Dette er vel typisk for alle raser. Selv om man i utgangspunktet er ute etter en sunn hund, så avler man på det man ønsker, og dette fører til defekter gjennom innavl etc. Driver man jakt (engelsk setter f.eks) så framavler man fugleferdighetene, driver man utstilling så framavler man det man synes er "pent". Ser ikke at det ene er bedre enn det andre, generasjoner med slik avl vil føre til problemer, det ser man. Stort sett alle rasehunder har en defekt som er typisk for rasen.
Jeg har selv en engelsk setter, men han er jo like mye blandingshund som alle andre hunder, forskjellen er at blandingen har skjedd organisert og kontrollert. Så lenge det finnes en rigid rasestandard så vil utgangspunktet for problemene være der. Men det har vel begynt å bli litt mindre strengt på det området, virker det som.
Som en anekdote kan jeg nevne at jeg møtte en dame på tur med den lille hunden sin. Hun hadde teip på ørene dens slik at den skulle få "halvknekte" ører slik rasestandarden sa.....Ikke dyreplageri, men temmelig sykt allikevel.
Mvh
John Tangerås