Fabarmshooter

Trådtittelen er «Ny ammunisjon til Elg og Villrein, tips?». Ved sammenlikning av TTSX/GMX/etc. med Oryx/Partition/etc. er vel ikke dette en gyldig forutsetning?

Eksempel fra Vikens børsemakerverksted: https://www.facebook.com/vikensborsemakerverksted/posts/1445476435551893

125 gr RF fra blykula.com har fungert fint for meg (ca. 200 skudd hittil) i en S&W mod. 14. Med 4 gr N32C («cowboy-kruttet») fylles også hylsa godt, som er fint for én som er vant til N150 og den slags. Kula settes i krymperilla. OBS! Brukes på eget ansvar.

Instruksjon:

Jeg bruker en Quickshooter-reim, som jeg er kjempefornøyd med. Jeg antar at den ligner veldig på reimen du ønsker å kjøpe - geværet henger naturlig på skrå over brystet i typisk "klarstilling" for støkkjakt på fugl, slik at du har hendene fri men likevel er klar for alt. I tillegg kan reimen brukes som bærereim (over både én og to skuldre), eller eventuelt skytereim (noe jeg riktignok ikke har prøvd). Forskjellige bruksmetoder presenteres i andre halvdel av denne videoen. Jeg kjøpte mitt eksemplar på Villmarksmessa, og et kjapt Google-søk sier at det finnes flere forhandlere i Norge. Jeg er som sagt veldig fornøyd - det er en stor fordel å ha hendene fri samtidig som man er like klar for "action" på slutten av en lang dag som når man begynner om morgenen. Faren min bruker også Quickshooter-reimen når han er hundefører på elgjakt.

Husk at kolbelengde kan justeres med en tynnere/tykkere kolbekappe, og man får også billige kolbeforhøyere hvis kolben er for lav. Hvis den derimot er for høy er det vel sandpapir som er løsningen, hvilket er litt mindre reversibelt. Man kan også "justere" litt selv ved å variere hvordan man vinkler hodet - dette kan også komme til å endre seg ettersom man blir mer erfaren og lærer seg skikkelig kinnkontakt o.l. At kolben passer sideveis er kanskje det viktigste, siden det ikke finnes noen reversible, elegante (men teip&pappskiver fungerer jo det også) løsninger for dette, med mindre man får gjort kolben justerbar. Halvautomatene har ofte den fordelen at de kan justeres med mellomleggsskiver mellom kolben og mekanismen, men jeg ser at du heller mot dobbeltløpere - et klokt valg, i hvert fall hvis du har planer om å drive med diverse former for leirdueskyting i fremtiden, noe som absolutt kan anbefales! Du gjør livet mye enklere for deg selv hvis du kjøper en hagle som du kan skyte stål i - og helst i begge løpene.

Winge våpen hadde i hvert fall en Browning Cynergy Sport Composite inne i fjor. Denne ble grundig befølt, og den kjentes meget god ut! Faderen endte opp med et brukt eksemplar med trekolbe, men er veldig fornøyd med den. På begge versjonene er det utskiftbar kolbekappe (følger med to) samt mellomleggsplater, slik at man kan justere kolbelengden. I tillegg er det "mekanisk avtrekk" på Cynergyen, dvs. at vekslingen mellom løpene skjer uten innblanding av rekylen - praktisk hvis man med stortiueren på kornet plutselig får "klikk".

Der gikk det visst litt fort i svingene - jeg leste bare den siterte teksten og ikke hele linken. Takk for tipset, og beklager å ha gitt "eventuelle" triggerhappy medKammerater våte drømmer om trapserier uten omlading

Liten rettelse (for ikke å forvirre våre 870-kjøpende, Rambo-inspirerte medlemmer): I den siterte teksten er det vel spesifisert at disse kravene kun gjelder for halvautomatiske hagler? 1+1 på jakt gjelder dog for pumper også. Selv er jeg godt fornøyd med ett løp til hver patron, selv om jeg tydeligvis har ett løp (klikk her)

At det kan bli litt lenger hold på sportinggrenene er jeg enig i, men disse er betraktelig mindre utbredt enn leirduesti og skeet, og jeg nevnte dem følgelig ikke i oversikten. Og uansett taler jo dette for utskiftbare choker, da man f.eks. på en FITASC-sporting-løype kan måtte skyte på leirduer på alt fra 5 til 40-50 meter. I NJFFs reglement for leirduesti står det "Skyteavstandene skal ikke behøve å overstige 25m". Cylinder/skeet er da fortsatt tilstrekkelig, og jeg har aldri måttet bruke noe trangere på de titalls stevnene som jeg har vært med på. 1/2 og 3/4 kan man jo skyte trapduer i landingen med (Og 3/4 anbefales jo uansett ikke for stål)

Nå skriver vel trådstarter at hagla vil bli "brukt mye på leirduer". De fleste som begynner med leirdueskyting nå til dags, finner raskt ut at det finnes mange forskjellige skytegrener, hvorav mange er mer interessante/jaktrelevante enn å stå og skyte på rett fragående "dieselduer". Eksempelvis er leirduesti noe man finner i store deler av Norges land i disse dager, og med skyting på leirduer som kommer fra alle mulige retninger i alle mulige hastigheter, hvorav ingen er like fra post til post eller dag til dag, er dette noe de fleste synes er svært gøy - pluss at det er knallgod jakttrening. Skeetbaner er også noe man finner mange av. Her er det ikke fullt så stor variasjon, men man får likevel muligheten til å skyte på svært raske leirduer i mange forskjellige kombinasjoner, blant annet mange raske dobbelskudd. Riktignok er det en fordel å ha skutt et visst antall skudd med hagle på bevegelige mål før man begynner med disse programmene (spesielt skeet er en krevende gren), og da er jegertrap en god introduksjon - et relativt enkelt system med tanke på hvem som skyter når o.l., samt at det bør være overkommelig å opparbeide seg en viss treffprosent (selv om toppresultatene ikke kommer oftere her enn på de andre grenene). En siste jaktrelatert gren som også passer godt for ferske skyttere, er figurjakt. Dette foregår på en løype i skogen med poster hvor det skytes på strengfigurer. Disse kommer gjennom skogen i varierende hastigheter, og man får poeng etter antall hagl man har plassert i det vitale området på metallfiguren. Hva har dette å gjøre med choker/trangboringer? Vel, her er en kort oversikt over hva slags tranboringer mange velger å bruke på de forskjellige grenene: Jegertrap - 1/2 er vanlig å begynne med når man kanskje ikke er den kjappeste skytteren, og det er også denne trangboringen som majoriteten (?) trapskyttere bruker. Man kan dog også bruke 1/4 hvis man "får opp farten" litt, eller hvis dette passer med de faste tranboringene/fastrustede chokene man har. Leirduesti - til denne grenen varierer det litt hva skytterne bruker, da holdene til en viss grad også varierer. I nesten alle tilfeller er dog cylinder og skeet eller cylinder og 1/4 fornuftige kombinasjoner, og undertegnede har skutt flere titalls stevner uten å bytte til noe annet (dog med olje på chokegjengene ) Skeet - på skeetbanen ser man nesten utelukkende bruk av de mest åpne chokene, altså cylinder og skeet, da skytingen foregår på forholdsvis korte hold. 1/4 kan dog erstatte skeet-choken hvis denne ikke følger med hagla. Figurjakt - her handler det om å plassere flest mulig hagl innenfor et lite område. Følgelig må hver skytter gjøre avveiningen mellom å være sikker på å faktisk treffe dette området, eller å være sikker på at når man først treffer, så får man også full pott. Mer åpne choker enn 1/2 ser man ikke, og den mest vanlige kombinasjonen er nok 3/4 og 1/1. Riktignok er jeg ingen ekspert på noen av disse formene for skyting, kun en ivrig utøver av dem, men dette bør gi et grovt bilde av hva slags trangboringer man kan få bruk for. Følgelig er det vanskelig å kunne kombinere diverse skyteformer hvis man ikke har løse choker. Eksempelvis er figurjakt ikke egentlig forenlig med noen andre grener, da 1/2 choke ikke gir noen garanti for fulltreff på holdene med minst treffområde og/eller lengst hold. De tre leirduegrenene kunne kanskje dekkes med chokene cylinder og 1/4, men de fleste foretrekker 1/2 på trap og skeet på skeet i stedet for 1/4. I tillegg er figurjakt som nevnt ypperlig jakttrening for alle - og spesielt ferske skyttere. (Min) Konklusjon: Er man en fersk skytter med planer om å drive med leirdueskyting, åpner utskiftbare choker for muligheten til å praktisere mange spennende grener. Følgelig anbefales "skrututer" på det sterkeste!

Våpenjournalens ladebok nr. 3&4 (klikk her) har noen ladedata og kronograferinger fra løp på 18" - disse burde vel kunne indikere hva slags hastigheter man kan forvente? Fabrikkpatroner med 158 grains varierer fra 506 m/s til 550 m/s, med 180 grains ca. 475 m/s. Oppgitt ladedata gir 515-558 m/s med 158 grains og 465-500 m/s med 180 grains.

...og en Nosler Partition 11,7g .308 fabrikkladd har i følge Normas ballistikkprogram 2229 Mvh 8x57-skytter

Elastisitet har ingen ting å si for bevaring av bevegelsesmengde. Det eneste man går ut fra når man utleder at bevegelsesmengde er bevart, er at det ikke virker noen ytre krefter på systemet. Jfr. bevaringsloven for bevegelsesmengde Forøvrig kan kraft ses på endring av energi per strekning, altså ikke energi. Kraft er også endring av bevegelsesmengde per tid. Når det gjelder kaliberne i seg selv, er det vel ikke så vanskelig å konkludere med at begge holder til alt som vandrer rundt i de norske skoger. Per Vihtavuoris ladedata for 6,5x55 og .308 klarer .308 å sende ut en 180-grains kule i ca. samme hastighet som en 6,5x55 sender ut 155-grains. Per definisjon er dette 16% mer av både kinetisk energi og bevegelsesmengde, samt at den lager et 29% større hull (dette er riktignok med helmantel, men man kan vel anta at diameterforskjellen vedvarer ved ekspansjon). Når det gjelder inntrengning, har 10,1-grams Oryx i 6,5 en b.c. på 0.348, mens en 11,7-grams .30 har 0.288. Men så har .308 muligens mer energi i utganspunktet (i hvert fall ut til 300m, da en ferdigrullet 6,5 10,1-grams Oryx vil ha 1515J, mens en .30 11,7-grams vil ha 1572), så hva som "vinner" på dette området er meg ukjent. Mvh 8x57-jeger

Et lite spørsmål angående prefikser: Dere prater om verdier på 0,5-1 mikromol/L og sier at dere begrenser eksponering etter dette. Men i artikkelen det ble linket til fra Tidsskriftet står det at man kan begynne å få hørselsproblemer etter 0,5 mmol/L... Som er 1000 ganger så mye som 0,5 mikromol/L, da mmol=millimol, mens mikromol=µmol? Da burde man jo være langt unna faresonen når man har én tusendedel av risikoverdiene?