Rogre

Testet denne blandingen selv i ettermiddag, og fungerer akkurat likt "proffe" ferdigblandinger så vidt jeg kan finne ut. Fargen ble typisk kokblånering, svart-svart (mangel av bedre ord). Det som mangler i oppskriften er temperaturen du skal blånere på. Jeg startet med de temperaturene jeg ellers benytter, dvs mellom 140-145C. Denne temperaturen er kritisk! For lavt (som vil si for mye vann i blandingen, la den småboble til tempen kommer høyt nok opp) vil gi ett brunaktig resultat. For høyt og resultatet blir rødaktig i tillegg til at kokebadet blir ødelagt. Delene som skal blåneres legges oppi ved 140 og når såpass mye vann har fordampet at tempen har kommet opp i 145 er blåneringen ferdig og skylles grundig i varmt/kokende vann. Tilslutt legges delene direkte i olje etter vannet er ristet av. Avfetting er ikke like kritisk som ved rustblånering, men skjolder kan komme. Så ingen grunn til å sluntre unna, avfett med litt zalo og salmiakk skrubbing. Enkelt og fungerer bra Gammel blånering må fjernes, enklest med en rustfjerner. F.eks ifra Biltema. Dette er det samme som fosforsyre og den etser ikke stål, kun blånering så den kan du trygt benytte på alt av våpendeler. Kokblånering blir ett belegg utenpå stålet så masse dårlig forarbeide skjules. Så å høyglanspolere er rett og slett helt bortkastet jobb. Mange poleringspastaer inneholder også voks som kan være noe dritt å få bort. Vokslaget blir igjen og kokblåneringsvesken kommer aldri i kontakt med stålet med påfølgende dårlig resultat. 400-600 korning er mer enn nok for å få ett veldig blank overflate. Får jeg deler som skal blåneres som er polerte, blir de alltid pusset med 600 korning før koking. For de litt mer interesserte så kan du få en litt mer blåaktig resultat ved kokblånering ved å koke delene i ca 5 min og deretter senkes ned i iskaldt vann. Gjentas 5-6 ganger til du er fornøyd med resultatet. Men for de fleste er nok en rustblånering den enkleste og tryggeste metoden for å farge stål svart. Ingen vernebriller, gummihansker, forkle og masse vann til skylling ved uhell er nødvendige. Kokende lut er virkelig stygge greier.... R

Det som er viktig her er kan Min erfaring er at de fleste støpte alu deler går greit. Og erfaringen jeg har gjort er at det er verd å investere i ordentlige produkter, først som sist. Dvs farger kjøpes hos http://www.caswellplating.com/electroplating-anodizing/anodizing-products/anodizing-dyes.html Tekstilfarger blir ofte litt blasse og blekes raskt i sola. Greit til testing men... Funker det ikke har du uansett fått ett oksydbelegg som gjør delen mer motstandsdyktig mot riper og som Duracote fester seg veldig bra til R

Dette må jeg prøve selv Kan du beskrive hvordan du satte det opp? Hvilken elektrolytt(vann med bord salt?), koblet du delen som skal rustes til + eller minus og hvilken strøm og spenning benyttet du? Funker det så spiller teorien liten rolle R

Er litt usikker på hva dette kan løse for noen utfordringer. Å få jern til å ruste er ingen heksekunst. Utfordringen er å få det til å ruste akkurat passe fort og likt fra prosjekt til prosjekt slik at stabilt gode resultater oppnås hver gang. Ruster det for fort, dvs <4 timer på andre runde er risikoen stor for ujevnt resultat og små, gravrust aktige groper oppstår. Imotsetning til kald"blånering" (og forsåvidt kokblånering) er rustblånering en prosess som bare tar litt tid og ikke kan jukses med. Metoden min med å påføre rustløsning på morgenen før jobb og koke på kveldstid gjør at ca hele prosessen tar ett par timers jobbing tilsammen. Litt kjemi for intereserte så er det en grei forklaring på hva som skjer på Wiki: http://en.wikipedia.org/wiki/Rust" target="_blank" target="_blank Hvordan en elektrolyse kan få delene til å ruste raskere klarer jeg ikke helt å se for meg. Motsatt prosess har jeg gjort mange ganger, elektrolyse er en lettvint måte å fjerne rust på. Sjekket anoden i tanken min nå og den er ikke rustet, heller tæret. Kanskje du kan forklare nærmere hvorfor du tror det er en god ide? Dette har neppe noe å gjøre med rustblånering, høres mere ut som om en eller annen form for maling, løst i bensin. Fellene jeg har sett har vært galvaniserte så de kan ikke rustblåneres. Og kokblånering krever ca 140 graders varm lut og det er ikke noe for alle og enhver... R

Etter mange henvendelser og oppfordringer i en annen tråd, legger jeg ut den opprinnelige artikkelen som ble skrevet for noen år siden her. Lenge har jeg tenkt og lage en v2 med litt utdypning av enkelte områder og konkrete begrunnelser for noen av påstandene. Men Finger'n kan avogtil sitte litt godt fast så her er den opprinnelige grunnleggende innføringen i hvordan du selv kan gjøre stål svart. Dette er vel kjent for de aller fleste? Rustblånering hjemme!: Rustblånering er en av flere forskjellige metoder for å gjøre stål mer motstansdyktig mot rust. Til forskjell ifra varmblånering som kan være litt tøff mot f.eks tinn/myk loddede haglepiper, kan rustblånering utføres på alle våpendeler som kan ruste. Det meste av litteraturen jeg har lest tilsier at dette er den mest slitesterke og rustbeskyttende blåneringsmetoden som finnes. Om det stemmer kan jeg ikke dokumentere, men av erfaring vet jeg at det er mye mer jobb å pusse ned ett løp på nytt som har fått en mislykket rustblånering enn ett som er kokblånert. Imotsetning til kokblånering som krever en del lut og nitratsalter som ikke enkelt kan skaffes over disk, er det meste av utstyret som trenges til rustblånering allerede under kjøkkenbenken eller enkelt kan skaffes i nærområdet. En liten annen fordel oss uproffe er at de løsningene som benyttes er vesentlig svakere enn det som benyttes til kokblånering, i tilegg til lavere temperatur. Men det betyr ikke at briller, gummi/vinyl hansker og sunt vett kan legges bort! Andre metoder som jeg har sammenlignet rustblånering med er div kald blånering, «Nitre blueing» og Cabonia Blueing (Har ikke sett noen norske ord.). Kaldblånering er uduglig. Den er vanskelig å få jevn og pussefillen blir svart så holdbarheten er ikke bra. «Nitre Blueing» er en helt annen prosses som ikke egner seg for de fleste hobbyister da en trenger litt mere spesialisert utstyr. Denne metoden består av nitratsalter som varmes opp til ca 300-350 grader. Saltene er da flytende og delene legges oppi i 5-10 min avhengig av størrelse. «Carbonia blueing» er den som gir det desidert lekreste resultatet når det er vellykket. Den finishen som er på eldre Colter og S&W, er uten sidestykke! «Carbonia Blueing» metoden er å varme delene en oksygenfattig atmosfære. Litt forenklet så blandes benmel og vaselin/parafinolje som forvarmes for å få bort evt fuktighet. Denne blandingen legges i ett relativt tett kammer som varmes til 300-350 grader i en 4-5 timer. Delene her må ha en perfekt polering for at resultatet skal bli bra, og det er veldig tidkrevende. Her kommer en liten beskrivelse av hvordan Rustbrunering kan gjøres: Ettersom rustblånering ikke skjuler dårlig forjobb av delene, likt kokblånering, kreves det at alle pussemerker er 100% borte. Beste måte for å se om stripene er borte ifra forrige korning er å pusse i en annen retning. Jeg pleier å avslutte med 600 for få en slikeblank finish. Avsluttes det med f.eks 2000 korning, kan resultatet bli veldig blankt, likt Weatherby rifler fra 80 og 90 tallet. Legg merke til kan, for desto finere korning, desto vanskeligere er det å få til ett bra resultat. Et lite tips for å få et bedre resultat er å pusse siste runde 90grader i den vanskeligste retningen. Dette fordi når rusten skal pusses bort med stålull, blir resultat best når den foregår på tvers av forrige pussing. For et løp blir dette sliping med sandpapir rundt løpet, og stålullen langs løpet. For smådeler har det liten betydning. Når delen er ferdig pusset, må absolutt alt fett og olje fjernes. Til det finnes det mange forskjellige metoder. Jeg har prøvd flere, men den som jeg får det beste resultatet med er å koke delene i Kaustisk Soda eller Plumbo. En teskje pr liter er vel sånn ca det jeg bruker. Alle delene puttes i vannet med Plumbo, og små kokes 10-15 min. Før delene tas opp må evt fett som ligger og flyter tas bort slik at den ikke kommer borti delene igjen. Andre avfettingsmidler som f.eks aceton og div breakcleaner fungerer tilfredsstillende på deler som ikke inneholder krinker og kroker. Dersom det blir liggende igjen fett der, vil dette trekke ut på det avfettete området når delene varmes. Nå er det påtide å ta på hansker, f.eks engangs vinylhansker (apoteket/Byggmakker). Delene må ikke komme i kontakt med noe som kan legge igjen fett rester, f.eks hender, for da kan resultatet bli dårlig. Etter avfettingen ser delene i denne omgangen slik ut: Nå skal disse påføres noe for å få de til å ruste hurtigere. Her finnes det mange forskjellige oppskrifter, men prinsippet bak de er like; få delen til å ruste. Jeg har testet mye, fra sjøvann, nitroglyserin (eg. liten tabbe.), til løsninger med tvilsomme kvikksølv salter. Og alle har fungert med litt varierende resultat. Sjøvann ble ok etter ca 30 dager, noen av kvikksølv løsningene på 5-6 timer. Til småprosjekter, eller bare for å prøve, kan Salmiakk med koksalt, eller enda bedre, Salmiakk med Mosefjerner (Jernsulfat, skaffes på Plantasjen/Felleskjøpet), benyttes. For de litt mer interesserte (Og med kunnskap om hvordan konsentrerte syrer skal behandles) er en blanding av salpetersyre, saltsyre og noe jern en sikker oppskrift (ca 10 ml Saltsyre og ca10 ml salpetersyre blandes, Avfettet (med Zalo/Salmiakk) Stålull tilsettes helt til den ikke blir løst opp. Tilslutt tilsettes ca100 ml vann.). Andre oppskrifter kan inneholde andre forskjellige metall salter, men disse blir mere for de spesielt interesserte da ikke alle saltene er enkelt mulig å skaffe i små kvanta. Dersom en har tilgang på konsentrert salpetersyre og saltsyre, er en alternativ metode å legge delene i en relativt tett boks, sammen med 4-5 dråper syre i hver sin skål. . Dampen fra syrene vil da få delene til å ruste og må kokes etter 3-4 timer. Denne metoden krever litt mere oppmerksomhet, men er til gjengjeld ikke like følsom for luftfuktighet. For delene i denne runden er det benyttet ca 0,5dl 30% salpetersyre (kan erstattes med 30% Saltsyre) kjøpt hos Byggmakker. Denne ble tilsatt så mye stålull den klarte å løse (Dyttet en stor dott sammen med syren og ristet lett på den avogtil i 3 dager.) og tilslutt tilsatt ca 0,5dl vann. Blandingsforholdene har jeg funnet ut at ikke er veldig kritiske. Det eneste som er viktig er at løsningen ikke etser på stålet. Dersom syrer blir litt for skummelt, kan f.eks ca 5gr jernsulfat (Mosefjerner, f.eks Plantasjen) løses i ca 0,5dl Salmiakk. Blir ev svartgrønn guffe som ristes opp før bruk. Litt tregere, men kan gi bra resultat. Når vesken påføres er det veldig viktig å presisere at delene kun skal fuktes med rustløsningen. Jeg benytter en pusselapp som fuktes, og deretter klemmer jeg ut så mye jeg klarer. For mye kan gi flekker. Lappen bør være av en type som ikke loer for mye. Beste resultat har jeg fått når hele delen blir dekket av en påstrykning. Pussing/gnikking er ikke noe lurt Første strøket bør kokes etter noen få timer. Dersom det er områder som ikke blir farget, vil denne feilen egentlig aldri komme helt bort, og det beste er å starte på nytt med å pusse delen med 600 papir, avfette og påføre på nytt. At et område ikke tar farge skyldes som regel en for dårlig avfetting, evt forurensing etter avfetting. På enkelte deler kan det være urenheter i stålet som gjør at den ikke ruster slik den skal. Dersom noen opplever det, er ett lite tips å stryke litt 10% salpetersyre på delene og la den virke i ca noen sekunder før den skylles, tørkes og blåneringsvesken påføres.. Til kokingen av disse delene benytter jeg en brødform fra ClasOlsson. Delene kokes i vanlig springvann. Springvannet må ikke inneholde mye kalk, da dette kan gi en brunaktig farge på delene, så hvis vannkoker'n er brun på innsiden, bør batteri vann kjøpes på bensinstasjonen. Smådeler kokes i ca 5-10 min, større deler, f.eks løp trenger 10-15 min. Nå er delene klar for første puss med avfettet stålull. Salmiakk og Zalo fungerer bra til denne avfettingen. Stålullen må avfettes rett før bruk, da den ruster i stykker iløpet av noen timer. Delene pusses lett til den løse, svarte rusten er borte. Jeg foretrekker å pusse under rennende vann, eller med å skylle stålullen ofte. En kjenner at den rue rusten er borte når stålullen glir lett over delene. Pusses det for mye, forsvinner noe av blåneringen, for lite kan det danne seg små rustgroper. Siste er egentlig kun et problem på litt «vanskelig» stål som trenger veldig mange runder før tilfredsstillende resultat er oppnådd. Det som pusses av bør tørkes opp fra kjøkkenbenken rimelig raskt, da de svarte flekkene som en søler litt rundtomkring er litt vanskelige å få fjernet etter de har tørket inn.. Etter første kok og puss ser delene slik ut: Nå er det bare å påføre blåneringsvesken på nytt, og la delene ruste ca 12 timer før de kokes på nytt og pusses. Etter tredje kok ser delene slik ut: Et nærbilde av en av delene, de fargeskjoldene skylles dårlig tørk.: Etter fjerde kok og puss hadde alle delene fått en lekker jevn blåsvart farge, og de er klare for siste behandling. . Eventuelle syrerester må nøytraliseres og det gjøres enklest med en ny koking, tilsatt litt kaustisk soda, ca 1 teskje pr 2 liter vann. Etter å ha småputtret ca 10 min, skylles delene grundig i varmt vann fra springen. På deler som har mange hjørner, f.eks 8-kantete løp, kan stålullen med fordel byttes ut med en pussefille etter siste kok, men i de fleste tilfeller er stålull grei. Nå må delene tørkes meget grundig med tørkepapir, pga evt vannrester kan føre til vannskjolder. Det siste som gjøres er enten å sette inn delene med olje, eller poleres med bivoks løst i terpentin.. En vanlig tyntflytende olje, f.eks til symaskiner er greit. Våpenolje med fantastiske rustløsende evner bør unngås de første dagene. Med bivoks-poleringen innbiller jeg meg at porene i blåneringen tettes bedre enn med bare olje, men har ikke noen god begrunnelse for dette. Kanskje det bare gir en godfølelse å se hva jeg har fått til... Til slutt noen bilder av det ferdige resultatet: Noen tips / erfaringer i ustrukturert rekkefølge: • LotharWalter løp krever flere kokinger før de er ferdige • Recnagel deler er lagd av en stållegering som jeg ikke har klart å få til, enda. Mistenker det dreier seg om noe støpt, blyholdig automatstål. • Løp trenger ikke å tettes. Det enkleste er å tørke det innvendig med et par pussefiller etter koking, uten olje! • Kjøp ny brødform, ikke ta den som står i skapet. • Folk som jobber i en Lab og lærere som underviser i kjemi/biologi er kunnskapsrike og har tilgang på mye moro. • Småskader kan fikses med ca samme teknikk, bortsett ifra kokingen. Området som skal fikses avfettes først med aceton/breakcleaner. Deretter gnikkes med finkornet kalk.(Kan tigges hos de som prepper en fotballbane før kamp) Rustblåneringsvesken påføres som «vanlig», men istedenfor å koke delen kan den dampes. En kaffekjele er rette verktøyet til denne jobben. 5-10 min over tuten, og delen er klar til pussing. • Dersom verden ikke passer slik at en ikke kan koke hver 12 time, er det ikke noe problem og vente med påføringen av blåneringsløsningen. Som oftest koker jeg på kvelden og venter til neste morgen før blåneringsløsningen påføres før jeg drar på jobb. • Om vinteren er det surt og kaldt og da trives ikke rusten spesielt godt. Badet kan fungere dersom temperaturen økes noen grader til rundt 25. Er det kaldere blir ikke finishen like bra. Om sommeren med høy temperatur og luftfuktighet gir de beste resultatene. • «Rustfrie» løp ruster dårlig, men en litt gråfarge er mulig å få til med løp fra litt forskjellige leverandører Lykke til!

Tja... For min del er vel følgende grunner godt beskrivende: Latmark, vet ikke hvordan legge inn bilder og vurderer ny utvidet versjon. Sistnevnte har blitt sporadisk skrevet på og dokumentert underveis samtidig med andre jobber. Av nye ting som jeg har tenkt å skrive ferdig er blant annet litt om hvilke rustvesker som bør benyttes til ulike ståltyper og kjemien bak. Eksempler på hvordan små rustflekker enkelt repareres uten bruk av kjemikalier som en permanent reparasjon. Og en praktisk test av ulike metoder for å svarte stål, tilgjengelig for mannen i gata Men utfra alle forespørslene så kanskje jeg må få ut fingeren, lære meg noe nye edb-greier og ikke flinke meg ihjel... R

Hvordan vi kan få jern til å ruste er nok en godt bevart hemmelighet innad i familien Send meg en mailaddr så skal du også få litt innsikt i svart magi. R

Send meg en pm med en mailaddr, så skal du få den R

For noen år siden hadde jeg samme utfordring som deg. Norske metall selgere vil ikke selge små kvanta og litt motvillig til å selge til privatpersoner. Desverre for norske forhandlere så finnes det mange servicevennlige online butikker på andre siden av dammen. Med JetCarrier og sjøfrakt så blir alt vesentlig billigere + du får kjøpt det meste, alt fra vanlig svartstål til eksotiske legeringer Jeg har handlet fra http://www.onlinemetals.com/ og https://www.speedymetals.com/ og er veldig godt fornøyd med begge. Raske svar på både tlf og mail + rask sending av bestilling. R

Lee's diesett til 43Mauser kan benyttes til begge. Std støpeblokk til .446 kuler har jeg ikke funnet, Custom fra f.eks mountainmolds.com kommer på ca 800. Jeg benytter 325gr .452 blokken fra lyman og sizer kulene ned til passe størrelse. Rcbs/lyman har sizerdier i denne størrelsen. Presisjonen er det ingenting å klage på, ca 10cm på 100m litt avhengig av lys på siktene for begge modellene. R

Vanlig linolje kjøpt på fargeforhandler og terpentin i 50% blanding vil etter min erfaring gjennomherde i løpet av en ukes tid. Dette er linolje som er "fersk" fra nyåpnet boks. Etter en stund vil herdeprosessen i oljen bruke opp de herdestoffene som er tilsatt og det som bli igjen er en halvseig guffe som nesten aldri herder. F.eks se på gamle linoljebokser. Så de stokkene som har ligget i bløt i lengre tid, i en blanding som sikkert er en guffe, tror jeg aldri kommer til å få en varig pen finnish. Oljen kommer til å komme piplende sakte ut, og ødelegge den finnishen du har slitt lenge med å legge. Dvs stokken blir fort gråmatt og litt klibbete å ta på... Kjemien bak hvorfor det bli slik er Elgen's spesialområde, så det tør jeg ikke å skrive noe om. En mye bedre løsning er å kjøpe en flaske llinolje på en helsekost forretning. Denne smaker faktisk ikke så aller verst. Kok 1/2dl i 10-15 min for å få igang herdingen, utendørs! Nå den ha avkjølt seg, er det blitt litt sirup aktig i konsistensen. Tilsett avaromatisert (for luktens skyld) white sprit til at blandingen blir lett å påføre. Etter noen strøk tilsettes herder i blandingen som skal benyttes til neste strøk. En 2-3 dager er sånn ca passe mellom hvert strøk, så det er god tid å få børsa klar til jakta. Etter 10-30 strøk med avgnikking blir det en nydelig, slikematt overflate som er veldig holdbar. Dersom du har det travelt, har jeg hatt gode resultater med Liberon finnishing oil. Riktignok tungoil basert, så det blir litt for blankt (etter min smak). Denne herder veldig raskt, så det må ikke gå for mange timer mellom vært strøk til å begynne med. Dette var grunnkurs i finnish. For de mer intereserte finnes det flere gode bøker om ca emnet, f.eks The Secret Formulas and Techniques of the Old Masters av Maroger og Violin varnish and how to make it av Foucher. R

Herdetiden er avhengig av mange faktorer. Hvilken linolje du benytter, tilsatt herder, hvilken tynner og lysforhold påvirker herdeprosessen vesentlig. Noen erfaringer jeg har gjort: Ubehandlet/(rå) linolje vil det ta år før er herdet. Terpentin forsinker herding vesentlig. Andre tynnere gir bedre finnish og holdbarhet. Herdere kan skaffes hos velassosierte kunstforhandlere, f.eks http://artsupplies.mystore.no/ Tungoil gir ett lakkert utseende. En av Celco's møbellakk er mye kjappere dersom du ønsker en slik finnish. R