Jump to content

KAROLINER

Members
  • Posts

    8
  • Joined

  • Last visited

KAROLINER's Achievements

Rookie

Rookie (2/17)

  • First Post
  • Conversation Starter
  • Week One Done
  • One Month Later
  • One Year In

Recent Badges

0

Reputation

  1. OK. OK. Jeg kryper til korset. Det jeg hadde i tankene/tenkte å skrive, var opp til 50%. Men det er mulig at selv det er litt mye. Men det er vel grunn til å tro at teknikken har utviklet seg med årene, både når det gjelder raffinering av råstoffer og jevnere granulering, samt grafittering. Ellers så er vel du den som sitter inne med de beste historiske kunskaper av oss to antar jeg. Forresten litt interresant dette med Svensk krutt fra 1600-tallet, leste et sted at Svenskene i disse tider av mangel på naturråstoffer brukte sedimentert urin, for fremstilling av Salpeter. Kanskje derfor det har holdt seg så bra i 3-400 år.?
  2. Hei. Hvorfor bruke 3P-krutt, og magnum hette? For meg har disse våpnene vert et evig eksperiment i en årrekke nå. Det jeg har endt opp med er å fylle hylsa med det går, med Swiss 4 eller 5, ca 64-65gr. Og Large Rifle hette. Bruker en pappskive under kula for å holde kruttet på plass. Har også prøvd Swiss 3, men synes 65 gr blir i krappeste laget for disse gamle staurene, de var jo ikke laget for dagens krutt, som kanskje forbrenner opp i mot dobbelt så effektivt som det de hadde på 1860-70 tallet. Fordelen med å få max fylling er selvfølgelig å slippe alskens fyllmasse mellom krutt og kule, som kan skape problemer,og også raskere å lade. Noe av det verste jeg prøvde meg med, var korkskiver, da gikk det i hytt å pine. Man kan vel se for seg en stolpe på en 1/2 til 1 cm mellom krutt og kule av papp eller hva som helst, denne vil mye sansynlig stå og borre bak i røven på kula lenge etter at den har forlatt løpet. Og det kan jo forårsake litt av hvert. Lykke til.
  3. Takk for råd. Har selv eksperimentert litt med Spenol. Det synes å gjøre sin misjon. Men jeg har ikke skutt mye med dette enda. Vet ikke langtidseffekt av dette i patroner som ligger ferdig ladet, over lengre tid. Etter det jeg kan finne ut så ligger Spenol veldig høyt på pH stigen. Kanskje det kan virke tærende på messing ? Kommer til bake når jeg har fått prøvd ut.
  4. Nybegynner med lading av svartkrutt haglepatroner. Har en RB. Husqvarna cal.16. Model12. Har ladet noen skudd med Magtech messinghylser. Brukte 65 gr Swiss #3 og ca 28g blyhaggel. Som mellom legg 1/2" fiber wad fra Track of the Wolf. Skuddene fungerte ok, med brukbart treffbilde på ca. 30m. Det jeg lurer litt på er om det er en fordel med en form for smurning av wad-en. Både for å minske friksjon og for å løse kruttslamm. Kan ikke huske at det ble brukt på filt -mellomlegget i gamle dager. Men trefiber blir vel noe annet? Samt om det kanskje passer bedre med Swiss #4, da jeg merket meg at geværet ble en smule varmt. Noen gode råd fra de drevne lærdueskyttere? Hilsen Newbee.
  5. Takk for bruksanvisning. Merker meg at det står røksvakt krutt av spesiell dimensjon og sammensetning. Mao. er det ikke helt vanlig krutt, det er nok noe som forbrenner forholdsvis sakte med langsom trykkoppbyggning. Riktig nok står det at geværene blir prøveskutt med 5 gram sortkrutt, med det imponerende 2600 atmosfærers trykk. Uvisst hva de setter i løpet. Jeg er skeptisk til å skyte ut en 0,5 kilo tung harpun, selv med swiss #5 eller wano 1F. Prøveskyt i såfall med snor. For å skyte med kule, skulle det ikke være noe problem enten du bruker røyksvakt eller svartkrutt, med riktig dosrering. Take care.
  6. Skjøt med harpungevær/størjegevær for mange år siden, for å få tau gjennom toppen av noen store grantrær som skulle felles. Brukte da originale patroner, Jarman rifle, uten korn. Men til saken: vet noen hvilket drivstoff/propellant som blev brukt i patronene? Snakket med en som hadde åpnet en patron, sa at det var grove gulaktige korn. Antar det ville være selvmord å prøve med selv den groveste type svartkrutt, med en harpun i løpet.
  7. Ja, vann er vel kanskje noe av det beste. I hvertfall billigst. Selv bruker jeg en slange som jeg trer på varmtvannskranen, veksler mellom å spyle og bruke bronse/messingbørste. Drar deretter gjennom med filler/pussegarn, før oljing av løpet. Skal våpenet stå ubrukt en tid, blåser jeg gjennom mekanismen med trykkluft for å fjerne vann, før påføring av olje/ spray. Men tilbake til 16-17-1800 tallet, i felten under langvarig strid og forskjellig vær og temperarurer, tror jeg neppe det var så flust med vann bestandig. Det kunne være vinter og frost, eller ørken og varme. Derfor bringer jeg på banen, noe jeg leste hær i forumet for noen år siden, nemlig bruk av urin. Kan tenke meg at det var ganske vanlig, den var jo alltid for hånden. Nå kan vel pH-en variere hos mennesker,avhengig av mat. Hos hester og kreatur vil jeg tro den er mere stabil. Og i store felttog var det jo vanlig med begge deler. Hva med skipskanoner? det var vel neppe for mye vann ombord på seilskutene. Men sjøvann er kanskje ikke så dumt for å løse opp kruttslamm?. Synspunkter?
  8. Har selv maken fra 1871,som jeg skyter på bane med. Tror løpet kommer fra muskett eller kammerlader. Noe som jo var helt vanlig. Det er litt kortere og grovere enn løpet på andre Husqvarnaer jeg har. Dessuten er kammeret litt romt, men det går bra med Gouvernment 50-70 dier. Har du skutt med våpenet? I hvilken forfatning er mekanismen? Dersom det ikke ser helt forferdelig ut, synes jeg du skal beholde det originale mest mulig. Det begynner å minke på disse våpnene nå. Masse har gått til andre land, finner de ofte på E-Bay.
×
×
  • Create New...