Vi har jakta i to dager nå med en 2 år gammel engelsk setter vi har vært så heldig å få låne. Vi har vært to jegere og virkelig fått innsikt i hvor vanskelig denne jakta er! Særlig så langt ute i sesongen, løvfallet var kommet langt og fuglen var veldig skjær! Masse oppflukter, men bare noen ytterst få brukbare skuddsjanser. Ble med en orrhane til slutt, det var gøy! (Min første skogsfugl!) Men det jeg lurer på er:
Kan dere si noe generelt om hvordan man bør stelle seg opp når hunden har stand?
Hvordan kan vi få hunden til å følge på når fuglen lister seg ut av rekkevidde? Er det noe som enkelt og greit kommer med erfaring? Det var en gang hvor hunden fulgte en tiur skikkelig bra, men da rota jeg det til sjøl ved å stoppe opp i en ugunstig posisjon rett før fuglen fløy. Så og si hver gang det var oppflukt hadde fuglen kommet seg rundt tjue meter unna bikkja. Hvis vi ga reisningskommando skjedde det at hunden bykset fram og tilsynelatende mistet litt oversikt, deretter hørte vi gjerne fuglen fly bak ei treklynge eller noe lignende.
Hvordan bør vi gå når hunden søker? Forholde oss rolig og traske i en bestemt retning, mens hunden avsøker terrenget, eller prøve å bli med litt etter henne? Når man har Garmin Astro blir man fort litt lat ...