Elg og petiter er ikke alltid en god kombinasjon. Petiten blir ikke raskt nok om den kommer for nær og elgen gjør et skikkelig utras.
Tispa mi fikk smertelig erfare dette i en alder av 7,5mnd. Hun var hissig på alt av vilt som valp og vi hadde fått felt to rådyr for henne i en alder av 5,5 og 7mnd. På en ny tur i skogen dro Ona rett ut i los og vi oppdaget raskt at denne gangen hadde hun reist med elgku og to kalver. Losen dro 750m innover i skogen før det ble stand. Jeg løp etter og møtte bikkja liggende i en blodpøl. Uten GPS'n ville jeg nok ikke hatt henne i dag, siden hun var i ferd med å gå i sjokk og bli bevistløs når vi entret døra hos dyrlegen. Heldigvis gikk det bra med henne den gangen, men hun var pleiepasient i 3 uker etter at dette skjedde. Jaktlysta forsvant heldigvis ikke, selv om de aller fleste sa at jeg nok kunne avskrive henne som jakthund for all framtid. Det gode var at hun lærte at den store stygge elgen var farlig og etter det viste hun aldri tegn til å jage elg igjen. Hun skygger unna kuer og hester som vi måtte møte på turer og i skog og mark Må legge til historien at nå 4 år etter, har hun blitt Norsk og svensk jaktchampion
Bilde fra den gang hos dyrlegen.