prikken

http://www.tactical.voere.at/en/rifle-technology/accessory/m98-safety.html jeg har montert denne på min. Fungerer bra. Monteringen gjorde jeg selv. En dremmel og tålmodighet gjorde jobben.

Hei. Lurer på om det er noen her som kjenner til floki bows og kan gi meg info om buene hans?

Voere har da minst 2 andre løsninger til m98, utenom oppspenner. Jeg husker ikke helt hva de heter, men jeg har den ene. Den uten sikring av sikringen. Kan være kjekt med litt fingerferdighet eller gode venner ved montering. Ikke spesielt vanskelig, men krever litt.

Vel. Takker for info. Når det gjelder søk på forumer så har jeg søkt på twist, riflestigning, signing, snurr, riflesnurr pluss annet man kan komme på. Språk kan brukes til så mangt. Noen forstod hva jeg var ute etter og svar har man da fått. Hvor nøyaktig og riktig det bør være... tja. Si det.

Nå har jeg testet søkefunksjonen gjentatte ganger, men om det er jeg eller pc'n som er moden for reboot for dere avgjøre. Hva er standard twist i en DFS-brukt m67 kaliber 6,5*55?

Heisann alle Kammerater. Det er skrevet side opp og siden ned her på kammeret med diskusjoner ang kuletyper, hastighet, gjennomskyting, kjøttødeleggelser kaliber osv. Jeg hadde ikke tenkt at dette skulle bli en ny slik tråd. Det jeg er ute etter er deres observasjoner på rådyrslakt. I år har jeg vært med på slakting av 11 rådyr i ymse størrelser. Disse er skutt med henholdsvis ,308, 6,5*55 og ,222 og dertil forskjellige kuler. Er ikke helt sikker, men mener 308 var Winchester ammo med Hollow point kule av noe slag. I 6,5*55 ble det brukt Norma elite Express og 222 federal Power shock. Felles for alle disse dyrene er at det er gjennomskyting på samtlige. Og det er heldigvis alle godt plasserte treff. Foruten 1 treff i bogplate, er alle felt med fine hjerte-/lungeskudd. I et av dyrene fant vi rester av kula. Dette fra geit skutt med ,308. En annen fellesnevner er at nesten alle dyrene var mye blodslått i bog og sider. Det var lite ødelagt kjøtt forårsaket av selve kula (misforstå meg rett) det var mer blodutsprengning i hinner mellom muskelhinner i omkrets rundt selve treffet. Min vurdering er at sjokket fra kule sprenger blodkar i et større område enn kula fysisk er i berøring med. Og da kommer vi egentlig til mitt spm, eller hva jeg tenker å få noen erfaringer på. Hva foretrekker den gjengse jeger, og hva sier observasjonene/erfaringen om: 1: høy kulevekt og lavere fart vs lettere kule og høyere fart. 2: myke vs harde kuler, og da kanskje linket opp mot hastighet? Selv kan jeg si av årets rådyrjakt er at jeg vurderer å finne den tyngste kulen jeg kan finne, medium til myk utgave og lade den til den laveste hastigheten jeg får god og jevn presisjon for neste års jakt. Ingen eksakt vitenskap bak min vurdering, men bare på bakgrunn av at jeg opplevde at fjorårets slakt var mindre blodskutt. Jaktet da med noe lavere hastighet på kulene.

Arrest meg om jeg bommer her. Potesokker er så vidt jeg har erfart ikke noe som brukes for å forebygge skader. Da tenker jeg på lang sikt. Potesokker bruker fortrinnsvis der man regner med at det vil bli skader på grunn av underlag/føre. Kosthold og ernæring betyr mye mer enn sokker for hundens helse i det lange løp. Tror de fleste hundekjørere, hundeeiere osv. Drømmer om den perfekte oppskriften på hvordan få så gode poter at man slipper unna problemer. Så langt har jeg bare funnet 2 løsninger: 1: kosthold som inneholder en del laks. Enten fersk eller olje av god kvalitet. 2: velge hund med omhu. Noen raser er mer plaget enn andre. Jeg har grønlandshunder. De er ikke plaget med poteproblemer.

Kjære vene... her er nok til deg også. Kom å hent?

Hmm. Mye skummel lesing i den oppgaven. Nå har jeg bare skummet gjennom deler av den, men det slår meg at det ikke lønner seg å skylde på husdyrene. Om jeg må knerte noe jeg ikke skulle ha knertet, tenkt senario, så var det meg som person som ble angrepet. Hvis ikke bjørn i grisebingen er nært nok, så er nok ikke ørn i stup det heller. Med det samme stupet er over derimot. .... say no more. Dessverre har denne skapningen såpass med uregistrert våpenarsenal at et avsluttet stup ofte medfører en del skade i andre enden. I fare for å skade vår sak osv. Hva med hull i bakken?

Ser det allerede er nevnt, men jeg har veldig god erfaring med å fore med rå laks. Ikke fullfore, men bruker laks som tillegg. Mine hunder får myke og svakt rosa poter. Ikke hatt problemer med potene. Mener å huske at hodet til en laks på rundt 4 kg dekker en dags energibehov.

Nå er valpene solgt og det har gått bra. Rødt tau ble spent på kryss og tvers over hundegården. Noen plaststrimler knyttet på tauet og problemet var løst. Må innrømme at jeg var fristet til å legge fjærdotten i bakken,men jeg klarte å styre lystene. Det er altfor mye ørn i Lofoten. Mulig den er truet på verdensbasis, men her er det altfor mange på liten plass.

Hei. Ørna har sirklet seg inn mot hundegården i det siste. I dag var jeg heldigvis til stedet da den prøvde seg på et sprell mot en av valpene. Den prøvde seg først mot katten vår, men snudde da jeg laget litt bråk. Sirklet en stund over hundegården. Forsvant ut av synet en times tid og kom deretter tilbake. Når jeg sier sirklet mener jeg 5-10 meter over bakken og det var valper der som sprang rundt. Hvordan er det med vergerett mot slike skapninger? Om ørna prøver å ta en av valpene og eneste måten å forsvare den på er å gjøre kort prosess med fuglen. Hva da? Indragning av våpen, førerkort og generell frihet for lang tid? Fordrer selvfølgelig at jeg har tatt de forhåndsregler som er mulig. Nå er det litt utfordrende å sette opp nett over gården pga størrelsen.

Jeg er blitt bestefar. Det føles i alle fall slik. Mine to grønlendere, Ferret og Ivan, har blitt foreldre til 7 søte små. Om de er lykkelige foreldre vet jeg ikke. Han rusler rundt som en tufs og virker ikke til å forstå noen ting. Ferret virker egentlig mest lykkelig når hun kan slippe vekk fra de små for en stund. Utrolig morsomt å få være med på. Har tatt mot masse kattunger, men de er nå en gang noe mer egenrådig av seg. Hunden søkte mer kontakt når det sto på som verst. Pr i dag ligger de for det meste i ro, de patter og sover seg gjennom dagene. Regner med det skal bli mer liv utover i uken som kommer. Da er det tid for å åpne øynene. Det skal bli interessant å følge disse små hvor de nå drar i verden. Sånn det ser ut nå blir de spredt rundt til Tyskland, Østerrike, mulig Sverige og resten rundt om i Norge. Ville bare dele det med noen

Ikke akkurat durakote, men derimot cerakote C. Har nettopp gjort mitt første forsøk på sprøyting av dette vidunderstoffet. Fine ting, men ikke helt enkelt å ha med å gjøre. Rigget meg til med airbrush, nykjøpt ceracote, åndedretsvern, hansker og godt mot. Alle deler var sirlig organisert på oppheng. Vasket og pusset etter alle kunstens regler. Alt gikk helt fint. Jevnt fint lag over det hele. Når jeg startet hadde jeg det litt for travelt og tenkte ikke på at lys er en fin ting. Dult taklys i min kjeller måtte spes på med hodelykt for å se hva jeg gjorde. Fint gikk det helt til jeg klarte å tuppe til vannutskilleren. Glasset knuste og lufttrykket forsvant fra airbrushen. Selvfølgelig funket ikke trykkreguleringen heller. Det er jo en del av vannutskilleren. Da var det bare å jukse til sprøyte nummer to. Hadde ikke deler tilgjengelig for å bruke den påtenkte airbrushen. Reserve airbrush har 0.3 mm dyse, og det er ikke i henhold. Cerakote krever min. 0.7mm. Stokken ble derfor ikke bra. Treverket sugde til seg det lille den fikk av cerakoten og ble veldig grov i overflaten. For mye luft og for lite fludium. Når jeg likevel hadde lagt stokken i ruiner åpnet det for muligheten til å eksperimentere litt. Jeg fant derfor ut hva jeg ikke skal gjøre ved omlakkering. Ved neste korsvei skal stokken mest sannsynlig bli ensfarget uten sånt fancy mønster. Mine kunstneriske evner tatt i betraktning er det kanskje best å la mønster være. Så til andre nybegynnere i dette faget: -sørg for godt lys -sørg for at utstyret fungerer -bruk bittelitt mer lakk så appelsinhuden blir borte, men ikke så mye at det er helt vått. -bruk egen trykkregulator og juster kompressortrykket litt høyere enn trykket du trenger i sprøyta. -bruk stor nok dyse for materalet du sprøyter -kos deg med jobben. Det er gøy. Det er en gammel kongsberg mauser m67 jeg modifiserer. Slanket ned stokken en god del og det er montert kolbeforhøyer. Denne er ikke justerbar. Alle ujevnheter er fikset med epoxy. Epoxy er også brukt på grepet for å tilpasse fingergrep. Kappet løpet på 57 cm og gjenget for pysetut. Montert picatinnyskinne for kikkert. Ellers er sikringen byttet til en voere 3-punktssikring. Sluttstykket er polert blankt og ellers får den være som den er. Kikkerten er en perle fra swarovski: z6i 3-18x50. Den går faktisk veldig bra med det meste av amo. Unntaket er av en eller annen grunn amo fra browning. Farger som ble brukt er matt black på låskasse, løp og underbeslag. Stokken blir magpul flat dark earth. Bilder er jeg ikke god på, men våpnet kan besiktiges her hjemme. ..

Hei. Holder på med et prosjekt som skal cerakotes all over. Mauser M67 skal få nytt liv som min eneste rifle utenom salongen. Mitt spørsmål er om det er noen som har teste klar cerakote som coating? Hvordan vil overflaten evt bli? Har forstått det slik at cerakote vil gi et helt slett overflate, gitt overflaten på materialet. Blir det glatt å holde i når det er vått? Skal bruke rifla til jakt, så da er det ugreit med følelsen av å holde et såpestykke.