Mange kjenner begrepet Toten sjampanje, hjemmebrent og Nyco. Ja, enda til Odals campari, hjemmebrent og neseblod.
Men hvor mange har kjennskap til Toten revolveren?
Jeg tør ikke tidfeste den nøyaktig, men si på 1980 tallet en gang.
S&W mod 14 var vel på den tiden den gjeveste feltrevolveren, men noe lett. En kompis, Arnulf "Nuffe" Gjetmundsen, for øvrig en av landets beste revolverskyttere på den tiden, kom opp med ideen.
Lindstad på Gran var Dan Wesson importør, så det var kort veg over Lygna etter løpshylser, muttere og verktøy.
Nytt løp måtte dreies da S&W har 36 gjenger på tommen, Dan Wesson 40.
EN stift på Dan Wesson mellom hylse og ramme sørger for orienteringen ved montering.
Dette gikk ikke på S&W ramma. Det 'n Nuffe og gutta gjorde var å lage et nytt baksikte, Manurhin kopi, og med ei leppe stikkende fram foran ramma. Et tilsvarende halvmånespor ble frest i sikteskinna på løpshylsa.
En annen kompis, Geir "Brurun" Nordrum, RIP, tok over revolveren til Nuffe. Han hadde også løp og hylse liggende som jeg fikk for en billig penge. Jeg ville nemlig ha en ren 38 til feltskyting da jeg var lei av å pusse karbonringen i 357 tønna.
En mod 10 ble innkjøpt og modifisert. 'N Per som hadde stått for sikteproduksjon hadde pensjonert seg og dratt på fisketur i Valdres.
Men, J&F på Gjøvik har egen børsemaker, en flink kar som var behjelpelig med både løsning og fresing av deler og sikteskinne. Prinsippet på min er det samme som på originalen, bare at jeg har sølvloddet fast styringen til løpshylsa på ramma.
På Kapp bor 'n Odd med dreiebenk i garasjen og benk som slår 36 gjenger på tommen. Han både dreier og freser i dreiebenken, det er ikke den ting han ikke får til, men så er han også pensjonert verktøymaker/finmekaniker.
Så, heldig er jeg som får hjelp av så dyktige kompiser.
Så, da er jeg med å holde konseptet Toten revolveren i live.
Finish sa du? Joa, kanskje en gang, men fin finish har aldri truffet noe eller forbedret resultater. Så kanskje en gang.