) er det bare å melde seg inn der..... 45/70 er visst godkjent svartkruttbørse også så da kan du søke på det grunnlaget selv om garderoben er full.... svartkrutt/jakt..... d e da lov å prøve

Link to comment
Share on other sites

Et bra stykke arbeid det Malle :) , men du hadde bare behøvd en setning for å overbevise meg :D . Svaret er helt klart ja :!:

Ellers så har Rifle en lang artikkel om bøylerifler i siste nummer. Forfatteren er enig med deg og han tar for seg bøylerifler i alle kategorier og fra Afrika til Alaska.

Jeg har hatt en GG selv, solgt den, men tror den blir erstattet med en 1895SBL så fort disse kommer over dammen.

Link to comment
Share on other sites

Men en veballansert bøyle er jo sexy da! Hvor lang er en slik en? Den ser jo uforskammet kort ut ved siden av boltrifla på bildet over.

 

Guide Gun er 37"/ 1m lang og med 18,5/ 47 cm løp. Remington riflen på bildet er 44,5"/ 113 cm og med 24"/ 61 cm langt løp. Remington riflen er med andre ord ikke blandt de lengste, så Marlin GG er definitivt kort og kompakt.

Link to comment
Share on other sites

Er det jeg som leser helt feil - eller har du en 30-30 med 55 grains kule?

Er det gammel accelerator-ammo?

Hvilken presisjon får du med den?

ny accelleratorammi, skreddersydd t rifla mi... ikke så værst presisjon heller 1cm center center på 75 meter

må bare beklage. har sagt feil. 1cm var sabotene i 308-rifla med kikkert og tofot.. med winchestern med originalsiktene fikk jeg samling innenfor 9ern på en 100metersblink(dfs) med anlegg

Link to comment
Share on other sites

Har selv en Marlin GG i .45o Marlin. Synes den er artig å jakte med,siden den er liten,lett og rask å bruke! Har skutt et 20-talls hjort med den,noen rev og en moose i Alaska. Er ikke noe langholdsvåpen, blir som en gris som hopper over et gjerde.... Men ufattelig fin til bratte vestlandslier, og korte hold. Kalibervalget er ikke akurat tilpasset hjort, men det blir knall-og-fall effekt! Fine slakt blir det også,med en 350grs i 620 m/s. Kommer til å bruke denne rifla leeeenge ennå! :D

Link to comment
Share on other sites

Godt skrevet Malle.

 

Den ble lansert som den perfekte rifle til beskyttelse mot farlig vilt, til ekspedisjoner og selvfølgelig som et egnet våpen for guider på storviltjakt

 

Og den tåler å bli slept etter snøskuter noen kilometer......... :wink:

 

Ja, til østeuropeiske kulestøtere med kulebane som en haubits!

Link to comment
Share on other sites

Kjenner at jeg ikke er helt kurert for sykdommen, og bedre blir det vel neppe etter en runde med prøveskyting på lørdag. :wink:

 

Og dere skulle på hvilken bane, sa du? :lol:

 

Jeg er, og har alltid vært, skikkelig svak for bøylerifler, så jeg blir helt utafor når jeg leser sånt som dette her. Har hatt en Winchester `94 Big bore i .356 Win før, og jeg kommer garantert til å skaffe meg ei ny cowboyrifle. Sannsynligvis en normallang Marlin i .45/70 denne gangen.

 

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Link to comment
Share on other sites

Puhhh, den artikkelen varmet godt. Har hatt inntrykk av at jeg havner opp med børsene ingen andre vil ha, så det er hyggelig å se at andre har sammenfallende meninger med meg innimellom. Har ei 336 i 30-30, men hadde så lyst å bruke bøyle på elgjakt, at ei 1895GS i .450M ble anskaffet. Den ble kjøpt i oktober og er ikke brukt på jakt enda.

Malle, artikkelen din var så godt skrevet at om jeg ikke hadde hatt LA fra før, ville jeg ihvertfall kjøpt en nå :D

Link to comment
Share on other sites

Til trådstarter:noe av det bedre jeg kan huske å ha lest her inne.Meget informativt

og opplysende,nyttig for folk som går med tanker om og skaffe seg ei "skogsrifle".

Det er med bøylerifler som med kvinnfolk,de kan være lunete,sære og fenomenale

og må behandles med omtanke og en smule utforskertrang skal en få full uttelling

i å ha omgang med dem.

Når en først har brukt ei slik ei på storvilt og erfarer hvor fort store dyr går ned

for telling skjønner en etterhvert at grove kuler 44-45 cal i ikke alt for høy

hastighet er et meget pålitelig alternativ.Har sjøl 4 leveraction rifler i 22mag-44mag-30-30 og "Slegga" i 444marlin,alle brukes på jakt,hver til sitt bruk men

de to Marlin "big bore" er favorittene.Til de som har trøbbel med presisjonen på

bøylerifla si :lad sjøl,finn ut hva den liker,da kan det fort vekk hende at børsa

går bedre enn du kan skyte.

Link to comment
Share on other sites

Men en veballansert bøyle er jo sexy da! Hvor lang er en slik en? Den ser jo uforskammet kort ut ved siden av boltrifla på bildet over.

 

Guide Gun er 37"/ 1m lang og med 18,5/ 47 cm løp. Remington riflen på bildet er 44,5"/ 113 cm og med 24"/ 61 cm langt løp. Remington riflen er med andre ord ikke blandt de lengste, så Marlin GG er definitivt kort og kompakt.

1 meter lang, 47cm løp. Det er sånn som min Blaser er med 6.5x5 løpet: 47 cm løp og 1 snau meter totallengde inkludert demper. Liker korte rifler i skauen jeg! Hvordan ballanserer denne? Du skriver at den kjennes noe klumpete ut? Jeg hadde en Winchester bøylerifle i 44 mag en liten stund i tidenes morgen, og den balanserte fantastisk uten kikkertsikte. Men jeg skjøt for dårlig med den til at jeg stolte på den på jakt så jeg satte på et kikkertsikte, og da var den ikke så hendig å bruke rett og slett s¨å den ble byttet inn. Det var sikkert buck horn siktet som gjorde det, men jeg traff altså ikke særlig bra ut over 50 meters hold. Jeg skjøt et par rådyr med 44 mag kula, og det var rett ned i smellen og man kunne spise inntil hølet.

Link to comment
Share on other sites

 

 

Jeg slutter meg til forslaget med Skinnersikte!

 

Jeg har hatt en Marlin 1895 Cowboy (modell med 26 tommer oktagonalt løp) i .45/70 i tre år snart.

Jeg har blitt utrolig glad i rifla, og kan ikke tenke meg å jakte elg med noen av mine andre rifler.

 

photo_1895_Cow.jpg

 

 

Jeg bestilte XS-ghostring, men da det kom viste det seg at jeg ikke hadde tatt høyde for det åttekantede løpet. Basen for forsiktet til XS-siktet var selvfølgelig buet slik at det skulle ligge godt an på et rundt løp..... :oops:

 

Jeg solgte XS-siktet, men bestilte så sikte fra Skinner. Det har jeg ikke angret på. Synes også at Skinnersiktet er litt mer diskret og stilig.

Skjøt to elgkalver med rifla i høst, (selvfølgelig iført Stetsonhatt!) holdene var 80 og 40 meter. Patronen gjør jobben sin, men jeg traff litt langt bak på den siste siden denne var i bevegelse.Et oppfølgingsskudd måtte til. Det er viktig å prøve ut rifla med foranhold, særlig om man er vant med finere og raskere kaliber. Forskjellen er ganske stor, og man må holde betraktelig lenger foran med 45/70.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Har lite peiling på våpen!

Ser mest på dei som eit verktøy (- eller nødvendig "onde". Unnskyld uttrykket.)

 

Men ei bøylerifle er kort og hendig, forstår eg.

Pris, ca:........................

Vekt, ca.............................

 

Får eg dei svari eg håpar på, så må dette vera rifle nr 1 for ETTERSØKSJEGEREN....?

 

Stemmer det?

Link to comment
Share on other sites

Vel og bra denne ammoen, men jeg må atter en gang få ri en av mine kjepphester og påpeke at dette ikke er en revolusjon for leveractionrifler, men for rifler med

rørmagasin.!

 

Man synes å glemme at det finnes mange leveractionrifler med andre magasinløsninger som boks, og som i min Savage 99F, rotasjonsmagasin! :D

 

Sav99.jpg

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...