Da ble det normal sommer igjen med kjøligere kvelder og litt mer overskudd enn til bare å nyte pils og spekemat.
Forleden kveld ruslet jeg innom verkstedet og var godt motivert for å gå på med 400, 600 og kanskje enda finere slipepapir.
Jeg må si at det gikk ei kule varmt når jeg oppdaget at noen har vært å pyntet på kolben min.
For å være ærlig så ble jeg temmelig lei meg. Jeg fatter ikke hvorfor slikt skulle være nødvendig. Og for å si det rett ut så gikk lufta fullstendig ut av ballongen som heter arbeidslyst og motivasjon.
Det ble ikke noe kolbejobb den kvelden. Men etter å ha klippet plenen, tatt en øl og svoret eder og galle over universets avskum kom jeg til å tenke på en ting- Jeg har vært så noe så innerst i helvete fyllesyk et par ganger- og overlevd! Ingen ting slår det!!!
Så ikke fan om dette skulle knekke prosjektet.
Og så, etter å ha roet temperaturen, pust og fått normal puls igjen tok jeg mot til meg i går kveld.
Med kokende vann ei passende pussefille og strykejern fikk jeg has på det verste. Og nå, ganske mange arbeidstimer med diverse sandpapir er jeg tilbake der jeg var. Kolben har fått seg noen runder med finere og finere papir, og nå etter at 600 papir har gjort sitt, og jeg har reist busta på treverket med vann passet jeg på å ta et par bilder.
Jo, tok et med stålet sånn noelunde på plass også. Sånn for syns skyld..
Nja.... Jo, livet er faktisk ikke så ille. Ting tok bare noen timer ekstra før vi er her vi er nå..
Nå skal jeg ta med en liten grønn en å se på solnedgangen.
Ha en fortreffelig kveld alle sammen !