martyfeldman

Hva skal vedkommende søke om? Byggverk under 15 kvadrat på bebygd boligtomt er unntatt søknadsplikt(og så vidt jeg forstår er bygget planlagt under 15 kvadrat). Mindre byggverk tilknyttet drift av landbrukseiendom er unntatt søknadsplikt. Første alternativ faller sannsynligvis bort pga reguleringsbestemmelser for LNF-område. Det trådstarter da ender opp med, som det eneste søknadspliktige alternativ, er bygg som ikke er tilknyttet drift av landbrukseiendom. Hvilket i LNF-område vil si søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene, eller en regulering av området til bolig/fritid/næringsformål. Begge deler koster penger og tar tid, og er sannsynligvis bortkastet. Etter min menig er det to alternativer. 1: Sett opp bygget som ett eller annet tilknyttet gården, og ferdig med det. 2: Be om forhåndskonferanse(gratis) hos kommunens byggesaksbehandler(e), og legg fram planen om ei bu og spør om kommunen anser tiltaket som søknadspliktig. Merk at det er grunneieren som bør gjøre dette, kommunen godtar neppe at andre setter opp bygg etter paragraf 20-3. I første tilfelle går man ut fra at bygget er unntatt søknadsplikt. I andre tilfelle lar man byggesakskontoret vurdere søknadsplikten. Poenget mitt er at risikoen med å sette opp uten noe videre snikksnakk, er forsvinnende liten. Ulovlighetsoppfølging i kommunenes byggesaksavdelinger har fått mer og mer fokus, og i de aller fleste kommuner er det et hav av slikt å ta tak i. Men ressursene til dette formålet er oftest uhyre knappe.. Da anser jeg muligheten for at kommunen velger å legge disse knappe ressursene i å kjøre en sak på et tiltak som etter lovens bokstav sannsynligvis er fullt lovlig, som mildt sagt liten. Om rette saksbehandler derimot får en slik sak i fanget med spørsmål om søknadsplikt, ser jeg ikke bort fra at vedkommende leser plan- og bygningsloven som en viss kar leser bibelen. Og da er løpet kjørt. Om man tar seg en kjøretur på landsbygda og kikker på noen bondgårder, legger man ofte merke til en viss mengde små og større byggverk plassert mer eller mindre planløst rundt omkring. Jeg setter en kvikklunsj på at en god andel av disse er satt opp uten den minste antydning til offentlig innblanding. Etter mine observasjoner er dette en tendens som klart tiltar jo lenger unna sivilisasjonen man kommer. Jeg eier selv en gård med diverse slike bygg, og jobber også i kommunal forvaltning.

i veiledningen for byggesaksforskriften (sak10) er begrepet "skogskoier" brukt om tiltak unntatt søknadsplikt etter paragraf 20-3 i pbl. Om grunneier kaller byggverket for dette, og henviser enten til hugging eller beplantning, vil et eventuelt tilsyn ha problemer med å knytte bygget til ulovligheter. Det forutsetter at bygget ellers ikke kommer i konflikt med reguleringsplaner og retningslinjer(eks. 100-meterssonen fra strand, kulturminner etc.)

Paragraf 20-3 i plan- og bygningsloven styrer grunneierens rett til slike bygg. Det er her ikke definert hverken plassering eller bruksområde, bortsett fra at byggverket skal være knyttet til drift av eiendommen. Dersom grunneieren leier ut jakt, er dette en del av driften.

Reglene som gir anledning for å sette opp bygg på inntil 15 kvadrat(og etter hvert 50) uten søknad, forutsetter at reguleringsplanen åpner for bygging i området. Ettersom dette er et jaktterreng, vil jeg anta at det er snakk om LNF-område(landbruk- natur og friluft). Da er det enten byggeforbud eller store restriksjoner i området. Som utgangspunkt kan en grunneier på en landbrukseiendom sette opp mindre bygg uten søknad, hvis bygget er nødvendig for driften. Eksempel er gjeterbu. "Mindre" er ikke klart definert, men den jaktbua du beskriver bør være klart innenfor. Grunneier kan selvsagt sette bort arbeidet til en entreprenør, for eksempel deg.

Som Evert er inne på, er rustblånering noe man lærer underveis. Det er ingen store investeringer som skal til, jobben er ikke vanskelig, og resultatet blir til slutt bra. Men man lærer ikke uten noe å prøve på. Selv brukte jeg et skrapjern av en gammel spansk sideligger, denne fikk seg flere runder med blånering før framgangsmåten satt. Siden har jeg blånert både enkeltløpere, dobbeltløpere og en drilling. Jeg har brukt latexhansker på hendene. Disse tørker jeg av med aceton, samme middelet som jeg bruker som siste rengjøring av metallet. Sikkert derfor jeg ikke har fått problemer med flekker fra hanskene. Jeg kjøper stålull grad 0000 i rull på ebay. Koker så denne i vann og plumbo for å bli kvitt olje. Etterpå må den oppbevares i lynol, sprit, aceton, isopropanol etc... siden den ruster øyeblikkelig når den ikke lenger er beskyttet av olje. (en liten advarsel her; stålull grad 0000 tar fyr for den minste ting, noe jeg har erfart flere ganger. Gnister fra vinkelsliper f.eks.) Mitt råd er: kjør på, men vent med drillingen til resultatet blir bra.

Hm. Er du helt sikker på at dette er blåneringsvæske tenkt til rustblånering? Grunnen til at jeg spør, er at begrepet "cold blue" ofte henspeiler på et middel bestående av seleniumsyre og kobber mm. Dette middelet gir en gråsvart farge som greit kan tørkes bort med olje og en klut, og er ingen egentlig rustbeskyttelse. Jeg ser nevnt "selendioxid" i teksten, men vet ikke om det er det samme. Det er mulig du har rett, isåfall er dette billig.

Selve blåneringen er egentlig en smal sak. Du trenger ikke all verden med hjelpemidler, blåneringsvæske lager du greit selv om du vil. En av de enkleste resepter er ammoniakk. Jeg kjøpte en pose ammonium chloride på ebay, og rørte ut en teskje i en kopp vann. Funker helt greit. Enkelte bruker salmiakk(ferdig ammoniakkløsning), men denne fikk jeg ikke til. Det virket som den var for svak. Jeg har også blandet Niedners formel, saltsyre-salpetersyre-jern, denne blir av diverse debattanter på amerikanske forum regnet som den som gir det mest holdbare resultat. Selv må jeg innrømme at jeg ikke ser all verden forskjell på resultatet, men jeg syns ammoniakk er lettere å få til. Det som er bøygen med rustblånering er håndtverket. Det kreves gjerne noe prøving og feiling før resultatet blir bra. Og da tenker jeg på kokingen og påføringen. Selve pussingen er ingen heksekunst, jeg pusser til 320 eller 400, alt etter hvor mye jeg gidder. Noen finner at springvann gir dårlig resultat(farge). Selv har jeg ingen problemer med springvann, men f.eks. Jula selger batterivann på fireliterskanner om man vil prøve. Påføringen er etter min mening der det ligger mest magi. Noen får best resultat ved å påføre på varmt metall, men jeg får best resultat ved å la metallet nå romtemperatur før påføring(etter koking og pussing). Videre hvor hardhendt man er, hvor mye middel man har på, om man har på flere ganger... Det er kun prøving og feiling som gjelder. Etter min ringe mening kan det være greit å finne seg et prøvegevær og blånere først. Jeg har blånert en drilling, og om det ikke direkte var "en smerte i rompa" var det ihvertfall mer krevende enn en dobbeltløper. Drillingene har også gjerne et oppfellbart skur, under dette er det ofte hull inn i rommet mellom løpene. Siden løpene må kokes i vann, må man enten tette dette hullet(og hullet i den forlengede toppribben for drillinger som har automatisk skur), eller drite i det og la vannet komme til mellom løpene. Hvis man velger det siste stiller dette større krav til rengjøring, siden man ikke kan la det komme olje på løpet mens man blånerer. Utenom det, er det egentlig problemfritt. Løpene blir så varme at vannet fordamper fort. Så får man bare olje godt i hulrommet når man er ferdig.

Jeg har mer og mer gått over til svartkrutt på jakt, og lader selvfølgelig selv. Det er ingen tvil om at det estetisk korrekte er messing eller papp, men jeg har brukt plasthylser med godt hell. De vil smelte litt spesielt i munningen, men tre-fire ladinger holder de glatt. Nå bruker jeg rullekrymp fordi det gir større plass i hylsa, og det er mulig det sliter mindre på hylsene enn stjernebrett. Jeg kjøpte et lass med komponenter fra siarm i italia, men hjemmelading(alvestad) har forladinger til svartkruttpatroner til vettuge priser. Pappskillinger er baggis å stanse ut selv med en hullpipe. Her er de ladedata jeg har brukt. http://www.tbullock.com/bpsg.html Jeg vil ikke legge føringer for andres eksperimentering med gammelt utstyr, men ladningen som heter "light" på denne siden er i mine våpen i letteste laget. Framgangsmåten min er å kjøpe de billigste vismutpatronene på markedet(har fått dem ned i 13 kroner i kaliber 12), plyndre dem for hagl og lade i hylser av stålhaglpatroner. Jeg fikk for noen år siden tak i 250 patroner merket KENT sport steel eller noe sånt til 2 kroner stykket. Med mitt forbruk av patroner har jeg hylser i årevis.

Disse billige søylebormaskinene har motor på 350 watt. Det holder (kanskje) til 8mm bor i stål, på 10mm begynner de å butte. Hullsager er bare å glemme. Dessuten er det jevnt over slakke og kast i spindelen med på kjøpet. Når det er sagt, har jeg en sånn selv. Og med mye bannskap og albuefett greier man å lage hull i det utroligste. Men jeg forbanner enda den dagen jeg kjøpte denne i stedet for en skikkelig søylebormaskin. Et sånt stativ for hånddrill har jeg aldri prøvd, men jeg ser fordelen i å få bruke drillen på 850 watt.

Hadde dachs som reagerte på griseører. Brakk seg, og kastet opp lyst grønnaktig skum. Kastet griseørene, og problemet ble borte.

Du har helt rett i at mange eldre hagler sitter med bare en skrue gjennom kolben, som du beskriver. Disse haglene fra øst-tyskland har som regel to, det samme har mange andre europeiske sideliggere. Grunnen til at avtrekkerplata må løs, er at det går en pinne/et stag fra avtrekkerne opp til sikringsfløyen, denne pinnen går gjennom et hull i stokken. Jeg har sett hagler hvor treverket foran dette staget er fjernet i ettertid, disse kan demonteres uten å ta bort de to skruene under foran. Og rådet om å bruke rett skrutrekker kan ikke gjentas for ofte. Disse skruene har fryktelig smale spor, og vanlige trekkere passer som regel ikke. Jeg kjøper rimelige skrutrekkere hos f.eks. jula, og sliper eller filer de til rett størrelse og fasong.

Jeg har demontert flere av disse haglene. Skruen som sitter på avtrekkerbøylen er en kort treskrue. Skru denne ut, løft bøylen ut av stokken, og vri/skru den løs foran. Under sitter gjennomgangsskruen som synes på oversiden bak sikringen. Skru ut denne. Under toppleveren sitter det vanligvis en skrue til. Vri toppleveren til side og skru ut denne. Videre må de to skruene på undersiden foran avtrekkerbøylen ut. (en liten og en litt større skrue) Når disse fire skruene er ute, kan plata med avtrekkerene løftes ut av stokken. Denne kan sitte litt, men om du samtidig vrir på låskassen kommer den ganske greit. Låskassen er nå løs. Når du skal montere igjen, sjekk at pinne for sikringen treffer i sporet i sikringsknappen. Ellers er dette grei skuring.

Ifølge siden skydevaapen.com så er det 9,3(eller9,15)x57/r360. SARA (scandinavian ammunition research association) har listet disse hylsene på sin salgsside til 20 kr. stykket. http://www.patroner.no/sara/salg.htm

Det der er nok ikke en trapdoor, men en rolling block. Originale dukker en sjelden gang opp her i landet, ellers er de (selvsagt) lett tilgjengelige i statene. Import av antikke våpen er en lek, http://www.simpsonltd.com/ har noen eksemplarer liggende. Har selv handlet hos dem(ikke trapdoor), og er godt fornøyd med dem.

Full rapport fra skytebanen forventes. Visakortet mitt maler som en katt akkurat nå.