Jump to content

Hopalong

Members
  • Posts

    616
  • Joined

  • Last visited

About Hopalong

  • Birthday 10/10/1969

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

Hopalong's Achievements

Experienced

Experienced (11/17)

  • Dedicated Rare
  • Reacting Well Rare
  • 10 years in
  • Conversation Starter
  • First Post

Recent Badges

30

Reputation

  1. Hopalong

    Flodman

    Våpenbua har solgt en del brukte Flodman og Caprinus, og gjorde ihvertfall en god service på min. Ellers ville jeg prøvd Skullman igjen, han pleier være nokså serviceinnstilt.
  2. Jeg fikk klå litt på en pen MC6 her om dagen. Våpenet var tydeligvis lite skutt med, men det hadde stått ubrukt i noen år, så det var litt tregt å åpne. Jeg klarte ikke å finne ut hvordan haglen deles - det er en hendel på undersiden av baskylen som jeg tipper skal brukes til dette, men jeg turte ikke bruke for mye vold uten å vite hva jeg holder på med. Er det noen som har råd?
  3. Skyld ikke på forfatterne; de har gjort så godt de har kunnet. Det er politikernes beslutning om å forby macheter som har ført til dette makkverket av en lov. Det er umulig å forfatte en tekst som oppfyller det politiske ønsket uten samtidig å forby en mengde kniver som man ikke synes er noe problem. Det eneste man da kan gjøre er å fastsette et forbud, slik at politikerne kan vise til at de har løst et problem, og samtidig gi så omfattende unntak at forbudet ikke vil ha noen betydning.
  4. Du vil ikke få noe annet enn synsing fra POD heller, nettopp fordi lovteksten ikke kan gi noe klare grenser. Lovteksten er juristenes forsøk på å løse et umulig politisk ønske: Å lage en regel som gir hjemmel til å straffe og beslagta kniver fra dem som ikke bør ha dem, uten å skape problemer for alle oss andre. Formuleringene er derfor såpass vide at det nok skal mye til for at man blir omfattet av loven. Eksempel: Har man en 30 cm samekniv hjemme vil det være greit av flere grunner: Man bruker den på jakt, liker å ha den på tur, man er same selv, man synes den er god å skjære fisk med, den tilhørte bestefar, man er opptatt av metallurgi osv osv. For de aller fleste av oss vil det ikke gjøre noen forskjell fra idag. Problemer er at med en så vid regel vil det være rom for misbruk fra overirvige politifolk, så det er nok en god mulighet for at grensene etterhvert kommer til å bli fastsatt av domstolene. Mao: Har du en lang kniv som du bruker når du er på telttur, er det ikke meningen at du skal omfattes av forbudet. Vil du være helt sikker, er det imidlertid bare en ting å gjøre: Kvitte seg med den.
  5. Jeg har ingen erfaring med Ravnø, men har en jakke fra Klättermusen i samme materiale som jeg har brukt noen år. Min erfaring samsvarer med det andre skriver: Den holder vann en stund, men ikke så lenge som membraner. Til gjengjeld puster den langt bedre, og er mye mer behagelig å ha på. Til vinterbruk er den uovertruffen, men jeg tar den også på om høsten dersom værmeldingen ikke viser øsregn. Til elgpost eller annen sittejakt ville jeg ikke satset på den alene, men da er det vel uansett kombinert med en duk.
  6. Som andre har vært inne på: Den tolkningen tror jeg ikke holder. "I jaktøyemed" dekker nok både å lyse over terrenget på forhånd og å lete etter det etterpå - hvis ikke ville det vært lite poeng å lage egne regler for ettersøk med lys. At det finnes praktisk vanskelige grensedragninger blir ikke til å unngå. For å ta et eksempel fra egen jakthverdag: Jeg jakter ender på trekk ved en dam. Når trekket er slutt, er det såpass mørkt at en lommelykt er til god hjelp når man skal tilbake til bilen. Vi bruker rerievere til å hente vilt, men det er ikke alltid de finner alle; og innimellom skjer det at en and blir skadet men er frisk nok til å svømme unna hundene. Er det forbudt å bruke lommelykt til å finne veien hjem? Neppe. Er det forbudt å bruke samme lykt til å lete etter felt vilt mens jeg går tilbake? Trolig. Ettersøk er "jaktøyemed", og unntaket i viltlovens §20 gjelder kun for hjortevilt. Er det lov å bruke lommelykten til å lyse i vannkanten slik at man kan hjelpe hundene å finne skadd vilt? Hm... Skal man være sikker på gjøre alt rett, går man tilbake med hund og våpen i dagslys dagen etterpå, vel vitende om at det er skadeskutt vilt i dammen. Er det fornuftig?
  7. Nei, forhåpentligvis ikke Men det er ikke vanskelig å se for seg en tilsvarende situasjon, hvor det for eksempel er en jeger som beveger seg i randsonen av en lyskilde. (Slike uhell skjer jo innimellom også i dagslys) Poenget er at man uansett skal være sikker før man avfyrer skudd, og slik jeg har forstått virkemåten til disse siktene burde det ikke være vanskeligere å se hva man skyter på enn under en fast lyskilde.
  8. Er det flere saker enn den i Balsfjord? I den var vel problemet at skytteren løsnet skudd uten å forsikre seg om at det var en rev han skjøt mot - det var kun en lysende flekk på siktet. Noe slikt kan like lett skje ved jakt med fast lyskilde.
  9. Det hadde jeg ikke sett. Moderator må gjerne slå sammen. Jeg håper noen av de tyngre høringsinstansene spiller inn at slikt utstyr burde vært lov på jakt etter rev. Mange av hensynene som ligger bak unntaket for villsvin, gjelder også rev, hvilket begrunner "fastmontert lyskilde"-regelen. Jeg har aldri prøvd et slikt sikte selv, men å bruke termisk optikk på revejakt kan neppe være dyrevelferdsmessig eller jaktmessig særlig forskjellig fra å jakte med fastmontert lyskilde?
  10. Spørsmålet om nattoptikk og termiske sikter omfattes av forbudet mot kunstig lys i viltlovens §20 har blitt debattert endel her inne, og også i forskjellige andre fora. Advokat Pål S. Jensen har blant annet i en god betenkning konkludert at det ikke omfattes, mens man fra myndighetens side har hatt en annen oppfatning. De fleste har ventet på at det skulle komme en straffesak omkring dette, slik at spørsmålet kunne avgjøres ved dom. Nå ser det imidlertid ut til at regjeringen kommer domstolene i forkjøpet. I forbindelse med revisjon av viltloven for å tillate bruk av kunstig lys til jakt på villsvin, legges det opp til å endre viltloven med en legaldefinisjon av begrepet "kunstig lys" i en ny §20a. Den nye regelen er foreslått til å lyde: "§ 20a (bruk av kunstig lys) Bruk av kunstig lys i forbindelse med ordinær jakt og fangst av høstbare viltarter er forbudt med mindre annet følger av lov eller forskrift. Med kunstig lys menes lys som ikke stammer fra naturen i form av direkte og indirekte lys fra sol eller måne, herunder lys fra tekniske innretninger og teknologier som ved hjelp av tilført energi har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet for det menneskelige øyet i mørket. Departementet kan i forskrift tillate bruk av kunstig lys i forbindelse med ordinær jakt eller fangst av høstbare viltarter. Slik forskrift kan avgrenses til bestemte områder og gi nærmere bestemmelser om bruk av kunstig lys av hensyn til sikkerhet og dyrevelferd." Definisjonen er ment å omfatte både eksisterende og kommende teknologi. Høringsnotatet ble lagt ut 5. oktober. Det vil selvsagt komme en del innspill om dette, det vil ta lang tid før noe blir iverksatt, og det er langt fra sikkert at den endelige utformingen blir slik det er vist over, men jeg tror ikke man får særlig høye odds om man vedder på at den ferdige lovteksten uansett kommer til å inneholde et forbud mot bruk av termisk optikk o.l. Blir det slik, vil det innebære ikke bare forbud mot sikter, men også nattkikkerter/termiske kikkerter på jakt - unntatt for villsvin. Jeg legger forøvrig merke til at man i høringsnotatet ikke konkluderer om dagens rettstilstand omkring dette, men man synes likevel å mene at den nye regelen skal være en presisering. Jeg tolker det slik at man fort kan bli anmeldt for å ulovlig bruk av lys også etter dagens lov - med de ubehageligheter dette kan medføre, herunder inndragning av både våpen og optikk, våpenkort mv. Personlig ville jeg ihvertfall ikke tatt sjansen. Hele høringsnotatet her: https://www.regjeringen.no/contentassets/0052b277dcad4a57b30af73b854389ce/horingsnotat---endringer-i-viltloven-mv..pdf
  11. Ordet «bør» i Grunnloven skal forstås på samme måte som ved lovens tilblivelse; Dvs at det betyr «Skal».
  12. Vel, slik er det hver gang tidligere rettstilstand endres. Den samme krokpiperøykeren har kanskje heller ikke fått med seg at han ikke lenger kan kjøre lett motorsykkel med førerkort for bil, at promillegrensen er senket til 0,2, at spilloljen fra traktoren ikke kan tømmes rett ut i bekken eller at han ikke har lov til å disiplinere ungene med bjørkeris, men blir han tatt idag blir han likefullt straffet. Av alle de tingene som er negativt med dette lovforslaget, er vel akkurat det noe av de minst problematiske.
  13. Det er nok betraktelig flere enn 900, ja. Selv dagens registreringsystem er temmelig lemfeldig, og tidligere var det virkelig ikke så nøye. Jeg har en bekjent med våpenkort hvor betegnelsen er "Rifle kaliber 30", hvilket jo gir rom for en del varianter. Men dersom man sitter med en Mini 14 med en registrering som ikke dukker opp i politiets datasøk kommer neppe langt med en forklaring om at man ikke visste om de nye reglene, dersom den skulle bli gjenkjent på skytebanen tre år og to dager etter at reglene er trådt ikraft. Selv om rettsvillfarelse i enkelte tilfelle kan føre til straffenedsettelse eller fritak, er det et temmelig trangt nåløye og ikke verd å risikere når man vet hva som skjer med våpnene til dem som blir tatt for selv temmelig uskyldige overtredelser av våpenloven.
  14. Svaret er ja. Den største makten i lovgiverarbeidet ligger hos dem som skriver forslagene, og når det kommer til at politikerne skal ta avgjørelsene er endringene ofte rent kosmetiske. Jeg kan snakke til i morgen om hvilken enorm praktisk og økonomisk betydning dette har hatt for eksempel for den enkelte som skal bygge hus, men det hører hjemme et annet sted enn i denne tråden. Om noe, så er våpenloven bedre og grundigere politisk behandlet enn det som er vanlig.
×
×
  • Create New...