Jump to content

arieltho

Members
  • Posts

    149
  • Joined

  • Last visited

arieltho's Achievements

Enthusiast

Enthusiast (6/17)

  • First Post
  • Collaborator
  • Conversation Starter
  • Week One Done
  • One Month Later

Recent Badges

0

Reputation

  1. Avelen på øst-laika her i Norden blir nok mest styrt mot storvilt. Men det er likevel en del øst-laikaer som skjeller fugl ganske bra, særlig om du prioriter det for hunden når den er ung. Men det synes som vest-laikaen er mest populær for de som ønsker å prioritere småvilt/fugl, blant vest-laikaene kan du og finne hunder som er premierte på fugl om jeg ikke tar helt feil. Hvor mye hunden bråker i hundegården kan du styre mye selv.
  2. Har hørt at en må være forsiktig med å skyte harde bonda premiumkuler i kombivåpen som har tynne løp. Dette gjelder de kombivåpen som har lodda løp. De med frittliggende pipe har som regel mye tykkere løp. Dette gjelder harde homogene kuler som barnes mf Er det noe i dette? Stemmer dette burde det og være hardt for samme løp å skyte helmantlede kuler, til feks trening eller fuglejakt? Teorien går vel ut på at ei bløtere kule med mye bly i former seg mer etter løpet, men ei hard kule sprenger mer i et tynt løp?
  3. Det er vel 3 skruer midt på rifleløpet som kan være verdt å sjekke og. Det var det ihvertfall på min optima med frittliggende pipe. Husk å løsne de små låseskruene først. Bakerste ringen i montasjen er også veldig viktig at ligger helt vannrett over låskassa
  4. arieltho

    Laika

    Hadde en halvtimes gaupelos her for litt siden, var inne på 10 meter før jeg støkte den. Bikkja tok den igjen og tresatte den 150 meter fra der jeg støkte losen på bakken. Det var optimale forhold med ca 30 cm snø den dagen, nå føre gaupejakta er nok snødybden det dobbelte ihvertfall. Så det skal mye mer til for å få slike situasjoner da. Hvor kommer valpen din ifra?
  5. Det første som slo meg var at dette ligna på en av kadaver-hundene til ARR, som du bekrefta RDJ. Og det andre jeg tenkte var at dette var enda er en røverhistorie fra ARR sin side. Dette er arrangert helt sikkert. De har fått tak i valpen et sted og satt den og hunden sammen. Men klart det høres mye bedre ut at de har vært på tur i skogen, og leita forgifta ulveåter med kadaverhunden sin. Og ulvens reddere blir også venner med en rev på veien.
  6. En laika av rette sorten skal også lose elg som unghund. Gjør den ikke det vil jeg si den mangler jaktlyst/mot. Så er det som du sier t-trim, preging er viktig. Jakt rovdyr og la elgen være så vil mest sannsynlig hunden gjøre det samme etterhvert. Men det er vanskelig å få en laika med stor jaktlyst 100% elgrein. Men en kan få den mindre interessert i elg så den ikke henger på de veldig langt, og ødelegger mye for rovdyrjakten. Øst og Vest- laika er vel jamngode jakthunder bare du får et individ med god jaktlyst og rovdyrskarphet. Grunnen til at jeg holder meg til øst er at utvalget er mye større, og det er lettere å få tak i valp etter gode foreldre. Og da mener jeg hunder som har jaktpremierte foreldre og jaktpremieringer bakover i stamtavlen.
  7. Det er sant, de bruker mye hund etter ulv i Finland og Russland hører jeg. Men slipper på ensomme dyr. Se på laikaklubben.se for kjøp av valp, der ligger det mye bra nå. Hvis ikke så er det tre øsl-kull her i Norge nå med valper til salgs. Lykke til med valg av hund
  8. Enkelte i norske laikaklubben hevder også at hundene deres trekker til fører med halen mellom beina når det er ulv i nærheten. Mens andre der sporer flere km etter ulv med laikaene sine. Så ikke vet jeg. Det er jo også en del hunder som reagerer som dette når det kommer til stor bjørn/bjørnelukt. Hundene skjønner det er et stort dominant rovdyr i nærheten, og trekker seg.
  9. Tja. Jeg ville aldri brukt min hund til det, ikke med to laikaer heller. Sammen med noen plotter så kanskje. Mest fordi spisshundene er trange, de gir ikke lyd før de er i kontakt med losdyret. Dermed er det fort for at det blir klinsj med ulven. På ulv trodde jeg de brukte mer drivende hunder som var løse med målet. Slik at ulven har kontroll på de og kan holde avstand til hundene. Mye av vitsen med bruk av hund til gaupe, ulv ol er jo å stresse dyret og holde det i fart. Losdyret har da mer fokus bak seg og er i bevegelse hele tiden, og går da lettere på en post.
  10. Jakte ulv med laika?? Høres ut som du har mer enn nok erfaring til å skaffe deg en laika. Det er stort sett enkle hunder å håndtere, ikke noe verre eller vanskeligere enn de andre spisshundrasene. Når det gjelder rase så ville jeg satset på østlaika, pr i dag så tror jeg du har størst sjanse der for å få en modig hund med god jaktlyst. Og det er det som trengs etter de store rovdyra.
  11. Dette får du ikke gjort noe med, må vente mellom hvert skudd skal en få gode samlinger. Eneste jeg har hørt som kan hjelpe noe er å pusse ut av framtreet om det ligger inntil rifleløpet
  12. Har øsl laika selv og er veldig fornøyd med rasen. Kjøpte hunden opprinnelig for gaupejakt, men bruker den også på fugl, mår, grevling, rev ol. Nå i år har jeg begynt å jakte elg med den også. Og det ser ut til å fungere bra selv om han tidligere ikke er blitt skutt elg for. Får du en laika av rette sorten er du garantert mye underholdning på fremtidige jaktturer. Skulle jeg jaktet mest hare, rev, rådyr ville jeg valgt en drivende hund. For allsidig jakt på dyr som lar seg enklere stille i los, som elg, mår, grevling ol hadde jeg gått for en laika. Gaupejakt fungerer bra med både drivende og stillende hund. Det er vel enklere å velge hvilke viltarter en hovedsaklig ønsker å jakte på, og så kjøpe en hund til det.
  13. Jeg tror det er viktig å ha storvilt som elg godt representert i avlen. Dette er med på å sikre egenskaper som mot, gode nerver og god jaktlyst videre. Jeg jakter med laika selv, og ser det samme der.
  14. Her er grunnen til spørmålet mitt: Referer fra boken Jaktspisshunder skrevet av Jahnsson og Samuelsson. Dette er tilbake ca 40-45 år da svenskene organiserte de skjellende fuglehundene. "Mange i spesialklubbens ledelse så med ublide øyne på elgprøvevirksomheten. Man ville så mye, og kunnskapen om den nordlige spisshunden var i jaktsammen heng små. Klubbens ledende teoretiker fikk en ukyndig medlemsmasse med seg. Elgen ble tabu for de mindre spisshundene, og elgprøvevirksomheten ble forbudt, i likhet med alle tidligere oppnådde elgprøveresultat. Man forstod ikke at erfaringene fra en menneskeskapt hunderase ikke uten videre kunne overføres på barskogbeltets genuine spisshunder". "Finnene blir klar over problemet" "Også i Finland hadde hunder med elginteresse fortløpende blitt miskredittert av spesialklubben. Likevel var det et hell for den finske spetsen at man til slutt innså hvilke gale veier man var inne på. Man oppdaget at de genetisk spesialiserte fuglehundene ikke lenger hadde den mentaliteten som var målsettingen for rasen. Veikheten og overfølsomheten innen rasen voldte besvær, og en stor del av individenes jaktinteresse var altfor svak. Å gjøre genetisk rendyrkede fuglehunder av finsk spets og norrbottenspets kan føre til katastrofe for rasene. Man satset på linjer der hannhundene har vært så veike, eller så dårlig jaktlyst, at de rett og slett ikke våget å skjelle på elg. Dette fikk også sikrere utslag i avlen. Hundene ble stadig veikere og mer overfølsomme. Stadig flere hunder begynte å drive fugl med los. Egenskapen har i dag fått skikkelig fotfeste hos begge rasene. Finnene begynte å bli oppmerksomme på problemet allerede for for et par tiår siden, og innser nå at den største bjørnetjenesten de noen gang har gjort rasen var da de avsto fra elgprøver og derved diskrediterte hundelinjene som hadde evnen til å stille elg. Man fant ut at hunder fra de elgstillende linjene var sunnere og mer balanserte. Oppfatningen om den genetiske rendyrkede fuglehunden begynte å vike til fordel for den elgstillende hunden. Da elgprøvene igjen ble åpnet for finsk spets, viste det seg at mange hunder kunne oppnå 1. premie selv om prøvereglementet var skreddersydd for de større elghundene. Den første finske spetsen som ble elgprøvechampion, var hannhunden Arttu i 1981. Hunden var allerede champion på fugl. Denne hunden viste at det var fullt mulig for en fremstående fuglehund å være en god elgstiller også". "Morgendagens elghund" "Tesen om at enhver fullgod nordisk spisshannhund som unghund også skal kunne stille elg, er i dag akseptert av de fleste finske, og andre kjennere av nordisk jaktspisshund"
×
×
  • Create New...